Hvorfor må jeg betale så mye som 27 % skatt på min ung uføretrygd

[Salvesen.]

obygda skrev (53 minutter siden):

Du vet ikke hva jeg jobber med. 

Nei det gjør jeg ikke, men generelt sett er vi mer tjent med at disse 25 millionene forvaltes bra og gjerne til formål du selv skisserte med å hjelpe andre. Det kan bli mange årsverk med god hjelp til disse stakkars fattige med titalls millioner på lønnskonto mot ett par hundre overtidstimer. 

Dog er det såklart forskjeller, om du er statsminister som nekter å jobbe overtid kan det såklart stille seg i ett annet lys. Men jeg snakker på ett generelt grunnlag. Det er derfor en har slike regler, for å få folk til å investere pengene sine og ikke sitte på de. 

EDIT: Forøvrig betaler du like mye skatt på dine overtidskroner med og uten formue... 47.4%. 

Endret 5. mai av Salvesen.

[Herr Brun]

obygda skrev (4 timer siden):

Feil. Jeg skatter over 50% sett opp mot min lønnsinntekt. Jeg har penger I banken,en del milloner -ikke høyrente ,og tjener ca 2 mill. Har en sliten bolig og et par ordinære biler..Ingen hytte. Jeg klarer meg fint og jeg kunne kjøpt større bolig eller investert i aksjer,fond. Men jeg liker å jobbe og har null interesse i å bli rikere. Men jeg føler en urettferdighet mhp skattebyrde og begrenser derfor arbeidsinnsats. Den som sier skatt ikke begrenser arbeid tar feil. Bare regn på det selv..nå vet du lønnen og formuen kan du jo selv beregne ut fra at jeg betaler mer enn 50%. Du kan se bort fra renteinntekter da jeg har mine penger på lønnskonto. Ja jeg vet at mange som elsker penger vil idiotforklare meg..men jeg er mer opptatt av et rettferdig skattesystem som gjør arbeid lønnsomt...enn å få passiv inntekt fra formue

Formuen påvirker ikke inntektsskatten din, så den eneste måten formuesskatt får en til å jobbe mindre på er om man bare ikke skjønner noe som helst av skattesystemet. 

[Zeph]

Det blir litt feil å bruke store skattebeløp pga. formue og renteinntekter som grunnlag når du skal diskutere skatt på inntekt.

Om du har 500 k i året, 25 m på konto og fyller inn relle beløp i skattekortet vil ein stor del av skattetrykket kome frå formue, ikkje inntekt. Inntektsskatt har sine satsar, formue sine og renteinntekter sine. Du kan betale “75% skatt!” med stor nok formue, men det er eit beløp rekna ut frå inntekt og du betalar skatt på formue i tillegg. Då betaler du kanskje rundt 22% skatt på lønsinntekt, mens resten er for formue osv.

Ein kan sjølvsagt vere ueinig i skattesystemet her i landet, men det er greit å ha kontroll på detaljane. Det høgaste trinnet for skatt på inntekt er 46,9%, og då er det skattesats for inntekt over ~1,4 m. Har du 1,5 m i inntekt blir den totale prosenten på kun inntekt lågare.

Så har du frådrag, renter og alle beløp som kan heve og senke skattebeløpet.

Endret 5. mai av Zeph

[Herr Brun]

Zeph skrev (15 minutter siden):

Det blir litt feil å bruke store skattebeløp pga. formue og renteinntekter som grunnlag når du skal diskutere skatt på inntekt.

Om du har 500 k i året, 25 m på konto og fyller inn relle beløp i skattekortet vil ein stor del av skattetrykket kome frå formue, ikkje inntekt. Inntektsskatt har sine satsar, formue sine og renteinntekter sine. Du kan betale “75% skatt!” med stor nok formue, men det er eit beløp rekna ut frå inntekt og du betalar skatt på formue i tillegg. Då betaler du kanskje rundt 22% skatt på lønsinntekt, mens resten er for formue osv.

