NRK skylder på Norgespris for lav vannstand

[Simen1]

Cascada81 skrev (20 minutter siden):

Alternativer til strømstøtte og subsidier kan være å bruke pengene på noe som faktisk gir økt energitilgang (kraftutbygging og/eller økt kapasitet mellom de ulike områdene). Jeg synes ikke det er noen egentlig god løsning, men mener det er bedre å bare dele ut penger til alle husstander enn å fortsette med Norgespris og strømstøtte. Alle husstander får 10-20000 hver, ingen spørsmål stilt, men må også håndtere de økte strømutgiftene selv. Om de bruker det på dyr strøm eller velger å bruke det på eksempelvis enøk-tiltak blir opp til hver enkelt, men det må lønne seg å ikke bruke mer strøm enn det man trenger, i hvert fall i de periodene det faktisk er mangelvare.

Å dele ut penger flatt er et reelt alternativ. Det er selvsagt bedre om folk bruker det på utelukkende på enøktiltak, enn på vinmonopolet, men å få det til i praksis kan bli en sabla hodepine. Man kunne for eksempel latt enova dele ut disse pengene mot kvittering på enøktiltak. Det ville ført til en hel masse byråkratisk timer for enøkansatte som må sjekke opp kvitteringene til opp mot 3 millioner hustander. Det vil forståelig koste en hel del årsverk bare der. Så oppdager man selvsagt en og annen falsk kvittering, eller kvittering man er usikker på faller innenfor definisjonen enøk, osv. Noe som krever videre undersøkelser, eventuelt advokater, rettsaker og statens innkrevingssentral. Så faller en del utenom og så gjør en del folk enøkarbeid som de ikke kan skrive kvittering på osv. Så å sette et absolutt krav om enøk, vil medføre en stor mengde kostbart byråkrati. Derfor kan det være smartere og mer effektivt å bare gi folk en flat sum og la det stå til.

Men det går fortsatt an å legge føringer, altså informasjonsmateriell og oppfordringer om å bruke pengene på enøk. Et papirhefte med det viktigste og nettsider med utdypende info for folk på alle kunnskapsnivåer.

Hittil har det blitt delt ut ca 40 000 per husstand i gjennomsnitt via støtteordningene. En enganssum på 10 000 høres litt lite ut, men 20 000 (tilsvarende ~2,5 år med støtteordninger) tror jeg vil bli mer akseptert. Selv om media er trent på problematisering og framtrekk av ekstreme hjørnetilfeller.

Timingen for dette er trolig ganske dårlig i 2026 siden vi har sterkt forhøydet prisnivå på grunn av svært lite nedbør. Da vil folk tenke at verdien av støtteordningene er veldig store. Men venter vi til et mer normalt nedbørsår med lavere priser, muligens 2027, så tror jeg timingen blir bedre.

Men veldig godt forslag  basert på god forståelse for markedsmekanismene.

[Vokteren]

Simen1 skrev (1 time siden):

I fjor eksporterte sør- og midt-Norge rundt 18 TWh og Nord-Norge rundt 4.

Hittil i år er tallene henholdsvis 0 og 3 TWh. Hele sør- og midt-norge til sammen har ikke produsert en eneste TWh mer enn de har forbrukt selv. Eksporten som går via NO2 kommer altså fra andre steder. NO4 har produsert ca 3 TWh mer enn vi har produsert. 

Hvordan var det med å se på prisområdene isolert og hele Norge under ett igjen ?

Du bryter dine egne prinsipper igjen og igjen bare for å tåkelegge de egentlige årsakene….

[Sjørøver]

DA62 skrev (2 timer siden):

Det virker som at du er forvirret. 

Alt NRK gjør er å sette fingeren på det økte forbruket som har kommet etter Norgespris. Noe som det ble advart mot.

 

Har nå husstandene egentlig økt forbruket, nær du korrigerer for økning i antall elbiler og variasjoner i vær? Det ser ikke slik ut på de grafene jeg har sett. Det er uansett slik at man må bekjm2de høye energiprisene som helhet, da der ødelegger hele Europa. Folk må bruke mye energi for å skape velstand. 

