Mini-anmeldelse av den siste filmen du så

[Frank.N.Steen]

Mr_Spock skrev (Akkurat nå):

Jeg nekter å laste ned film/serier av prinsipp

Jeg forsøker også å helst gå for fysisk format, men har jo smertefullt innsett at veldig mange av filmene man så gjerne vil se, nærmest er umulig å få tak i, og dersom de så er det, er jo prisene så brutalt overprisa, at en blir nesten uvel, og når en vet på forhånd at i mange tilfeller, så dreier det seg om type "underholdning" som man kun ser en gang (knapt nok det), og aldri igjen. Og da er 500-600 kroner for ei brukt VHS tape, nei, det sier seg selv, når filmen ligger gratis ute, at det er liksom ikke noe å tenke over.

Men er filmen er vinner, da vurderer jeg kanskje å følge med litt om det er noen fysiske utgivelser å spore opp, der har mer "normale" priser, for vil helst ha de i samlingen, de som da faller i meget god smak.

Scam (1993) som en så for et par dager siden, var et greit eksempel. Nesten umulig å finne, tror den aldri har vært utgitt på DVD (og hvert fall ikke i ei offisiell utgave) og VHS filmene man har spora opp fra tid til annen, har vært, vel, heller tvilsomme i pris, og eneste måten å få sett den igjen tror jeg var via en Youtube opplasting der det var russisk tale eller noe slik, så når noen tok seg bryet med å laste den opp på ny, med engelsk dialog, var det ikke noe lure på, og innså tidlig ut at den filmen var ikke mye å juble over, og ville vært sure penger å kaste bort på, selv om jeg er fan av Christoper Walken, så er ikke alt han har gjort, gull verdt.

[Mr_Spock]

Jeg mente "ulovlig" nedlasting, betaler jeg eller copyright er ivaretatt er det greit. Trenger ikke å være i fysisk formet. Finnes det ingen lovlige alternativ ser jeg heller noe annet - er nok å glane på. 

[Frank.N.Steen]

Mr_Spock skrev (1 minutt siden):

Jeg mente "ulovlig" nedlasting, betaler jeg eller copyright er ivaretatt er det greit.

Rart hvordan Youtube virker å operere, for finner jo stadig vekk enkelte kanaler/brukere som har tusenvis, på tusenvis av filmer og hele album lastet opp, og ofte ikke akkurat "ukjente" titler/artister heller, men de virker å få stå i fred, mens andre der har kun 1 eller to filmer/album av type titler/artister som meget få har noengang hørt om eller sett, blir raskt fjernet grunnet "brudd på rettigheter" osv. 

Mulig noen klarer å vri/vende på dette opplegget i deres favør, for flere har jo holdt på slik i årevis og kanalene er enda i drift. 

Selv husker jeg når man først begynte å kikke litt på interessante titler der ikke var å finne på DVD, og rundt 2007-08 perioden, hvor ei film ville bli stykka opp i 10-12 deler med ca: 8-10 minutter per video, og hvor kjipt det var, dersom man fant ei potensiell ny favoritt, og enkelte deler var fjernet grunnet "brudd på rettigheter", men likevel gikk det oftest helt okei for seg.

[Delvis]

YT har betalkanaler for filmer også. https://www.youtube.com/channel/UClgRkhTL3_hImCAmdLfDE4g

Syns også det er rart at så mye kan legges ut fritt der nå, men tror de har gjort det mer kronglete for rettighetshavere å nå fram.
 

[Mr_Spock]

Delvis skrev (3 minutter siden):

YT har betalkanaler for filmer også. https://www.youtube.com/channel/UClgRkhTL3_hImCAmdLfDE4g

Syns også det er rart at så mye kan legges ut fritt der nå, men tror de har gjort det mer kronglete for rettighetshavere å nå fram.
 

Ja, det er fine greier, har handlet noen filmer der, blant annet Perfume: The Story of a Murderer - greit bilde og lyd. Fint at det finnes alternativ når ikke ting kommer på blu ray.

