Det er ikke bare å få god selvbildet og selvtillit.

[Gjest 828ce...b59]

Hva om jeg har hatt en dårlig barndom som har ødelagt mye av mitt selvbildet? Er snart 48 år, men har vært singel i hele mitt liv. Jeg prøver å være ute og sosial, men det er dritvanskelig når dårlig selvtillit står i veien. Ønsker meg en kjæreste, men vet ikke helt hvordan jeg skal gå frem. Hva kan hjelpe meg med å bygge opp meg selv igjen mentalt? For nå virkelig det helt umulig. 

Anonymous poster hash: 828ce...b59

[Colin.]

Kommer ann på om du er mann eller kvinne for hvordan du skal takle denne problemstillingen. Det som vil bygge deg opp mentalt er gode opplevelser der du blir sett for den du er.

Som mann på snart 48 år, så må man prøve å se fordeler der de finnes, og jeg ser det ihvertfall på den måten at man bare har seg selv å tenke på økonomisk, så går man inn for det kan man legge seg opp en økonomisk kapital som vil komme godt med når man vender snuta utover i den store verden og ser muligheter istedenfor begrensninger. Man kan ikke la seg begrense av hvordan man ble behandlet her på berget. Når man får positive erfaringer ifra utlandet, så vil man se det mentale kommer på plass, og den engstelige fremtoningen fordufter. Du kan enda få det du fortjener, så opp med haka, dette klarer du! 🙂 

Min tommelfinger-regel er å møte kynisme med kynisme. 😉 Som mann, ønsker du vel en kjæreste som er litt spenstig og med en sprudlende personlighet? Der det er en lys fremtid med alle muligheter inntakt? Dette er mulig å oppnå i utlandet. Her på berget blir det dog som å ta til takke med noe man egentlig ikke ønsker, dersom muligheten i det hele tatt kommer, som allerede har vært på rundgang blant flere allerede og kanskje allerede forbereder seg på en pensjonist-tilværelse. Er det egentlig noe å trakte etter? Hva vil dette individet kunne "bringe til bordet" som gjør at man vil tenke, sannelig, nå ble jeg lykkelig etter å ha prøvd i 30 år? Skal man sitte å mimre sammen om dette individets festelige minner, mens man selv sitter der blank? Er jo bedre å bare satse på gull når man først skal satse.

Viktige spørsmål er det, som bare man selv kan svare på.

[knopflerbruce]

Problemet er jo at de kvinnene som selv er snart 48 og har lav selvtillit neppe er de du treffer "ute". De som er mest i kontakt med andre er de du treffer oftest. De aller fleste kvinner jeg snakker med i løpet av en uke er jo rundt 18-25, fordi det er de som jobber i butikkene jeg handler i. Men, de er for unge. Det er noe som lukter feil hvis den du skal date ikke engang var påtenkt da en startet jakten på en kjæreste.

[sedsberg]

Hvis du er mann så må du nok bare godta at det ikke er noen menneskerett å ha dame. Noen har rett og slett ikke det som trengs. Samme med meg. Jeg fant det ut da jeg var 16 og har siden da latt damene være i fred.

[Mori]

Gjest 828ce...b59 skrev (16 timer siden):

Hva om jeg har hatt en dårlig barndom som har ødelagt mye av mitt selvbildet? Er snart 48 år, men har vært singel i hele mitt liv. Jeg prøver å være ute og sosial, men det er dritvanskelig når dårlig selvtillit står i veien. Ønsker meg en kjæreste, men vet ikke helt hvordan jeg skal gå frem. Hva kan hjelpe meg med å bygge opp meg selv igjen mentalt? For nå virkelig det helt umulig. 

Anonymous poster hash: 828ce...b59

Hvis man snakker med hvem som helst så oppdager man at de fleste slett ikke har hatt såkalt "god barndom" - foreldre og oppvekstmiljø kan aldri leve opp til våre perfekte idealer. Traumer er det som følger med å være en bevisst kropp - aldring, sykdom og død.

Å holde fast i en historie og tro at man virkelig er den versjonen av virkeligheten, gjør at man blir stående i veien for seg selv og tar med seg et forvrengt bilde av den man er.

Vi er mange forskjellige "bilder" og man behøver ikke velge seg det verste, man kan velge bort alle bilder og dermed frigjøre seg fra den type  fantasi.

Hvis du blir glad i deg selv vil mye av behovet for andres kjærlighet forduftet. Dessuten hvis man går med konstant lengsel etter andre kropper, vil den lengselen utstråler og påvirke de andre kroppene rundt. Det kan medføre at folk frastøtes eller at det tiltrekker seg den typen personer som kan utnytte din sårbarhet.

De beste mennesker finner jeg blant sånne som stiller opp for trengende og er til hjelp uten å forlange noe for innsatsen. De kan man bli gode venner med mens man gjør noe fint sammen, og sånne vennskap kan man bygge videre på får å oppnå en god partner.

Lykke til videre 

 

[Gjest 828ce...b59]

sedsberg skrev (4 timer siden):

Hvis du er mann så må du nok bare godta at det ikke er noen menneskerett å ha dame. Noen har rett og slett ikke det som trengs. Samme med meg. Jeg fant det ut da jeg var 16 og har siden da latt damene være i fred.

