Nei, høystatusmenn er ikke årsak til at du er mann 45+ og barnløs

[Camlon]

14 minutes ago, leticia said:

Jeg ser poenget ditt, hvordan samfunnet er lagt opp med tanke på kjernefamilien.( 2+2 )men ting blir litt til hva man gjør det til selv. Vi kjøpte 7 seter da jeg ble gravid for fjerde gang, og jammen var det plass til nummer 5 også i den bilen. Vi kjøpte et gammelt hus, som på begynnelsen av 2000 tallet kostet under 1 million kroner. Et hus det kun var 2 soverom i, men hvor vi gjorde en stue om til 2 soverom, og et kjøkken om til et soverom. Så var vi straks oppe i 5 soverom totalt. (Huset hadde 2 etasjer, men kun 1 bad, var tidligere brukt som generasjonsbolig). 

Hotell er litt mer kinkig, men det er ingenting i veien for at man bestiller mer enn 1 soverom på Hotell, eller så kan man gjøre som oss, som stort sett dro på feriesenter hvor hyttene hadde mulighet for flere soverom. I f.eks Disneyland Paris var det hoteller som hadde rom med inntil 10 senger i tilknyttede rom, så der var det også plass til våre foreldre. 

Man ser på løsninger, ikke hindringer. Samfunnet legges nok uansett opp til hva som er mest vanlig. Det er ikke spesielt godt tilrettelagt for singel husholdninger heller. F.eks når jeg reiser alene, så er det mange hoteller hvor jeg må betale like mye for et enkeltrom som et dobbeltrom. Da er det fristende å bare bestille det dobbeltrommet altså. 

Det er fint at dere fant gode løsninger for deres familie, men eksemplene dine illustrerer egentlig nøyaktig det som er poenget mitt.

Når løsningen på logistikken er at man må kjøpe en 7-seter, bygge om kjøkkenet til soverom, eller konsekvent bestille to hotellrom i stedet for ett, så beskriver du nettopp de barrierene som eksisterer for tre eller flere barn. Du viser at det er mulig for de som er ekstra motiverte, men det endrer ikke det faktum at samfunnet legger opp til et naturlig tak på to.

I tillegg er det en betydelig forskjell på rammene da du etablerte deg, og rammene for dagens unge. Huset du kjøpte til under en million kroner på tidlig 2000-tall eksisterer rett og slett ikke for en ung familie i dagens "klin kokos" boligmarked.

Det er nettopp dette som er forskjellen på individ og samfunnsnivå. Enkeltindivider kan alltids finne kreative løsninger med nok vilje og midler, men når vi ser på demografi for en hel befolkning, må vi forholde oss til hva folk flest har vilje til å gjennomføre.

Endret 11. juli av Camlon

[herzeleid]

Subara skrev (1 time siden):

Utfordringen hun møter på er menn som ligger rundt og ikke vil ha ansvar. 

Det er interessant om så faktisk er tilfelle, gitt at disse mennene som ligger rundt til enhver tid utgjør en svært liten andel av tilgjengelige menn. Det virker i så fall som en indikator på et system som ikke virker, der en konsekvent selekterer mindre egnede partnere eller partnere en ikke ‘når opp til’ for mer enn ‘ligging’. 

[Subara]

herzeleid skrev (14 minutter siden):

Det er interessant om så faktisk er tilfelle, gitt at disse mennene som ligger rundt til enhver tid utgjør en svært liten andel av tilgjengelige menn. Det virker i så fall som en indikator på et system som ikke virker, der en konsekvent selekterer mindre egnede partnere eller partnere en ikke ‘når opp til’ for mer enn ‘ligging’. 

Litt vanskelig å snakke på vegne av en annen. Men hun har logget seg av Tinder. "Følte seg som en prostituert". Ligger mye frustrasjon i den uttalelsen. Flere er jo gift og har barn allerede ved fylte 25. Som om panikkalderen kommer tidligere enn før.

Vel, det stemmer jo ikke. Da moren min var ung, var det viktig å være gift når man var blitt 25 år. Faren min dukket opp, og da tok hun ham, for ellers ville hun blitt for gammel. Virket ikke veldig gjennomtenkt. Det var giftepress.

[KarvaBlad]

leticia skrev (På 5.7.2026 den 9.40):

Og nå er det endelig bekreftet via seriøs forskning. 

Myten om at kvinner sikter seg mot, og "resirkulerer" høystatusmenn (som man tror får flere barnekull) er herved avkreftet. 

Det viser seg at det faktisk er lavstatusmenn som får flest barnekull, ikke de med høystatus. 

https://www.forskning.no/barnlos-demografi-familie/barnloshet-ny-studie-knuser-myter-om-gjenbruk-av-menn-med-hoy-status/2687890

Kanskje på tide at barnløse menn finner noe annet å legge skylda på en (kravstore) kvinner for deres egen barnløshet. 

Du, og Ida Irene Bergstrøm, har misforstått tallene, forskningen og konkulsjonen her.