[Frank.N.Steen]

Delvis skrev (3 minutter siden):

men tror de har gjort det mer kronglete for rettighetshavere å nå fram.

Det som jo ofte var synd, var folk som virket å ha et stort talent i ta ei låt, og gjøre fantastiske musikkvideoer ut av dem, ofte der artisten/bandet selv ga full støtte til han/hun som laget videoen. Men, så ville disse rettighet greiene dukke opp, og istedet for å fjerne hele videoen, så ble musikken/låta bare fjerna/gjort lydløs, og alt man satt igjen med var utallige flotte videoer/klipp uten noe musikk/lyd.

Men har virket som flere av disse har blitt heldigvis gjenopplastet siste årene, og har fått stå i fred, med musikken intakt.

[Reg2000]

1 hour ago, Frank.N.Steen said:

Det som jo ofte var synd, var folk som virket å ha et stort talent i ta ei låt, og gjøre fantastiske musikkvideoer ut av dem, ofte der artisten/bandet selv ga full støtte til han/hun som laget videoen. Men, så ville disse rettighet greiene dukke opp, og istedet for å fjerne hele videoen, så ble musikken/låta bare fjerna/gjort lydløs, og alt man satt igjen med var utallige flotte videoer/klipp uten noe musikk/lyd.

Men har virket som flere av disse har blitt heldigvis gjenopplastet siste årene, og har fått stå i fred, med musikken intakt.

Veldig ofte skyldes det at artisten/bandet ikke har gitt skriftlig tillatelse som har blitt oversendt til youtube. Det er ganske så naturlig at youtube vil ha sitt på det tørre i slike saker.

[Roger Gunvaldsen]

San Francisco er også en fin filmby.

Endret 28. mai 2020 av Roger Gunvaldsen

[Frank.N.Steen]

Roger Gunvaldsen skrev (2 timer siden):

San Francisco er også en fin filmby.

Så absolutt, særlig action og hardkokte krim-filmer gjør seg godt i de heller "bumpete" gatene, men er liksom noe ekstra nostalgisk med alle favoritt filmene man så som barn og ung, særlig der New York og Chicago virker å gå igjen.

Los Angeles foretrekker jeg helst om nettene, type The Terminator (1984) med neonlys og gritty og guffen stemning, men dagtid ser det så "random" ut.

[Reg2000]

2 hours ago, Frank.N.Steen said:

Så absolutt, særlig action og hardkokte krim-filmer gjør seg godt i de heller "bumpete" gatene, men er liksom noe ekstra nostalgisk med alle favoritt filmene man så som barn og ung, særlig der New York og Chicago virker å gå igjen.

San Francisco er perfekt for biljakter.

[Frank.N.Steen]

Last Assassins (1997) av William H. Molina

Uff, denne var fint lite å juble over, og ei "typisk" tv-film man så, kun fordi Nancy Allen og Lance Henriksen medvirket i hovedrollene. Men, nei dette var virkelig feil type b-film, og lenge siden jeg har vært borti ei film der samtlige av filmens skuespillere virker å gi så total faen, og når selv Henriksen virker å kjede seg og nærmest har gitt opp, veldig tidlig ut, ja, da vet en at man ikke kommer til å sitte igjen med noen "stor" opplevelse. 

Når selv action delen og eksplosjonene virker å kjede seg, ja da er det noe som har gått galt, men som sagt, det mest urovekkende tegnet på at en film vil være langsom, er at den vanligvis alltids dyktige Lance Henriksen også sover seg gjennom rollen sin, og en av ytterst få ganger man har sett ham så grå og kjedelig på film.

Ellers får man den jo alltids "magiske Indianeren", som prater om at den hvite mann er slem og kommer med utallige advarsler og forsøk i å sprite opp stemningen med litt "humor", men han skal nå hvert fall ha for forsøket.

