Mini-anmeldelse av den siste filmen du så

[Kjøleskap]

Her er en liten brannfakkel: hvis du gir filmer 1/10 og 10/10 ofte, da gjør du det feil. Dette er vurderinger som bare bør brukes i helt eksepsjonelle tilfeller der absolutt alt med filmen er enten utrolig dårlig eller bra. Jeg er lei av å se folk gi filmer 1/10 bare fordi de er "dumme". De få filmene jeg har gitt 1/10 var det bare såvidt jeg klarte å fullføre fordi jeg hata de intenst. Er også lei av å se filmer få 10/10 bare fordi de er "klassikere" eller noe. 

Endret 6. januar 2022 av Kjøleskap

[Frank.N.Steen]

The Emerald Forest (1985) av John Boorman

I over ti år, har en far (Powers Boothe) holdt i gang ei desperat søken etter sin tilsynelatende fortapte sønn, som forsvant inn i den dype sør-amerikanske jungelen, men hvor de to vil til slutt gjenforenes under meget dramatiske omstendigheter. 

Absolutt en god film det her. Utrolig stemningsfull og vakkert filmet, spennende og i perioder intenst, selv om det muligens også kan bli noe litt vel "eventyr" aktig over det hele, så leveres det en historie og karakterer man virkelig bryr seg om, og ikke umulig at den vil stige et hakk ved nærmere besøk. 

7,5/10

A Christmas Story 2 (2012) av Brian Levant

Denne fullstendig unødvendige og tidvis elendige melkingen av en virkelig amerikansk juleklassiker i Bob Clarks 1983 film, er dessverre en av flere, som kom ut på 00-tallet og utover, der man har jo den enda fælere Christmas Vacation 2: Cousin Eddies Vacation med Randy Quaid, fortsatt "godt" i minne.

Lo mer av den latterlig misledende traileren, som skryter av at her får man ei hjertevarm og hysterisk komedie, men må jo være en skikkelig sadist som har klart å skvise ut den slags løgner, for det er ikke mye hjertevarme eller komisk å finne igjen her. Ralph er nå meget usympatisk, og selv ikke Daniel Stern kan gjøre mye fra eller til. 

Nei, glad man aldri gikk for den overlessa DVD/Blu-ray (pluss Ultraviolet som bonusfilm) utgaven fra 2012. Snakk om total rip-off. 1 drittfilm gange 2, pluss enda en drittfilm som "bonus", og til blodpris, jippi! 

Brian Levant gjorde en langt mer severdig og underholdende julekomedie, med Jingle All the Way (1996), men her blir det helbom. Eneste som kom noenlunde "bra" ut av alt, var fortelleren, som faktisk forsøker å legge inn litt innsats og glede, men alt forsvinner, så raskt hovedkarakterene åpner spjeldet, og de grufulle one-linerne eller forsøkene på "humor" ankommer, og det blir bare vulgært og brautende, uten noe mer å vise til. 

3/10

Born Yesterday (1993) av Luis Mandoki

Huff, det ble en slik kveld, hvor det gikk fra vondt til verre. Synd, for det som lokka en inn, var jo favoritter som John Goodman og Don Johnson, samt at en alltid har vært svak for Melanie Griffith, men dette var virkelig svake greier. Også en film som fremstår tidlig ut, noe misledende, der DVD en hinter om en "søt" romantisk screwball komedie, men hvor det blir raskt meget irriterende og litt småcreepy, tenker også på Goodmans karakter, som er så gjennomført ufyselig og bøllete, og er alt annet enn morsom, mens "kjemien" mellom Johnson og Griffith er ikke eksisterende, men klart, en gang i tid var det nok andre boller, da de var vel gift en del år, men ikke mye romantikk og glede å se hos dem i denne svake filmen.

Alt i alt, typisk rik drittsekk og hans bimbo elskerinne kommer til storbyen, og sistnevnte blir forsøkt "dressert" til å menge seg fint inn blant den politiske fiffen, så drittsekken kan fortsette sine shady business dealer, uten problemer. Men så viser det seg at frøken bimbo kan langt mer enn å være kun til pynt, og da starter de virkelige problemene.

Nei, mulig en var noe streng, men slet med å få kommet meg, etter A Christmas Story 2, og denne "komedien" hjalp ikke på humøret i det hele tatt.

3/10

[Delvis]

Frank.N.Steen skrev (11 minutter siden):

The Emerald Forest (1985) av John Boorman

I over ti år, har en far (Powers Boothe) holdt i gang ei desperat søken etter sin tilsynelatende fortapte sønn, som forsvant inn i den dype sør-amerikanske jungelen, men hvor de to vil til slutt gjenforenes under meget dramatiske omstendigheter. 