Ein kan sjølvsagt vere ueinig i skattesystemet her i landet, men det er greit å ha kontroll på detaljane. Det høgaste trinnet for skatt på inntekt er 46,9%, og då er det skattesats for inntekt over ~1,4 m. Har du 1,5 m i inntekt blir den totale prosenten på kun inntekt lågare.

Så har du frådrag, renter og alle beløp som kan heve og senke skattebeløpet.

Det helt sentrale poenget her er at formuesskatten ikke gir det mer skatt som følge av mer inntekt. Det påvirker ikke marginalbeskatningen på inntekt. Om du tjener mer, så har du akkurat like mye formuesskatt, og den gjennomsnittlige formuesskatten per tjente krone går ned. 

Sparer du pengene, så får du høyere formuesskatt neste år. Men det blir en veldig indirekte effekt. 

Det gir mening å hevde at høy inntektsskatt påvirker viljen til å arbeide. Men det gir veldig lite mening å hevde at formuesskatt gir disincentiver til å arbeide. 

[wampster]

Herr Brun skrev (14 minutter siden):

Det gir mening å hevde at høy inntektsskatt påvirker viljen til å arbeide. Men det gir veldig lite mening å hevde at formuesskatt gir disincentiver til å arbeide. 

Det gir i hvert fall ikke incentiver til å arbeide mer/spare/investere/leve frugalt. Med et så absurd minstefradrag (og stadig økende skatt/reduksjon i verdsettelsesrabatt) vi har så skal man begynne å betale formuesskatt så fort en har betalt ned en del av boligen sin (eller kjøpt for 10-15 år siden) og samtidig har en måtelig ok/fin bil.

Da er man per definisjon såpass formuende at "omfordelingsskatten" skal begynne å slå inn

edit: Ikke helt at jeg skjønner hvordan denne tråden har dratt seg inn i området formuesskatt. En ung ufør kan da ikke akkurat slite med formuesskatt, med mindre personen har arvet en nokså stor slump penger/verdier tidlig i livet?

Endret 5. mai av wampster

[Milhouse85]

Jeg er selv ufør. 

Du skriver at din uføretrygd tilsvarer 97% av det du hadde fått dersom du var i arbeid.
Er man i jobb, gir det dessuten merutgifter i form av transport til og fra jobb. Så du ligger over 100% netto.

Norge har verdens mest lukrative trygdesystem. Under uførereformen i 2015 dersom jeg husker rett; ble uføretrygd likestilt med arbeidsinntekt - og beskattet deretter. 27% er dessuten veldig lavt, også i europeisk sammenheng. 

Skattetrykket i Norge er ikke høyt på selve inntekten - men på alle skattene, gebyrer og avgifter vi møter ellers i samfunnet. Enten det gjelder moms må mat, avgift på drivstoff, bil, bompenger, egenandeler + + +. Det er der skattetrykket virkelig merkes.

Nå blir det dessuten enda mer lukrativt å være utfør - fra 1. oktober kan man tjene 130 000 kr,- ekstra; uten at det går ut over uføretrygden. 

Betalt dine 27% med et smil.....! Du har fått så uendelig mye mer tilbake. At det er absolutt ingen grunn til å klage over det. 
 

[freedomseeker]

At man kan ha 130 000 kroner i arbeidsinntekt ved siden av uføretrygden, er helt absurd. Hvis man har kapasitet til å jobbe så mye, er det ikke urimelig å spørre hvor grensen for uførhet egentlig går. De som virkelig ønsker å forsvare trygdeordningene, burde være de første til å reagere på ordninger som svekker tilliten til hele systemet. Slike ordninger kan også fungere som en sovepute, der man i praksis legger til grunn at uføre kan kompensere for lav trygd ved å jobbe ved siden av.