Nei, Allen oppsummerer greit hvordan man følte det, når man blir "fristet" opp til å tro at hennes karakter skal havne i en større fight med en av filmens hovedskurker, og hun bare sier noe som: "I don't have time for this!" og plaffern rett ned, og samme tenkte i grunn jeg også, da selv med underkant av 7-8 minutter igjen. Jeg har ikke tid eller interesse av å kaste bort mer, allerede gjort nok, så frem med spoleknappen, fast forward!!!

Til og med dødsscenen til Henriksen og filmens "dramatiske" avslutning føltes som ei mindre evighet, og det tross av at man spola som pokker for at det skulle ta slutt.

En meget lite imponerende film, og smerter meg å gi ei Lance Henriksen utgivelse såpass svak rating, men rett skal faen meg være rett:

3/10

Nature of the Beast (1995) av Victor Salva

Ble to runder med Lance Henriksen i natt, heldigvis viste film nr. 2 seg å være av en langt hyggeligere og bedre opplevelse, der Henriksen spiller en noe små-stressa businessmann der havner i trøbbel når han ufrivillig skaffer seg oppmerksomheten til en mystisk fremmed (Eric Roberts) der han mistenker er den beryktede seriemorderen som har herjet landeveiene siste tiden. 

Disse to fremmede kommer begge med hver sine mørke hemmeligheter, og skal etterhvert vise seg å bli ei intens og spennende kamp, både fysisk og psykisk, hvor det kan kun bli en vinner på slutten av dagen.

Denne likte jeg, kanskje ikke noen "klassiker", men er man glad i de to hovedrolleinnehaverne samt den type vei-thriller, så får en hvert fall ei tidvis meget velspilt og spennende tv-film. 

Begge karene leverer godt, særlig Roberts, som igjen påminner meg om hvorfor i huleste greide han aldri å ta seg lenger opp og bli en potensiell leading man? Men, mulig personlige problemer, feil valg i livet osv, gjorde at den slags potensiale ble kortet ned, for nå lager han vel 100 DTV filmer i året, eller slik virker det som, og hvor de få gangene man har sett noen av disse, er han knapt med i mer enn et par minutter, og tja, er vel lønnsomt og regninger må betales osv, men litt trist likevel, for talentet var jo så absolutt der.

Henriksen starter opp i ei nokså "annerledes" rolle, langt fra å være like macho eller guffen, mer tilbakelent, og nesten litt "beskjeden", men utover viser det seg at rollene skal konstant svinge frem og tilbake, og selv om enkelte valg og scener muligens, tja, ikke helt lykkes like godt som en skulle ønske de hadde gjort, så synes jeg den var meget godt gjennomført til å være ei tv-produksjon.

Også moro å se Brion James, i en liten men likevel fin rolle som Sheriff, og han og Henriksen hadde jo også stor suksess (for min del) gjennom skrekkfilmen The Last Horror Show (1989), men der var rollene snudd opp ned, ingen tvil om det.

Av lignende type ørken-hitchhiker filmer, er denne klart blant de bedre (ikke at en har sett så altfor mange av disse, og der attpåtil har vært mer enn middels til såvidt gode) og selv om den aldri kommer nær klassikere som The Hitchhiker (1986), var det nå likevel ei godkjent psykologisk thriller ut i de sene natt timene, og ender så med:

6/10 

Endret 29. mai 2020 av Frank.N.Steen

[MrPets]

Midnight Run (1988)

Dusørjeger Robert de Niro får i oppdrag å frakte en mafiamann fra New York til Los Angeles. Dette er selvsagt alt annet enn uproblematisk... 

Stort sett underholdende med festlige figurer, og de to hovedpersonene spiller spesielt bra på hverandre. Flott fredagsfilm, dette!

[Frank.N.Steen]

MrPets skrev (10 minutter siden):

Stort sett underholdende med festlige figurer, og de to hovedpersonene spiller spesielt bra på hverandre. Flott fredagsfilm, dette!

