Skolepolitikk: Riksrevisjonen "oppdaget" mangler i skolen

[lada1]

Viser til:

https://www.vg.no/nyheter/i/ArpnK5/riksrevisjonen-mener-for-mange-elever-sliter-med-lesing-og-skriving-kritikkverdig

Men dette virker enkelt for meg.

Et "system" kan ikke løfte seg selv etter håret og skolen vil neppe forbedre seg selv "innenfra". De vil helst bare "kjøre på" enda mer i samme retning. Dette betyr at politikere på høyt nivå "utenfra" må sette ned foten. Jeg har møtt ledere innen grunnskolen som direkte har snakket ned for eksempel betydning av teknisk trening innen matematikk. Da kan en ikke forvente stort fra et slikt system.

Eksemplet norsk: til og med i ungdomsskolen blir elevene møtt med høytflyvende undervisning om literatur. For svært  mange (spesielt gutter) er dette skivebom og "helt fjernt". Mange av dem har ikke evner/modenhet eller bakgrunn for å interessere seg for slikt. Og de forstår gjerne at dette er helt unyttig for dem. De som virkelig tenker selv vil jo ikke drive med meningsløse ting - mens andre gjerne gjør meningsløse ting for å passe inn.

Jeg mener at man må lære å krype før man øver på å gå. Mange elever har behov for å kunne bruke lesing/skriving til noe praktisk. For eksempel bør en sikre at de fleste elevene kan skrive en rimelig  nyttig bruksanvisning  for noe som er litt utfordrende å bruke første gang. Dette virker jo kjedelig å undervise i for filologer, men jeg mener at det er liten vits i å kjøre på med "kåseristil", roman-forståelse og noveller uten at en kan skrive/lese en bruksanvisning.

Og så må en i større grad få vekk maset om "refleksjon" i skolen. "Refleksjon" blir gjerne noe faslskt og motsatt av virkelig refleksjon. Det blir helst en øvelse i å stjele/immitere og å sikte seg inn på å "selge" noe til læreren for å få bra karakter.  Noen er flike til slikt og det gir gjerne god uttelling 🙂

 

 

 

Endret 19. juni av lada1

[herzeleid]

Det er oppsiktsvekkende at resultatene går ned i en tid der man skulle tro vi hadde stadig bedre forutsetninger for å lykkes i skolen, i form av teknologi, velstand og generelt utdanningsnivå i befolkningen. 
 

Så ser jeg at artikkelen bla. peker på innvandring, som gir mening i og med at så mange barn med innvandrerbakgrunn har behov for særskilt tilrettelegging og både presterer svakere og trenger mer av skolens ressurser. Men hvor stor andel av tallene forklarer egentlig det?
 

Har man høyere krav/forventninger i dag enn for ti år siden som medfører måleulikhet? Har man hatt en pedagogisk eller teknologisk mislykket tilnærming? 
 

Jeg skjønner at flere faktorer spiller inn, men jeg savner en tydeligere forståelse av hva som har vært de få viktigste faktorene. Å smøre årsaksforklaringen over ‘litt av alt’ er jeg redd bidrar til pulverisering av ansvar og at tiltak ikke treffer. 

 

Sitat

 

• På femte trinn presterer nesten 40 prosent av elevene med innvandrerbakgrunn på laveste nivå i lesing. For de øvrige elevene er andelen 13 prosent.

 

https://www.vg.no/nyheter/i/OkyRO1/julie-remen-midtgarden-mange-barn-har-for-daarlige-norskferdigheter

 

 

 

[obygda]

Som far til et barn på ungdomsskolen har jeg hørt mange forklaringer. Og den jeg hører fra min datter er at skolen kaster bort undervisningstid på fjas. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har spurt min datter hva hun lærte på skolen i dag og fått svaret: ingenting.

Den siste måneden har det skjedd ennå mindre...

Det er trist at skolen ikke kan inspirere og få frem det beste av hver elev.  

[Philber Desanex]

Jeg har fulgt noen barn gjennom hele grunnskolen nå. Det er lange skoledager og mye lekser. Mer enn vi hadde. Det er ikke der problemet ligger. 

Egentlig gjør skolen alt man skulle tro var riktig. Det er mye system,testing og oppfølging.

Matteboka på barneskolen prøver å lære bort "forståelse". De lærer flere ulike måter å tenke på når man gjør addisjon. "Tier-venner" og begreper vi ikke hadde.