[Simen1]

Noxhaven skrev (36 minutter siden):

Konklusjonen din følger ikke premissene.
Dette er en blind påstand som du så klart skal få mene, men det er ingenting som tilsier at det er noe mer fakta enn at flere elbilkjøp, flere norgesferier, kaldere vinter, varmere sommer eller annet er årsaken til et økt forbruk på 1,3 TWh.

1,3 TWh er differansen i forbruk mellom to store forbrukergrupper som har opplevd den samme vinterkulden, samme sommervarmen, samme norgesferiene (statistisk) og samme økningen i elbilandeler (statistisk), og samme geografiske spredning. Den eneste systematiske forskjellen mellom disse to gruppene er norgespris vs ikke norgespris. Derfor kan vi med stor nøyaktighet spore de 1,3 TWh tilbake til norgespris. 

Hvis du er redd for statistiske usikkerehter så er det sånn at større grupper gir mer nøyaktige resultater. Når analysebyråene har politiske meningsmålinger går de for 2000 respondenter for å få nøyaktig nok statistikk. Elvia har en samlet kundegruppe på 1 200 000 boliger som de bruker som statistisk grunnlag. Det gir mye mer nøyaktig statistikk enn politiske meningsmålinger.

Elvias statistikk er basert på nøyaktig avleste målinger (smartmålere) hver måned siden norgespris ble innført. Vi ser at differansen som spores tilbake til norgespris - er konsistent fra måned til måned. Måleresultatet er altså reproduserbart. Andre nettleverandører har tilsvarende tall, så det er ikke bare reproduserbart i tid, men også geografisk fra område til område. Konklusjonen som går igjen i både tid og sted er ca 5% forskjell mellom norgespris-kundene og de som ikke har det. Derfor er dette 5%-tallet så svært godt dokumentert. De to siste faktorene i regnestykket er ennå mer nøyaktige: Husstandenes nøyaktige samlede forbruk (fra SSB) og nøyaktig antall og andel som har valgt norgespris (fra elhub.no)

Dette er bunnsolid metodikk. Har du noe å utsette på det så må du nesten komme med en minst like solid forklaring på hvorfor det ikke skulle stemme.

Endret 2. september av Simen1

[Simen1]

Villfaren skrev (39 minutter siden):

Tja, hadde ikkje de solgt så mye i 2025 så kunne de hatt litt mer vann i 2026, men griske som de var så tappet de i håp om at det kom snø. Det slo feil.

Det går ikke helt inn hos deg? Fyllingsgraden var over median ved utgangen av 2025. Det var mer enn nok vann og mer enn nok tid til å utjevne og balansere fyllingsgradene mellom prisområdene fram til sesongens minimum i månedsskiftet april-mai.

Årsaken til at det ble eksportert mye i 2025 var hverken grådighet, spekulasjon, feilslåtte spådommer eller sabotasje. Årsaken var at Norge hadde overskudd av vann i magasinene. Rekordstort overskudd = rekordstor eksport. Til tross for rekordstor eksport lå altså fyllingsgraden over medianen i slutten av desember. Ref. grønn linje.

Dette er Norges Vassdrags og Energidirektorats offisielle målinger fra alle magasinene - ikke en eller annen journalist som stikker tåa i Tisleifjorden hoffer og uffer over "månelandskap" og generaliserer rundt det.

Hvis du lar deg lure av trollene her i tråden (som jeg har blokkert) og føler deg forvirret over hva som er rett: Sjekk offisielle kilder selv. Bruk den kritiske sansen og gjør grundige analyser selv. Les mest mulig objektivt om hvordan ting henger sammen. Ekte solid kunnskap trumfer alltid propagandister med rungende jungel-slagord og megafoner.

[Simen1]

Simen1 skrev (2 timer siden):

Det går ikke helt inn hos deg? Fyllingsgraden var over median ved utgangen av 2025. Det var mer enn nok vann og mer enn nok tid til å utjevne og balansere fyllingsgradene mellom prisområdene fram til sesongens minimum i månedsskiftet april-mai.

