Kollega som ikke jobber - hva gjør jeg?

[Gjest af404...af0]

Har ikke lyst å skrive for mye av hensyn til anonymitet, men jeg har oppdaget at en kollega systematisk ikke gjør jobben sin i arbeidstiden (gjør andre ting) og i tillegg konsekvent jobber redusert (kan være en naturlig forklaring som sykmelding eller redusert stillingsprosent). På en dårlig dag snakker vi null arbeid gjennom hele dagen. På en god dag - kanskje 50 % viet til faktisk arbeid. I det siste har det vært svært lenge mellom de gode dagene.

Har noen vært i en slik situasjon og håndtert det? 

Har ikke hatt lyst å ta det opp av ulike årsaker, men nå tenker jeg kanskje nok er nok. Særlig ettersom to andre kolleger også har begynt å prate om det.

Anonymous poster hash: af404...af0

[:utakt]

Tenker at lederen din nok er klar over dette, og at du ikke trenger å involvere deg. 

[Cascada81]

Går det ut over deg på noen måte? Jeg tenker, er det en liten bedrift, og arbeidstakeren truer hele bedriften? Får du og/eller andre mer arbeid eller annet "pes" på grunn av den andre arbeidstakerens latskap? Hvis nei på begge er mitt råd å la det ligge. Arbeidsgiver forventer ikke at arbeidstakere skal "tyste" på hverandre, og det er arbeidsgivers oppgave å føre kontroll med at arbeidsoppgavene blir utført.

:utakt skrev (2 minutter siden):

Tenker at lederen din nok er klar over dette, og at du ikke trenger å involvere deg. 

Denne kom meg i forkjøpet. Det behøver ikke stemme, men det er trolig større risiko ved å involvere seg enn å ikke gjøre noe, uansett hvordan situasjonen er.

[Gjest af404...af0]

:utakt skrev (8 minutter siden):

Tenker at lederen din nok er klar over dette, og at du ikke trenger å involvere deg. 

Jeg er ikke helt sikker på det. Lederen min sitter ikke nær vedkommende, har mange å forholde seg til, så tror det er en reell mulighet for at min kollega utnytter situasjonen. Alternativt er det en forklaring på situasjonen som jeg ikke er kjent med. Sykmelding for eksempel. 

Cascada81 skrev (4 minutter siden):

Går det ut over deg på noen måte? Jeg tenker, er det en liten bedrift, og arbeidstakeren truer hele bedriften? Får du og/eller andre mer arbeid eller annet "pes" på grunn av den andre arbeidstakerens latskap? Hvis nei på begge er mitt råd å la det ligge. Arbeidsgiver forventer ikke at arbeidstakere skal "tyste" på hverandre, og det er arbeidsgivers oppgave å føre kontroll med at arbeidsoppgavene blir utført.

Denne kom meg i forkjøpet. Det behøver ikke stemme, men det er trolig større risiko ved å involvere seg enn å ikke gjøre noe, uansett hvordan situasjonen er.

Det korte svaret er ja. Så sant man ikke er en bedrift med ekstremt gode marginer vil én enkelt arbeidstaker som ikke gjør jobben sin ha en negativ effekt. Det er også demotiverende for meg og de to kollegene som er svært samvittighetsfulle og gjør jobben sin å se på at noen andre ikke gjør det.

Det du sier om å ikke tyste på hverandre er grunnen til at jeg har sett den andre veien i lang tid nå. Og det kan godt hende jeg velger å ikke gjøre det. Kanskje er denne tråden terapeutisk nok for min del til at jeg lar det ligge. 

Anonymous poster hash: af404...af0

[nomore]

Mitt generelle råd i slike situasjoner er utelukkende at du skal fokusere på jobben din og de oppgavene du har, og ikke legge deg opp i andre sine oppgaver.

Du kan, og bør, snakke med sjefen dersom dette fører til økt arbeidsbelastning på deg eller går ut over frister/arbeid som tilhører deg. Men da fokuserer du på hvordan det som skjer påvirker din jobb, ikke hva du mener om jobben vedkommende (ikke) gjør.

I ytterste konsekvens er det nå engang sånn at det er opp til leder å fordele arbeidsoppgaver, og for alt du vet kan dette være en avtale mellom leder og kollegaen din om at dette er en ok måte å løse en helseutfordring på eller noe annet du ikke har noe med. Å blande seg opp i dette vil ofte medføre dårlig stemning eller at du havner i et dårlig lys.

[:utakt]

Det kan være så mange årsaker til at ting er som de er. At kollegaen er en lat slask er antakelig det minst sannsynlige. 