Ifølge artikkelen du selv siterer var det i 2023 27% av menn på 45+ som var barnløse, mens samme tall for kvinner var 15%. Gitt at det er en 50/50 fordeling av menn og kvinner i et samfunn MÅ det - for at matematikken skal gå opp - være slik at få menn (73%) får barn med flere kvinner (85%). Altså nettopp den påstanden forskningen forsøksvis skulle motbevise. Skjønner verken leticia eller Bergstrøm dette? Antall alenemødre med sæddonor veier ikke opp for en slik enorm diskrepans. 

Videre skrev Simen Velle «Noen veldig få menn har tilgang på alle jentene». Han nevnte ingenting om barn. Dette er en forskning på menn og kvinner med barn ved 45+. Tallene i forskningen sier ingenting om one night stands eller Tinderkultur/hook-up-kultur. Ergo kan man ikke bruke denne forskningen til å motbevise noe av det Simen Velle skrev, selv om Bergstrøm prøver på nettopp dette. Det er dårlig metodeforståelse og elendig journalitiskk. Eller skivebom, på godt norsk.

At det faktum at det er menn med lav inntekt og status som faktisk får flest barn og barnekull skulle tale positivt for kvinnene, er også en rar påstand. Viser ikke det tvert om at kvinnene lar seg lure inn i ressurssvake forhold gang på gang, og havner på tjukka med lavstatus-menn?

Så det "gotcha"-øyeblikket du prøver å servere her, må du lenger ut på landet med, leticia. Kanskje litt bedre vitenskaplig forståelse hadde vært på sin plass? Eller kanskje du bør lese litt mer enn ingressen.

 

[knopflerbruce]

Colin. skrev (1 time siden):

Det er din mening.

Vil ikke si det. Om en kvinne har mye eller lite økomomisk kapital, spiller ingen rolle for meg. Sagt det før, men ønsker ikke noen som ikke matcher min visjon for fremtiden, om de så var mangemillionær eller modell. Alt jeg ønsker er ei som har en koselig personlighet som matcher med meg på det aller viktigste. Utseende er heller ikke det viktigste, da utseende forandres over tid. Så virker som du bare må si jeg er kravstor for å trøste de som tok dårlige valg og sitter med skjegget i postkassa.

Man trenger ikke å gjette hvis man gjør det riktig, åpenbart.

Ja, interessant hvordan du snakker om dem som tar "dårlige valg" (som faktisk ER en mening, og en ubegrunnet sådan) versus noe som understøttes av konkrete fakta f.eks. fra datingapper.

Det du beskriver er også det kvinner ser etter i menn. Du må gjerne late som noe annet, men så lenge økonomien/evnen til å forvalte penger ikke blir et direkte handicap, er som regel kvinner fornøyd på det viset. Det ser du også ute i samfunnet - menn med normalinntekt er ofte i forhold, de. Spesielt etter at de er ferdige med å "rase fra seg".

[knopflerbruce]

Camlon skrev (2 timer siden):

Ikke helt riktig. Baksetet ble tradisjonelt dimensjonert for tre personer, men innføringen av strenge og fornuftige krav til barneseter de siste tiårene har i praksis redusert kapasiteten til to barn i en standardbil. Det er en rent fysisk barriere, ikke et komfortvalg.

 

Her fremstiller du det som om barnløshet primært er et bevisst og frivillig valg, men statistikken forteller en helt annen historie. Undersøkelser fra SSB viser at nordmenn ønsker seg betydelig flere barn enn de faktisk ender opp med å få. Det er altså ikke manglende interesse som er problemet, men det som hindrer dem å etablere en familie.

Vi har politiske verktøy for å løse dette også, men da må vi først anerkjenne ufrivillig ensomhet og barnløshet som strukturelle problemer som er verdt å løse, i stedet for å avfeie dem som sosiale tapere som ikke fortjener hjelp.

Barnløsheten er frivillig i ditt tilfelle, også. Alle kvinner kan velge å få barn om de vil. Så blir det en avveining mot alt det andre - inkludert behov som ikke er kompatible med å ha barn, behov for en bolig over det en har råd til, og liknende. Om det er frivillig eller tvungent kommer vel an på øyet som ser, men i praksis er det bare en avveining.

Jeg er ikke uenig i at dyre boliger hindrer noen i å få barn. Men det gjør også karriereønsker, behov for selvrealisering og ymse andre naturlige og forståelige behov mennesker har. Barn er ikke førstepri for ganske mange, men noe en kan åpne for hvis andre behov er dekket først.

Som påpekt før: ensomhet kan løses på mange flere måter enn ved å bli sammen med noen, og det er sannsynligvis også enklere måter å gjøre det på enn å gå den veien.

[Philber Desanex]

KarvaBlad skrev (26 minutter siden):

Ifølge artikkelen du selv siterer var det i 2023 27% av menn på 45+ som var barnløse, mens samme tall for kvinner var 15%. Gitt at det er en 50/50 fordeling av menn og kvinner i et samfunn MÅ det - for at matematikken skal gå opp - være slik at få menn (73%) får barn med flere kvinner (85%). Altså nettopp den påstanden forskningen forsøksvis skulle motbevise.

Dette er kjernen i diskusjonen denne tråden tar opp.

Du tenker for enkelt. Forskere har også tenkt at dette betyr at menn MÅ bli resirkulert. Problemet er at det ikke stemmer.