La meg bare føye til noe som mange førstegangs-lesere av slikt ikke forstår. Det er at for høy fyllingsgrad er farlig! Mange tenker at "hva kan gå galt liksom?" og "er det ikke bedre å være føre var og bare fylle opp?". Svaret på det er et soleklart nei. Dammer har nemlig to funksjoner. Den ene er å magasinere energi, den andre er å beskytte vassdraget nedenfor mot flom. For høy fyllingsgrad gir fare for at dammen ikke klarer å ta unna regnperioder og renne over, slik at elvene nedenfor går over sine bredder, utløser ras, tar med seg gårder, bruer osv. Det var et nasjonalt kjempeproblem før magasinene kom. Dammene reduserer flomproblemet. Likevel har det bare siden 2000 har det vært registrerte (i forsikringsselskapene) flomskader for over 5 milliarder kroner. I tillegg til dette er det store mørketall og naturskader som ikke har vært forsikret. Norge har hatt flaks og få dødsfall på grunn av flom i nyere tid, men mange andre land har hatt mer uflaks. Flom er farlig! og dyrt - derfor bør vi sikte oss inn mot nogen lunde normal fyllingsgrad og ikke "fylle opp for sikkerhetsskyld".

Endret 2. september av Simen1

[kremt]

1 hour ago, Simen1 said:

• Nedbørsmangelen har nesten all skylda for lav fyllingsgrad med ~35 TWh mindre enn i normalår
• Eksporten har ingen skyld

 

[Villfaren]

Simen1 skrev (22 minutter siden):

Det går ikke helt inn hos deg? Fyllingsgraden var over median ved utgangen av 2025. Det var mer enn nok vann og mer enn nok tid til å utjevne og balansere fyllingsgradene mellom prisområdene fram til sesongens minimum i månedsskiftet april-mai.

Årsaken til at det ble eksportert mye i 2025 var hverken grådighet, spekulasjon, feilslåtte spådommer eller sabotasje. Årsaken var at Norge hadde overskudd av vann i magasinene. Rekordstort overskudd = rekordstor eksport. Til tross for rekordstor eksport lå altså fyllingsgraden over medianen i slutten av desember. Ref. grønn linje.

Dette er Norges Vassdrags og Energidirektorats offisielle målinger fra alle magasinene - ikke en eller annen journalist som stikker tåa i Tisleifjorden hoffer og uffer over "månelandskap" og generaliserer rundt det.

Hvis du lar deg lure av trollene her i tråden (som jeg har blokkert) og føler deg forvirret over hva som er rett: Sjekk offisielle kilder selv. Bruk den kritiske sansen og gjør grundige analyser selv. Les mest mulig objektivt om hvordan ting henger sammen. Ekte solid kunnskap trumfer alltid propagandister med rungende jungel-slagord og megafoner.

De kurvene eg har sett forteller meg at vannstanden var lavere i vest og i sør. Også inne på den siden du ser på.

[Svein M]

Villfaren skrev (9 minutter siden):

De kurvene eg har sett forteller meg at vannstanden var lavere i vest og i sør. Også inne på den siden du ser på.

Om en tar ut NO4 så ligger det på medianen ved utgang av 2025, mens kurven for 2026 starter noe under medianen. Så det er kanskje ting i 2026 heller enn i 2025 som gjør at det er lav vannstand. Litt avhengig av hvor høy en mener vannstanden burde ha vært ved årsskiftet.

 

[Vokteren]

Simen1 skrev (33 minutter siden):

La meg bare føye til noe som mange førstegangs-lesere av slikt ikke forstår. Det er at for høy fyllingsgrad er farlig! Mange tenker at "hva kan gå galt liksom?" og "er det ikke bedre å være føre var og bare fylle opp?". Svaret på det er et soleklart nei. Dammer har nemlig to funksjoner. Den ene er å magasinere energi, den andre er å beskytte vassdraget nedenfor mot flom. For høy fyllingsgrad gir fare for at dammen ikke klarer å ta unna regnperioder og renne over, slik at elvene nedenfor går over sine bredder, utløser ras, tar med seg gårder, bruer osv. Bare siden 2000 har det vært registrerte (i forsikringsselskapene) flomskader for over 5 milliarder kroner. I tillegg til dette er det store mørketall og naturskader som ikke har vært forsikret. Norge har hatt flaks og få dødsfall på grunn av flom i nyere tid, men mange andre land har hatt mer uflaks. Flom er farlig! - derfor bør vi sikte oss inn mot nogen lunde normal fyllingsgrad og ikke "fylle opp for sikkerhetsskyld".