Absolutt en god film det her. Utrolig stemningsfull og vakkert filmet, spennende og i perioder intenst, selv om det muligens også kan bli noe litt vel "eventyr" aktig over det hele, så leveres det en historie og karakterer man virkelig bryr seg om, og ikke umulig at den vil stige et hakk ved nærmere besøk. 

7,5/10

 

Den der er bare vanvittig bra. Fikk en 9er av meg, og hører til oppi favorittsjiktet ja.
At Play in the Fields of the Lord er en film i lignende omgivelser, og som har noen av de samme innfødte skuespillerene.
Av en eller annen grunn er den visstnok aldri blitt utgitt i det orginale formatet, som anses å være en ramponering av hele den visuelle opplevelsen. Har ikke sett den selv enda, bare pga det egentlig. Venter til det forhåpentligvis kommer en utgivelse filmen fortjener.  

 

[Frank.N.Steen]

Delvis skrev (3 minutter siden):

At Play in the Fields of the Lord er en film i lignende omgivelser, og som har noen av de samme innfødte skuespillerene.
Av en eller annen grunn er den visstnok aldri blitt utgitt i det orginale formatet, som anses å være en ramponering av hele den visuelle opplevelsen. Har ikke sett den selv enda, bare pga det egentlig. Venter til det forhåpentligvis kommer en utgivelse filmen fortjener.  

Ja, det kom ut en del meget gode og vakre jungeleventyr/film på 80-tallet, og den du linker til (aldri hørt om før nå) wow, vel, den virker jo meget lovende, og kun da ut ifra hva du har skrevet, samt den imponerende rollelista den innehar.

Får veldig lyst til å se den, men dersom den fullstendige utgaven ikke er å oppdrive per dags dato, så vil det kanskje gi en kjip opplevelse i retur, hvert fall for en som aldri har hørt om den tidligere. Så nei, denne skal legges i favoritter, og heller følge med fremover, om det kommer en fullverdig versjon.

[Gouldfan]

Delvis skrev (På 19.12.2021 den 11.02):

Mercury Rising (1998)

Denne ble jeg ikke obs på før nå sent.
Ganske typisk rolle for Bruce egentlig.  Et autistisk barn blir tilfeldigvis litt for smart for NSA, Bruce er en degradert FBI agent som havner midt oppi problemet, og må på egen hånd prøve å berge barnet fra å bli avlivet.
Helt grei action-thriller uten å bli det helt store. Begynner veldig bra, men blir litt for oppskriftsmessig når det drar seg til.
Men serverdig og underholdene nok om vil se en slags "Die Hard light".

6/10

 

Litt samme i the Sixth Sense...

Men den er jo endel kulere...

[Elgen.]

Kjøleskap skrev (9 timer siden):

Her er en liten brannfakkel: hvis du gir filmer 1/10 og 10/10 ofte, da gjør du det feil. Dette er vurderinger som bare bør brukes i helt eksepsjonelle tilfeller der absolutt alt med filmen er enten utrolig dårlig eller bra. Jeg er lei av å se folk gi filmer 1/10 bare fordi de er "dumme". De få filmene jeg har gitt 1/10 var det bare såvidt jeg klarte å fullføre fordi jeg hata de intenst. Er også lei av å se filmer få 10/10 bare fordi de er "klassikere" eller noe. 

Jeg gir 9/10 til filmer jeg liker veldig veldig godt, 10/10 meget sjeldent
1/10 betyr at det er noe galt med filmen (lyd og lys eller lignende)
Noen som husker den norske filmen Lime? Den har jeg gitt 1/10, samme med Movie 43 for å ta to eksempler jeg kommer på i farten.

[Delvis]

Gouldfan skrev (7 timer siden):

Litt samme i the Sixth Sense...

Men den er jo endel kulere...

Står på lista den ja, takk for påminnelsen. Tror jeg så den delvis i halvsøvne en gang i fordums tid, men fikk ikke noe utav den eller husker noe. Trengs klart ses på

 

 

[Frank.N.Steen]

Elgen. skrev (7 timer siden):

Noen som husker den norske filmen Lime? Den har jeg gitt 1/10, samme med Movie 43 for å ta to eksempler jeg kommer på i farten.

Aldri sett før, men virker som en der blir jevnt og  trutt omtalt som ei "kult-klassiker". Men kanskje av typen så dårlig at det blir "bra" kult-film? Sistnevnte, fikk meg til å gå gjennom noen av de mange artige og informative innslagene til Filmjunkiene, der gutta tok for seg Norges svar på The Room, en "hardbarka" gangster film fra sør-landet ved navn Dynasti (2012). Ler fortsatt godt, bare jeg tenker på han "tøffingen" med pipestemmen.

