Mini-anmeldelse av den siste filmen du så

[Frank.N.Steen]

Voyage (1993)

En ganske standard psykologisk thriller, der har et solid cast bestående av Rutger Hauer, Eric Roberts, Karen Allen og Connie Nielsen, samt at regien er av James Macenzie. 

Handlingen er satt til det åpne hav, hvor et ektepar (Hauer og Allen) med sine problemer seg i mellom, forsøker å benytte seg av tiden til havs, som en mulig medisin for å bedre situasjonen, men de får langt mer å hanskes med, da et annet og langt mer "eksentrisk" par blir med på reisen (Robert og Nielsen).

Handlingen er langt fra "banebrytende", og minner i grunn om ei Dead Calm møter Kalifornia, hvor et vanlig par plukker opp et alt annet enn "vanlig" kjærestepar, og intrigene og dramaet er garantert å hende før eller siden. 

TV-film, og visste vel nesten på forhånd at det kom til å bli ei middels opplevelse, men artig å se at Rutger Hauer spiller the good guy her, for på denne  tiden dukket han litt vel ofte opp i tv-thrillere, da i motsatt ende. Roberts virket også å stort sett gjøre ei endeløse rekke av slike sleazy psyko-roller på 90-tallet, og intet unntak her altså.

De to kamphanene har ei ganske så intens svømmekonkurranse gående, og senere ei nokså oppskriftmessig fight, der muligens blir dratt litt vel langt ut, men typisk for denne genren og sin tid.

Karen Allen er vel den som kommer "svakest" ut her, hun er søt og snill, men føler hun aldri får særlig mer å spille på enn dette, mens Connie Nielsen minner litt om ei ung Charlize Theron og åpenbart ei med noen skruer løs, i hop med sin mann.

Det er flott filmet, og med et litt større budsjett og mer tid, samt gitt karakterene litt mer dybde, så kanskje en bedre film hadde vært å treffe på, men som tv-produksjon er den absolutt godkjent. 

5/10

Praying Mantis (1993)

Nok ei tv-film, og igjen så har den godeste Barry Bostwick som alltid "flaks" med damene i disse tv-produserte nattfilmene, der spiller på sex, sjalusi og bedrag, men der In The Heat Of Passion II (1994) for et par måneder tilbake, var ei langt mer vulgær og over-the-top b-film, er Praying Mantis mer i drama-thriller genren. Her møter Bostwick på "drømmekvinnen", spilt av vakre Jane Seymour, der har en sær "hobby" av å gifte seg, drepe sin utkårede og gå raskt videre til neste potensielle ektefelle og offer, og det blir aldri noe mer enn ei under middels film, spekket med åpenbare avsløringer og lite nytt under kjolen, for å si det slik.

4,5/10

[Frank.N.Steen]

Hollywood Confidential (1997)

Visstnok ei TV-pilot i forbindelse med det som var tiltenkt å være en potensiell ny krim-serie med Edward James Olmos i hovedrollen, men slik gikk det ikke, og endte så opp som ei tv-film. 

En del kjente navn og fjes medvirker her, enkelte fortsatt et par år unna å slå gjennom, men du kunne allerede se tegnene på at noe var i gjære, og tenker spesielt på ei ung og meget heit Charlize Theron, hvor kameraet konstant følger godt med på hennes lange og elegante bein, og ikke minst veldreide bakdel. 

Ellers finner man jo Thomas Jane i en mindre rolle også, men ingen tvil om at Theron stjeler mye av showet her, selv om det da fokuseres mest på Olmos klassiske minimalistiske skuespill, der innehar minst mulig følelser og dialog, og masse intens øyekontakt og stirrende lange blikk. 

Det er umulig å ikke tenke på hans legendariske innsats fra 80-talls showet Miami Vice og rollefiguren Martin Castillo, der han også denne gang er sjef over et eksentrisk og fargerikt galleri av meget forskjellige detektiver og etterforskere, men hvor kvaliteten og budsjettet helt klart er milevis unna den klassiske 80-tall showet.