Og der kom enda et fantasifullt og oppkonstruert argument fra gutterommet for å eksportere mer.

Ekstremvær kan ingen garantere mot, men hvordan var det med flomfare før Norge begynte sin elleville krafteksport ?
Vet du ikke at kraftprodusentene har kjøreplaner for å motvirke flom og at flomfaren er vesentlig mindre i regulerte vassdrag enn i de uregulerte ?
Vet du ikke at dammer er konstruert med flomoverløp ?

 

Endret 2. september av Vokteren

[wampster]

Simen1 skrev (39 minutter siden):

Bare siden 2000 har det vært registrerte (i forsikringsselskapene) flomskader for over 5 milliarder kroner. 

Med tanke på at årlig utbetaling for forsikringsselskaper er ca 75 milliarder (dvs 1.950 milliarder i samme periode) for hus/bil/reise/næring (ser bort i fra livs/pensjon-forsikring) utgjør flom 5/1950 eller 0.25%

Hva tenker vi, er det mye eller lite?

[Villfaren]

Svein M skrev (4 minutter siden):

Om en tar ut NO4 så ligger det på medianen ved utgang av 2025, mens kurven for 2026 starter noe under medianen. Så det er kanskje ting i 2026 heller enn i 2025 som gjør at det er lav vannstand. Litt avhengig av hvor høy en mener vannstanden burde ha vært ved årsskiftet.

 

 

 

Svein M skrev (9 minutter siden):

Om en tar ut NO4 så ligger det på medianen ved utgang av 2025, mens kurven for 2026 starter noe under medianen. Så det er kanskje ting i 2026 heller enn i 2025 som gjør at det er lav vannstand. Litt avhengig av hvor høy en mener vannstanden burde ha vært ved årsskiftet.

 

Altså NO 2, og NO5 var under normalen. Og pga en kald vinter uten for mye nedbør så kom de seg ikkje opp igjen. 

Det blei også satt rekord i eksport. Hva er det å diskutere egentlig? De gamblet og de tapte.

 

Be vår venn "Chat" om å sette opp tallene fra NVE til deg så ser du også galskapen. 

[Trestein]

Simen1 skrev (1 time siden):

1,3 TWh er differansen i forbruk mellom to store forbrukergrupper som har opplevd den samme vinterkulden, samme sommervarmen, samme norgesferiene (statistisk) og samme økningen i elbilandeler (statistisk), og samme geografiske spredning. Den eneste systematiske forskjellen mellom disse to gruppene er norgespris vs ikke norgespris. Derfor kan vi med stor nøyaktighet spore de 1,3 TWh tilbake til norgespris. 

Hvis du er redd for statistiske usikkerehter så er det sånn at større grupper gir mer nøyaktige resultater. Når analysebyråene har politiske meningsmålinger går de for 2000 respondenter for å få nøyaktig nok statistikk. Elvia har en samlet kundegruppe på 1 200 000 boliger som de bruker som statistisk grunnlag. Det gir mye mer nøyaktig statistikk enn politiske meningsmålinger.

Elvias statistikk er basert på nøyaktig avleste målinger (smartmålere) hver måned siden norgespris ble innført. Vi ser at differansen som spores tilbake til norgespris - er konsistent fra måned til måned. Måleresultatet er altså reproduserbart. Andre nettleverandører har tilsvarende tall, så det er ikke bare reproduserbart i tid, men også geografisk fra område til område. Konklusjonen som går igjen i både tid og sted er ca 5% forskjell mellom norgespris-kundene og de som ikke har det. Derfor er dette 5%-tallet så svært godt dokumentert. De to siste faktorene i regnestykket er ennå mer nøyaktige: Husstandenes nøyaktige samlede forbruk (fra SSB) og nøyaktig antall og andel som har valgt norgespris (fra elhub.no)

Dette er bunnsolid metodikk. Har du noe å utsette på det så må du nesten komme med en minst like solid forklaring på hvorfor det ikke skulle stemme.