Spoiler

https://youtu.be/xIzoRCZnzRg?t=4973

Må få sett filmen en dag, og mulig det er lettere å bare gjøre så via Youtube linken over. Men om den er i nærheten av å være så gjennomført komisk og underholdende, som det Filmjunkie anmeldelsen vil ha oss til å tro, så håper jeg nesten den er å spore opp på ei DVD eller Blu-ray utgave. 

[Kjøleskap]

Hva var det som var så galt med Lime? Har ikke sett den siden den var ganske ny, men husker den som helt middels.

[Roger Gunvaldsen]

Kjøleskap skrev (11 minutter siden):

Hva var det som var så galt med Lime? Har ikke sett den siden den var ganske ny, men husker den som helt middels.

Ga den selv 2.5/5 på letterboxd, men folk er jo forskjellig da..

Et stort RIP til Peter Bogdanovich og Sidney Poitier som har forlatt oss de siste 2 dagene.

[Delvis]

Må bare bli en Poitier film i kveld. Har egentlig savnet han lenge.

Endret 7. januar 2022 av Delvis

[Delvis]

The Constant Gardener (2005)

Åja, dette viste seg å være en ganske så bra film, en jeg har hatt liggende siden den gikk på NRK. Kan forstå at de valgte den filmen, gitt temaet, attituden osv den innehar.
Veldig forsegjort typisk britisk. Ble nesten for trøytig i lange perioder av den første delen. Den er nokså lang, drøyt 2 timer.
Men det bygget seg opp til å bli en interessant thriller, der ektemannen er ute etter å finne ut hva som skjedde med kona i Afrika.
Aldri spennende, men engasjerende.
Et høydepunkt som gav en ekstra prikk over I'en for meg, var TV innslaget med Kathrin & Peter, på hotellrom i Tyskland der det skjedde et overfall.
Legger den delen i spoiler, da det blir noe på siden av det andre.

Spoiler

Det var jo lett å søke dem fram, da navnet til sangduoen sto på skjermen. Har aldri hørt om dem før, og kanskje aldri, om det ikke var for denne filmen. Det viser seg at de er begge fra Löfau f.1962, så de har altså vokst opp i tjukkeste Øst-Tyskland fram til 1990.
Det kan forklare noe av lydbildet og stemningen på det tv-opptaket. Et betegnende bilde av duoen, som jeg forstår har vært aktive lenge.

Det er en del mer å si om årsaken til at dette interesserte meg så mye, men lar det ligge nå. Det blir litt for spesielt, men kan si såpass at selve musikken er det ikke.

 

Det ble ganske intenst på slutten av filmen. Skuespillet var upåklagelig så langt jeg kan se det.

7/10
 

Old Henry (2021)

Denne har fått mye bra omtale, og svarte godt til forventingene, ja bedre enn forventet egentlig. Befriende å se en no nonsense harbarket western igjen. Der lages ikke for mange av dem for tiden.
Dette er vel en lav-budsjett film antar jeg. Men de hadde fått veldig mye ut av enkle omgivelser, og alt virket så ekte, at man kjente seg nesten til stede i handlingen. Godt skuespill også her. Ingen spesielt kjente, men flere gode karakterer. Hovedpersonen gjorde en meget god jobb.
Filmen fikk også en ganske uventet utvikling( hvertfall for de kjenner litt til vill-vest historie), som gjorde det enda mer interessant.

7.5/10

 

Endret 8. januar 2022 av Delvis

[Roger Gunvaldsen]

Delvis skrev (På 7.1.2022 den 17.01):

Må bare bli en Poitier film i kveld. Har egentlig savnet han lenge.

Ble det noe av? Selv så jeg a raisin in the sun for en drøy uke siden. Bra film syntes jeg.

[Gouldfan]

Delvis skrev (3 timer siden):

The Constant Gardener (2005)

Åja, dette viste seg å være en ganske så bra film, en jeg har hatt liggende siden den gikk på NRK. Kan forstå at de valgte den filmen, gitt temaet, attituden osv den innehar.
Veldig forsegjort typisk britisk. Ble nesten for trøytig i lange perioder av den første delen. Den er nokså lang, drøyt 2 timer.
Men det bygget seg opp til å bli en interessant thriller, der ektemannen er ute etter å finne ut hva som skjedde med kona i Afrika.
Aldri spennende, men engasjerende.
Et høydepunkt som gav en ekstra prikk over I'en for meg, var TV innslaget med Kathrin & Peter, på hotellrom i Tyskland der det skjedde et overfall.
Legger den delen i spoiler, da det blir noe på siden av det andre.