Det er 27% - 15%= 12% (prosentpoeng) flere menn enn kvinner som er barnløse.

 5% forklares ved at det fødes flere gutter enn jenter.

Noe forklares ved innvandring. Mest unge menn.

Resten forklares ved at menn blir sammen med yngre kvinner fra synkende årskull.

Det er altså ikke i nærheten av en 50-50 fordeling av menn og kvinner i Norge i de årskullene som finner sammen.

[KarvaBlad]

Philber Desanex skrev (35 minutter siden):

Dette er kjernen i diskusjonen denne tråden tar opp.

Du tenker for enkelt. Forskere har også tenkt at dette betyr at menn MÅ bli resirkulert. Problemet er at det ikke stemmer.

Det er 27% - 15%= 12% (prosentpoeng) flere menn enn kvinner som er barnløse.

 5% forklares ved at det fødes flere gutter enn jenter.

Noe forklares ved innvandring. Mest unge menn.

Resten forklares ved at menn blir sammen med yngre kvinner fra synkende årskull.

Det er altså ikke i nærheten av en 50-50 fordeling av menn og kvinner i Norge i de årskullene som finner sammen.

Det er ca 41000 flere menn enn kvinner i Norge. Overskuddet gjelder hele befolkningen, ikke bare voksne: De 41 000 "ekstra" mennene er spredt ut over alle aldersgrupper — fra nyfødte guttebabyer til 95-åringer. I den spesifikke gruppen vi snakker om her (45 år og oppover), utgjør det rene mannsoverskuddet bare en liten brøkdel av disse 41 000.  Volumet av det prosentvise gapet er enormt: SSB-tall viser at det er over 2,5 millioner mennesker i alderen 45 år og eldre i Norge. For enkelhets skyld kan vi fordele dem likt i denne kohorten, slik at vi har omtrent 1,25 millioner menn og 1,25 millioner kvinner i denne gruppen.  

27 % barnløse av 1,25 millioner menn = 337 500 menn.
15 % barnløse av 1,25 millioner kvinner = 187 500 kvinner.  

Forskjellen i rent volum er altså hele 150 000 individer bare i denne ene aldersgruppen. Regnestykket går ikke opp: Selv om vi hypotetisk sett tok hver eneste av landets 41 000 overskuddsmenn (inkludert småbarn) og plasserte dem direkte i "barnløs"-kategorien for 45-åringer, ville det fremdeles manglet over 100 000 menn for å forklare gapet i statistikken.  

Den marginale kjønnsforskjellen i populasjonsstørrelse er en dråpe i havet. Den enorme diskrepansen drives nesten utelukkende av at en andel menn får barn med flere ulike kvinner (seriell monogami). Siden reproduksjonsmatematikken da ikke lenger er 1:1, skaper det en voldsom "stolleken"-effekt som systematisk tømmer markedet og skyver et sekssifret antall andre menn ut av ligningen.

[leticia]

Camlon skrev (4 timer siden):

Det er fint at dere fant gode løsninger for deres familie, men eksemplene dine illustrerer egentlig nøyaktig det som er poenget mitt.

Når løsningen på logistikken er at man må kjøpe en 7-seter, bygge om kjøkkenet til soverom, eller konsekvent bestille to hotellrom i stedet for ett, så beskriver du nettopp de barrierene som eksisterer for tre eller flere barn. Du viser at det er mulig for de som er ekstra motiverte, men det endrer ikke det faktum at samfunnet legger opp til et naturlig tak på to.

I tillegg er det en betydelig forskjell på rammene da du etablerte deg, og rammene for dagens unge. Huset du kjøpte til under en million kroner på tidlig 2000-tall eksisterer rett og slett ikke for en ung familie i dagens "klin kokos" boligmarked.

Det er nettopp dette som er forskjellen på individ og samfunnsnivå. Enkeltindivider kan alltids finne kreative løsninger med nok vilje og midler, men når vi ser på demografi for en hel befolkning, må vi forholde oss til hva folk flest har vilje til å gjennomføre.

Jeg er enig i mesteparten av det du skriver i dette innlegget.  Men til det uthevede- det kommer veldig an på hvor man velger å etablere seg. 1 million på tidlig 2000 tall, tilsvarer over 1,7 millioner i dagens verdi (kpi). (Huset er i dag verdt rundt 2 millioner). 

[leticia]

Philber Desanex skrev (5 timer siden):

Dette er kjernen i diskusjonen denne tråden tar opp.

Du tenker for enkelt. Forskere har også tenkt at dette betyr at menn MÅ bli resirkulert. Problemet er at det ikke stemmer.

Det er 27% - 15%= 12% (prosentpoeng) flere menn enn kvinner som er barnløse.

 5% forklares ved at det fødes flere gutter enn jenter.

Noe forklares ved innvandring. Mest unge menn.

Resten forklares ved at menn blir sammen med yngre kvinner fra synkende årskull.

Det er altså ikke i nærheten av en 50-50 fordeling av menn og kvinner i Norge i de årskullene som finner sammen.