Desverre så har sorteringen kommer til datingen også selv om det er optimistiske stemmer ute som mener det er alltid en der for deg. 

Anonymous poster hash: 828ce...b59

[Fatninja]

Bare ikke ta livet så føkkings seriøst.   Det er absurd, just go with the flow.

 

[knopflerbruce]

Skal du få selvtillit, må du i alle fall spørre deg om hva som gjør at den ikke er der, og ta tak i de problemene.

[Mori]

Mange leter fånyttes etter sin drømmepartner og tar ikke på alvor at for å oppnå drømmen må de lete der drømmer lages, og det er hos en selv, naturligvis.

Det man leter etter søker også etter deg.

[Gjest 828ce...b59]

knopflerbruce skrev (2 timer siden):

Skal du få selvtillit, må du i alle fall spørre deg om hva som gjør at den ikke er der, og ta tak i de problemene.

Hvor søker en 48 år gammel gubbe med en kroppstype som ligner på Steinar Wangen hjelp? Er det trening og slanking som må til her? Eller som andre har sagt her: Jeg må bare akseptere at det er noen som ikke kan få kjæreste rett og slett. 

Anonymous poster hash: 828ce...b59

[leticia]

Gjest 828ce...b59 skrev (På 23.8.2026 den 19.15):

Hva om jeg har hatt en dårlig barndom som har ødelagt mye av mitt selvbildet? Er snart 48 år, men har vært singel i hele mitt liv. Jeg prøver å være ute og sosial, men det er dritvanskelig når dårlig selvtillit står i veien. Ønsker meg en kjæreste, men vet ikke helt hvordan jeg skal gå frem. Hva kan hjelpe meg med å bygge opp meg selv igjen mentalt? For nå virkelig det helt umulig. 

Anonymous poster hash: 828ce...b59

Jeg tror det første du bør gjøre er å reflektere rundt disse punktene under:

1. Hvorfor du vil ha en kjæreste?

2. Hvordan du kan gå frem for å få en?

3. Hva kan du gjøre for at livet hennes skal bli bedre sammen med deg enn hvis hun hadde fortsatt å være singel?

Det er bare du selv som innerst inne kan vite svaret, og husk, damer er forskjellige, med forskjellige behov, slik som menn også er. Det er ingen quick fix som regel, og det er ikke enkelt å eventuelt bryte noen mønstre som eventuelt har vært årsak til at du aldri har hatt en kjæreste. Men umulig, det er det ikke. 

Angående å bygge deg selv opp. Har du vurdert å snakke med en psykolog eller lignende, som kan hjelpe deg å sortere tanker, og hjelpe til med å bygge deg opp? 

 

 

[Selfuniverse]

19 hours ago, Guest 828ce...b59 said:

Hvor søker en 48 år gammel gubbe med en kroppstype som ligner på Steinar Wangen hjelp?

Ikke i mer (feil) mat ihvertfall.

Hold deg unna hvete og rapsolje. Slutt å spise brød. Gå for ekte smør og egg (som eksempel).

Fedme/overspising er en selvmordsrutine. I likhet med f.eks konsum av flytende gift som veldig mange driver med.

19 hours ago, Guest 828ce...b59 said:

Er det trening og slanking som må til her?

Dette er gode verktøy for å få ett mye bedre liv, men de vil generelt ikke fungere så lenge du gir kroppen feil næring. Gå i dybden i denne videoen. Selvtilliten kommer automatisk når din verdi hos det andre kjønnet går opp.

Endret 25. august av Selfuniverse

[knopflerbruce]

Gjest 828ce...b59 skrev (På 24.8.2026 den 21.28):

Hvor søker en 48 år gammel gubbe med en kroppstype som ligner på Steinar Wangen hjelp? Er det trening og slanking som må til her? Eller som andre har sagt her: Jeg må bare akseptere at det er noen som ikke kan få kjæreste rett og slett. 

Anonymous poster hash: 828ce...b59

Tren den vekk. Enkelt og greit. Og dropp ølen hvis det er ølmage.

Fordelen med å være feit er at kiloene raser rimelig kjapt, men du må jo da holde deg i skinnet til du er der du vil være. Jeg løpte og gikk av meg 35kg, og eter omtrent like søplete som før. Forskjellen er at jeg ofte går/jogger/whatever 25km i snitt per dag, om ikke mer. Da har jeg mer enn nok handlingsrom til å være slurvete med søtbaksten som i sin tid brakte vekta opp på 120.

Men du må nesten finne en innfallsvinkel du føler i det minste er greit nok, og bruke motivasjonen når den er der. Jeg ville først ned i vekt og gikk mye. Så fant jeg ut at å gå til badeplassen (7km i hovedsak i motbakke) på sommeren tok for mye tid, og at jeg ville spare en time om jeg klarte jogge opp og ned. Så da hadde jeg motivasjon der til å gidde å jogge noen kortere turer rundt i området for å starte. Men jeg var vel nede rundt 105 før jeg jogget (løping sliter en del på knær o.l. hvis man er ordentlig stor)

Endret 25. august av knopflerbruce

[Espressivo]

@Colin. hvorfor må du alltids prate om "her på berget" og det å finne partner i Asia?