Jeg lurer på om det er litt for mye gode intensjoner og at skolen gaper over for mye? Hva med å fokusere på å lære bort grunnleggende ferdigheter: Pluss, minus, gange, dele. Brøk og prosentregning.  Man må kunne dette godt hvis det skal være håp om forståelse.

Gym'en har for høye ambisjoner. Ideen var at den egentlige treningen skulle skje i fritiden. Gymmen skulle bare inspirere og gi kunnskap. Når man disponerer noen timer av barnas tid per uka så bør man kanskje gi alle effektiv fysisk trening der og da. Verken mer eller mindre.

Oppsummert: Skolen gjør egentlig alt jeg ville trodd var rett, men det fungerer ikke. Jeg tror ambisjonene blir for høye for små barn.

[obygda]

Philber Desanex skrev (2 minutter siden):

Jeg har fulgt noen barn gjennom hele grunnskolen nå. Det er lange skoledager og mye lekser. Mer enn vi hadde. Det er ikke der problemet ligger. 

Egentlig gjør skolen alt man skulle tro var riktig. Det er mye system,testing og oppfølging.

Matteboka på barneskolen prøver å lære bort "forståelse". De lærer flere ulike måter å tenke på når man gjør addisjon. "Tier-venner" og begreper vi ikke hadde.

Jeg lurer på om det er litt for mye gode intensjoner og at skolen gaper over for mye? Hva med å fokusere på å lære bort grunnleggende ferdigheter: Pluss, minus, gange, dele. Brøk og prosentregning.  Man må kunne dette godt hvis det skal være håp om forståelse.

Gym'en har for høye ambisjoner. Ideen var at den egentlige treningen skulle skje i fritiden. Gymmen skulle bare inspirere og gi kunnskap. Når man disponerer noen timer av barnas tid per uka så bør man kanskje gi alle effektiv fysisk trening der og da. Verken mer eller mindre.

Oppsummert: Skolen gjør egentlig alt jeg ville trodd var rett, men det fungerer ikke. Jeg tror ambisjonene blir for høye for små barn.

De lærer i alle fall mindre i matematikk enn jeg selv gjorde på barneskolen. Jeg ser oppgavene ikke fokuserer på å lære metode,men forståelse. Ofte lange tekstoppgaver. Jeg mener dette er feil måte. Bedre å snu på det og lære metode først..deretter forståelse. Forståelse er viktig når man skal studere,men barn er på ulike utviklingstrinn mhp.oppvekst gjennom barneskolen..derfor er metode bedre å fokusere på før man går over på dypere forståelse.

Det er slik jeg selv lærte..først metode..så forståelse..men dagens elever lærer motsatt rekkefølge

[lada1]

Og forsøk på selvstendig tenkning har en tendens til å skli ut til å si/skrive de "rette tingene". Dette kan  lett bli kontraproduktivt. Straks en virkelig prøve å tenke selv så får man trekk for å si/skrive noe dumt.

Jeg kjenner til  et eksempel der en elev (gutt) skrev i gymnastikk-faget at en må ikke overtenke og teoretisere for mye om hva en gjør under trening. Dette trakk ned i vurderingen. 

Hvordan er det mulig....

Krav om refleksjon kan lett bli en form for "hjernevask" 🙂
Jeg er glad for at jeg ikke møtte slike krav på grunnskolen.

Endret 20. juni av lada1

[The Avatar]

Eg trur nok at mykje av utfordringa er at det er for liten kapasitet til å gi kvar enkelt elev den oppfølginga dei treng. Til dels kjem dette av at det er mindre lærarressursar og gjerne større klasser, og til dels kjem det av at det er stadig fleire i ei klasse som har ulike utfordringar og behov for oppfølging utan at det følger med ressurser til å gå slik tilpassa oppfølging. Når klassen består av ein stor andel som har ADHD og liknande diagnoser, og i tillegg kanskje nokre med framandspråkleg bakgrunn så nyttar det ikkje med ein lærar på 30 elevar.

Eg er ikkje heilt einig i at det at matte-faget har blitt meir lesetrening er ein dårleg ting. Eg trur det er heilt nødvendig å fokusere på at elevane må kunne forstå korleis ei problemstilling skal kunne brytast ned til eit matematisk spørsmål. Akkurat det å løyse reknestykket når ein har identifisert det kan ein finne svar på ved hjelp av kalkulator eller KI.
Problemet med å legge leseforståing inn i matte-faget er sjølvsagt at dei som er dårlege på å lese, vil heller ikkje klare å komme seg gjenom matte-faget.
Men det handler meir om å ta ting i rett rekkefølge, det er ikkje gitt at alt skal foregå parallelt.