Dere blir vel målt på et eller annet. Leder bør fange opp at noen ikke leverer, og håndtere det. Hvis det er helsemessige årsaker har kanskje denne kollegaen og leder en avtale som ikke er kommunisert til alle. 

La det ligge. 

[Gjest 96d1c...c64]

Ikke bli en mini-sjef. Med mindre det går utover dere (på ordentlig, ikke fordi dere synes det er irriterende eller reagerer), så la det ligge. Du skriver dere er samvittighetsfulle. Men dere gjør jo bare jobben deres. Har jobbet med lathanser jeg og. For å være ærlig tror jeg at jeg har det langt bedre på jobb enn det de har. 

Anonymous poster hash: 96d1c...c64

[Tussi]

Problemet med folk som ikke jobber nok er jo at alle andre snakker bak ryggen deres. Da er det nesten bedre å være ærlig om det enn å skjule det hvis det er helsemessige grunner. Ellers kan man jo ikke i evigheter drive med å skyve belastningen over på kolleger uten at sjefen får vite det

[kremt]

Det er betydelig risiko hvir man går videre med noe slikt. Tenk på din stilling, hva er ditt ansvarsområde og dine oppgaver. Har du ansvar eller styrer over hva den nevnte personen gjør i sin stilling? Vet du at han faktisk gjør lite, eller bare noe du tror. Selv om han skulle være en skikkelig "slacker" har du ikke nødvendigvis noe med dette å gjøre, kun hvis du er hans leder. Det er sånn ca 3 valg som jeg ser det

• Late som ingenting, prøve å overse han
• Samle bevis om den ansatte som fremmer din sak og ta det opp med din / deres leder
• Søke deg over til en annen bedrift

[Dragonlove]

Hva med og ta det opp med vedkommende det gjelder? Men da på en grei måte.

Ikke Jeg men sjefen min har tatt tak i en tidligere arbeidskollega som var ansatt gjennom Nav, da det ikke virket som han var interessert i å verken jobbe eller lære jobben, så han fikk noen sjanser, men til slutt måtte vi la han gå.

Han er i dag ansatt i en annen bedrift og det virker som det går greitt 🙂 så er nok ikke alltid det er rett person for den jobben en er satt til heller.

Nei, jeg hadde nok kanskje luftet det litt for vedkommende.

[Powertrainer]

Gjest af404...af0 skrev (23 timer siden):

Har ikke lyst å skrive for mye av hensyn til anonymitet, men jeg har oppdaget at en kollega systematisk ikke gjør jobben sin i arbeidstiden (gjør andre ting) og i tillegg konsekvent jobber redusert (kan være en naturlig forklaring som sykmelding eller redusert stillingsprosent). På en dårlig dag snakker vi null arbeid gjennom hele dagen. På en god dag - kanskje 50 % viet til faktisk arbeid. I det siste har det vært svært lenge mellom de gode dagene.

Har noen vært i en slik situasjon og håndtert det? 

Har ikke hatt lyst å ta det opp av ulike årsaker, men nå tenker jeg kanskje nok er nok. Særlig ettersom to andre kolleger også har begynt å prate om det.

Anonymous poster hash: af404...af0

Det har du strengt tatt ingenting med, det kan være både psykiske og fysiske problemer som er taushetsbelagte, f.eks totalbelastning i forhold til helseproblemer eller familiære årsaker med tanke på ansvar/belastning. Det er overhode ingen grunn til å spre spekulasjoner angående dette, og selv om et par andre kolleger har begynt å prate om det så kan du holde deg for god for det. Det kan i verste fall forsure arbeidsmiljøet ytterligere.

[Cyrio]

Vanligvis hater jeg sånne teite "motivational posts" på sosiale medier, men en har smitta over på meg, og jeg kan genuint si at den har gitt meg en bedre hverdag både på arbeidsplassen og i fritiden. 

Sitatet var vel noe typ det her:

Sitat

10 years ago I made the decision to never correct anyone unless I was paid for it, and I have never been happier

Eneste rådet jeg bevisst har tatt til meg fra internett og som funker om du tenker langsiktig.

 

[Gjest af404...af0]

Jeg synes det er fascinerende å se hvor sikre flere er på at den ansatte som gjør dette trolig har en god grunn og at leder trolig vet dette og det er et bevisst valg. 

Er det virkelig så usannsynlig at det finnes arbeidstakere som utnytter systemet og ledere som ikke følger med i timen?

Men siden jeg bevisst har utelatt litt detaljer kan jeg jo skjønne dere. 

kremt skrev (På 29.4.2026 den 20.31):

Vet du at han faktisk gjør lite, eller bare noe du tror.

