Mini-anmeldelse av den siste filmen du så

[Mr_Spock]

Delvis skrev (2 timer siden):

Timerider: The Adventure of Lyle Swann (1982).  IMDb: 5,5/10 - jeg: 9/10

Oi, dette er jo en gammel favoritt, lenge siden jeg har sett.

[Theo343]

Kanskje vi skulle laget en "Filmer under 7 på IMDB du bør vurdere å se" tråd?

[Frank.N.Steen]

Kjøleskap skrev (6 timer siden):

For meg er Commando det beste eksemplet på en fantastisk film med under 7 på imdb. Virker som om mange gir slike filmer en lav score fordi de er "dumme", "urealistiske" eller ikke er "stor filmkunst", uavhengig av hvor godt de likte filmen. Har også sett folk gi filmer høy score kun fordi det er en klassiker, samtidig som de sier at de ikke likte filmen noe særlig. Det blir helt feil i min bok. Skrekkfilmer har som regel ekstra lav score og jeg har sett flere helt ned på 5-tallet som jeg selv ville gitt minst 7.

Huff, jeg begynner tydeligvis å bli glemsk med "åra", for der kom den ja. At man ikke inkluderte den ihop med div titler man mener/synes er bedre/langt mer underholdende enn sine heller "skrale" ratings (på IMDb) vil ha dem til å være, vel, det kommer nok mest av at jeg aldri har (eller vil) komme til å tenke på filmer som Commando som noe annet en absolutt perfeksjon (10/10), da med tanke på å levere rein og skjær over-the-top underholdning, og alltid med et stort smil på lur.

En film som er så til randen spekket med hysteriske, minneverdige og elleville karakterer, one-liners og filmscener (der man alltid finner noe nytt å le av, uansett hvor mange ganger en har sett den fra før) er så langt unna hva jeg ville ansett som kun ei "simpel" eller "dum" rett-fra-samlebåndet underholdning, for her det mange talenter i sving, både foran og bakom kameraet. Og de som stadig klager på mangelen over "realisme" i den type film, vel, den gikk jo kjapt ut av vinduet samme dagen det ble klart at Gene Simmons (eller en annen rockestjerne) trakk seg og Arnold Schwarzenegger tredde inn i rollen som Colonel John Matrix.

Klart, tar man ikke hintet tidlig ut, hvor hovedskurken Bennett (Vernon Wells) entrer ei båt, og vips like etter så sprenges hele greia til pinneved, med skurken inni, bare at han aldri forlater båten, og har med det åpenbare uante superkrefter på lur (noe vi får se igjen senere i filmen) og herfra og ut er det bare å koble ut hjernen og lene seg tilbake og nyte noe av det aller beste og mest underholdende 80-talls action genren hadde å by på.

For meg er nettopp slike type filmer (Commando, Death Wish 3 osv) stor filmkunst, for de var mest sannsynlig ment å feile til å begynne med, og ingen forventet noe særlig annet i retur, men på et eller mirakuløst vis, så fungerte det så til de grader, og fansen av den type kult-filmer vet å anerkjenne den slags underholdning, og mange filmskapere har jo forsøkt å kopiere den slags, men sånt hender veldig, veldig sjeldent, men utrolig moro når man først kommer over ei slik film en gang i blant.

[Theo343]

ROMA

Satt opp et nytt dolby atmos anlegg i stua i helgen og har noen dager fri for å nyte litt god film.

Så 10-20 min av en del filmer før jeg valgte én. Først ut er ROMA som må være noe av det beste lydbildet jeg noen gang har hørt i en film. Det er som om man er midt i scenen, kjenner brisen i ansiktet og duftene. Lydbildet er så levende kombinert med det fantastiske visuelle at jeg forsvant helt inn i skildringen. Det var som å være på en avslappende ferie i en annen tid i en annen del av verden.

Lydbildet er mesterlig utført, uten å være for mye eller prangende men heller forsterker følelsen av tilstedeværelse. Bildet skaper også en dybdefølelse jeg aldri har sett i en 2D film før.