Godt oppsummert . Vil legge til at endel menn fungerer som fedre, selv om de ikke har egne barn, fordi de blir sammen med kvinner som har barn fra før. Så barnløshet betyr ikke automatisk at de ikke bor i husholdninger med barn. 

[Camlon]

15 hours ago, knopflerbruce said:

Barnløsheten er frivillig i ditt tilfelle, også. Alle kvinner kan velge å få barn om de vil. Så blir det en avveining mot alt det andre - inkludert behov som ikke er kompatible med å ha barn, behov for en bolig over det en har råd til, og liknende. Om det er frivillig eller tvungent kommer vel an på øyet som ser, men i praksis er det bare en avveining.

Når du påstår at "alle kvinner bare kan velge å få barn om de vil", avfeier du i praksis at kvinner overhodet kan slite med å finne en partner eller møte biologiske barrierer. Det er en ganske drøy bagatellisering.

Sannheten er at den aller største årsaken til permanent barnløshet i Norge er mangelen på en stabil samlivspartner i de mest fruktbare årene. Dette er hva forskerne definerer som ufrivillig sosial barnløshet.

Man kan ikke trylle frem en partner eller vedta et stabilt parforhold med ren viljekraft. Når selve forutsetningene mangler, og det biologiske tidsvinduet lukkes, er det ikke snakk om en avveining, da er barnløsheten presset frem av omstendighetene, uansett hvor mye du later som om kvinner aldri sliter med å finne en stabil samlivspartner.

Dette bekreftes også av dataene fra SSB. Norske spørreundersøkelser viser at det ønskede barnetallet har ligget stabilt på rundt 2,2 barn i flere tiår. Folk har altså ikke sluttet å ønske seg familie, det er rammene rundt som svikter, slik at mange aldri får muligheten til å ta det valget du påstår er så ukomplisert og fritt.

 

15 hours ago, knopflerbruce said:

Som påpekt før: ensomhet kan løses på mange flere måter enn ved å bli sammen med noen, og det er sannsynligvis også enklere måter å gjøre det på enn å gå den veien.

Her er du igjen over i ren synsing som står i direkte strid med de offisielle dataene vi har på livskvalitet i Norge.

Hvis du sjekker studiene til Thomas Hansen som er seniorforsker ved FHI og NOVA og er ekspert på ensomhet, er konklusjonene tydelige:

• Å leve uten en partner er den sterkeste risikofaktoren for ensomhet i den voksne befolkningen.
• Dataene viser at et godt vennenettverk ikke kompenserer for mangelen på en samlivspartner. Denne effekten er i tillegg enda sterkere for menn enn for kvinner.

Det finnes altså ingen "enklere måter" som magisk løser dette på samfunnsnivå. Parforholdet har en helt unik beskyttende effekt mot ensomhet, og denne effekten kan ikke erstattes av andre sosiale tiltak uansett hvor mye du personlig mener det burde gå an.

Endret 12. juli av Camlon

[knopflerbruce]

Camlon skrev (3 timer siden):

Når du påstår at "alle kvinner bare kan velge å få barn om de vil", avfeier du i praksis at kvinner overhodet kan slite med å finne en partner eller møte biologiske barrierer. Det er en ganske drøy bagatellisering.

Sannheten er at den aller største årsaken til permanent barnløshet i Norge er mangelen på en stabil samlivspartner i de mest fruktbare årene. Dette er hva forskerne definerer som ufrivillig sosial barnløshet.

Man kan ikke trylle frem en partner eller vedta et stabilt parforhold med ren viljekraft. Når selve forutsetningene mangler, og det biologiske tidsvinduet lukkes, er det ikke snakk om en avveining, da er barnløsheten presset frem av omstendighetene, uansett hvor mye du later som om kvinner aldri sliter med å finne en stabil samlivspartner.

Dette bekreftes også av dataene fra SSB. Norske spørreundersøkelser viser at det ønskede barnetallet har ligget stabilt på rundt 2,2 barn i flere tiår. Folk har altså ikke sluttet å ønske seg familie, det er rammene rundt som svikter, slik at mange aldri får muligheten til å ta det valget du påstår er så ukomplisert og fritt.

 

Her er du igjen over i ren synsing som står i direkte strid med de offisielle dataene vi har på livskvalitet i Norge.

Hvis du sjekker studiene til Thomas Hansen som er seniorforsker ved FHI og NOVA og er ekspert på ensomhet, er konklusjonene tydelige:

• Å leve uten en partner er den sterkeste risikofaktoren for ensomhet i den voksne befolkningen.
• Dataene viser at et godt vennenettverk ikke kompenserer for mangelen på en samlivspartner. Denne effekten er i tillegg enda sterkere for menn enn for kvinner.

Det finnes altså ingen "enklere måter" som magisk løser dette på samfunnsnivå. Parforholdet har en helt unik beskyttende effekt mot ensomhet, og denne effekten kan ikke erstattes av andre sosiale tiltak uansett hvor mye du personlig mener det burde gå an.