  Vis skjult innhold

Det var jo lett å søke dem fram, da navnet til sangduoen sto på skjermen. Har aldri hørt om dem før, og kanskje aldri, om det ikke var for denne filmen. Det viser seg at de er begge fra Löfau f.1962, så de har altså vokst opp i tjukkeste Øst-Tyskland fram til 1990.
Det kan forklare noe av lydbildet og stemningen på det tv-opptaket. Et betegnende bilde av duoen, som jeg forstår har vært aktive lenge.

Det er en del mer å si om årsaken til at dette interesserte meg så mye, men lar det ligge nå. Det blir litt for spesielt, men kan si såpass at selve musikken er det ikke.

 

Det ble ganske intenst på slutten av filmen. Skuespillet var upåklagelig så langt jeg kan se det.

7/10
 

Old Henry (2021)

Denne har fått mye bra omtale, og svarte godt til forventingene, ja bedre enn forventet egentlig. Befriende å se en no nonsense harbarket western igjen. Der lages ikke for mange av dem for tiden.
Dette er vel en lav-budsjett film antar jeg. Men de hadde fått veldig mye ut av enkle omgivelser, og alt virket så ekte, at man kjente seg nesten til stede i handlingen. Godt skuespill også her. Ingen spesielt kjente, men flere gode karakterer. Hovedpersonen gjorde en meget god jobb.
Filmen fikk også en ganske uventet utvikling( hvertfall for de kjenner litt til vill-vest historie), som gjorde det enda mer interessant.

7.5/10

 

Der er vi enige, Constant Gardener er slett ikke så værst.

[Theo343]

On 1/6/2022 at 2:55 PM, Kjøleskap said:

Her er en liten brannfakkel: hvis du gir filmer 1/10 og 10/10 ofte, da gjør du det feil. Dette er vurderinger som bare bør brukes i helt eksepsjonelle tilfeller der absolutt alt med filmen er enten utrolig dårlig eller bra. Jeg er lei av å se folk gi filmer 1/10 bare fordi de er "dumme". De få filmene jeg har gitt 1/10 var det bare såvidt jeg klarte å fullføre fordi jeg hata de intenst. Er også lei av å se filmer få 10/10 bare fordi de er "klassikere" eller noe. 

Jeg har aldri gitt noen filmer 1/10, jeg klarer ikke å bruke tid på de som evt. kunne havnet i den karakteren og avslutter de. Har heldigvis ikke jobb som dette.

[Frank.N.Steen]

Forced Vengeance (1982) av James Fargo

"Never let your girlfriend hold your piece."

Etter å ha tatt en kjapp tur innom gamlelandet, returnerer den tøffe utkasteren og innkreveren Josh Randall (Chuck Norris) tilbake til Hong Kong, og rett inn i en kaotisk situasjon, hvor grådighet har medført til at hans nærmest havner i trøbbel med en brutal organisasjon, der ønsker å overta familiens virksomhet.

På høy tid, at man endelig fikk sett unna denne Norris actionfilmen, der byr på pre-beard utgaven, og hvor sistnevnte (eller fullskjegg utgaven), snart ville dominere resten av 80 og 90-tallet, Texas Walker Ranger style. Vel, foruten 70-talls pornobarten (vanvittig mye ansiktshår i denne filmen), så er nå hvert fall cowboyhatten allerede der (mulig Norris allerede introduserte denne tidligere, for kan banne på at han også sporta en i Silent Rage, også utgitt i 1982), og du kødder ikke med hatten til Chuckern:

"Why do they always pick on my hat?"

"My best hat. Shit."

Vel, jeg ville så gjerne digge denne. Sier ikke at man "led" seg gjennom filmen akkurat. Men gikk vel kanskje inn, med litt for høye håp, og innså tidlig ut, at jeg er nok mer svak for perioden der skjegget og hatten sitter, og hvor actionhelten hadde ei vanvittig solid periode fra Lone Wolf McQuade og frem til og med The Hitman (1991). 

70 og tidlig 80-talls filmene er slettes ikke fæle, men ingen har greid å imponere meg mer enn maks ei terningkast 4, og blir vel alltids til at man setter de opp mot de to jeg alltids mener står igjen, som mannens beste stunder, Invasion U.S.A. og Code of Silence (begge utgitt i 1985). Men klart, så jo en klar fremgang i budsjett, handling og action, fra Eye for an Eye (1981), nevnte Silent Rage og her i Forced Vengeance. Men mulig mangelen på en virkelig verdig bad guy, gjorde at man ikke helt ble fullt ut underholdt, og føler at dette med minneverdige baddies, ble mer og mer tydeliggjort utover 80-tallet, hvor tøffinger som David Carradine, Robert Forster, Richard Lynch, Billy Drago, Henry Silva osv sørget for at man virkelig fikk underholdning for alle penga, og mer til.