Likevel, foruten Olmos, så finner man og selveste Anthony Yerkovich (mannen bakom Miami Vice) som manusforfatter her, så mulig noen håpet at her kunne noe av den tidligere magien gjenskapes på ny, samt at de hadde vel forlengst sett at tidligere Vice kollega Don Johnson hadde jo lykkes vel og bra med tv-serien Nash Bridges, så hvorfor ikke et hit-show for Edward James Olmos?

Handlingen, som ikke overraskende når det gjelder ei forhastet stykket opp 80-90 minutters tv-pilot, der aldri ble til noe mer, er faktisk ikke så fæl, men den forsøker for mye og ofte å gi alt for mye info om bakgrunnen til samtlige av karakterene, og burde helst holdt igjen, og gått all-in for hovedkarakteren (Olmos).

En annen ting er hele den tåpelige krim-noir greia som virket å være populær på den tiden, der en lengre og etterhvert små-komisk voice-over konstant pjatter i vei som om fyren leser opp noe små slesk "dyp" poesi der var tiltenkt en erotisk thriller, og ikke et tv-show.

Nei, helt grei under-middels nattfilm og innehar ei del flotte scener, (mye Theron) og en del kul og fin typisk 90-talls chillout musikk, men det var vel ikke så veldig mye nytt å komme med, der andre lignende krim-serier ikke allerede hadde gjort eller da bedre attpåtil, så denne ble sett mest grunnet Theron og Miami Vice linken med Yerkovich og Edward James Olmos, og ikke så mye mer.

4/10

Endret 4. august 2020 av Frank.N.Steen

[Winnowill]

Dr. Strange.

5/10.

En film jeg håpte jeg skulle like da jeg stort sett liker veldig godt de fleste filmer fra Marvel (unntak Black Panther og Spiderman Far from Home) og som har Avengers Endgame som en favorittfilm.

 Den begynte bra, holdt seg bra for så å ende i et dårlig mageplask. Var på nippet til å slå av hele filmen på slutten. Jeg trodde ihvertfall at når man snakker om "the dark dimension" at den skulle holde seg litt i samme bane som Agents Shield som foregår i noenlunde samme universet med "the fear dimension", men den gang ei.

Spoiler

Når Strange flyr til the "dark dimenson" og møter Dormmamu eller hva nå enn dette navnet var, så jeg jo for meg et rimelig kjipt sted fylt med "torment" og smerte, men det var jo ingenting som lignet der i lalala land med masse knæsje farger (virket mer og mer som "quantum realm" fra Antman) og en skurk som lignet på en pudding i litt skjelvende form og med små"skummel" stemme. Når da Strange kjører hele settingen i en TIDSLØYFE i en dimensjon som var "beyond time" altså uten tid, så blir det jo bare tull. Og skurken selv virket jo bare fullstendig uten edge, mer en forskremt valp enn noe. Sånn kan man ikke ha det i en film.

Det ble så dumt at jeg vurderte å gi filmen 1 tilslutt, men fordi mesteparten av filmen var bra, effektene kule og humoren satt, så får den da lande på 5.

Endret 4. august 2020 av Winnowill

[Frank.N.Steen]

Peacemaker (1990)

Amerikansk b-film sci-fi/action der fremstår som ei slags mysterie buddy-cop actionfilm møter ei c-film versjon av The Terminator/Dark Angel aka I Come in Peace (1990), bare da med minimalt av budsjett og talenter å vise til, og som et resultat får man igjen røflig en underkant av 90 minutter med overraskende vellaget action og mange tøffe stunts, men der "handlingen" og karakterene er så gjennomført syltynne og "skuespillet" (spesielt det til Lance Edwards) må være noe av det aller dårligste jeg har noengang bevitnet på en tv-skjerm før. 

Her får vi ei ung og vakker "jomfru" der havner midt opp i ei intens kamp mellom to romvesen som ikke er i stand til å drepe hverandre, uansett hvor mye de enn måtte prøve, og der det ene (Robert Forster) har bodd i hop med sin gigantiske Magnum 44 pistol på moder jord i ei årrekke, og hans rival har nylig ankommet ei lokal sandstrand, og det tar ikke lange tiden før de to påbegynner sin private krig, og hvor en ung kvinne blir som nevnt fanget midt oppi alt kaoset, og har ikke peiling på hvem som er det good alien og hvem er the bad alien. 