Aller er ikke absolutt alle - åpenbart. Men 95+% vil det gjelde for. Det er hvertfall ingen indikasjoner på at det er mange prosent av kvinner i normal fruktbar alder som er fysisk inkapable til å få barn. Kvinner trenger tross alt ikke en partner for å få barn, heller - det er et valg man tar og en del av avveiningen. Mange velger å få barn alene over å være barnløse, fordi de har livmor og kapasitet/ressurser til å ta på seg oppgaven - mens for atter andre er det motsatt. Alle valg i så måte er legitime, og valg jeg respekterer - og mange av valgene vil det koste for mye å gjøre noe med fra offentlig hold. Jeg kan godt planlegge for en familie selv, men da må noen hoste opp i alle fall en million så jeg kan komme dit jeg vil med hus og hage. Det skal fikses før det skal barn inn i dette huset. Inntil så er gjort, er det der min tid og penger jeg har til overs havner.

Der det er et valg, går det selvsagt an å fjerne hindringer som gjør det hele mindre gunstig - men vi kan ikke gjøre stort med at mange menn og kvinner har et behov for å realisere seg selv som er større enn ønsket om mange barn. Hvis noen føler de trenger bruke et par år på å reise jorda rundt, kan ikke staten betale dem vekk fra den drømmen. Selv om ønsket om barn isolert sett eksisterer

Det du påstår er motargumenter, har ingen logisk tankerekke som binder det du skriver til ensomhet på en logisk holdbar måte. Implikasjonen du prøver fremme er snudd: "har partner => er ikke ensom". Men det er ikke det samme utsagnet som det diskusjonen tar utgangspunkt i, nemlig "har ikke partner => er ensom". Det første utsagnet kan godt være riktig i nesten alle tilfeller, samtidig som det siste ikke er en logisk slutning siden det er svært mange måter en kan unngå å være ensom på som ikke involverer en partner. Denne forskningen din viser sånn sett ikke noe overraskende, men du glemmer i forbifarten at de som er ensomme og opplever at det er fordi de er single, nettopp er de som står lengst unna det å være i et forhold og som en burde se etter alternative innfallsvinkler hos.

Det du viser her er bare denne metapraten jeg sikter til. Avsnitt på avsnitt med prat rundt problemet, men ingen konkrete løsninger. Akkurat som de ca 30 folkene jeg får inn i youtubefeeden min som ranter om kvinner og "stakkars menn". Ingen løsninger. Utover at noen av dem lengter tilbake til den tiden da kvinner var underordnet mannen, og at man løste det på den måten (hvilket jeg legger til grunn er uakseptabelt for deg og alle andre deltakere i tråden, meg selv inkludert). Du snakker om "det finnes ingen enklere løsninger" - men uten å faktisk presentere noen løsning. Det du presenterer er konsekvensen av en tenkt fungerende løsning. En litt southparksk "collect underpants -> ??? -> profit"-variant.

Dette er heller ingen ny diskusjon. Den var ikke ny da de milelange trådene om samme tema og med samme poenger ble startet her inne for årevis siden, heller. Likefullt står vi på stedet hvil. Masse snakk om at "her er det et problem vi må løse" - men ingen faktiske forslag til løsninger dukker opp. Og det er ikke engang en overdrivelse, om vi ser bort fra disse som tar utgangspunkt i å redusere kvinners valgfrihet i datingverdenen og mulighetsrom til å realisere seg selv.

En del lirer av seg tullprat om "kravstore kvinner" i ulike varianter hvor de i større eller mindre grad synser om at kvinner ikke vet sitt eget beste i datingverdenen. Likefullt stopper det alltid opp i den sutreføljetongen - fordi det ikke finnes verktøy til å endre det. Ei heller kan det eksistere, fordi andelen kvinner som ville støttet verktøy som reduserer deres egen frihet er VESENTLIG mindre enn den andelen menn som faktisk støtter oppunder at kvinner skal ha fulle rettigheter til å leve selvstendige liv og ta et fritt partnervalg. Inkludert valget om å ikke ha noen partner i det hele tatt.

[sjamanen]

leticia skrev (På 5.7.2026 den 9.40):

Og nå er det endelig bekreftet via seriøs forskning. 

Myten om at kvinner sikter seg mot, og "resirkulerer" høystatusmenn (som man tror får flere barnekull) er herved avkreftet. 

Det viser seg at det faktisk er lavstatusmenn som får flest barnekull, ikke de med høystatus. 

https://www.forskning.no/barnlos-demografi-familie/barnloshet-ny-studie-knuser-myter-om-gjenbruk-av-menn-med-hoy-status/2687890

Kanskje på tide at barnløse menn finner noe annet å legge skylda på en (kravstore) kvinner for deres egen barnløshet. 

Er ikke dette en misforståelse? Det er klart at det er "lavstatus" menn som får flest barn, det er de enkleste som går rett inn i forhold tidlig og bare kjører kone og unger? Dette er vel ikke noe nytt.