Forced Vengance har likevel mange tøffe og artig action scener, noe overraskende nasty og fæle, men gjør jo at skurkene til slutt får igjen med skikkelig rente i retur.

Alt i alt, en som muligens kan gjøre seg noe bedre, ved et gjensyn. Og den klart beste av 70 og tidlig 80-talls filmene med Chuck Norris, men fortsatt et godt stykke bak ting som skulle komme i den klassiske Cannon b-film eraen.

6,5/10

Gotcha! (1985) av Jeff Kanew

Artig å endelig få sett hele filmen, som man først ble gjort kjent med, da under en sen kveld på Showtime Nordic, for ei mindre evighet siden. Her blandes tenåringskomedie, romantikk, spion thriller og action, inn i ei ganske så underholdende og fartsfylt film, som tross av en noe forhastet avslutning, blir holdt i gang hele veien, av Anthony Edwards, da i rollen som en skyteglad student på guttetur til Europa, og hvor han finner raskt tonen, med den tilsynelatende erfarne Sasha (Linda Fiorentino), der snart avslører at hun bærer på en mørk hemmelighet, og som ender med å trekke hennes naive amerikanske venn, dypt inn i en livsfarlig "lek", og hvor langt viktigere saker står på spill, enn kun jakten på å "score".

Joda, må elske den slags naivitet og "uskyldig" som finner sted tidlig ut, hvor en rekke studenter flyr rundt i skolegården, og "jakter" på hverandre, med pistoler (paintgun), og ingen bryr seg en døyt, annet enn de som er med på leken. 

Et tiår eller mer frem, og disse gutta ville nok ha blitt pepra med bly av politi på stedet, men den horrible skyte "trenden" som dessverre ble mer og mer vanlig utover på amerikanske skoler, var nok fortsatt ikke like truende og reell på den tid. Selv om sikkert signalene hele tiden lå der, om hva som skulle komme, mer og mer. 

Anthony Edwards er likeandes kar, bare synd hans forsøk som leading man aldri helt tok av, tross noen meget solide filmroller, og hvor den herlige Miracle Mile (1988) må vel sies å være hans kanskje beste rolle fra det tiåret. Linda Fiorentino, ville jo utover 90-tallet, bli en gjenganger som forførende og mannesulten elskerinne, i en rekke erotiske thrillere. Og allerede her, har hun kommet godt i gang. 

Også verdt å nevne, er jo den fengende theme låta, der ble sunget av Thereza Bazar (fra britiske synthpop duoen Dollar) og nei, alt i alt, en av disse "nesten" kult-filmene, der sikkert lurte mange inn, med den typiske teen-sex taglinen:"His First Time, Might Be His Last" og i stedet, så fikk de nok noe ganske annerledes i retur. Selv liker jeg denne type filmer, der mikser og trikser i hop ulike genre, og lykkes mer enn det motsatte. 

Dessverre mangler filmen, en skikkelig verdig bad guy, og kunne lett sett for meg Michael Ironside eller Kurtwood Smith i rollen her, kanskje også en mer europeisk utgave, ala Rutger Hauer eller gått fullt ut, og henta inn Klaus Kinski. Men men, en kan ikke få alt. 

6/10

Pacific Heights (1990) av John Schlesinger

"This is a sick individual, Miss Palmer. Be grateful he's out of your life. Right now, you don't mean a thing to him. Leave it that way."

Et naivt par (Matthew Modine og Melanie Griffith), har endt opp med å kjøpt seg drømmehuset. Problemet er bare det at de også ender opp med et meget dyrt lån på kjøpet, og for å forsøke å nedbetale det, pusser de så opp, 2 mindre leiligheter i bygningen, og håper så at de rette kjøperne vil snart komme til hus, og at nedbetalingen av lånet skal gå greit unna. Dessverre blir dette alt annet enn lett, særlig i det "drømmeleieboeren" Carter Hayes (Michael Keaton) ankommer, da med et litt for godt tilbud. Og før de aner ordet av det, så har dem gjort en deal med djevelen selv, og der prisen for å gjøre så, vil bli lang og smertefull.