Og det har vel egentlig ikke seerne heller, for historien (uansett hvor lite original den enn måtte være) greier faktisk å være såpass knotete og smått forvirrende, at man aldri blir helt sikkert på hvem er nå den snille og den slemme? 

En random og latterlig sex-scene blir slengt på, kun for å fylle på spilletiden (vil jeg tro) og som nevnt, det er flust av action her, men av typen som hadde fortjent å være med i en langt bedre film, for skuespillet til nevnte Lance Edwards er så dårlig at man nærmest lider seg gjennom hver bidige scene han er med i. Klart, tidlig ut får man jo litt sånn Starman (1984) vibber, av dette romvesenet som ankommer og må lære seg å snakke, og oppføre seg som et menneske osv. Men de kunne vel i det minste funnet en litt bedre skuespiller, for det må ha vært fælt for en såpass tøff og likandes type som Robert Forster å måtte finne seg i å være bakom Lance på rollelista, og nei, forferdelig "skuespill", som ikke er så dårlig at det blir morsomt engang, bare fryktelig.

Skuffende saker, da denne foruten Forster også har Robert Davi i ei mindre rolle, og to kule karer, men fortjente å få langt bedre filmer å spille i, men antar at som med de fleste må også de betale regningene sine, og nei, ei dårlig og tidvis irriterende sådan b-film som er sett og dett var dett.

3/10

Endret 5. august 2020 av Frank.N.Steen

[Mr_Spock]

Ble et par nyere action filmer i kveld:

Den of Thieves (2018) - en "Heist" film, greie skuespillere, med blant annet Gerard Butler - men synes nok Pablo Schreiber utmerker seg mer her. Litt kjedelig at purken bestandig må være en tørst drittsekk med familieproblemer ? Men filmen har, foruten en haug med hull i plottet, en fin twist på slutten - og mye bra action.

Videre med John Wick: Chapter 3 - Parabellum (2019) - skal si de har fått dreisen på sakene i film 3 - kanskje den beste? Et herlig unikt univers de har skapt med Keanu som John Wick. Mannen er ikke langt unna 60 og eier! ? Et par år yngre Halle Barry gjør godt fra seg også.

Veldig positivt med begge filmene er at man har engasjert edru kamerafolk - ikke noe shaky cam - særlig for John Wick, betyr dette at du får mer deg alt. Blir satt veldig pris på!!!! ?

[Frank.N.Steen]

Harry and the Hendersons (1987) av William Dear

På vei hjem fra en begivenhetsrik familieutflukt i den dype villmarken, støter plutselig familien Henderson på et stort og mystisk dyr. Men i stedet for å kjøre avsted i panikk og la det skadede dyret bli liggende igjen, så bestemmer de seg for å ta det med seg hjem. Dette skal vise seg å snu livene til familien opp ned, bokstavelig talt, og der husets ny innflyttede medlem Harry (Kevin Peter Hall) snart viser at tross av sitt "skremmende" utseende, er det langt mer i han enn det øyet ser. 

Dessverre er det ikke alle som deler samme oppfatning, spesielt de som er ute etter å fange og utnytte Harry til egen vinning, og plutselig tar Bigfoot manien helt av, og hvor det nærmest vrimler av skyteglade gærninger i nabolaget, og den eneste som kan sette en stopper for all galskapen er den tidligere storvilt jegeren George Henderson (John Litgow).

En stor barndoms favoritt, der ofte gikk veldig sent på TV, gjerne etter klokka 12 på natta, men forsøkte alltid å få med meg filmen, uansett hvor mange ganger en hadde sett den før. Ei fin eventyr-familiefilm der passer utmerket på sene sommerkvelder og av en eller annen grunn har jeg alltid trodd det kom ut på tidlig 90-tallet og ikke på 80-tallet.

Kommer kanskje av at ei tv-serie ble forsøkt gjort ut av filmen (tror jeg da) og kanskje blander litt i hop, for første halvdel av filmen har litt sitcom stemning over seg, spesielt der hvor handlingen foregår innadørs huset til familien Henderson. 

Kvalitetsmessig så er Harry and the Hendersons klassisk 80-talls feel-good underholdning, men ikke såpass mye i overkant benyttet at spy posen blir nødvendig, heldigvis. Dette kan vi i grunn takke ei flott innsats av David Suchet for, da som slesk og ond fransk storviltjeger, og selv om slutten kan bli litt vel noe Hollywood happy, så tenker jeg at det var til det beste.