Bare tøv. Mye mere spiller inn og folk flest bruker akkurat den strømmen de trenger. Det er uendelig mangen faktorer som spiller inn på strømforbruk. Hvor mye vind påvirker hvor mye tap husveggene får, Solskinn varmer opp hus Temperatur er viktig. (Det eneste som kan estimeres) Været påvirker også hvor ofte vi må bytte klær og dusje osv osv Antall dager med hjemmekontor og vær påvirker hvor mye strøm bilen bruker. For noen mnd siden spurte jeg ai om dette. Da var usikkerheten veldig stor men forskjellen veldig liten. Mitt eget forbruk varierer over 10% fra år til år uten at jeg har funnet noen konkret årsak. 

[Cascada81]

Trestein skrev (2 timer siden):

Jeg er for så vidt også mot midlertidige avgiftslettelser på drivstoff av samme grunn, men markedseffekten er langt sterkere for strøm, fordi strømprisene i langt større grad styres av lokal etterspørsel og forbruk.

Dette må du utdype?

Drivstoffmarkedet er globalt, og Norge konkurrerer, i hvert fall i teorien, med ulike markeder over hele verden, om samme drivstoff. 

Strømmarkedet er regionalt, i beste fall nordeuropeisk. Når vindturbinene går for fulle mugger i Danmark og Tyskland, merkes det nesten ikke i Nord-Norge på grunn av begrensninger i kraftoverføring. I mange tilfeller snakker vi om regionale markeder, og kraftoverskudd i Nord-Norge/Nord-Sverige kommer seg ikke til Sør-Norge en gang.

Hvis man kutter drivstoffavgifter midlertidig, kan forbruket opprettholdes. Norge utgjør en forsvinnende del av totalmarkedet, og i den grad noen får svi for norsk avgiftskutt, holder disse for alle praktiske formål til utenfor grensene, men i teorien har dette en effekt på totalmarkedet.

Deler man ut strømstøtte (inkludert Norges-pris) til en region med kraftunderskudd (det er litt upresist, men i praksis større etterspørsel enn det som gir en lav spotpris), deler man ut samme støtte til for eksempel alle husholdninger som er kvalifisert til ordningen innenfor samme region. Alle disse konkurrerer om samme begrensede ressursen, og det er lite man kan gjøre annet enn å flå de som ikke omfattes av ordningene. I verste fall kan man gå tom for vann i magasinene, fordi alle bruker strøm som før og betaler 50 øre kw/t. Det er jo tullete hvis det oppstår kritisk lave nivåer i magasinene, da man bruker skattepenger på å opprettholde et forbruk som markedet ellers i det minste kunne ha regulert noe. Og, tilbake til utdypingen av spørsmålet: Dette rammer ikke strømkunder i Japan og Brasil. Får vi strømmangel i Norge, må vi håndtere det i første omgang lokalt.

[Trestein]

Cascada81 skrev (1 minutt siden):

Drivstoffmarkedet er globalt, og Norge konkurrerer, i hvert fall i teorien, med ulike markeder over hele verden, om samme drivstoff. 

Strømmarkedet er regionalt, i beste fall nordeuropeisk. Når vindturbinene går for fulle mugger i Danmark og Tyskland, merkes det nesten ikke i Nord-Norge på grunn av begrensninger i kraftoverføring. I mange tilfeller snakker vi om regionale markeder, og kraftoverskudd i Nord-Norge/Nord-Sverige kommer seg ikke til Sør-Norge en gang.

Hvis man kutter drivstoffavgifter midlertidig, kan forbruket opprettholdes. Norge utgjør en forsvinnende del av totalmarkedet, og i den grad noen får svi for norsk avgiftskutt, holder disse for alle praktiske formål til utenfor grensene, men i teorien har dette en effekt på totalmarkedet.