Leieboeren fra helvete, er vel rette måten å beskrive Michael Keatons prestasjon i denne underholdende og velspilte thrilleren, der klisjeene kommer på rekke og rad, men blir gjort på en effektiv og tempofylt måte. Slike "drømme" leieboeren, husholdersken, naboen, barnevakten og andre lignende temaer innen tidlig 90-talls thriller og spennings genren, florerte det masser av, og få var vel av typen som bikka over gjennomsnittet, men de som gjorde det, skyldtes oftest minneverdige og gjennomført nasty og onde skurker, og Keaton holder ingen ting tilbake, som den djevelsk nasty Curtis Hayes, der raskt finner seg godt til rette, og gjør livet til sine naboer, om til et helvete, og han har selvsagt ingen planer om å flytte på seg, med det første.

7/10

Morgan Stewart’s Coming Home (1987) av Paul Aaron og Terry Winsor

Etter å ha vært innom en rekke forskjellige kostskoler, store deler av sin oppvekst, så blir plutselig Morgan Stewart (Jon Cryer) invitert til å tilbringe litt "kvalitetstid" med sine aller "nærmeste". Men det viser seg snart, at alt er bare enda en slu plan fra foreldrenes side, i å benytte deres avkom, som et ekstra ess i erme, under en kommende politisk kampanje. Men Morgan har ingen planer om å kun ende opp som en glætt posterboy, alt for at hans foreldre skal vinne noen ekstra stemmer, og gjør snart alt han kan, for å gjøre opprør, og da i et håp om at mor og far, kanskje vil begynne å se ham for mer enn kun en potensiell stemmesanker.

Den andre av 2 filmer, utgitt av Lionsgate og deres "Lost Classic" filmserie, med fokus på 80 og tidlig 90-talls b-filmer, og hvor en tidligere har vært innom Hiding Out (også utgitt i 1987) med Jon Cryer i hovedrollen. 

Cryer var vel en av disse, som plutselig hadde en liten periode, hvor han oppnådde suksess mye grunnet rollen som Duckie i Pretty in Pink (1986), og som igjen sørget for at Morgan Stewart filmen ble bragt tilbake til lys, ettersom den visstnok ble lagt på is, grunnet at regissøren (usikker på hvem som egentlig var den originale til å begynne med) endte opp som Alan Smithee, og andre overtok, og ferdiggjorde den, slik at filmen som mest sannsynlig ble gjort en god stund før Pretty in Pink (Cryer er åpenbart yngre i Morgan Stewart, enn i nevnte 80-talls hit) og det skulle melkes i vei, og gjøre potensiell leading man av Jon Cryer.

Slik gikk det aldri. Men Cryer har jo likevel lykkes stort i å være den klønete og heldige sidekicken, til mange en film og tv-karakter, og kanskje best i tv-serie formatet og Two and a Half Men.

Litt synd, for jeg synes han maktet å bære store deler av en ganske lett og kanskje forhastet tenårings komedie, på skuldrene, så og si hele veien. Litt trist at filmen ikke tar mer bruk av litt mer seriøse sider, der en favoritt scenen, kommer tidlig ut, med Morgan sittende alene for seg selv, på Thanksgiving Day, med et tv-skjerm foran seg, og nærmest han kommer sine foreldre, er et klipp rundt Thanksgiving på film, og så hopper filmen over i mer sjarmerende og søt komedie.

Mye av grunnen til at filmen underholdt meg, skyldes den sjarmerende og flotte Viveka Davis, som Morgans utkårede, og der to deler en stor kjærlighet for skrekkfilm, og Alfred Hitchcock spesielt. 

Ellers har man jo Paul Gleason, som den sleske og skurkete politiske støttespilleren til foreldrene, og han skjønner tidlig ut at Morgan betyr trøbbel.

Alt i alt, langt fra noen oversett "klassiker", men absolutt en godkjent og tidvis underholdende komedie, der jeg likte hakket mer enn Hiding Out.

6/10

The Wanderers (1979) av Phillip Kaufman

En av disse sen 70 og tidlig 80-talls gjeng filmene, man aldri har sett, men fra tid og annen blitt påmint om, men først nå at en fikk gjort noe med det. Kom ut samme året som The Warriors, og selv om trailerne og temaet rundt fargerike gjenger på krigsstien, ikke var helt ulike, så stopper det i grunn der. The Warriors er helt klart på et annet nivå (mener nå jeg da), og langt mer dyster og truende i stil og handling, mens The Wanderers, fremstår som et nostalgisk og kanskje noe romantisk tilbakeblikk, til litt "enklere" tider på tidlig 60-tallet, før alvoret begynte å senke inn, i en liten gruppe med ungdommer, som søker spenning i hverdagen, da som medlemmer av den lokale italienske gjengen The Wanderers. 