100 %. Etter at en annen kollega gjorde meg oppmerksom på det og jeg selv begynte å reagere bestemte jeg meg for å faktisk observere litt mer nøye og ble helt sjokkert når jeg oppdaget det jeg gjorde. Vi snakker hele dager hvor det blir gjort null. Ikke bare blir det gjort null, men jeg ser også at private ting blir ordnet på jobb på PC.

Leder sitter et godt stykke unna, så det er lett å skjule dette i det daglige, men jeg hadde jo trodd det skulle bli fanget opp på et vis (timelister og lignende).

Dragonlove skrev (På 29.4.2026 den 20.35):

Hva med og ta det opp med vedkommende det gjelder? Men da på en grei måte.

Ikke Jeg men sjefen min har tatt tak i en tidligere arbeidskollega som var ansatt gjennom Nav, da det ikke virket som han var interessert i å verken jobbe eller lære jobben, så han fikk noen sjanser, men til slutt måtte vi la han gå.

Han er i dag ansatt i en annen bedrift og det virker som det går greitt 🙂 så er nok ikke alltid det er rett person for den jobben en er satt til heller.

Nei, jeg hadde nok kanskje luftet det litt for vedkommende.

Har vurdert dette, men kvier meg også på å gjøre det. Vet ikke helt hvordan jeg skulle ordlagt meg. "Har du lite å gjøre om dagen?" "Har du redusert stillingsprosent?"

Føler ikke det finnes en god måte å spørre på som ikke er veldig konfronterende. 

Noe av det du nevner tror jeg også kan forklare min kollega. Mangel på mestring i jobben eller lite interesse av selve jobben. Men er det mangel på mestring burde vel all denne tiden brukes på å bygge kompetanse - ikke på å spille kabal i arbeidstiden som vi andre må betale for.

Powertrainer skrev (På 29.4.2026 den 21.05):

Det har du strengt tatt ingenting med, det kan være både psykiske og fysiske problemer som er taushetsbelagte, f.eks totalbelastning i forhold til helseproblemer eller familiære årsaker med tanke på ansvar/belastning. Det er overhode ingen grunn til å spre spekulasjoner angående dette, og selv om et par andre kolleger har begynt å prate om det så kan du holde deg for god for det. Det kan i verste fall forsure arbeidsmiljøet ytterligere.

Men om dette er forklaringen - burde ikke leder orientert vi som jobber nær denne kollegaen? 

Det er jo mangelen på informasjon som forsurer ting slik jeg ser det. Om det er en god grunn til at en kollega i månedsvis ikke jobber, så burde vi andre få vite det. Vi trenger ikke detaljer, men vi kunne for eksempel få vite at Gunnar eller Siri jobber litt redusert om dagen av årsaker som er anonyme. Det kunne hjulpet oss til å vist ekstra omtanke også. 

Anonymous poster hash: af404...af0

[Gavekort]

Gjest af404...af0 skrev (På 28.4.2026 den 21.30):

Har noen vært i en slik situasjon og håndtert det? 

Jeg er selv en personalleder som har erfart lignende situasjoner. Jeg tenker at du som kollega bør begrense din involvering til det som påvirker deg og din egen prestasjon.

Det kan være omstendigheter i denne situasjonen som du ikke er klar over, og om du skulle velge å involvere deg så har du i praksis bare gjort oppgaven som lederen demmes skulle gjort.

Skulle dette påvirke deg direkte så ville jeg gått frem på en fordomsfri, løsningsorientert men direkte måte, der du beskriver hvordan din kollega forårsaker en økt belastning for deg. Men jeg vil aller helst bare råde deg til å sitte stille i båten. Det er vanskelig å navigere et slikt emne og det gir deg neppe noen positive utfall av å involvere deg. Eneste er om du føler det går så mye ut over din egen prestasjon at den risikoen kan være verdt å ta.

[Gjest af404...af0]

Gavekort skrev (1 minutt siden):

Jeg er selv en personalleder som har erfart lignende situasjoner. Jeg tenker at du som kollega bør begrense din involvering til det som påvirker deg og din egen prestasjon.

Av nysgjerrighet - hvordan løste du det? Og fant du en løsning? 

Sitat

 

Det kan være omstendigheter i denne situasjonen som du ikke er klar over, og om du skulle velge å involvere deg så har du i praksis bare gjort oppgaven som lederen demmes skulle gjort.