Det er ganske åpenbart at i det minste kvinners til tider usunne og urealistiske jakt på prinsen også går utover de veldig mange bra menn, menn som faller mellom disse to kategoriene fordi de av ulike grunner kanskje ikke vil stikke seg ut. Vi lever i en forbrukerkultur som i praksis fungerer som tivoli for kvinner. Byene er spekket med alle mulige slags distraksjoner, den ene mer kreative enn den andre, dette er for det meste rettet mot kvinner som søker stimulerende sosiale omgivelser, men det skaper også en boble fordi disse jentene ikke selv helt forstår at de driver med avansert voksen dukkelek. Resultatene ser man tydelig på tinder, med single kvinner i hopetall med helt sinnsyke "krav" til menn og ikke minst at det er kvinnene som definererer alt de vil ha, hvordan forholdet skal være, i det hele tatt, kvinnene forsøker å sette rammene for et forhold. De naturlige mekanismene mellom kjønnene snus på hodet. Men dette fungerer jo selvfølgelig ikke i praksis, og det er nok ganske mange jenter som kommer på date bare for å oppdage at de aldri kommer til å få det som de vil, de møter en mann med maskulin energi som setter rommet ganske raskt på plass bare ved sin tilstedeværelse og vipps så var illusjonen brutt. For noen kvinner sikkert ganske befriende, men for mange av disse urbane superjentene, sikkert en trussel mot det egoet som er bygget opp og rundt denne livsstilen i tivoliet. De aller fleste heterofile kvinner trives best og fungerer best der det maskuline fra mannen får ta sin naturlige plass og rolle.

Det hele er nærmest en psykose, kraftig fuelet av forbrukersamfunnet som forteller kvinnene våre rene løgner om hvordan de kan både være mann og kvinne på en og samme gang.

Endret 12. juli av sjamanen

[Camlon]

42 minutes ago, knopflerbruce said:

Aller er ikke absolutt alle - åpenbart. Men 95+% vil det gjelde for. Det er hvertfall ingen indikasjoner på at det er mange prosent av kvinner i normal fruktbar alder som er fysisk inkapable til å få barn. Kvinner trenger tross alt ikke en partner for å få barn, heller - det er et valg man tar og en del av avveiningen. Mange velger å få barn alene over å være barnløse, fordi de har livmor og kapasitet/ressurser til å ta på seg oppgaven - mens for atter andre er det motsatt. Alle valg i så måte er legitime, og valg jeg respekterer - og mange av valgene vil det koste for mye å gjøre noe med fra offentlig hold. Jeg kan godt planlegge for en familie selv, men da må noen hoste opp i alle fall en million så jeg kan komme dit jeg vil med hus og hage. Det skal fikses før det skal barn inn i dette huset. Inntil så er gjort, er det der min tid og penger jeg har til overs havner.

Der det er et valg, går det selvsagt an å fjerne hindringer som gjør det hele mindre gunstig - men vi kan ikke gjøre stort med at mange menn og kvinner har et behov for å realisere seg selv som er større enn ønsket om mange barn. Hvis noen føler de trenger bruke et par år på å reise jorda rundt, kan ikke staten betale dem vekk fra den drømmen. Selv om ønsket om barn isolert sett eksisterer

Det du påstår er motargumenter, har ingen logisk tankerekke som binder det du skriver til ensomhet på en logisk holdbar måte. Implikasjonen du prøver fremme er snudd: "har partner => er ikke ensom". Men det er ikke det samme utsagnet som det diskusjonen tar utgangspunkt i, nemlig "har ikke partner => er ensom". Det første utsagnet kan godt være riktig i nesten alle tilfeller, samtidig som det siste ikke er en logisk slutning siden det er svært mange måter en kan unngå å være ensom på som ikke involverer en partner. Denne forskningen din viser sånn sett ikke noe overraskende, men du glemmer i forbifarten at de som er ensomme og opplever at det er fordi de er single, nettopp er de som står lengst unna det å være i et forhold og som en burde se etter alternative innfallsvinkler hos.

Det du viser her er bare denne metapraten jeg sikter til. Avsnitt på avsnitt med prat rundt problemet, men ingen konkrete løsninger. Akkurat som de ca 30 folkene jeg får inn i youtubefeeden min som ranter om kvinner og "stakkars menn". Ingen løsninger. Utover at noen av dem lengter tilbake til den tiden da kvinner var underordnet mannen, og at man løste det på den måten (hvilket jeg legger til grunn er uakseptabelt for deg og alle andre deltakere i tråden, meg selv inkludert). Du snakker om "det finnes ingen enklere løsninger" - men uten å faktisk presentere noen løsning. Det du presenterer er konsekvensen av en tenkt fungerende løsning. En litt southparksk "collect underpants -> ??? -> profit"-variant.

Dette er heller ingen ny diskusjon. Den var ikke ny da de milelange trådene om samme tema og med samme poenger ble startet her inne for årevis siden, heller. Likefullt står vi på stedet hvil. Masse snakk om at "her er det et problem vi må løse" - men ingen faktiske forslag til løsninger dukker opp. Og det er ikke engang en overdrivelse, om vi ser bort fra disse som tar utgangspunkt i å redusere kvinners valgfrihet i datingverdenen og mulighetsrom til å realisere seg selv.

En del lirer av seg tullprat om "kravstore kvinner" i ulike varianter hvor de i større eller mindre grad synser om at kvinner ikke vet sitt eget beste i datingverdenen. Likefullt stopper det alltid opp i den sutreføljetongen - fordi det ikke finnes verktøy til å endre det. Ei heller kan det eksistere, fordi andelen kvinner som ville støttet verktøy som reduserer deres egen frihet er VESENTLIG mindre enn den andelen menn som faktisk støtter oppunder at kvinner skal ha fulle rettigheter til å leve selvstendige liv og ta et fritt partnervalg. Inkludert valget om å ikke ha noen partner i det hele tatt.