Selve skattesatsene på inntekt i Norge er faktisk ganske lave opp til 730 000 kroner. Det er alle de flate avgiftene, som slår likt ut for alle uavhengig av inntekt, som trekker det totale skatte og avgiftstrykket opp.

[Cyrio]

Milhouse85 skrev (1 time siden):

Jeg er selv ufør. 

Du skriver at din uføretrygd tilsvarer 97% av det du hadde fått dersom du var i arbeid.
Er man i jobb, gir det dessuten merutgifter i form av transport til og fra jobb. Så du ligger over 100% netto.

Norge har verdens mest lukrative trygdesystem. Under uførereformen i 2015 dersom jeg husker rett; ble uføretrygd likestilt med arbeidsinntekt - og beskattet deretter. 27% er dessuten veldig lavt, også i europeisk sammenheng. 

Skattetrykket i Norge er ikke høyt på selve inntekten - men på alle skattene, gebyrer og avgifter vi møter ellers i samfunnet. Enten det gjelder moms må mat, avgift på drivstoff, bil, bompenger, egenandeler + + +. Det er der skattetrykket virkelig merkes.

Nå blir det dessuten enda mer lukrativt å være utfør - fra 1. oktober kan man tjene 130 000 kr,- ekstra; uten at det går ut over uføretrygden. 

Betalt dine 27% med et smil.....! Du har fått så uendelig mye mer tilbake. At det er absolutt ingen grunn til å klage over det. 
 

Jeg ser innimellom noen av innleggene dine når jeg leser tråder her inne, og du oppleves (for meg) som usedvanlig reflektert hver gang uansett hva som er tema... Kudos 

 

freedomseeker skrev (39 minutter siden):

At man kan ha 130 000 kroner i arbeidsinntekt ved siden av uføretrygden, er helt absurd. Hvis man har kapasitet til å jobbe så mye, er det ikke urimelig å spørre hvor grensen for uførhet egentlig går. De som virkelig ønsker å forsvare trygdeordningene, burde være de første til å reagere på ordninger som svekker tilliten til hele systemet. Slike ordninger kan også fungere som en sovepute, der man i praksis legger til grunn at uføre kan kompensere for lav trygd ved å jobbe ved siden av.

Selve skattesatsene på inntekt i Norge er faktisk ganske lave opp til 730 000 kroner. Det er alle de flate avgiftene, som slår likt ut for alle uavhengig av inntekt, som trekker det totale skatte og avgiftstrykket opp.

Jeg er enig - Samtidig uenig.. 

Kjenner selv et par som har utfordringer med helsen, og som kan fungere fint en uke, men som deretter absolutt ikke fungerer en måned i strekk etterpå. 
Dersom de har mulighet til å bidra litt, så er det mye bedre enn at de ikke bidrar i det hele tatt. 

De holdningene som plager meg er "hvorfor må jeg betale skatt på min uføretrygd!!?" osv.. 
Her lever de i et samfunn som faktisk gir de gratis hjelp uten noen forventning tilbake, også er de skamløse nok til å klage på at de må "betale" skatt på lik linje som fulltidsansatte som ofrer 40-50 timer i uka til jobb... 

Hadde det vært opp til meg hadde det skjedd 2 reformer i stat/kommune innen 24 timer: 

1: Det er umulig å bli uføretrygdet for mer enn 2-3 år i slengen med mindre du er rullestolbruker eller mangler lemmer/kroppsdeler

2: ca 80% av de som jobber med byråkrati innen bygg, vei, kollektivtransport og skatt blir omplassert til å følge opp de som ikke faller inn under unntaksregelen i punkt 1. 

3: Ung ufør avskaffes - Arbeidsavklaringspenger frem til du kommer deg i jobb eller blir "vanlig" uføretrygdet.