[lada1]

 

 

17 hours ago, The Avatar said:

Eg trur nok at mykje av utfordringa er at det er for liten kapasitet til å gi kvar enkelt elev den oppfølginga dei treng. Til dels kjem dette av at det er mindre lærarressursar og gjerne større klasser, og til dels kjem det av at det er stadig fleire i ei klasse som har ulike utfordringar og behov for oppfølging utan at det følger med ressurser til å gå slik tilpassa oppfølging. Når klassen består av ein stor andel som har ADHD og liknande diagnoser, og i tillegg kanskje nokre med framandspråkleg bakgrunn så nyttar det ikkje med ein lærar på 30 elevar.

Eg er ikkje heilt einig i at det at matte-faget har blitt meir lesetrening er ein dårleg ting. Eg trur det er heilt nødvendig å fokusere på at elevane må kunne forstå korleis ei problemstilling skal kunne brytast ned til eit matematisk spørsmål. Akkurat det å løyse reknestykket når ein har identifisert det kan ein finne svar på ved hjelp av kalkulator eller KI.
Problemet med å legge leseforståing inn i matte-faget er sjølvsagt at dei som er dårlege på å lese, vil heller ikkje klare å komme seg gjenom matte-faget.
Men det handler meir om å ta ting i rett rekkefølge, det er ikkje gitt at alt skal foregå parallelt.

Uenig: de fleste må arbeide konkret med tall og geometri for å få en grunnleggende forståelse. En kan kanskje sammenligne dette med at en komponist må spille selv for å komponere musikk. Og jeg for min del har ofte nytte av (computer) koding for å forstå en problemstilling selv om jeg kan automatisere mye koding. En sitter ikke å "designer" fjernt fra det praktiske. Dette er et generelt prinsipp. 

Kanskje ville skolen bli bedre ved å redusere budsjettene 🙂

[afterall]

lada1 skrev (2 timer siden):

Kanskje ville skolen bli bedre ved å redusere budsjettene 🙂

Dette skjer over hele/store deler av landet nå i disse dager. Fylkeskommunen jeg jobber i (som lærer) har gått på en smell med infrastruktur og sykehus, og skal nå ta 60% av kuttene i kategorien opplæring. 

Hvordan tenker du budsjettkutt vil hjelpe på noe? 

[lada1]

22 hours ago, afterall said:

Hvordan tenker du budsjettkutt vil hjelpe på noe? 

Dette kan være et veldig interessant utgangspunkt for utredning/diskusjon.

De fleste skolefagene bør bli "gjøre-greier". For eksempel matte-faget bør reduseres til teknisk trening med regning/geometri. Gammel-måten å gjøre dette på kan forbedres. Få vekk "synsing"/"refleksjon" og "presentasjon" i faget. Slik vil en gjøre mattefaget både billigere og bedre.

En må forstå at en kan ikke lese/synse seg frem til kompetanse. Alle forstår at en blir ikke god snekker eller musiker av å lese i en bok. En kan heller ikke lese seg  frem til å bli en god sjåfør, flyver eller gravemaskin-fører. Det samme gjelder presist innen matematikk og *grunnleggende* skriving/lesing.  Akademiske fag skille seg ikke ut fra praktiske. Det er mye den samme greia. Jeg programmerer (computer) mye profesjonelt og  bruker matematikk - og ville aldri blitt god på det ved å lese meg frem. Jeg tipper at jeg neppe har forstått mye statistikk bare via "teori-veien".

Gymnastikk bør reduseres til ren fysisk trening - få vekk "teorien" i form av skriving og lesing. Slik sparer en 50% av kostnadene for faget?

Historie er viktig. Dette faget må kunne forbedres (aner ikke hvordan).

Jeg lærte engelsk på kort tid mye via tilfelddigheter - skole-undervisningen ga lite. Sier det noe?

En kan til en viss grad sammenligne med gamle dager da unge var "voksne" som 14-åringer. De utgjør en arbeids-ressurs som en bør kunne bruke innen bl.a. eldre-omsorg og nabo-hjelp. En kan gjerne inkludere dette i skolegang på en billig måte uten å skape behov for nye kostbare stillinger.