Føler at filmen og karakterene, fint kunne passet inn i lignende underholdning, ala Porkys (1981), Lords of the Flatbush (1974) eller Grease (1978). Og ikke umulig nevnte filmer har både vært sterkt delaktige, med innflytelse og inspirasjon, og klart "Meat" er jo en av de som ville ende opp i nevnte Porkys filmserien, men den var nå mer teen-sex rølp, med nostalgisk overdose, The Wanderers er kanskje litt mer i American Grafitti (1973) gata, og hvor alvoret begynner å luske seg inn, utover filmen. 

Absolutt noen herlige scener, og karakterer her, men mangler den lille ekstra biten, for å virkelig gå opp blant de beste av disse gjengfilmene, men ville kanskje ikke vært dum å se i hop med The Outsiders (1983) eller Streets of Fire (1984), da med tanke på musikk, stemning og nostalgiske biten.

7/10

Earth Girls Are Easy (1988) av Julien Temple

En av disse, som har ligget på watchlista mi, i sikkert 10-12 år, eller lengre. Og når en så fikk sett den, har kanskje noe av "piffen" forsvunnet. Alt lå liksom til rette for en typisk campy og fargerike 80-talls sci-fi/b-film, og det svikter ikke på musikk, klær, frisyrer og den slags, og en får jo også et knippe med talenter her, Geena Davis, Jeff Goldblum, Julie Brown, Damon Wayans, samt en meget ung Jim Carrey. 

Handlingen er rundt 3 hårete og kåte romvesen, som ønsker seg et stykke flott jordisk kvinnfolk, og ender opp i bassenget til Geena, som har trøbbel med hennes utro forlovede, og ja, smått imponerende at ekteparet (tror dem var gift på dette tidspunktet) Davis og Goldblum gikk vekk fra Oscar roller (The Fly og Accidental Tourist), til å gjøre Earth Girls Are Easy, men det ble jo ikke akkurat noen "karriere killer" for noen av dem, men kunne fort ha blitt en liten ripe i lakken, men filmen har ei viss sjarm og blander musikal og over-the-top parodisk 50-talls sci-fi i hop, men dessverre var DVDen min, alt annet enn imponerende. Lyden gikk og ned, hvor musikk og effekter var skyhøye, mens dialogen var veldig lav. Så en måtte konstant sitte å forsøke å finne balansen, og selvsagt ingen tekst (selv om det står bakpå coveret at det skal jo være inkludert). Så dette, samt at man hadde fått i seg litt for mye junkfood og annet, og var i halvveis "koma" på sofaen, det gjorde at man slet med å henge med, og tja, mulig man får gi den en ny sjanse, en annen gang.

Var ikke i det rette humøret, og nei, skal jeg ha gal og campy slapstick b-film komedie, setter jeg nok heller på den latterlige Transylvania 6-5000 (1985), der både Davis og Goldblum spiller mot hverandre, og selv om den åpenbart er ei rimelig billig Mel Brooks rip-off, har jeg nå alltids vært svak for all galskapen og idiotien som finner sted utover, det og Davis som nymfoman i Vampirella kostyme, det er slår aldri feil.

4,5/10

Endret 9. januar 2022 av Frank.N.Steen

[Delvis]

Ghostbusters II (1989)

Omtrent som forventet +. Kunne ikke huske noenting, så jeg har kanskje ikke sett den før.
Ikke helt opp på nivå med den første, men den klarte seg bra som en oppfølger. De var der hele gjengen fra den første
såvidt jeg kunne se. Pluss noen til. Peter MacNicol var et artig innslag i sin rolle. Men legenden Rick Moranis vil jeg gi bestemanns-prisen også her, om ikke like overbevisende som i den første.
Synd med han som spilte Oscar barnet, som fikk psykiske problemer og tok livet sitt i voksen alder for 5 år siden.
Kanskje ikke rart han fikk problemer, når vi så noen av situasjonene han opplevde i deler av filmen   

6/10

 

[Frank.N.Steen]

Delvis skrev (13 timer siden):

Ghostbusters II (1989)

Så igjen denne i fjor, og hadde ikke gjort så, på veldig, veldig lenge. Men alltid vært svak for 2ern, fremstår noe undervurdert, og har vel i en god stund blitt utsatt for mye negativ kritikk, men selv er jeg vel en av de som mener den er absolutt en verdig fortsettelse, selv om den kanskje ikke helt klarer å matche originalen. 

Skrev ikke så altfor lange omtalen, men var vel fordi en muligens endte opp med å gjøre mer ut av andre sette 80-talls filmer i fjor vår/sommer:

Spoiler

Ghostbusters II (1989) av Ivan Reitman

Av en eller annen grunn, en av disse oppfølgerne som har i årevis virket å ha blitt meget hardt utskjelt av en større gruppe med fans av førstefilmen, og der flere mener den er totalt underlegen originalen osv.