John Lithgow er selvsagt the main man og gjør en flott innsats her, men ungene i filmen blir kanskje litt vel i overkant (til tider) John Hughes hyperaktive/angstfulle skapninger som godt kunne fått mindre spilletid, og med nesten 2 timer så blir det en del ikke fullt så suksessfulle scener, men stemningen er det lite å si på, og slenger en på et par tonn av nostalgi så må det bare bli en positiv rating ut av alt sammen. Spesialeffektene er fortsatt imponerende, og ikke så rart, der Rick Baker sto for kostymet til Harry, og Kevin Peter Hall (fra Predator filmene) er mannen inni drakta, og da må det jo bare bli bra.

6/10

Psycho Cop Returns (1993) av Adam Rifkin

Overnaturlige slasher filmer med ordet COP virket å være ei greie på tampen av 80 og tidlig 90-tallet, hvor helt klart Maniac Cop filmene var de beste, og man fikk også Samurai Cop, Cyborg Cop, Scanner Cop og sikkert enda flere, men det var en som virket ekstra "interessant" og husker jeg ble anbefalt Psycho Cop filmene for ei evighet siden, men interessen stoppet med et brak etter den skuffende førstefilmen, som kosta jaggu meg en mindre "formue" for en brukt DVD utgave, som attpåtil var kuttet (for mesteparten av vold og tits and ass virket å være helt forduftet) og alt en satt igjen med var ei direkte små-tam og under middels (og knapt nok det) b-slasher, der kun ble "reddet" av innsatsen til Robert Schafer som Psycho Cop, der slaktet i vei en gjeng festglade ungdommer utpå ei feriebolig på landet.

I oppfølgeren er "handlingen" satt til ei høyreist bygning etter stengetid (hvor har jeg hørt den før? Jo, plottet minner veldig om Hard to Die aka Sorority House Massacre 2 av Jim Wynorski som man var innom forrige uke). Uansett, filmen handler da om en gjeng kåte karer som planlegger å benytte arbeidsplassen som utdrikkningslag for en kollega, og inn kommer det alkohol, dop, musikk og strippere, vel, det også en morderisk gærning ved navn Betjent Joe Vickers, som fortsetter der han slapp fra forrige eventyr, med latterlige cheesy one-liners, sadistisk ansiktsuttrykk og sinnsvake personlighet er han en garantert festbrems. 

I likhet med Orville Ketcum (Hard to Die) har Vickers en lei tendens til å bare plutselig dukke opp, og det går hardt utover de festglade party-folka. 

Det kastet også på med massive mengder tits and ass, og det er åpenbart at denne filmen ikke er ei sensurert versjon, ikke at det er direkte "fæl" i bruk av vold osv, for stemningen er veldig cheesy, med masse latterlig over-the-top skuespill og knapt nok det, og selv om de siste 10-15 minuttene blir noe overlange, skjer det såpass mye idioti og latterlige ting utover, samt at Schafer er igjen i toppform som Psycho Cop, så det ble et helt klart bedre, eller rettere sagt mer givende besøk denne gangen, og klart ei bedre og ikke minst mer underholdende film enn sin forgjenger.

Schafer er helt klar stjerna her, og allerede fra første stund har det blitt åpenbart lagt til rette og man vet hvilken vei det vil gå videre for de andre karakterene, som er så uheldige å støte på denne absolutte gærningen. Elsker hvordan hele greia starter "random" opp i ei smultringsjappe, og særlig mer trengte man ikke å gå på, før galskapen tar av. 

Ligger og vipper mellom ei terningkast 4 og en sterk 3er, men som sagt, sist akten føles noe dratt ut i det aller lengste, og når man har nærmest gått tom for mordoffer og det gjenstår nesten 20 minutter igjen, da sier det seg selv at her har ikke filmen så veldig mye mer å by på, annet enn ei skrikene bimbo som løper opp og ned i noen trapper, og Schafer med sine cheesy one-liners rett i hæla, moro i det små, men ikke noe særlig mer enn det. 