I gamle dager hadde skolen råd til skikkelig sløyd for oss guttene. Vaktmesteren eller en lokal snekker var lærer. Kjempebra. Vi snakket som skikkelige fagfolk "på gulvet".  Ikke noe "kretivt kunst-tull". Og vi kunne gli lett inn i praktisk sommerjobb. Snekker-ferdighetene mine har spart meg hundre-tusener innen vedlikehold av gammel bolig - og det utviklet sannsynligvis også mine kognitive og motoriske evner. 

Og så bodde vi ikke med "en enslig mor som ikke hadde råd til ferie for oss på fornøyelses-park - og vi følte oss misslykket av den grunn" 🙂   Ferie-jobb med lokale praktiske fagfolk var mye mye bedre enn kostbare profitt-orienterte "morro-parker" og ga selv-respekt. 

 

Endret 21. juni av lada1

[Nedward]

lada1 skrev (4 minutter siden):

[...]

Gymnastikk bør reduseres til ren fysisk trening - få vekk "teorien" i form av skriving og lesing. Slik sparer en 50% av kostnadene for faget?

[...]

 

 

Jeg er spent på regnestykket her.

 

[Nedward]

lada1 skrev (17 minutter siden):

Dette kan være et veldig interessant utgangspunkt for utredning/diskusjon.

De fleste skolefagene bør bli "gjøre-greier". For eksempel matte-faget bør reduseres til teknisk trening med regning/geometri. Gammel-måten å gjøre dette på kan forbedres. Få vekk "synsing"/"refleksjon" og "presentasjon" i faget. Slik vil en gjøre mattefaget både billigere og bedre.

En må forstå at en kan ikke lese/synse seg frem til kompetanse. Alle forstår at en blir ikke god snekker eller musiker av å lese i en bok. En kan heller ikke lese seg  frem til å bli en god sjåfør, flyver eller gravemaskin-fører. Det samme gjelder presist innen matematikk og *grunnleggende* skriving/lesing.  Akademiske fag skille seg ikke ut fra praktiske. Det er mye den samem greia. Jeg programmerer (computer) mye profesjonelt og  bruker matematikk - og ville aldri blitt god på det ved å lese meg frem. Jeg tipper at jeg neppe har forstått mye statistikk bare via "teori-veien".

Gymnastikk bør reduseres til ren fysisk trening - få vekk "teorien" i form av skriving og lesing. Slik sparer en 50% av kostnadene for faget?

Historie er viktig. Dette faget må kunne forbedres (aner ikke hvordan).

En kan til en viss grad sammenligne med gamle dager da unge var "voksne" som 14-åringer. De utgjør en arbeids-ressurs som en bør kunne bruke innen bl.a. eldre-omsorg og nabo-hjelp. En kan gjerne inkludere dette i skolegang på en billig måte uten å skape behov for nye kostbare stillinger.

I gamle dager hadde skolen råd til skikkelig sløyd for oss guttene. Vaktmesteren eller en lokal snekker var lærer. Kjempebra. Vi snakket som skikkelige fagfolk "på gulvet".  Ikke noe "kretivt kunst-tull". Og vi kunne gli lett inn i praktisk sommerjobb. Snekker-ferdighetene mine har spart meg hundre-tusener innen vedlikehold av gammel bolig - og det utviklet sannsynligvis også mine kognitive og motoriske evner. 

 

Jeg liker at du vil kutte ut "synsing/refleksjon" og "presentasjon" i matematikkfaget, samtidig som du skriver at du aldri ville lært deg statistikk på "gamlemåten" med bare teori. Jeg vet, som i at det er et faktum, at grunnskolen gir plass til mer praktisk anvendelse av matematikk for å bedre forståelsen. Barna våre som går i 7. klasse har brukt lønnsstatistikk og en del forskjellige forutsetninger for å lage fammiliebudsjett, "kjøpe" bolig, bil, lån osv. nå rett før sommeren,. Jeg tenker at dette er svært nyttig refleksjon og synsing som ikke fantes for 25 år siden, da jeg gikk i 7. klasse. 

 

[afterall]

lada1 skrev (41 minutter siden):

Dette kan være et veldig interessant utgangspunkt for utredning/diskusjon.

De fleste skolefagene bør bli "gjøre-greier". For eksempel matte-faget bør reduseres til teknisk trening med regning/geometri. Gammel-måten å gjøre dette på kan forbedres. Få vekk "synsing"/"refleksjon" og "presentasjon" i faget. Slik vil en gjøre mattefaget både billigere og bedre.