Punkt 2 høres kanskje litt flåsete ut, Men tror like fullt at det gjennomførbart 

 

[Duncan]

freedomseeker skrev (1 time siden):

At man kan ha 130 000 kroner i arbeidsinntekt ved siden av uføretrygden, er helt absurd. Hvis man har kapasitet til å jobbe så mye, er det ikke urimelig å spørre hvor grensen for uførhet egentlig går. De som virkelig ønsker å forsvare trygdeordningene, burde være de første til å reagere på ordninger som svekker tilliten til hele systemet. Slike ordninger kan også fungere som en sovepute, der man i praksis legger til grunn at uføre kan kompensere for lav trygd ved å jobbe ved siden av.

Selve skattesatsene på inntekt i Norge er faktisk ganske lave opp til 730 000 kroner. Det er alle de flate avgiftene, som slår likt ut for alle uavhengig av inntekt, som trekker det totale skatte og avgiftstrykket opp.

Nå tilsvarer det knapt 2 til 3 måneder med arbeid fordelt på 12 måneder. Så det er ikke all verdens. La jobbe litt og betale inn litt mer skatt til felleskapet i samme slengen. 

[leticia]

wampster skrev (2 timer siden):

En ung ufør kan da ikke akkurat slite med formuesskatt, med mindre personen har arvet en nokså stor slump penger/verdier tidlig i livet?

Hen kan ha fått en forsikringsutbetaling på grunnlag av skade (som årsak til uførheten).

[wampster]

Duncan skrev (26 minutter siden):

Nå tilsvarer det knapt 2 til 3 måneder med arbeid fordelt på 12 måneder. Så det er ikke all verdens. La jobbe litt og betale inn litt mer skatt til felleskapet i samme slengen. 

Er ikke de 130.000 netto (edit: jeg aner ikke) ? I så fall snakker vi (gitt ditt eksempel på 2-3 måneder) en brutto lønn på 900.000

Endret 5. mai av wampster

[leticia]

freedomseeker skrev (1 time siden):

At man kan ha 130 000 kroner i arbeidsinntekt ved siden av uføretrygden, er helt absurd. Hvis man har kapasitet til å jobbe så mye, er det ikke urimelig å spørre hvor grensen for uførhet egentlig går. De som virkelig ønsker å forsvare trygdeordningene, burde være de første til å reagere på ordninger som svekker tilliten til hele systemet. Slike ordninger kan også fungere som en sovepute, der man i praksis legger til grunn at uføre kan kompensere for lav trygd ved å jobbe ved siden av.

Selve skattesatsene på inntekt i Norge er faktisk ganske lave opp til 730 000 kroner. Det er alle de flate avgiftene, som slår likt ut for alle uavhengig av inntekt, som trekker det totale skatte og avgiftstrykket opp.

Jeg er enig, så lenge man snakker om de som er 100 % uføre. Noen er delvis uføre, det er naturlig at de jobber mer. I utgangspunktet så syns jeg at man bør få redusert uføretrygden fra første krone man tjener ved siden av. I stedet for et fribeløp, så kunne man f.eks få redusert uføretrygden med 50 øre for hver krone man har i arbeidsinntekt. 

Ellers så  er det nok endel folk som blander begrepet arbeidsevne med inntektsevne. Mange uføre har nok noe resterende arbeidsevne, man pga ustabilitet i helsa, samt vansker med å finne en arbeidsgiver som er interessert, så er det inntektsevnen som er gjenstand for et vedtak om uføretrygd. 

Her er forøvrig en artikkel skrevet av tidligere NAV direktør.

Myter og fakta om uføretrygdede og arbeid - Altinget

[obygda]

Herr Brun skrev (3 timer siden):

Formuen påvirker ikke inntektsskatten din, så den eneste måten formuesskatt får en til å jobbe mindre på er om man bare ikke skjønner noe som helst av skattesystemet. 

 Om jeg tjener 1000 kroner ekstra en mnd..så er det automatisk 1000 kroner ekstra som grunnlag for formueskatten også.