Jeg har mer enn nok av konkrete ideer og løsninger, enten det gjelder å gjøre noe med boligmarkedet for unge eller endre familiepolitikken. Men det er en helt bevisst grunn til at jeg ikke legger frem noen liste her. Vi er rett og slett ikke på det stadiet i debatten.

Før vi i det hele tatt er enige om premisset, altså om ensomhet og ufrivillig barnløshet faktisk er strukturelle samfunnsproblemer som krever politiske løsninger, eller om det bare handler om frivillige avveininger og personlige ønsker om selvrealisering, slik du fremstiller det, gir det null mening å krangle om hvordan tiltakene skal se ut.

Du etterlyser en detaljert byggeplan for et hus du ikke engang mener vi har behov for å bygge.

Endret 12. juli av Camlon

[disk]

22 minutes ago, sjamanen said:

De aller fleste heterofile kvinner trives best og fungerer best der det maskuline fra mannen får ta sin naturlige plass og rolle.

Er ikke maskuline og feminime trekk bare sosiale konstruksjoner? Etter å ha vært å fartet litt ute i verden, så er det mange sterke kvinner som er inntektsvinneren i familien. Det er også eldre kvinner som ser ut til å være leder i en stamme. Dette er mer på personligheter, snarere enn kjønnet. Styrke er ikke bare at det oser og lukter alfahann med dyp stemme det lyder autoritet av. 

Viss du skal ta frem en heterofil kvinne som trives best der mannen får være maskulin med all den plass og rolle det medfører, kanskje det bare har noe med at kvinnens forventninger blir møtt? At det ikke er noe mer hokus pokus enn det? Den sosiale konstruksjonen blir møtt. 

Grunnen til at eg pirker i dette, er at eg klarer ikke se på meg selv, og sile ut feminime og maskuline sider uten at det bare blir absurd og overforenklet. 

[leticia]

disk skrev (29 minutter siden):

Er ikke maskuline og feminime trekk bare sosiale konstruksjoner? Etter å ha vært å fartet litt ute i verden, så er det mange sterke kvinner som er inntektsvinneren i familien. Det er også eldre kvinner som ser ut til å være leder i en stamme. Dette er mer på personligheter, snarere enn kjønnet. Styrke er ikke bare at det oser og lukter alfahann med dyp stemme det lyder autoritet av. 

Viss du skal ta frem en heterofil kvinne som trives best der mannen får være maskulin med all den plass og rolle det medfører, kanskje det bare har noe med at kvinnens forventninger blir møtt? At det ikke er noe mer hokus pokus enn det? Den sosiale konstruksjonen blir møtt. 

Grunnen til at eg pirker i dette, er at eg klarer ikke se på meg selv, og sile ut feminime og maskuline sider uten at det bare blir absurd og overforenklet. 

Det er riktig. Det er sosiale konstruksjoner, og som du selv har erfart, så har folk flest en blanding av feminine og maskuline egenskaper. 

 

[sjamanen]

disk skrev (31 minutter siden):

Er ikke maskuline og feminime trekk bare sosiale konstruksjoner? Etter å ha vært å fartet litt ute i verden, så er det mange sterke kvinner som er inntektsvinneren i familien. Det er også eldre kvinner som ser ut til å være leder i en stamme. Dette er mer på personligheter, snarere enn kjønnet. Styrke er ikke bare at det oser og lukter alfahann med dyp stemme det lyder autoritet av. 

Viss du skal ta frem en heterofil kvinne som trives best der mannen får være maskulin med all den plass og rolle det medfører, kanskje det bare har noe med at kvinnens forventninger blir møtt? At det ikke er noe mer hokus pokus enn det? Den sosiale konstruksjonen blir møtt. 

Grunnen til at eg pirker i dette, er at eg klarer ikke se på meg selv, og sile ut feminime og maskuline sider uten at det bare blir absurd og overforenklet. 

Du har selvfølgelig rett i at dette er mer komplekst enn min relativt generaliserende rant. 

Derimot vil jeg nok avvise det du skriver om at dette er rene kulturelle konstruksjoner. Det er meget mulig du ikke personlige opplever disse kjønnsrollene i ditt liv, men for veldig veldig mange og.meg inkludert så er det ingen tvil om hva som føles naturlig. Opplevelse av polaritet i kjønnsroller er nok normalfordelt? 

Men at veldig mange mennesker lever i kjønnsroller de ikke føler seg hjemme i tror jeg du har helt rett i. Den kulturelle påvirkningen er betydelig.

Jeg for min del synes det er veldig deilig med ei jente som er naturlig feminin for det åpner opp for min egen kreativitet.

[sjamanen]

leticia skrev (14 minutter siden):

Det er riktig. Det er sosiale konstruksjoner, og som du selv har erfart, så har folk flest en blanding av feminine og maskuline egenskaper. 