5,5/10

Endret 9. august 2020 av Frank.N.Steen

[Winnowill]

Christopher Robin and Winnie the Pooh.

6/10.

Syntes filmen var melankolsk og fin.

Ikke noe stor film, men jeg likte den. Og Ole Brum og gjengen er jo sjarmerende. Litt typisk barnefilmpreg, samtidig som filmen ikke føltes som en film for barn med tanke på teamtikken. 

The drowning.

1/10.

Altså, what the? Her jeg skjønte jeg svært lite av det som foregikk, den fremstår som en svært mislykket katt og mus lek mellom en ungdom som er fri etter å ha sonet et drap begått som barn, og hans psykiater som finn han dømt, men det er så mye ulogiske grep og handlinger at jeg ble sittende og lure på hvem som hadde laget makkverket. Og slutten var jo fullstendig på bærtur. Visstnok basert på en bok, får bare håpe boken gir mer svar enn filmen gjør for dette var totalt bortkastet å se på. 

Endret 9. august 2020 av Winnowill

[SirJames™]

2 hours ago, Winnowill said:

The drowning.

1/10.

Altså, what the? Her jeg skjønte jeg svært lite av det som foregikk, den fremstår som en svært mislykket katt og mus lek mellom en ungdom som er fri etter å ha sonet et drap begått som barn, og hans psykiater som finn han dømt, men det er så mye ulogiske grep og handlinger at jeg ble sittende og lure på hvem som hadde laget makkverket. Og slutten var jo fullstendig på bærtur. Visstnok basert på en bok, får bare håpe boken gir mer svar enn filmen gjør for dette var totalt bortkastet å se på. 

4.4 på IMDB burde spart deg denne opplevelsen.

[Winnowill]

SirOwen skrev (28 minutter siden):

4.4 på IMDB burde spart deg denne opplevelsen.

Sant nok, men sjekket ikke filmen der før jeg så den. Sjekket jo underveis når det ble klart hvor sjokkerende dårlig den var. Skulle ha sluttet da, men endte med å se slutten allikevel ?

Men sjekker du alle filmer opp mot IMDB før du ser de da? Er ikke alltid enig med ratingene som er der så da blir det jo ikke til at man tar det som en mal uansett ?

Endret 9. august 2020 av Winnowill

[SirJames™]

1 minute ago, Winnowill said:

Men sjekker du alle filmer opp mot IMDB før du ser de da?

Jepp, absolutt alle. 

Det har vist seg å stemme godt overens med min egen filmsmak. Ser normalt ikke filmer under 7.0 på IMDB, men gjør visse unntak utifra andre folks anmeldelser her og på VGD. Som feks "Extraction", som jeg syntes var god (6.7 på IMDB). 

Dreit meg ut med "The Runners", ettersom den hadde 6.2 på IMDB da jeg sjekket, og tenkte at jeg fikk gi den en sjanse. Glemte å sjekke hvor mange som hadde stemt før etter filmen, og det viste seg å være bare 77 personer. Sikkert hele castet pluss noen andre som hadde rukket å se filmen før meg. Filmen var jo en katastrofe, og nå ligger den på fortjente 4.3 på IMDB.

[Frank.N.Steen]

Lucky Stiff (1988) av Anthony Perkins (ja, den Anthony Perkins)

En noe gifte gal tjukkas (Joe Alaskey) blir for ente gang dumpa ved alteret, og i ren fortvilelse søker han tilflukt ved et populært vinterhotell. Her fanger han raskt oppmerksomheten til en noe spesiell familie (bestående av kannibaler) og der lykkes i å lokke til seg årets "juleskinke", da ved god hjelp av den blonde skjønnheten Cynthia (deilige Donna Dixon) og vips, før man aner ordet av det så er altså Ron Douglas invitert som hovedrett, ehm, hoved "gjest" for den sinnsvake og meget sultne familien Mitchells fornøyelse, bon appetitt.

Ja, enda ei "perle" det her, klart, en visste vel noenlunde på forhånd hva man hadde i vente, men flotte Donna Dixon er god nok grunn til å kaste bort 90 minutter på denne b-filmen, der dessverre feiler langt oftere enn den kommer nære å lykkes i å lage bekmørk og morsom komedie, der hovedkarakteren er så til de grader overspilt og taperaktig, og greit, han er overvektig og bruker briller, men måtte han også være farlig nær mentalt tilbakestående attpåtil?