Selv har jeg aldri hatt noe problem med 2ern, den er fartsfylt og overraskende "mørk", hvert fall med tanke på den creepy skurken Vigo, og selv om det kanskje blir noe gjentagende i stil/handling fra der førstefilmen slapp, så er kjemien og sjarmen fortsatt tilstede.

Ikke sett på evigheter, men som sagt, alltid likt denne oppfølgeren og blir en:

7/10

Var ikke klar over det med skuespilleren/Oscar. Det høres jo bare trist og tragisk ut. 

Angående noen av filmens mørkere og creepy scener, så er helt klart Vigo en rimelig nasty fyr (tror han som spilte rollen, ble dubba og det falt visst ikke i god smak under premieren).

Ellers er jeg rimelig svak for Annie Potts i denne (og Whos Harry Crumb?, hvor begge ble utgitt i 1989) og dama var rykende heit på den tiden.

Endret 10. januar 2022 av Frank.N.Steen

[Roger Gunvaldsen]

Frank.N.Steen skrev (3 timer siden):

Så igjen denne i fjor, og hadde ikke gjort så, på veldig, veldig lenge. Men alltid vært svak for 2ern, fremstår noe undervurdert, og har vel i en god stund blitt utsatt for mye negativ kritikk, men selv er jeg vel en av de som mener den er absolutt en verdig fortsettelse, selv om den kanskje ikke helt klarer å matche originalen. 

Skrev ikke så altfor lange omtalen, men var vel fordi en muligens endte opp med å gjøre mer ut av andre sette 80-talls filmer i fjor vår/sommer:

  Vis skjult innhold

Ghostbusters II (1989) av Ivan Reitman

Av en eller annen grunn, en av disse oppfølgerne som har i årevis virket å ha blitt meget hardt utskjelt av en større gruppe med fans av førstefilmen, og der flere mener den er totalt underlegen originalen osv.

Selv har jeg aldri hatt noe problem med 2ern, den er fartsfylt og overraskende "mørk", hvert fall med tanke på den creepy skurken Vigo, og selv om det kanskje blir noe gjentagende i stil/handling fra der førstefilmen slapp, så er kjemien og sjarmen fortsatt tilstede.

Ikke sett på evigheter, men som sagt, alltid likt denne oppfølgeren og blir en:

7/10

Var ikke klar over det med skuespilleren/Oscar. Det høres jo bare trist og tragisk ut. 

Angående noen av filmens mørkere og creepy scener, så er helt klart Vigo en rimelig nasty fyr (tror han som spilte rollen, ble dubba og det falt visst ikke i god smak under premieren).

Ellers er jeg rimelig svak for Annie Potts i denne (og Whos Harry Crumb?, hvor begge ble utgitt i 1989) og dama var rykende heit på den tiden.

Filmen born yesterday som du nylig så er en remake av en 1950 film. Judy Halliday har en forferdelig stemme i den filmen..men hvis det ikke plager deg så er filmen ganske bra. Og ja, stemmen plaget meg ganske mye mener jeg å huske.

[Danielzu]

Frank.N.Steen skrev (3 timer siden):

Så igjen denne i fjor, og hadde ikke gjort så, på veldig, veldig lenge. Men alltid vært svak for 2ern, fremstår noe undervurdert, og har vel i en god stund blitt utsatt for mye negativ kritikk, men selv er jeg vel en av de som mener den er absolutt en verdig fortsettelse, selv om den kanskje ikke helt klarer å matche originalen. 

Skrev ikke så altfor lange omtalen, men var vel fordi en muligens endte opp med å gjøre mer ut av andre sette 80-talls filmer i fjor vår/sommer:

  Skjul innhold

Ghostbusters II (1989) av Ivan Reitman

Av en eller annen grunn, en av disse oppfølgerne som har i årevis virket å ha blitt meget hardt utskjelt av en større gruppe med fans av førstefilmen, og der flere mener den er totalt underlegen originalen osv.

Selv har jeg aldri hatt noe problem med 2ern, den er fartsfylt og overraskende "mørk", hvert fall med tanke på den creepy skurken Vigo, og selv om det kanskje blir noe gjentagende i stil/handling fra der førstefilmen slapp, så er kjemien og sjarmen fortsatt tilstede.

Ikke sett på evigheter, men som sagt, alltid likt denne oppfølgeren og blir en:

7/10

 

Angående noen av filmens mørkere og creepy scener, så er helt klart Vigo en rimelig nasty fyr (tror han som spilte rollen, ble dubba og det falt visst ikke i god smak under premieren).

 

Vår alles Max von Sydow som har stemmen tror jeg