Deler man ut strømstøtte (inkludert Norges-pris) til en region med kraftunderskudd (det er litt upresist, men i praksis større etterspørsel enn det som gir en lav spotpris), deler man ut samme støtte til for eksempel alle husholdninger som er kvalifisert til ordningen innenfor samme region. Alle disse konkurrerer om samme begrensede ressursen, og det er lite man kan gjøre annet enn å flå de som ikke omfattes av ordningene. I verste fall kan man gå tom for vann i magasinene, fordi alle bruker strøm som før og betaler 50 øre kw/t. Det er jo tullete hvis det oppstår kritisk lave nivåer i magasinene, da man bruker skattepenger på å opprettholde et forbruk som markedet ellers i det minste kunne ha regulert noe. Og, tilbake til utdypingen av spørsmålet: Dette rammer ikke strømkunder i Japan og Brasil. Får vi strømmangel i Norge, må vi håndtere det i første omgang lokalt.

Det du sier holder ikke. Ettespørselen er rimelig konstant norske husholdninger bruker omtrent akkurat det samme år for år 40tWh det er tilførselen som varierer og gir prisvariasjoner

[Svein M]

Villfaren skrev (33 minutter siden):

 

Altså NO 2, og NO5 var under normalen. Og pga en kald vinter uten for mye nedbør så kom de seg ikkje opp igjen. 

Det blei også satt rekord i eksport. Hva er det å diskutere egentlig? De gamblet og de tapte.

 

Be vår venn "Chat" om å sette opp tallene fra NVE til deg så ser du også galskapen. 

Det er vel dette da at nivå i NO2 + NO5 ikke får bygge seg nok opp i 2025 etter uke 22: (grønn kurve)

Endret 2. september av Svein M

[Cascada81]

Trestein skrev (Akkurat nå):

Det du sier holder ikke. Ettespørselen er rimelig konstant norske husholdninger bruker omtrent akkurat det samme år for år 40tWh det er tilførselen som varierer og gir prisvariasjoner

Har man et fungerende marked kan man justere for lavere tilførsel. Er det liten tilførsel, for eksempel at man ikke har fått fylt vannmagasinene som forventet, kan man sette opp spotprisen og gjøre det dyrt å sløse. Har man Norges-pris hos majoriteten av kundene, har man gitt fra seg denne muligheten.

At norske husholdninger bruker omtrent det samme år for år endrer ikke realitetene dersom tilgangen ikke er der. Man kan lete etter noen å skylde på, men om alle skal fortsette å forbruke som før uten å måtte bekymre seg en smule for strømregningen, da kan det gå galt. Norgespris er jo ren selvsabotering i så måte.

[Trestein]

Cascada81 skrev (6 minutter siden):

Har man et fungerende marked kan man justere for lavere tilførsel. Er det liten tilførsel, for eksempel at man ikke har fått fylt vannmagasinene som forventet, kan man sette opp spotprisen og gjøre det dyrt å sløse. Har man Norges-pris hos majoriteten av kundene, har man gitt fra seg denne muligheten.

At norske husholdninger bruker omtrent det samme år for år endrer ikke realitetene dersom tilgangen ikke er der. Man kan lete etter noen å skylde på, men om alle skal fortsette å forbruke som før uten å måtte bekymre seg en smule for strømregningen, da kan det gå galt. Norgespris er jo ren selvsabotering i så måte.

Magasin fyllingen er avhengig av været og hvordan magasinene styres. Det er faktisk bare å sette minste fyllingsgrad i ett hvert område til minimum sikket nivå. Endel høyere enn i dag. Forbruket burde være kjent og man kan sette fyllingsgraden til et worst case senario og stoppe all eksport under det nivået. Selvfølgelig ikke hyggelig for spekulanter men vil sikre strømforsyningen slik det ble gjort til ca 1991 da energiloven kom.