Endret 10. august 2020 av Theo343

[Theo343]

Dobbelpost på mobil

Endret 10. august 2020 av Theo343

[Frank.N.Steen]

The Cable Guy (1996) av Ben Stiller

"You know what the trouble about real life is? There's no danger music."

Etter at hans mindre "suksessfulle" forsøk i overtale sin utkårede til å gifte seg med ham, ble om til en fiasko, så kan nå Steven Kovacs (Matthew Broderick) finne trøst i at hans nye "bestevenn" og kabelmann Ernie "Chip" Douglas (Jim Carrey) vil alltid være der for ham. 

Jim Carreys forsøk i å tre over fra de mer klassiske slapstick/crazy feel-good komediene, og rett over i en ganske så "annerledes" rollefigur og type film, vel, The Cable Guy virket å være en som tilsynelatende så ut som kun enda ei Jim Carrey film, men mange fikk seg nok en real overraskelse når de fikk sett filmen for første gang, og virket som både kritikere og fansen var enige i å være meget splittet i sitt syn om hva de fikk i retur.

For The Cable Guy var jo opprinnelig tiltenkt å være kun ei ny runde med lett hjerta Chris Farley underholdning, men alt det forandret seg i det Carrey kom om bord, og klart, ei på den tid rekordstor sum for å ta på seg rollen skapte nok også mye snakk og forventninger. 

For Carreys del var det nok ikke bare lønnen men også muligheten til å fortsette veien videre der han slapp fra fjorårets skurkerolle i Batman Forever (1995) og det å gå enda mørkere til verks, samt improvisere frem en hel rekke med elleville scener og ikke minst nye figurer som jo senere ville bli enda mer tydelig i blant annet Me, Myself and Irene (2000).

Uansett, det er masser av komedie her, men her har man med en klart mer "kompleks" fyr enn de tidligere Carrey figurene, en som ikke ville gjort seg bort i en psykologisk thriller, for det er jo i grunn det The Cable Guy er, i større perioder. En tragisk og ensom gærning, som gradvis infiltrerer seg inn i hjemmet og privatlivet til en stakkar, som får jobben, vennskap og kjærlighetslivet sitt snudd opp ned, alt grunnet at han fremsto som en potensiell venn, da for en ganske så forstyrret fyr, som er villig til å ta i bruk alt av "hjelpemidler" til å beholde "vennskapet" med sitt siste offer.

Mulig dårlig eller bare slapp promotering ikke hjalp så mye på i å forberede fansen for en ganske så annerledes type Jim Carrey film, og husker selv at når man først så den i 1996-97 kom jo en viss skuffelse, og det gikk lang tid før den ble sett igjen, men da var man eldre og tiden var inne, samt at mye av humoren som gikk langt over huet på meg første gangen, vel, den gjorde langt bedre utslag og The Cable Guy er ei som helt klart sikkert stadig vil skape splittelse og uenighet blant fansen, men for min del er den et fint eksempel på en som virkelig har vokst på meg, og selv om den ikke går helt opp i toppsiktet av Jims beste filmer, så må den vel sies å være blant hans mest undervurderte, og ikke minst beste skuespillerprestasjoner, hvert fall sammenlignet med hva han hadde gjort i forkant. 

Grunnet filmens skuffende mottagelse (ble vel egentlig ingen direkte box-office flopp) men det skyldes nok mest at Carrey hadde 5 store hits bakom seg fra 1994-95, og ettersom promoteringen var kanskje noe misvisende, så ble nok mange "lurt" inn til å se den, og vil tippe at veldig mange aldri vurderte å se den mer enn en gang den sommeren. 