[knopflerbruce]

"Utvide horisonten" er et morsomt begrep. Det naturlige er jo å tenke seg at det betyr å flytte innad i landet, kanskje fortrinnsvis ikke altfor langt unna der man allerede bor - hvis man har slekt o.l. i nærheten. Ikke å reise over halve jorden for å hente noen hit.

[Colin.]

On 8/25/2026 at 11:19 PM, Espressivo said:

@Colin. hvorfor må du alltids prate om "her på berget" og det å finne partner i Asia?

Fordi mange individer her på berget virker å ha gitt opp, fordi man ikke har utforsket annet enn nærmiljøet og denne kulturens depressive tilværelse når det kommer til hvem som har datingmakten og ikke. Mange utvikler apati til hele situasjonen og kanskje også i noen tilfeller utviklet nedsatt tiltrekning mot det motsatte kjønn, og overbeviser seg selv om at man har det helt fint alene. Men innerst inne kjenner på lengselen etter det som er et mennesklig behov, som har blitt fortrengt. Det er veldig trist, og det er trist at et fåtall skal få alt, uten å trenge føle på skam fordi kulturen går god for det. Derfor er det viktig å motivere alle de som ikke blir enset og gitt sjansen, til å forstå at håpet lever.

Så jo fortere man får øynene opp, jo bedre. La de som har hatt alle muligher til å ta et godt valg, men allikevel tatt dårlige valg gang på gang, forbli alene, istedenfor å være tøffelen som kommer diltende når tida er inne. Kan ikke tenke det er noe som verken gir glede eller oppfyllelse generelt på lang sikt.

Jeg nevner Asia fordi det er der jeg har hatt gode opplevelser. Men jeg leser også om flere som har funnet lykken i sør-Amerika, så finnes nok av steder i denne verden bare man er litt åpensinnet.

Endret 27. august av Colin.

[knopflerbruce]

Så når nærmiljøet (altså ens egen kommune, mer eller mindre) er uttømt - så er fasiten å ikke engang bytte kommune, eller til nøds se til en annen landsdel eller et naboland - men dra bokstavelig talt over halve kloden.

Ikke er det snakk om "Asia", heller - i hovedsak er det bare et par asiatiske land hvor det å selge seg til et ekteskap for økt levestandard og å forsørge familien er big business. Det er ikke kjærlighet som regel, det er en jobb for de det gjelder.

[Colin.]

Man kan prøve hele Norge for den saks skyld, har man ikke det som trengs i denne kulturen, så blir man ikke noe mer vurdert om det så er i Lindesnes eller Finnmark.

Alle vil ha økt levestandard, selv de som har mer enn nok ifra før av. Utifra din logikk skulle man da ikke sett så mange brutte forhold og skilsmisser her på berget, siden det er "ekte" kjærlighet, men det gjør man allikevel i stor grad. Forholdene her er ikke mer automatisk bygget på kjærlighet bare fordi man kommer ifra bedre kår. Det virker å være mer unntaket enn regelen å se livslange forhold nå til dags. Er en god grunn til at det er et stort antall single. De som har datingmakten blir aldri fornøyd med valgene som foretas.

At de som ikke har datingmakt her på berget vil inneha noe et annet sted, gjør at man er mer ettertraktet og har flere muligheter. Man kan enkelt avvise de man selv mener ikke ser etter det samme som en selv etter å ha lært dem å kjenne, her som der. Poenget er jo at selv de uvalgte her, vil få sjansen til å lære et individ i sin beste alder å kjenne, og kan gjøre opp sin mening utifra informasjonen som foreligger.

Alle burde ha en mentalitet om hjelpe sin familie etter beste evne, uavhengig av om det er økonomisk eller ei. Det er ikke noe negativt, men heller et positivt trekk ved et individ.

[knopflerbruce]

Det er forskjell på by og bygd, og variasjoner fra landsdel til landsdel. Om så er, mellom bydeler også.

Det er også dumt hvis vi er opptatte av at folk skal se mindre på fasade, og samtidig entrer et marked hvor det mest fasadiske av alt - nemlig relativ rikdom - plutselig blir det en bruker som lokkemiddel. Ikke hvem du er som person. I Norge snakker vi jo om golddiggers som et (marginalt) fenomen - og denne ideen om å hente "kjærlighet" i Asia er bare en nedskalert variant av det samme. Det er jo ingen som tror at puppedama som du ser på lang avstand er "dyr i drift" er så forbannet glad i den 30 år eldre mannen sin for annet enn at han har penger til å gi henne en free ride til luksus. Det samme her. Samtidig er puppedama mye bedre stilt, fordi hennes alternativ er et normalt liv. Der asiatens alternativer er et greit nok liv (etter norsk standard) og fattigdom.

[herzeleid]

Dere trenger ikke ta den samme diskusjonen i hver eneste tråd som dukker opp på dette underforumet.