Digger Midnight Run, en av 80åras aller beste og morsomste buddy-cop action filmer, og hvor som du nevner, mye av suksessen skyldes den herlige kjemien mellom de to hovedrolleinnehaverne, men også typer som John Ashton "Hey, Marvin, Look Out!" og Yaphet Kotto som den illsinte FBI agenten som konstant havner på etterskudd, til den iskalde og mildt sagt lite "vennlige" Dennis Farina: 

"I stopped by here to tell you two things. Number one is that you're gonna die tonight. Number two, I'm gonna go home, have a nice hot meal, I'm gonna find your wife and I'm gonna kill her, too."

Synd ikke De Niro gjorde mer av denne type action-komedie, da han var jo så god i rollen her, men å ha ei såpass dyktig komiker som Charles Grodin til "back-up" hjalp nok godt med, og favorittscenen min (kanskje også en av de jeg synes De Niro gjør aller best på 80-tallet) må være den når de slukøra oppsøker eks-kona til Jack i Chicago, som han ikke har truffet på mange, mange år, og da for å låne penger av henne, og blir ekstra skamfull når hans en gang så lille datter viser seg at hun er nå blitt ei stor jente, tilbyr ham sparepengene sine, og nei, den er både veldig trist men også rørende på en og samme tid, og ei meget velspilt og underholdende film som jeg har sett og kost meg med utallige ganger. 

Så for ei tid tilbake 2 av de, vel, ikke så imponerende, men heller ikke helt forferdelige "tv-filmene", da med Christopher McDonald i rollen som Jack Walsh. Men disse er selvsagt milevis unna originalen, og nesten litt utrolig hvordan de greide å klemme ut 3-4 av dem på såpass kort tid.

[Frank.N.Steen]

Unlawful Entry (1992) av Jonathan Kaplan 

Et ny innflyttet ektepar (Kurt Russell og Madeleine Stowe) blir utsatt for et brutalt overfall i deres eget hjem, noe der medfører til at en litt for "vennlig" politibetjent (Ray Liotta) tar det som sin personlige oppgave å sørge for at de skal få det aller beste av moderne sikkerhetstiltak. Dessverre får ekteparet også ei ny "venn" for livet i bonus, og en der snart skal lykkes i å infiltrere seg inn i både deres ekteskap, jobb og aller mest hemmelige og private detaljer.

En velspilt og tidvis spennende og små-guffen tidlig 90-talls psykologisk thriller, der kanskje ikke "sprenger" grensene akkurat, da er det ikke ei sexy kvinnelig barnevakt, eller ei sinnsvak lege/doktor, så er det en brannmann eller politimann osv, men må innrømme at tanken på at de som skal hjelpe/beskytte deg snur seg mot deg, og blir din verste fiende, den er ofte litt ekstra skummel, og Ray Liotta er definitivt i god form som total psycho her, selv om det kanskje tar litt vel av i bruken av klisjeer i perioder.

Nei, Liotta og Kurt Russell leverer så absolutt, og midt mellom disse kjempende alfa-hannene står den forvirrede og vakre Madeleine Stowe fanget, og tidlig ut i filmen, i det Liottas karakter først ser henne komme ned trappen, kan man tydelig se i øya hans, at dette er en fyr man helst vil ha så langt mulig unna sine kjære, som mulig.

7/10

Action Jackson (1988) av Craig R. Baxley

Ei svære brautende action-klisje der var tiltenkt å gjøre Carl Weathers om til ei av de virkelig store actionheltene på tampen av åttitallet, og på papiret virket alt, meget lovende. Etter suksesser som Rocky filmene og Predator husker jeg Weathers nevnte noe om at en svær (mest sannsynlig Joel Silver) agent/produsent skulle gjøre ham om til den neste Sly/Arnie, og hadde flere filmer liggende klare for ham, etter at innspillingen av Predator var over og ut. 

Vil tippe at det dreide seg om Action Jackson, som jo da har et mindre hav av kjente og kjære navn fra action-genren involvert, både foran og bak kamera, og nei, man håpet virkelig at filmen skulle være enda ei klassisk produkt av den tiden, men, dessverre, det ble nå ikke helt slik.

Carl Weathers er en fyr jeg alltid har likt, og innehar mye av denne larger-than-life sjarmen som gjorde at han ikke "forsvant" blant de lignende enorme macho-profilene i filmer som nettopp Rocky-serien og Predator, så at han ønsket å ta veien til hovedrollen, var nok et ganske så logisk valg.