Som et resultat tok det jo ikke lange tiden før Carrey var tilbake i mer tryggere og familievennlige omgivelser, og det sjarmerende gummitrynet og feel-good faktoren var helt klart back in action i Liar Liar (1997), men sluttscenen i The Cable Guy er jo et greit hint om hva som skulle komme, da i blant annet Peter Weirs herlige The Truman Show (1998), og det var vel også tydelig og klart at Jim Carrey ønsket å prøve ut litt andre roller enn kun morsomme klovnefigurer, og The Cable Guy virket å være et viktig veiskille for hans del som skuespiller og synes han lykkes meget godt med det.

Vel, tilbake til filmen, og er det en ting som dessverre gjør at den ikke går helt opp til ei sterk femmer, så må det være den alltids irriterende og litt for søte og naive Leslie Mann. Den dama utstår jeg ikke, og virker å nesten alltid spille de samme blonde bimboene i hver bidige film man har sett henne i, og der sjeldent har noe særlig annet å "backe" opp med, noe sjarm og personlighet er definitivt stor mangelvare av de "karakterene" hun har fått å jobbe med. 

Her er det stort sett det vanlige, pipestemmen hennes er fryktelig og håpet at Steven ville dumpa dama tidlig ut, men slik gikk det altså ei.

Likevel, mange utrolig morsomme scener og Broderick og Carrey har knall bra kjemi i hop, og ekstra pluss var det å se Owen Wilson bli grisebanka på ei offentlig toalett, så en liten favoritt som er verdt å få med seg en gang i blant og blir dermed:

7,5/10

[Mr_Spock]

Theo343 skrev (3 timer siden):

ROMA

Satt opp et nytt dolby atmos anlegg i stua i helgen og har noen dager fri for å nyte litt god film.

Så 10-20 min av en del filmer før jeg valgte én. Først ut er ROMA som må være noe av det beste lydbildet jeg noen gang har hørt i en film. Det er som om man er midt i scenen, kjenner brisen i ansiktet og duftene. Lydbildet er så levende kombinert med det fantastiske visuelle at jeg forsvant helt inn i skildringen. Det var som å være på en avslappende ferie i en annen tid i en annen del av verden.

Lydbildet er mesterlig utført, uten å være for mye eller prangende men heller forsterker følelsen av tilstedeværelse. Bildet skaper også en dybdefølelse jeg aldri har sett i en 2D film før.

Enig med deg, det er jo ikke noe heftige lydeffekter i filmen - men de lydene som er der, er fantastisk mikset og tatt opp. Veldig imponerende lydbilde. Bølgene på slutten var det vel brukbart drag i - mener jeg å huske.

Grattis med Atmos anlegg ?

Dessverre sjelden noe Atmos lydspor å skryte av - i tillegg legger de ofte kun Atmos på 4k utgavene. Men du har jo Atmos upmix - og som regel låter det like bra som Atmos lydsporene. Har vel vært borte noen tilfeller hvor upmix med receiver parkerer Atmos lydsporet.... ?

[Frank.N.Steen]

Theo343 skrev (6 timer siden):

Kanskje vi skulle laget en "Filmer under 7 på IMDB du bør vurdere å se" tråd?

Kan jo raskt bli ei meget interessant og hyggelig filmtråd, spesielt da det ligger jo et større hav av potensielle usette godbiter rett under 7,0 grensa. Men hvorfor stoppe på 7? Hvorfor ikke like godt gjøre det litt ekstra spennende, og heller "høyne" ratingen ned til, tja, 4,0 eller lavere?  

[aJx]

23 hours ago, Frank.N.Steen said:

(kanskje Jims beste rolleprestasjon på 90-tallet)

Har De ikke sett Man on the Moon, Franken?

[Theo343]

2 hours ago, Frank.N.Steen said:

Kan jo raskt bli ei meget interessant og hyggelig filmtråd, spesielt da det ligger jo et større hav av potensielle usette godbiter rett under 7,0 grensa. Men hvorfor stoppe på 7? Hvorfor ikke like godt gjøre det litt ekstra spennende, og heller "høyne" ratingen ned til, tja, 4,0 eller lavere?  