At denne fyren har vært flere ganger nære å bli gift med modellvakre kvinner, er bare for godt til å være sant, selv i en simpel komedie som denne, og sliter med å føle noe særlig til sympati og medfølelse for ham, og ønsket ofte at familien Mitchell skulle lage juleribbe av hele gubben gjennom store deler av filmen. 

Men, den har scener som er likevel "tilfredsstillende" å se utspille seg, som den hvor han lille drittungen som lager nøffe-lyder når han ser vår "helt" spise for seg selv, og der senere får hodet dytta ned i ei svær bolle med sjokoladesaus, og virker som hovedkarakteren helst ville bare drukne det lille krapylet.

Ellers er jo et par av Mitchell familiens nokså eksentriske medlemmer noe for seg selv, men mesteparten av tiden er dessverre mest fokus på den litt for klumsete og irriterende hovedkarakteren og tja, Donna Dixon redder den mer eller mindre opp til ei meget snill:

4/10

[Winnowill]

SirOwen skrev (30 minutter siden):

Jepp, absolutt alle. 

Det har vist seg å stemme godt overens med min egen filmsmak. Ser normalt ikke filmer under 7.0 på IMDB, men gjør visse unntak utifra andre folks anmeldelser her og på VGD. Som feks "Extraction", som jeg syntes var god (6.7 på IMDB). 

Dreit meg ut med "The Runners", ettersom den hadde 6.2 på IMDB da jeg sjekket, og tenkte at jeg fikk gi den en sjanse. Glemte å sjekke hvor mange som hadde stemt før etter filmen, og det viste seg å være bare 77 personer. Sikkert hele castet pluss noen andre som hadde rukket å se filmen før meg. Filmen var jo en katastrofe, og nå ligger den på fortjente 4.3 på IMDB.

Ok, ja kan kanskje være lurt å sjekke litt mer før jeg ser filmene uten at jeg setter noe fast ratingtall filmene må ligge over. Får ihvertfall en viss pekepinne. Gjør jo det med kinofilmer, men heller sjelden med filmer på tv/strømmetjenester.

Men skulle jeg satt den på feks 7.0 og slavisk unngått filmer under dette tallet f.eks så ville jeg gått glipp av filmer som Skjelvet, Wolf, Aeon Flux, Ace Ventura, iHuman, Weekend med Bernie, Annihilation, Arachnophobia, War of the worlds, , Ghost in the Shell - bare for å ta et røft utvalg - filmer som jeg har likt og gitt en større rating enn hva kanskje IMDB tilsier.

 

Endret 9. august 2020 av Winnowill

[1Dr.E]

The Hungover Games. 

Gikk på TV, så tok den opp og satte den på ista. Parodifilm på The Hangover og Hunger Games. 

Skrudde av omtrent halvveis. 

[Winnowill]

SirOwen skrev (37 minutter siden):

e bare 77 personer. Sikkert hele castet pluss noen andre som hadde rukket å se filmen før meg. Filmen var jo en katastrofe, og nå ligger den på fortjente 4.3 på IMDB.

Hehe, ja det er utrolig mye rart av og til. Som en skikkelig dårlig remake hvor folk ga 10 i hauger og kanter og skrøt så vanvittig, og jeg skjønte ikke bæret for jeg ga den 1.

[Theo343]

1 hour ago, SirOwen said:

Jepp, absolutt alle. 

Det har vist seg å stemme godt overens med min egen filmsmak. Ser normalt ikke filmer under 7.0 på IMDB, men gjør visse unntak utifra andre folks anmeldelser her og på VGD. Som feks "Extraction", som jeg syntes var god (6.7 på IMDB). 

Dreit meg ut med "The Runners", ettersom den hadde 6.2 på IMDB da jeg sjekket, og tenkte at jeg fikk gi den en sjanse. Glemte å sjekke hvor mange som hadde stemt før etter filmen, og det viste seg å være bare 77 personer. Sikkert hele castet pluss noen andre som hadde rukket å se filmen før meg. Filmen var jo en katastrofe, og nå ligger den på fortjente 4.3 på IMDB.