Vi man at befolkningen skal spare strøm kan man helt sikket inføre den gamle ordningen med normal og overforbruk, der man betalte mye om man brukte mere efekt enn det man abonerte på. En mye mere brutal ordning enn dagens effekt klasser på nettleien. Da ville folk skaffe seg propan ovner og ved for å ta toppene og alle ville være fornøyd. Når magasin fyllingen var over minstemål kunne man eksportere hva man ville intil minimums fylling var nådd

[Gouldfan]

Simen1 skrev (2 timer siden):

1,3 TWh er differansen i forbruk mellom to store forbrukergrupper som har opplevd den samme vinterkulden, samme sommervarmen, samme norgesferiene (statistisk) og samme økningen i elbilandeler (statistisk), og samme geografiske spredning. Den eneste systematiske forskjellen mellom disse to gruppene er norgespris vs ikke norgespris. Derfor kan vi med stor nøyaktighet spore de 1,3 TWh tilbake til norgespris. 

Hvis du er redd for statistiske usikkerehter så er det sånn at større grupper gir mer nøyaktige resultater. Når analysebyråene har politiske meningsmålinger går de for 2000 respondenter for å få nøyaktig nok statistikk. Elvia har en samlet kundegruppe på 1 200 000 boliger som de bruker som statistisk grunnlag. Det gir mye mer nøyaktig statistikk enn politiske meningsmålinger.

Elvias statistikk er basert på nøyaktig avleste målinger (smartmålere) hver måned siden norgespris ble innført. Vi ser at differansen som spores tilbake til norgespris - er konsistent fra måned til måned. Måleresultatet er altså reproduserbart. Andre nettleverandører har tilsvarende tall, så det er ikke bare reproduserbart i tid, men også geografisk fra område til område. Konklusjonen som går igjen i både tid og sted er ca 5% forskjell mellom norgespris-kundene og de som ikke har det. Derfor er dette 5%-tallet så svært godt dokumentert. De to siste faktorene i regnestykket er ennå mer nøyaktige: Husstandenes nøyaktige samlede forbruk (fra SSB) og nøyaktig antall og andel som har valgt norgespris (fra elhub.no)

Dette er bunnsolid metodikk. Har du noe å utsette på det så må du nesten komme med en minst like solid forklaring på hvorfor det ikke skulle stemme.

 

Det vi ser NÅ, differansen er at de fattigste sliterne og minstepensjonister og belånte barnefamilier med dårlig råd, nå har råd til å vaske klær på dagen, så de ikke vekker sure naboer på natta, att gamla på 80 år med to katter nå tør å skru på varmeovnen når hun fryser fælt, at fattige belånte student jenter unner seg en dusj med first price shampo istedenfor å lukte vondt på høyskolen… Økningen viser bare at det har vært mange fattige som har spart strøm før..

De rike driter jo i strømprisen? Asfalten deres har jo oppvarming uansett, og de har vel solpanel på huset slik at de kan få litt penger for strøm, de driter når de vil, dusjer når de vil, flyr når de vil… Det er ikke deres differanse vi ser..

Jeg mener at det skal gå an å vaske klær på dagen

Hvem bryr seg om vannmagasinene? Det er bare et dårlig år og Staten dvs regjeringen spanderer med Norgespris…

Det er derfor vi har Norgespris, fordi det funker. På et bra år er det ikke vits med Norgespris. Men er få av de nå med utenlandskabler..

Endret 2. september av Gouldfan

[Trestein]

Villfaren skrev (58 minutter siden):

 

Altså NO 2, og NO5 var under normalen. Og pga en kald vinter uten for mye nedbør så kom de seg ikkje opp igjen. 

Det blei også satt rekord i eksport. Hva er det å diskutere egentlig? De gamblet og de tapte.

 

Be vår venn "Chat" om å sette opp tallene fra NVE til deg så ser du også galskapen. 

De gamblet og de tapte.

Tapte de? Det er en stor del av problemet. Etter slik gambling er det ingen som taper annet en forbrukere som må betale for dyr kullkraft eller hva som måtte finnes av strøm i andre områder. De som styrer dette burde tatt tapene også da hadde de kanskje kjørt magasin litt tryggere.