Tanken var under 7 ja Uten noen lavere grense.

Endret 10. august 2020 av Theo343

[Elgen.]

Theo343 skrev (1 time siden):

Tanken var under 7 ja Uten noen lavere grense.

Kan vi ikke bare bruke "Filmer "ingen" liker men....

 

[Theo343]

19 minutes ago, dengelgen said:

Kan vi ikke bare bruke "Filmer "ingen" liker men....

 

Pga. trolling på alt av internett basert rating gjør man en del funn under 6

Endret 10. august 2020 av Theo343

[Elgen.]

Theo343 skrev (4 minutter siden):

Pga. trolling på alt av internett basert rating gjør man en del funn under 6

Forstod det men jeg mente at den tråden Franken har opprettet passer "under 7 rating" 
Det "koker" ikke på filmforumet akkurat så jeg synes det er unødvendig med for mange tråder

[Theo343]

1 hour ago, dengelgen said:

Forstod det men jeg mente at den tråden Franken har opprettet passer "under 7 rating" 
Det "koker" ikke på filmforumet akkurat så jeg synes det er unødvendig med for mange tråder

Skjønner, kjente ikke til tråden så takk for tipset

[Frank.N.Steen]

aJx skrev (16 timer siden):

Man on the Moon

Det gikk nok litt fort i svingene, da både Man on the Moon og The Truman Show er nok foran, men synes nå likevel at innsatsen i The Cable Guy er ikke så langt bakom.

Angående Carrey og 90-tallet, så ble det i natt et hyggelig gjensyn med:

Ace Ventura: Pet Detective (1994) av Tom Shadyac

En "smått" eksentrisk dyre detektiv (Carrey) blir satt på saken, når Miami Dolphins elskede stjernemaskot Snowflake, blir kidnappet og det eneste sporet er at kidnapperen virker å ha ei bitter forbindelse med NFL klubben og hvor hevn er det åpenbare hovedmotivet.

En stor barndomsfavoritt dette her, og faktisk den første Jim Carrey filmen man fikk sett, da i ei barne bursdag og hvor filmen ble såpass godt mottatt, at festdeltagerne fikk mast til oss å se den 2 ganger på rappen, og der i de kommende bursdagsselskapene fremover så ble da Jim Carrey et vanlig skue for barna, og mens de voksne virket å lide seg gjennom gummiansiktets mange elleville eventyr, men for oss var han en ny kjempehelt, og en som ikke kom til å forsvinne over natta, det var jo sikkert og visst.

Hadde vel noe kjennskap med Jim fra før, men det var jo innom tv-showet In Living Color som pleide å bli sendt i reprise etter skoletid, og hvor han ofte stjal showet med sine elleville parodier og klovnerier, men som the main man i filmbransjen var det ingen tvil om at han bokstavelig talt "eide" filmåret 1994, hvert fall innen komedie genren, og med 3 store hits bakom seg, så var ei ny stjerne født og en som falt godt i smak hos barn og unge, på en helt annen måte enn andre komedie-stjerner på den tiden.

Usikker på hvilken av de to Ace Ventura filmene man så oftest, men mulig 2ern fikk kjørt seg noe oftere i hop med The Mask, av den enkle grunn at de var to av de første Jim Carrey filmene man fikk tak i, og så dem nærmest daglig i enkelte perioder. 

Den første filmen er nok likevel hakket foran oppfølgeren, og føler at jeg burde ta et nærmere gjensyn også med The Mask, før man gjør seg opp hvem av de to som kommer best ut, men Dumb and Dumber er og forblir den store favoritten fra filmåret 1994 av Carreys utgivelser.

Etter å ha vært innom The Cable Guy og Ace Ventura, så må jeg nok si at førstnevnte er nok foran, men nostalgi og gode minner gjør at sistnevnte ikke ligger så langt bakom, og blir med det ei:

7/10

[Hitherto]

 

Pride and Prejudice and Zombies

Jeg har lite kjennskap til Jane Austens original, og har ingen intensjoner om å skaffe meg så mye mer. Filmen her er basert på pastisjen som kom for ca. 10-12 år siden. Den gjorde vel fint lite annet enn å føye en zombieapokalypse  til det velkjente historien.