Det som er trist, er at Action Jackson, tross sine mange talenter og store budsjett, føles litt for mye ut som et forhastet produkt, et der nesten er litt b-film med a-film skuespillere/produsenter osv, og det mest skuffende for min del, kom gjennom det tamme og meget generiske soundtracket, der høres ut som noe fra ei tv-film med ekstremt lavt budsjett, og så ser man hvem som står bakom.

Får her er det ingen "amatører" nei, det er jo Herbie Hancock og Michael Kamen, og de høres så ufattelig uinspirert og tafatte ut i hva de har mekka i hop, at, nei, en god action, skal ha god og tøff musikk, så enkelt er det. Action Jackson leverer tøffe action scener, stunts, sexy og deilige damer, en likandes helt, ikke fullt så likandes skurk, men musikken, snakk om NEDTUR!

En annen, og nokså åpenbart minus skjer i det ei ung Sharon Stone blir

Spoiler

"skrevet ut"

og alt vi sitter igjen med er Vanity og hennes "skuespill", og joda, dama var fin som fy, men mulig hun var ei bedre sangerinne/popstjerne, for det hun leverte her var finte lite å juble over. Null kjemi mellom Jackson og dama, og hele kjærlighets opplegget var unødvendig og ødela mye av tempoet i filmen. Synd, for Sharon og Weathers på sin korte tid, virket å ha langt bedre kjemi gående, men på den tiden var hun jo fortsatt et par år unna å slå gjennom, mens Vanity muligens var på toppen av karrieren.

Som slesk jappe-skurk, finner vi Craig T. Nelson, samt en liten hær av kjente navn og fjes innen 80 og tidlig 90-talls action-skurke navna. Vi får også se igjen to av Weathers Predator kolleger gjennom Bill Duke (som den alltids stereotypiske sinte, svarte politisjefen og Sonny Landham som en "random" kniv-desperado).

Som sagt, jeg ville så gjerne like denne mye mer, men et eller annet stemt ikke for meg, og synd det aldri ble noen oppfølger, da visstnok det var planlagt ei hel serie med Action Jackson filmer, nærmest ala hva Blaxploitation genren hadde med Shaft på tidlig 70-tallet. 

Men, tja, slik gikk det ikke, og Weathers ble aldri noen ny Sly/Arnie, men likevel, han har ingen grunn til å henge med hue, for vil alltid huskes for mange tøffe og underholdende filmer og roller, men unnet ham helt klart ei bedre karriere som potensiell leading man, men tja, det kunne jo ha vært langt verre enn hva ham fikk å jobbe med i tiden etter Rocky/Predator, og Action Jackson er jo tidvis underholdende, men aldri noe der innehar den klassiske "re-watchability" evnen (i min mening da) til å kunne sees igjen, og igjen og igjen, og aldri gå lei. 

Så, med det blir det ei snill, men likevel noe skuffende:

6/10 

The Lion Of Africa (1988) av Kevin Connor

Holdt nesten på å glemme den tredje filmen man så i natt, og der var ei meget hyggelig tv-film med Brian Dennehy og Brooke Adams i hovedrollene, som ei dynamisk duo der må finne en måte å samarbeide på, om de skal ha ei sjanse i å overleve den tøffe bilturen i Afrikas uvennlige natur og omgivelser, da for å nå et større lager for medisinsk utstyr.

En tidvis sjarmerende og meget underholdende film, der blander i hop eventyr, action, drama og romantikk, og er noe så sjeldent som en der benytter seg meget godt av Brian Dennehy som ei romantisk leading man, og synes han gjør den rollen veldig bra, og kjemien mellom de to hovedrolleinnehaverne er også mye av grunnet til at filmen lykkes.