En må forstå at en kan ikke lese/synse seg frem til kompetanse. Alle forstår at en blir ikke god snekker eller musiker av å lese i en bok. En kan heller ikke lese seg  frem til å bli en god sjåfør, flyver eller gravemaskin-fører. Det samme gjelder presist innen matematikk og *grunnleggende* skriving/lesing.  Akademiske fag skille seg ikke ut fra praktiske. Det er mye den samme greia. Jeg programmerer (computer) mye profesjonelt og  bruker matematikk - og ville aldri blitt god på det ved å lese meg frem. Jeg tipper at jeg neppe har forstått mye statistikk bare via "teori-veien".

Gymnastikk bør reduseres til ren fysisk trening - få vekk "teorien" i form av skriving og lesing. Slik sparer en 50% av kostnadene for faget?

Historie er viktig. Dette faget må kunne forbedres (aner ikke hvordan).

Jeg lærte engelsk på kort tid mye via tilfelddigheter - skole-undervisningen ga lite. Sier det noe?

En kan til en viss grad sammenligne med gamle dager da unge var "voksne" som 14-åringer. De utgjør en arbeids-ressurs som en bør kunne bruke innen bl.a. eldre-omsorg og nabo-hjelp. En kan gjerne inkludere dette i skolegang på en billig måte uten å skape behov for nye kostbare stillinger.

I gamle dager hadde skolen råd til skikkelig sløyd for oss guttene. Vaktmesteren eller en lokal snekker var lærer. Kjempebra. Vi snakket som skikkelige fagfolk "på gulvet".  Ikke noe "kretivt kunst-tull". Og vi kunne gli lett inn i praktisk sommerjobb. Snekker-ferdighetene mine har spart meg hundre-tusener innen vedlikehold av gammel bolig - og det utviklet sannsynligvis også mine kognitive og motoriske evner. 

Og så bodde vi ikke med "en enslig mor som ikke hadde råd til ferie for oss på fornøyelses-park - og vi følte oss misslykket av den grunn" 🙂   Ferie-jobb med lokale praktiske fagfolk var mye mye bedre enn kostbare profitt-orienterte "morro-parker" og ga selv-respekt. 

 

Jeg er også spent på regnestykket. Teori i Kroppsøving på vgs består stort sett av treningslære, og det å kunne sette opp en treningsplan eller et program innen kondisjon eller styrke, og kunne begrunne hvorfor en gjør det en gjør. Dette tenker jeg er viktig lærdom en har med seg resten av livet, og er knallviktig utfra et folkehelseperspektiv. 

Jeg har ikke inntrykk av at det er mye teori. Men jeg skjønner heller ikke hvordan dette skal gi noen besparelser å kutte? Hva gjør teori "dyrt" liksom? 

Ellers er jeg gjerne interessert i å høre om konkrete eksempler på hvordan mindre penger i skolen skal kunne gi en bedre skole. Det sier jo samtidig at problemet i norsk skole er for mye penger, som virker rart, spesielt all den tid f.eks. sløyd, kunst og håndverk, og friluftsliv ikke har råd til materialer/tur. 

[Feynman]

Er det noen som godtar Schibsteds personvernsutpressing og som vil poste et sammendrag av artikkelen i første post?

[lada1]

8 hours ago, Nedward said:

....., samtidig som du skriver at du aldri ville lært deg statistikk på "gamlemåten" med bare teori. 

Hmm, jeg skrev da ikke noe som ligner på dette.

[lada1]

8 hours ago, afterall said:

Jeg har ikke inntrykk av at det er mye teori. Men jeg skjønner heller ikke hvordan dette skal gi noen besparelser å kutte? Hva gjør teori "dyrt" liksom? 