Skulle dette påvirke deg direkte så ville jeg gått frem på en fordomsfri, løsningsorientert men direkte måte, der du beskriver hvordan din kollega forårsaker en økt belastning for deg. Men jeg vil aller helst bare råde deg til å sitte stille i båten. Det er vanskelig å navigere et slikt emne og det gir deg neppe noen positive utfall av å involvere deg. Eneste er om du føler det går så mye ut over din egen prestasjon at den risikoen kan være verdt å ta.

 

Ja, det tok jeg opp i hovedinnlegget også, så jeg er klar over at det kan være mer enn hva jeg vet.

Det påvirker meg direkte i form av at konsentrasjonen min blir redusert og at jeg kjenner på irritasjon når jeg har mye å gjøre og ser en kollega som ikke jobber. Det eneste jeg forventer av mine kolleger er egentlig at de prøver så godt de kan. Om noen ikke greier bedre, så får man ikke gjort noe med det. Men når man ser noen som ikke prøver en gang, da blir det frustrerende.

Indirekte går det utover meg siden resultatet til firmaet ikke har vært særlig bra den siste tiden. Da tenker jeg det er spesielt viktig at alle bidrar så godt de kan. 

PS: Jeg heller egentlig mot å sitte stille i båten, men en del av meg synes det også blir feil. 

PPS: Om jeg hadde tatt det opp med min leder hadde jeg krevd at jeg ikke skal involveres, men kunne foreslått at leder fulgte litt ekstra med både på arbeidstider og hva som faktisk gjøres. Det kunne jo også vært slik at om jeg tok en slik samtale fikk jeg en forklaring på hvorfor ting er som de er også. 

Anonymous poster hash: af404...af0

[Powertrainer]

Gjest af404...af0 skrev (36 minutter siden):

Jeg synes det er fascinerende å se hvor sikre flere er på at den ansatte som gjør dette trolig har en god grunn og at leder trolig vet dette og det er et bevisst valg. 

Er det virkelig så usannsynlig at det finnes arbeidstakere som utnytter systemet og ledere som ikke følger med i timen?

Men siden jeg bevisst har utelatt litt detaljer kan jeg jo skjønne dere. 

100 %. Etter at en annen kollega gjorde meg oppmerksom på det og jeg selv begynte å reagere bestemte jeg meg for å faktisk observere litt mer nøye og ble helt sjokkert når jeg oppdaget det jeg gjorde. Vi snakker hele dager hvor det blir gjort null. Ikke bare blir det gjort null, men jeg ser også at private ting blir ordnet på jobb på PC.

Leder sitter et godt stykke unna, så det er lett å skjule dette i det daglige, men jeg hadde jo trodd det skulle bli fanget opp på et vis (timelister og lignende).

Har vurdert dette, men kvier meg også på å gjøre det. Vet ikke helt hvordan jeg skulle ordlagt meg. "Har du lite å gjøre om dagen?" "Har du redusert stillingsprosent?"

Føler ikke det finnes en god måte å spørre på som ikke er veldig konfronterende. 

Noe av det du nevner tror jeg også kan forklare min kollega. Mangel på mestring i jobben eller lite interesse av selve jobben. Men er det mangel på mestring burde vel all denne tiden brukes på å bygge kompetanse - ikke på å spille kabal i arbeidstiden som vi andre må betale for.

Men om dette er forklaringen - burde ikke leder orientert vi som jobber nær denne kollegaen? 

Det er jo mangelen på informasjon som forsurer ting slik jeg ser det. Om det er en god grunn til at en kollega i månedsvis ikke jobber, så burde vi andre få vite det. Vi trenger ikke detaljer, men vi kunne for eksempel få vite at Gunnar eller Siri jobber litt redusert om dagen av årsaker som er anonyme. Det kunne hjulpet oss til å vist ekstra omtanke også. 

Anonymous poster hash: af404...af0

Jo ideelt sett men når ting er taushetsbelagte får man som regel ikke vite noenting

[Wheeljack]

Et råd fra en som har vært arbeidsleder både med og uten personallansvar og generelt 20+ års erfaring fra arbeidslivet i ymse forskjellige yrker; Med mindre noen andres ineffektivitet og unnasluntring medfører at du personlig får økt arbeidsmengde så hold irritasjonen for deg sjøl.  

Sånt blir over tid lagt merke til, sjølv om det kanskje ikke er åpenbart for umiddelbare kollegaer. Ofte kan det også handle om å samle sammen bevis over en periode for å konfrontere den det gjelder med, eller kanskje tilogmed legge grunn for en advarsel. Sier ikke at det skjer her, men sånne ting kan være med på å gi inntrykket at "leder ikke veit"

 

[Gavekort]

Gjest af404...af0 skrev (41 minutter siden):

Av nysgjerrighet - hvordan løste du det? Og fant du en løsning? 