Poenget er at formueskatten kommer på toppen av enhver inntekt slik situasjonen for meg er nå. 

[Duncan]

wampster skrev (6 minutter siden):

Er ikke de 130.000 netto (edit: jeg aner ikke) ? I så fall snakker vi (gitt ditt eksempel på 2-3 måneder) en brutto lønn på 900.000

De er da brutto, og regnes vel inn i total inntekt som da er trygd pluss 130k i lønn før skatt for et kalenderår. 

 

 

[wampster]

Duncan skrev (Akkurat nå):

De er da brutto, og regnes vel inn i total inntekt som da er trygd pluss 130k i lønn før skatt for et kalenderår. 

Men er ikke hele poenget at de kan tjene opp til 130.000 uten at det går ut over trygden? Blir det ikke da så å si netto?

[Duncan]

Nei, de må jo skatte av det, og mulig de går opp et skattetrinn eller to ved at inntekten blir økt. 

 

Men skal innrømme at jeg ikke har brukt noe tid på å sette meg inn i reglene.

 

 

[leticia]

wampster skrev (10 minutter siden):

Men er ikke hele poenget at de kan tjene opp til 130.000 uten at det går ut over trygden? Blir det ikke da så å si netto?

De 130.000 er ikke skattefrie. Det er bare det beløpet som de kan tjene uten at uføretrygden reduseres. Si hvis du har en uføretrygd på f.eks 400.000 (som T.S her har), så vil årsinntekten hens være 530.000 totalt, som må skattes på lik linje som en arbeidstaker med samme totalinntekt. 

 

[Herr Brun]

wampster skrev (1 minutt siden):

Men er ikke hele poenget at de kan tjene opp til 130.000 uten at det går ut over trygden? Blir det ikke da så å si netto?

Nei, de 130 000 er bruttoinntekter, altså før skatt. 

[Gjest 2011f...f4c]

Dersom jeg kjøper en bolig til 2,5 millioner kroner og stiller med 1,5 millioner kroner i egenkapital (og dermed tar opp 1 million i lån), hvordan vil dette påvirke skattetrekket mitt?

Spurte AI

 

Her er en oversikt over effekten, basert på 2026-regler:

1. Skattefradrag (Rentefradrag)

Du får fradrag for rentekostnadene på lånet ditt.

• Fradragssats: I 2026 er skattefradraget for gjeldsrenter 22 %.
• Regneeksempel: Hvis vi antar en rente på 5 %, vil du betale ca. 50 000 kr i renter første år.
  • Skattebesparelse: \(50\ 000 \text{ kr} \times 0,22 = \mathbf{11\ 000 \text{ kr}}\) i redusert skatt per år.
• Per måned: Dette tilsvarer en reduksjon i skattetrekket på ca. 916 kr per måned. [1, 2, 3]

2. Formuesskatt

Gjeld reduserer din nettoformue.

• Lånet på 1 million kroner trekkes fra i din skattemessige formue.
• Boligverdi: Boligen verdsettes til en viss prosent av markedsverdi (primærbolig verdsettes lavt), noe som kan føre til at gjeldsrenter er mer lønnsomme for skatteplanlegging enn formuesskatteeffekten alene. [1]

Anonymous poster hash: 2011f...f4c

[Gjest 2011f...f4c]

1. Rentefradrag (Lavere skatt)

Alle gjeldsrenter gir fradrag i alminnelig inntekt. Satsen for rentefradrag er bekreftet til 22 % i 2026. [1, 2]

• Eksempel: Dersom du har en effektiv rente på 5,5 % på lånet ditt (\(1\text{ 000 000} \times 0,055\)), vil du betale ca. 55 000 kroner i renter det første året.
• Skattebesparelse: \(55\text{ 000 kr} \times 22\% = 12\text{ 100 kr}\).
• Dette betyr at du får 12 100 kroner lavere skatt det året. [1]

Anonymous poster hash: 2011f...f4c