Fysisk trening krever ikke så mye oppfølging av instruktør. Slik sparer man  timer. Til og med frivillige kan bidra gratis. Jeg tipper at svært få får noe ut av "teorien" innen gynmastikk - så det er min påstand inntil det motsatte er bevist. Blir jeg motbevist så endrer jeg  selvsagt mening 🙂

Endret 21. juni av lada1

[Atib Azzad]

2 minutes ago, lada1 said:

Fysisk trening krever ikke så mye oppfølging av instruktør. Slik sparer man  timer. Jeg tipper at svært få får noe ut av "teorien" innen gynmastikk - så det er min påstand inntil det motsatte er bevist. Blir jeg motbevist så endrer jeg  selvsagt mening 🙂

Det ligger teori til grunn for hvordan man beveger kroppen uten å få belastningsskader, eller kanskje mer presist; Uten å få unødige belastningsskader, dette kan og bør selvsagt formidles fysisk, men det er ikke umiddelbart åpenbart for meg at det er tidsbesparende eller mer opplagt for elevene at læreren skal formidle dette fysisk, fremfor at de selv studerer det i en bok.
Det er svært mange belastningsskader som kan ungås dersom elevene har en innsikt i hvordan å best bevege kroppen.
Teoridelen går også inn på livsstil og helse på en annen måte enn såkalt heimkunnskap gjør, og er ment å legge fundamentet for et liv med forståelse for egen kropp, en forståelse som potensielt er besparende når det kommer til utgifter i forbindelse med folkehelse.
Jeg synes ikke det ikke vanskelig å få øye på middelaldrende mennesker med tilsynelatende dårlig forståelse av hvordan å ta vare på seg selv.

[lada1]

Jeg ser at i Finland bruker en generelt mindre penger per elev enn i Norge - og skolen er vel bedre der?

Litt naiv ekstrapolering tilsier at dess smindre penger man bruker på skole dess bedre blir den 🙂

https://www.udir.no/tall-og-forskning/publikasjoner/utdanningsspeilet/utdanningsspeilet-2022/kostnader-til-barnehage-og-grunnopplaringen/hoyere-utgifter-per-elev-i-norge-enn-i-de-fleste-andre-land/

Endret 21. juni av lada1

[lada1]

7 hours ago, Atib Azzad said:

Det ligger teori til grunn for hvordan man beveger kroppen uten å få belastningsskader, eller kanskje mer presist; Uten å få unødige belastningsskader, dette kan og bør selvsagt formidles fysisk, men det er ikke umiddelbart åpenbart for meg at det er tidsbesparende eller mer opplagt for elevene at læreren skal formidle dette fysisk, fremfor at de selv studerer det i en bok.
Det er svært mange belastningsskader som kan ungås dersom elevene har en innsikt i hvordan å best bevege kroppen.
Teoridelen går også inn på livsstil og helse på en annen måte enn såkalt heimkunnskap gjør, og er ment å legge fundamentet for et liv med forståelse for egen kropp, en forståelse som potensielt er besparende når det kommer til utgifter i forbindelse med folkehelse.
Jeg synes ikke det ikke vanskelig å få øye på middelaldrende mennesker med tilsynelatende dårlig forståelse av hvordan å ta vare på seg selv.

Høres ut som om du har treningssenter i tankene her?

En kan ha masse gode begrunnelser og kan fritt påstå ting så lenge man ikke krever bevis 🙂

Jeg har sett "trenings-kalendre" som er helt urelatert til praksis for den det gjelder.  "Teorien" er helt fjern fra virkeliheten. Og så bli  mange negative til gymnastikk fordi også dette blir et "snakkefag". En vet sannsynligvis ikke noe som helst om "snakket" i gymnatikken har betydning for noe som helst. Ikke før en sjekker. En ender opp med å leke med påstander.

Endret 21. juni av lada1

[Atib Azzad]

7 minutes ago, lada1 said:

Høres ut som om du har treningssenter i tankene her?

En kan ha masse gode begrunnelser og kan fritt påstå ting så lenge man ikke krever bevis 🙂

Jeg har sett "trenings-kalendre" som er helt urelatert til praksis for den det gjelder.  "Teorien" er helt fjern fra virkeliheten. Og så bli  mange negative til gymnastikk fordi også dette blir et "snakkefag". En vet sannsynligvis ikke noe som helst om "snakket" i gymnatikken har betydning for noe som helst. Ikke før en sjekker. En ender opp med å leke med påstander.

Nei, jeg forsøkte å redegjøre for teoribiten i kroppsøvning.
Du ga meg inntrykk av at du var villig til å justere synet ditt hvor fysisk trening ikke trenkte instruktør, men jeg får ikke inntrykk av at dette svaret inngår med noenting utover å vagt avvise hva jeg skrev som synsing.
Altså, selvsagt er det synsing, men at belastningsskader kan forebygges med teori (og selvsagt praksis) mener jeg er en stødig påstand, også at livsstil og helse er viktige momenter å få kunnskap om, og passer godt inn under kroppsøving som fagfelt.