Som med altfor mange andre «utenkelige» remixer av velkjent litteratur var dette skuffende tannløst. Mest fordi det fremdeles er affærene og kjærlighetsdramaet som tar fokus, dog spritet opp med kung-fu og nedslakting av levende døde. Lurte selv på hva som kunne bidratt til å gi filmen et løft - om man tok historien mer eller mindre alvorlig. Man er faktisk sympatisk ovenfor elementene i denne krigs/kjærlighets/drama/zombie/historie/skrekkfilmen, men med slik en overlast av fokuspunkter blir den veldig ufokusert og samtidig veldig forutsigbart siden man ikke har tid til å gjøre noe overraskende med dem.

Det verste for meg var at historien har en merkelig tafatt behandling av sin egen zombielore. Disse zombiene er langt mer intelligente og snakkesalige enn det jeg er vant med og har tydeligvis en agenda. Synes de kunne brukt en hel film på å etablere dette regimet siden det er en form for alternativ historie som engasjerer langt mer enn den virkelige. Mulig dette kom tydeligere fram i boka.

Bennet søstrene med Lily James i spissen er riktignok sjarmerende å bivåne. Moret meg forresten over at det i dette universet var en prestisjekamp mellom hvilke asiatiske kampsport-disipliner som er best.

4/10

 

Beach House

Dette var ikke sommerens eneste film hvor par med kjærlighetsproblemer drar til hytte ved kysten og bruker drugs. The Rental hadde et skremmende likt scenario, men i motstning til den er det ingen håndgripelig bad-guy her.

Åpningen er ganske god og foruroligende, hvor vi panorerer over en ugjestmild havbunn der varme underjordiske kilder sender ut alskens svineri. Hva betyr det? Kvem kveit. Beach House går inn for å vise minst mulig og forklare enda mindre. Det KAN være noe med det lokale været, det KAN være noe med vannet, og det KAN være at havets skapninger har vendt seg mot oss. Ikke filmen for dem som ønsker forklaringer.

Skal innrømme det er en trykket stemning her. Mysteriet om hva man egentlig står ovenfor gjør situasjonen rimelig håpløs for de to hovedpersonene, slik det jo arter seg i kosmisk skrekk. Måten man forsøker å få bitene til å henge sammen på er jeg ikke like begeistret for.  Karaterinteraksjonen er treg og nærmest morfinruset, mye impliseres å skje bak lukkede dører, samtalene er kryptiske og etterhvert som alt går til helvete mister du litt av empatien siden det er så åpenbart hvordan alt vil ende.

Det synes som om man trekker ut scener for å kamuflere et minimalt budsjett. Mot slutten ønsket jeg at man enten hadde ivaretatt mystikken fra første halvdel eller kommet med en mer dugelig avslutning på en gørrete og ekkel andre-halvdel som aldri levde opp til potensialet og aldri fikk noen forløsning.

5/10

 

Scare Package

En noe uvanlig antologi. Segmentene avløser ikke hverandre på rekke og rad slik mange er vant til, men dukker opp som en respons på de forskjellige anekdotene, vandrehistoriene og innfallene som hovedpersonene bringer for dagen i filmens rammefortelling. Ikke et dumt knep, selv om jeg er sikker på at det vil irritere like mye som det vil glede.

Stort sett hele filmen dreier rundt skrekkfilmforventninger og meta-analyser, og hvem er vel bedre egnet til å føre dette enn nerdene i en videobutikk (er VHS fremdeles salgbart i USA?). Alvoret er praktisk talt fraværende siden vi alltid forventer en subversiv tvist, eller at ett eller annet ikke er som det skal. Fikk meg til å tenke på hvor mange tvister en film kan tillate seg før vi helt mister grepet om historien. Vanskelig å bli særlig engasjert i karakterene her siden ironien er såpass overveldende. Selv de blodigste scenene har en «EH, WHATEVA!» følelse over seg. Hvor dypt meta-konteksten sitter skal jeg ikke uttale meg om, men det er sikkert de som kommer til å analysere denne til det absurde.