 

Nei det er ikke sosialt konstruert. Det er også en overforenkling. Svaret ligger nok nærmere at det er sosialt overdrevet, for å bygge oppunder narrativet om kjernefamilien, et narrativ som er nødvendig for å rettferdiggjøre at mannen (eller kvinnen) skal dra bort 8 -12 timer hver dag, hele uka, hele året, for å utføre en industrijobb fullstendig distansert fra menneskelige egenskaper. I tillegg skaper man en mindre økonomisk enhet, atskilt fra andre kjernefamilier, som da selvfølgelig ender opp med å kjøpe og konsumere mye mer enn ville vært tilfelle hvis vi levde i naturlige flokker sammen.

[leticia]

sjamanen skrev (1 time siden):

Vi lever i en forbrukerkultur som i praksis fungerer som tivoli for kvinner. Byene er spekket med alle mulige slags distraksjoner, den ene mer kreative enn den andre, dette er for det meste rettet mot kvinner som søker stimulerende sosiale omgivelser, men det skaper også en boble fordi disse jentene ikke selv helt forstår at de driver med avansert voksen dukkelek

Det må du nesten ta opp med de som bevisst markedsfører produktene sine mot kvinner, og som i mange tilfeller gjør ca samme produkt dyrere for kvinner enn for menn. Det er ingen tvang å sette seg oppi karusellen heller. 

sjamanen skrev (1 time siden):

Resultatene ser man tydelig på tinder, med single kvinner i hopetall med helt sinnsyke "krav" til menn og ikke minst at det er kvinnene som definererer alt de vil ha, hvordan forholdet skal være, i det hele tatt, kvinnene forsøker å sette rammene for et forhold.

Det er vel først og fremst single menn man finner i hopetall på Tinder, ettersom kjønnsfordelingen der ligger på rundt 75 % menn og 25 % kvinner. Ikke så rart at det da er kvinnene som setter føringen for hva de vil ha,  når utvalget blir så stort. Det hadde sannsynligvis motsatt hvis fordelingen var omvendt. Jeg er vel kanskje heller ikke enig i at kravene er så forferdelig sinnsyke  selv om noen kvinners ønsker sikkert kan skille seg ut som urealistiske. 

sjamanen skrev (1 time siden):

De naturlige mekanismene mellom kjønnene snus på hodet. Men dette fungerer jo selvfølgelig ikke i praksis, og det er nok ganske mange jenter som kommer på date bare for å oppdage at de aldri kommer til å få det som de vil, de møter en mann med maskulin energi som setter rommet ganske raskt på plass bare ved sin tilstedeværelse og vipps så var illusjonen brutt. For noen kvinner sikkert ganske befriende, men for mange av disse urbane superjentene, sikkert en trussel mot det egoet som er bygget opp og rundt denne livsstilen i tivoliet. De aller fleste heterofile kvinner trives best og fungerer best der det maskuline fra mannen får ta sin naturlige plass og rolle.

Dette syns jeg er helt villt å si, og jeg er ikke så veldig interessert i nok en diskusjon her inne om hva som er "naturlig" eller ikke. Jeg vet ikke om en eneste heterofil kvinne jeg som "trives best og fungerer best der det maskuline fra mannen får ta sin naturlige plass og rolle"  hva nå det måtte være. Hvis du tenker på lederskap, så er det allerede fastslått at kvinner er bedre ledere enn menn totalt sett, og de skårer også høyere i forhold til punkter som man har tenkt var en maskulin egenskap.  

https://www.ledernytt.no/kvinner-er-bra-for-business-og-mye-bedre-enn-menn.6037572-355436.html

 

 

[Camlon]

21 minutes ago, sjamanen said:

Nei det er ikke sosialt konstruert. Det er også en overforenkling. Svaret ligger nok nærmere at det er sosialt overdrevet, for å bygge oppunder narrativet om kjernefamilien, et narrativ som er nødvendig for å rettferdiggjøre at mannen (eller kvinnen) skal dra bort 8 -12 timer hver dag, hele uka, hele året, for å utføre en industrijobb fullstendig distansert fra menneskelige egenskaper. I tillegg skaper man en mindre økonomisk enhet, atskilt fra andre kjernefamilier, som da selvfølgelig ender opp med å kjøpe og konsumere mye mer enn ville vært tilfelle hvis vi levde i naturlige flokker sammen.

Ideen om at kjernefamilien ble oppfunnet under den industrielle revolusjonen for å tvinge folk inn i 8 til 4 jobber, bommer på historien. Mennesker har hatt parrelasjoner og oppdratt barn sammen i tusenvis av år, lenge før samlebåndet i det hele tatt eksisterte.

Det ligger også et ganske tydelig hykleri i å påstå at parforholdet er det som driver forbrukersamfunnet. Sannheten er jo stikk motsatt. Enkeltindivider som bor alene er langt mer ressurskrevende per capita enn familier. Når en person opptar en hel bolig alene og må ha sin egen vaskemaskin, kjøleskap og TV, er forbruksavtrykket langt høyere enn når en familie deler på de samme tingene. Veksten i alene-husholdninger er en ren gavepakke til konsumsamfunnet du misliker. 

Endret 12. juli av Camlon