Minuset, er at det er en del random action dytta inn her, og joa, budsjettet var kanskje ikke all verden, men som sagt skurkene blir litt for skurkete, og skulle ønske de hadde kuttet ned noe av dette, men alt i alt, kan ikke klage. Aldri hørt om filmen, men nok ei interessant tv-film med Brian Dennehy, og igjen der regissør Kevin Connor (Jack Reed) står for regien, og virker å være en som var ei god match med Dennehy på den tiden.

6,5/10

Endret 30. mai 2020 av Frank.N.Steen

[Gouldfan]

Mr_Spock skrev (På 28.5.2020 den 15.14):

Ja, det er fine greier, har handlet noen filmer der, blant annet Perfume: The Story of a Murderer - greit bilde og lyd. Fint at det finnes alternativ når ikke ting kommer på blu ray.

Haha den filmen har jeg selvfølgelig..

[Hitherto]

 

House of Wax

Remake av en eldre VIncent Price rull jeg ikke har kjennskap til. Har uansett på følelsen at denne 2005 versjonen er rimelig annerledes originalen. Blodige slashere var fåtallige i 1953.

Filmen starter in medias res med en bøling ungdommer på veil til fotballkamp som ender opp strandet i redneck-land. Herifra er det ikke langt til fortapelsen, men på tross av tannløse southern-hillbilly stereotyper bød filmen på et par overraskelser jeg ikke hadde forventet.

Noen vil mene konseptet er flåsete og altfor OTT. Skal innrømme det er usedvanlig hvor mye vanvidd som kan gå ubemerket hen i amerikanske utkantstrøk, hvilket speiles av hovedpersonen som spør purken om det samme mot slutten av filmen. Galskapen gir oss i alle fall en del flotte kulisser og kreative mannekenger da vi har et helt voksmuseum å boltre oss i. Fullstendig laget i voks i tillegg.

Ideen er ikke så dum, men filmen er i overkant lang og karakterene er rimelig forglemmelige med unntak av hovedpersonen til Elizabeth Cuthbert (uforglemmelig scene hvor hun lar seg overvelde av et par hundevalper i et utstillingsvindu), og den usympatiske/semisympatiske broren hennes (ganske god karakterutvikling på denne karen). Den kjærestekarakteren må imidlertid være en av de mest utilsiktet (?) usympatiske dustene jeg har sett. Liksom ikke måte på hvor idiotisk folk tillater å oppføre seg i slashere, men filmene insisterer jo ofte på at vi ikke skal synes for synd på dem og at de "får som fortjent". Carol Clover har skrevet en del om forholdet mellom by og land i amerikansk skrekkfilm, og selv om bygda er skummel er fordommene de urbanoide karakterene drar med seg ikke alltid så mye bedre.

I tillegg skal det sies at filmen er minst like forutsigbar som de fleste slashere var på 2000 tallet. Ingen Scream aktig dekonstruksjon her, med unntak av en mini-tvist på slutten. Visuelt sett var det heldigvis en del å fryde seg over. Mer enn jeg hadde forventet. Filmen har forresten en solid tredjeakt, spesielt etter vi forstår hemmeligheten bak alle de livaktige voksdukkene!

Det er trist at filmen i dag kun er kjent for scenen hvor Paris Hilton blir drept. Føler overhodet ikke at jeg spoiler noe som helst nå i det scenen i sin tid var en del av promoteringen; «Watch Paris die!» Smakfullt. Hadde det ikke vært bedre om vi var ment å bry oss om karakterene som døde? Synes uansett hatet var overdrevet. Paris var verken bedre eller dårligere enn hva man kunne forvente av en slik «slut girl» rolle. Rollen ble disset simpelthen fordi Paris Hilton var Paris Hilton. Har for øvrig likt henne i filmer som Repo! The Genetic Opera, så hun er ikke så ubrukelig som alle vil ha det til.

5.5/10

 

 

["""]

House of Wax (2005) er ikke en remake av Housr of Wax (1953). Den har samme tittelen og er satt til et voxksmuseum, men der stopper også likhetene. Så nei, det erer ingen remake.

 

Men House of Wax (1953) er et must btw. Klassiker, og Vincent Price er som alltid fenomenalt god.