De sporadiske utskeielsene er glimrende på sitt beste, og i beste fall uengasjerende på sitt dårligste. Den finner formen først helt på slutten da det endelig synes som om man vet hva man ville fram til. Helt ubegripelig løst sammensatt, men jeg likte at den i det minste forsøker å henge sammen som en historie, just hva den bedre Trick 'r Treat mestret.

6/10

 

The Invisible Man

Diskusjonen går om dette egentlig er en grøsser. Skremmende nok skulle jeg mene. Var redd man skulle trekke for mye på Universal franchisen, men jeg velger å se dette som et selvstendig subjekt som ikke har det minste med noe etablert eller tiltenkt «shared universe» å gjøre.

Eneste «usynlig person» film jeg har særlig minne om er Hollow Man med Kevin Bacon og den led under forsøket på å bli en engasjerende thriller med alt det innebar av sene 90-tallskomplekser. Filmer som dette står og faller på hva man gjør med selve usynlighetskonseptet - samme innstilling jeg har til filmer med tidsmaskiner og tidsreiser. Ikke bruk det som en billig gimmick, men vis hva du ønsker å bruke det til og la hele filmen dreie rundt det. Jeg må si meg fornøyd. Synes man traff flere riktige avgjørelser her med tanke på at man ville lage en mørk thriller med en usynlig antagonist. Det som for alvor gjorde historien for meg var den ulidelige situasjonen som karakteren til Elizabeth Moss befinner seg i. Ren terror.

Implikasjonene er hårreisende. Dersom det var en person som var ute etter deg ville det vært null problemer for vedkommende å gjøre livet ditt om til et helvete. Filmen viser stadig hvor lite som skal til. Særlig ubehagelig siden handlingen også slekter på historiene man hører om ofre for vold i hjemmesektoren. For ikke å si hvor håpløst det ville vært for desperate personer som anklager «usynlige overgrepsmenn»!

Teknisk sett gjør man en god jobb med å "vise" det vi ikke kan se. Vi ser stadig panoreringer mot tomme rom hvor det kanskje/kanskje ikke befinner seg noen, bare for å understreke uhyggen. På sitt beste minner denne om favoritten The Entity som hadde en liknende innstilling: Det er noe der ute. Du kan ikke se det og du kan ikke høre det, men det er der og det kan ta deg når det vil. Og det er INGENTING du kan gjøre. Nifst.

8/10

 

The Rental

Jeg er ikke imponert over Dave Francos regidebut. Første timen er en usedvanlig flau og umorsom «rom-com» med fire urbane duster som overgår hverandre i ryggdolking. Dette minnet meg om det verste vi har av reality TV og konsepter hvor isolasjon med hensikt skal presse fram utroskap og intriger. Mot slutten har alle nådd et nivå av desperasjon hvor ingen stoler på noen. Det er riktignok noe av hensikten bak filmens skjulte agenda, men man er veldig forsiktige med å vise hvor man er på vei og de "dramatiske" situasjonene blir mer pinlige enn spennende.

Selv når alt ender i vold fortsetter det å være kleint. Det er en ubetalelig scene hvor idiotene er nødt til å kvitte seg med et lik og de har ingen kunnskaper om hvordan. Realistisk kanskje, men du forstår på dette tidspunktet hvor små sjanser de har til å komme seg ut av situasjonen. Nok en gang - dette er utvilsomt hensikten, men jeg liker det fremdeles ikke. At skurkene har overtaket er en ting, men dette nærmet seg Funny Games nivå.

Siste halvtime blir filmen plutselig en slasher og da har jeg nådd en empatisk avgrunn av hadeansk dybde som allierer meg med filmens slasher. Ikke vanlig dette skjer.