Ja, det tok jeg opp i hovedinnlegget også, så jeg er klar over at det kan være mer enn hva jeg vet.

Det påvirker meg direkte i form av at konsentrasjonen min blir redusert og at jeg kjenner på irritasjon når jeg har mye å gjøre og ser en kollega som ikke jobber. Det eneste jeg forventer av mine kolleger er egentlig at de prøver så godt de kan. Om noen ikke greier bedre, så får man ikke gjort noe med det. Men når man ser noen som ikke prøver en gang, da blir det frustrerende.

Indirekte går det utover meg siden resultatet til firmaet ikke har vært særlig bra den siste tiden. Da tenker jeg det er spesielt viktig at alle bidrar så godt de kan. 

 

Anonymous poster hash: af404...af0

Jeg sitter på andre siden av bordet. Manglende ytelse skal bli fanget opp i en funksjonell organisasjon, og som oftest er det en ekstern faktor slik som sykdom, depresjon, søvnmangel, turbulent privatliv, mobbing eller feil type arbeidsoppgaver. Det løses gjennom å fikse evt. direkte problemer, omstrukturere arbeidsoppgaver, bedriftshelsetjeneste, fastlege og NAV.

Din reaksjon er legitim, men jeg tenker om innflytelsen på deg er begrenset til irritasjon så ville jeg avstått fra å involvere meg.

Sitat

PS: Jeg heller egentlig mot å sitte stille i båten, men en del av meg synes det også blir feil. 

PPS: Om jeg hadde tatt det opp med min leder hadde jeg krevd at jeg ikke skal involveres, men kunne foreslått at leder fulgte litt ekstra med både på arbeidstider og hva som faktisk gjøres. Det kunne jo også vært slik at om jeg tok en slik samtale fikk jeg en forklaring på hvorfor ting er som de er også. 

I en perfekt verden så hadde det vært mulig å kunne ha en samtale om prestasjonen til dine kolleger, men i praksis så beveger du deg inn i et minefelt der du selv kan få et negativt omdømme.

Grunnen til at jeg ikke vil anbefale at du involverer deg er ikke av moralske grunner, men av taktiske grunner for ditt eget omdømme på arbeidsplassen. Kanskje du klarer å treffe spikeren på hodet og få en ørliten anerkjennelse av lederen, men mest sannsynligvis så vil du ha for lite oversikt over situasjonen og fremstå "sytete" og "sladrete", som er et rykte som kan hemme din karriereutvikling.

Jeg kan godt tro på at du har gode intensjoner her, men jeg tror du går inn i en krevende og risikabel posisjon der du kanskje ikke kommer frem som en person med gode intensjoner. Gevinsten er så liten at jeg vil fraråde deg å la deg involvere.

[kremt]

Det er svært få som klarer seg i lengden uten å gjøre noe. Hvordan fordeles jobber mellom dere, gjøres det av leder eller går av seg selv? Hvordan måles ansatte på produktivitet og effektivitet. Det er veldig rart hvis ingen i ledelse allerede vet hva som foregår. Kanskje er de konfliktsky og vil unngå denne situasjonen så lenge som mulig. En tvungen oppsigelse kan være belastende. Venter de på at den ansatte skal slutte av seg selv, dette er ikke en uvanlig situasjon. Kanskje du bør roe ned din egen arbeidsinnsats, mange er alt for ivrige, til ingen nytte. Se hva som skjer hvis du gjør bare halvparten av det du vanligvis gjør over et par uker. 

[Vokteren]

Gjest af404...af0 skrev (På 28.4.2026 den 21.30):

Har ikke lyst å skrive for mye av hensyn til anonymitet, men jeg har oppdaget at en kollega systematisk ikke gjør jobben sin i arbeidstiden (gjør andre ting) og i tillegg konsekvent jobber redusert (kan være en naturlig forklaring som sykmelding eller redusert stillingsprosent). På en dårlig dag snakker vi null arbeid gjennom hele dagen. På en god dag - kanskje 50 % viet til faktisk arbeid. I det siste har det vært svært lenge mellom de gode dagene.

Har noen vært i en slik situasjon og håndtert det? 

Har ikke hatt lyst å ta det opp av ulike årsaker, men nå tenker jeg kanskje nok er nok. Særlig ettersom to andre kolleger også har begynt å prate om det.

Anonymous poster hash: af404...af0

Har du luftet problemet i en fortrolig medarbeidersamtale med lederen din ?
Hvis du presenterer problemet/konsekvensene på en saklig måte til en profesjonell leder blir dette tatt hånd om uten at du behøver å involvere deg personlig.