[Hitherto]

""" skrev (10 minutter siden):

House of Wax (2005) er ikke en remake av Housr of Wax (1953). Den har samme tittelen og er satt til et voxksmuseum, men der stopper også likhetene. Så nei, det erer ingen remake.

Så jeg hører. Det er slike filmer som setter spørsmålstegn ved hvor nært opp man skal legge seg inspirasjonen for at man kan kalle det "remake". Bare det at filmen handler om voks (!!!) er nok til at noen vil kalle det "løs remake".

Foretrekker egentlig filmer som gjør noe helt nytt, framfor at man lager samme film scene for scene (som Psycho i 1998 og Quarantine i 2008).

Ser for øvrig at filmen fra 1953 også var en remake av en film fra 1930-tallet.

["""]

Hitherto skrev (38 minutter siden):

Så jeg hører. Det er slike filmer som setter spørsmålstegn ved hvor nært opp man skal legge seg inspirasjonen for at man kan kalle det "remake". Bare det at filmen handler om voks (!!!) er nok til at noen vil kalle det "løs remake".

Foretrekker egentlig filmer som gjør noe helt nytt, framfor at man lager samme film scene for scene (som Psycho i 1998 og Quarantine i 2008).

Ser for øvrig at filmen fra 1953 også var en remake av en film fra 1930-tallet.

 

Enig i at remakes er best når de tilfører det originale materialet noe nytt, men en remake burde utvilsomt fortelle samme historie i bunn. Og den forteller ikke samme historie som House of Wax (1953) i det hele tatt. Derimot har den ekstremt store likheter med Tourist Trap, og kan fint kalles en remake av den. Eventuelt bare en rip off av nevnte film. For den har tatt ekstremt mye mer fra Tourist Trap. House of Wax (2005) er 10% House of Wax (1953) og 90% Tourist Trap.

 

Men House of Wax (1953) er et godt eksempel på hvordan man lager en god og interessant remake. Den tar den samme historien og forenkler den, fjerner noen elementer som føles unødvendig, og gjør den til sin egen lille greie. Så det finnes ingen tvil om at det er samme historie som fortelles, men på en litt annen måte og med sin egen vri. Gjennomført fet film.

Endret 30. mai 2020 av """

[GimleSag]

The Truman Show (1997)
Truman Burbank lever et tilsynelatende normalt liv, med kontorjobb hus og kone i en vakker forstad i USA. Sakte men sikkert begynner han å mistenke at det er noen som trekker i trådene i livet hans, og flere suspekte ting forsterker kun mistanken. Er han en del av et realityshow, der han er den eneste deltakeren?

En film jeg aldri blir lei. Et uhyre fengende konsept, som jeg drømmer om kunne blitt realisert i dag. Kanskje det finnes noe lignende på dark web? ?
Jim Carrey i glansdagene! Spiller seg selv lik (som han alltid gjør), men det holder i massevis det, og er helt perfekt i denne filmen. Ed Harris gjør også en god jobb som regissør/produsent av showet, samt Laura Kinney som kona. Er helt fantastisk når hun skal prøve å presse inn litt reklame samtidig som Truman holder på å klikke i vinkel. Musikken er helt strålende.
Og med alt snakket om simuleringer (lever vi i en?) er kanskje denne filmen mer aktuell i dag enn den var i sin tid. 
Så denne sammen med dama, som merkelig nok aldri hadde hørt om den. Hun satt klistret til skjermen under hele filmen (uten å dra frem mobilen en eneste gang!). Det gjør meg glad. 

Synes det er merkelig at dette konseptet aldri (?) har blitt filmatisert igjen, i hvert fall ikke noe jeg har hørt om. Filmen har sine plothull, selv om jeg fint klarer å se forbi det. Men her er så ufattelig mye potensiale, og det hadde vært fantastisk med en oppfølger, eller i minste fall en spirituell oppfølger sådan. Jeg hadde i hvert fall kjøpt billetter til premieren. 

9/10 - En av mine all-time favoritter, og en tidløs klassiker