Det er ikke noe i veien med å skape feilbarlige karakterer, men The Rental gjør ingen god jobb med å skape empati for de fire hovedpersonene for vi får aldri noen forventning om at dette kan løses på en måte hvor noen vil framstå som «moralske vinnere». Okay, karakterene fortjener kanskje ikke den ublide skjebnen de får tildelt, men jeg likte virkelig det som hendte de siste fem-ti minuttene og det sier nok litt om meg som menneske.?

3/10

[Mr_Spock]

Litt shopping på Apple Itunes resulterte i å se:

The Hunt (2020) - artig positiv overraskelse - filmen gjør litt narr av det meste med pk osv, forfriskende. Noen mennesker blir kidnappet og våkner opp på ukjent sted og får noen skikkelige utfordringer.... Uforutsigbar og glimten i øyet. Betty Gilpin var ganske ukjent for meg og synes hun er fantastisk her.

Bloodshot (2020) - Scifi action med Vin Diesel. Basert på en tegneserie. Helt ok, lett popcorn underholdning, mye eye candy her, ser veldig bra ut.

Begge filmene i 4k, ser veldig bra ut på min proj med 106" lerret. Atmos på Bloodshot, god lyd. Ikke at Atmos lydsporet bestandig er så bra, men fint å ha valget. Jeg kjøpte Bloodshot for kr 79,- på Itunes. Skulle jeg ønske Atmos lydsporet på fysisk format måtte jeg rive i UHD utgaven til kr 299,- på for eksempel Platekompaniet.

Kan bli mindre handling av fysiske discer fremover....

[Mr_Spock]

Fikk med meg Project Power (2020) på Netflix i kveld:

Lave forventninger førte til en positiv overraskelse ? helt kurant sommer popcornfilm. Vekslende fin og dårlig kameraføring (i actionsekvenser), men noenlunde ok. Men det var et til tider gromt lydspor, mye deilig bass, er en låt i starten på filmen som har et veldig basstrykk med lav frekvens, jeg var sikker på at sofaen lettet og blikket ble uklart, very nice. Dere som har subwoofer, vri på skikkelig og fortell hvordan det gikk ? 

[Winnowill]

The Call.

5/10.

Filmen begynner bra og holder seg realistisk og spennende helt til slutten. Delen hvor en fornuftig 911 operatør gjør det meste riktig for

Spoiler

så å miste tlf ned i bunkeren og istedet for å hente den opp igjen og ringe etter hjelp som normale mennesker ville gjort, neida går alene etter en fyr helt tydelig uten sperrer for å drepe. Virker logisk. Når da både operatøren og offeret bestemmer seg for å ta hevn ved å etterlate fyren for å dø i bunkeren, istedet for at politiet får tak i han og kunne ha fått nøstet opp hvilke andre mord han kunne stått for (som offeret tidligere i filmen)

så ble det bare for dumt, og filmen klarer ikke å holde på det seriøse narrativet den startet i. Derav 5.

Endret 15. august 2020 av Winnowill

[Winnowill]

Dune 1984
4/10

Ja dette var jo overspilt, svært så «dramatisk» at det til tider var utrolig komisk og en skikkelig corny  utført film. Sikkert fascinerende på 80 tallet. Spesialeffektene er dog til å grine av. Må være en av de særeste filmene jeg har sett og som jeg så ferdig bare fordi det var interessant å se hvor corny den faktisk kunne bli.

Den første boken skal jo være god  så er spent på 2020 versjonen, satser på at den er mer sofistifikert i utformingen. Og uten den utrolig malplasserte biten hvor man hører hva alle tenker. Det var antagelig med for å kunne gi mest mulig kontekst til hva som skjedde fordi de ikke klarte å presse inn all info de trengte i filmen? 

 Interessant at Sean Young er i både denne og Blade Runner. 

Endret 15. august 2020 av Winnowill