Har funnet mange gode filmer under 7.0 og helt ned på 5-tallet. Det lønner seg også å lese kommentarene og ikke bare se på tallet.

[SirJames™]

39 minutes ago, Winnowill said:

Ace Ventura,

Det er jo en gigaskandale at den ligger under 7 på IMDB.

[SirJames™]

4 minutes ago, Theo343 said:

Det lønner seg også å lese kommentarene og ikke bare se på tallet.

Hvilket jeg gjør, ref innlegget du siterte.

[Theo343]

2 minutes ago, SirOwen said:

Hvilket jeg gjør, ref innlegget du siterte.

Quote

men gjør visse unntak utifra andre folks anmeldelser her og på VGD

Tolket det som at du ikke leser anmeldelsene på IMDB men her og VGD.

[MrMarbles]

Delvis skrev (På 18.7.2020 den 10.53):

Eurovision Song Contest: The Story of Fire Saga ( 2020)

Denne filmen klarte jeg rett og slett ikke, det var en lidelse for meg å komme gjennom.
Ja hver sin smak selvsagt, men forsto ikke helt vitsen med dette. Ikke bare at det var enda mer
fjolsete enn selve grand prix pleier være, men det virket nesten som en latterliggjørng og komisk
framstilling av Islandske folk og kultur. Glad det ikke var Norge de trakk fram, det var mye samme
slags latterliggjøring som av Norge i Lillyhammer, der man fikk det til at alle nordmenn går i
lusekofter og strikkelue og bor i gameldagse tømmerhytter.
 

3/10

Føler du deg krenket på vegne av islendingene?

[Frank.N.Steen]

Winnowill skrev (47 minutter siden):

Men skulle jeg satt den på feks 7.0 og slavisk unngått filmer under dette tallet f.eks så ville jeg gått glipp av

Veldig mye, særlig typer film som har blitt opp gjennom årenes løp, personlige favoritter, og skulle man automatisk ignorert absolutt alt, og da av de som faller under ei viss rating (7,0 eller noe rundt der), så ville man gått glipp av utallige filmperler, og klart, smak og behag og alt det der, men føler nå likevel at flere ligger overraskende lavt i forhold til hvor mye en selv har fått igjen.

Foruten de du nevner selv, Arachnophobia, Ace Ventura, Weekend at Bernies kan jeg jo legge til:

The Rescuers (1977), The 'Burbs (1989), Something Wild (1986), The Naked Gun 2½: The Smell of Fear (1991), Mad Dog and Glory (1993), The Pledge (2001), Teenage Mutant Ninja Turtles (1990), Society (1988), Cliffhanger (1993), Tomten är far till alla barnen (1999), Defendor (2009), Road Games (1981), Knightriders (1981), Bill & Ted's Excellent Adventure (1989), The Quiet Earth (1985), Rocky IV (1985), The Long Kiss Goodnight (1996), Savage Streets (1984), Darkman (1990), Psycho II (1983), The Man With Two Brains (1983), The Homesman (2014) og sikkert et større drøss andre jeg ikke gidder å sjekke opp her og nå, men som jeg vet med sikkerhet ligger langt under 7,0 på ratingstigen til IMDb.

Klart, under 4,0 i rating, da går det jo ei viss grense for hvor ofte en kan være heldig med å "snuble" borti ei potensiell perle blant all skiten, om en da ikke er veldig heldig, og ofte sådan. Det har jo hendt i ny og ne, men inntrykket er at gjennomsnitts raten på IMDb stemmer vel ganske bra på slutten av dagen, men som nevnt med div titler ovenfor, og da som har havnet enten litt under 7,0 (eller veldig mye lenger nedover) så er det jo soleklare unntak der. 

Men enkelte sjangere er jo veldig typisk utsatt for lavere ratings enn andre genre, og hvor spesielt de mer kjente og kanskje bedre skrekk, action, sci-fi og div kult-filmene virker å ofte score/ligge på mellom 5,0 og 6,0 og hvor dette må vel i enkelte tilfeller nesten regnes som "bra-meget bra" og hvor de som ligger mellom 6,5 og 7,0 blir ansett som "virkelig bra". 

Endret 9. august 2020 av Frank.N.Steen