Hvor alvorlig er det å holde tilbake informasjon for å vinne en sivil tvist?

[lada1]

Bare lurer på: Anta en sivil tvist der din motpart bevisst holder tilbake informasjon som påfører deg økonomisk tap. Er dette (straffbart)  bedrageri? 

Jeg har hørt om eksempler der noen har gått løs på en fattig/ressurs-svak nabo med advokat og truet med store saksomkostninger. Hvor risikabelt er dette dersom det viser seg at det hele er bløff? Og er det risikabelt for advokaten?

[Gavekort]

Tvisteloven § 21-3, 21-4 og 21-5 er vel det avgjørende her

Sitat

§ 21-3.Rett og plikt til bevisføring

(1) Partene har rett til å føre de bevis de ønsker. Unntak fra retten til å føre bevis følger av §§ 21-7 og 21-8, kapittel 22 og øvrige bevisregler i loven her.

(2) I saker hvor offentlige hensyn medfører begrensninger i partenes rådighet, jf. § 11-4, har retten plikt til å sørge for at bevisføringen gir et forsvarlig faktisk avgjørelsesgrunnlag. I andre saker kan retten sørge for bevisføring med mindre partene motsetter seg dette.

Sitat

§ 21-4.Partenes sannhets- og opplysningsplikt

(1) Partene skal sørge for at saken blir riktig og fullstendig opplyst. De skal gi de redegjørelser og tilby de bevis som er nødvendig for å oppfylle plikten, og har plikt til å gi forklaringer og bevistilgang i henhold til § 21-5.
(2) En part skal også opplyse om viktige bevis som parten ikke har hånd om, og som parten ikke har grunn til å regne med at den annen part er kjent med. Dette gjelder uansett om beviset er til støtte for parten selv eller den annen part.

Sitat

§ 21-5.Allmenn forklarings- og bevisplikt

Enhver plikter å gi forklaring om faktiske forhold og gi tilgang til gjenstander mv. som kan utgjøre bevis i en rettssak, med de begrensninger som følger av bevisforbud og bevisfritak i kapittel 22 og andre bevisregler i loven.

 

Endret 21. april av Gavekort

[wampster]

lada1 skrev (12 timer siden):

Bare lurer på: Anta en sivil tvist der din motpart bevisst holder tilbake informasjon som påfører deg økonomisk tap. Er dette (straffbart)  bedrageri? 

Jeg har hørt om eksempler der noen har gått løs på en fattig/ressurs-svak nabo med advokat og truet med store saksomkostninger. Hvor risikabelt er dette dersom det viser seg at det hele er bløff? Og er det risikabelt for advokaten?

Eksempelet ditt har ingen ting med overskriften å gjøre?

[lada1]

11 hours ago, wampster said:

Eksempelet ditt har ingen ting med overskriften å gjøre?

?

[lada1]

Anta at mitt eksempel er en enkel og klar bedragerisak som en forsøker å kamuflere med juridiske teknikaliteter. Det er altså et opplagt forsøk på å bruke rettsystemet til å begå et bedrageri - men er dette risikofritt?

Spørsmålet angår om rettsystemet/dommer, som tidlig oppdager forsøket på bedrageriet, har plikt på seg til å få tatt ut tiltale for brudd på straffeloven (inkludert advokaten som er med og som forsøker å tjene på bedrageriet). Forsøk på bedrageri er vel også straffbart - selv om en blir tidlig avslørt? Tidligere ble det jo her presisert at mordforsøk skal følges opp selv om det potensielle offeret ikke gjør noe 🙂

Endret 22. april av lada1

[barfoo]

1 hour ago, lada1 said:

Det er altså et opplagt forsøk på å bruke rettsystemet til å begå et bedrageri - men er dette risikofritt?

Bedrageri er straffbart.

1 hour ago, lada1 said:

Spørsmålet angår om rettsystemet/dommer, som tidlig oppdager forsøket på bedrageriet, har plikt på seg til å få tatt ut tiltale for brudd på straffeloven (inkludert advokaten som er med og som forsøker å tjene på bedrageriet)

Dommer tar ikkje ut tiltaler. Det gjer påtalemakta. Om dei gjer det vil vere ei vurdering av bevis i saka, og om offentleg påtale er nødvendig. 

Forøvrig er eksempelet ditt ca. like klart som gjørme.

[lada1]

4 hours ago, barfoo said:

Dommer tar ikkje ut tiltaler. Det gjer påtalemakta. Om dei gjer det vil vere ei vurdering av bevis i saka, og om offentleg påtale er nødvendig. 

Men en dommer kan vel "få tatt ut tiltale" (slik jeg skrev) ?

Enhver kan vel "få tatt ut tiltale"?  Altså bidra til å det blir tatt ut tiltale. Er du vitne til et alvorlig forsøk på tyveri så er du vel forpliktet til å sørge for at det blir tatt ut tiltale?  Alle utenom dommere? 🙂

Her er man forøvrig immun mot tullete spark. Det bare krydrer🙂

Endret 22. april av lada1

[barfoo]

2 minutes ago, lada1 said:

Men en dommer kan vel "få tatt ut tiltale" (slik jeg skrev) ?

Nei.

3 minutes ago, lada1 said:

Enhver kan vel "få tatt ut tiltale"? 

Nei.

3 minutes ago, lada1 said:

Altså bidra til å det blir tatt ut tiltale. Er du vitne til et alvorlig forsøk på tyveri så er du vel forpliktet til å sørge for at det blir tatt ut tiltale?

Du kan anmelde. Så kan politiet etterforske, og påtalemakta avgjere tiltale.

[Herr Brun]

lada1 skrev (8 timer siden):

Men en dommer kan vel "få tatt ut tiltale" (slik jeg skrev) ?

Enhver kan vel "få tatt ut tiltale"?  Altså bidra til å det blir tatt ut tiltale. Er du vitne til et alvorlig forsøk på tyveri så er du vel forpliktet til å sørge for at det blir tatt ut tiltale?  Alle utenom dommere? 🙂

Her er man forøvrig immun mot tullete spark. Det bare krydrer🙂

Ingenting av det du sier i denne tråden gir mening. Ikke i førsteinnlegget, ikke her. 

[lada1]

Å få "tatt ut tiltale" betyr at en kan sørge for at det blir tatt ut tiltale - for eksempel via å anmelde selv eller få noen andre til å gjøre det - eller bare sladre 🙂

Dette ble til et tullete språkøvelse. Kjekt å kunne norsk?

Endret 22. april av lada1

[Rune_says]

Dessverre er det ikke mye idealisme i rettsvesenet, selv i laveste instans Forliksrådet.

I prinsipp kan hver av partene legge fram fakta til sin fordel og endog lyve så det renner av dem.  Svært lite trolig at de vil bli straffeforfulgt for det, spesielt om det er elementer av skjønn eller at de kan spille uvitende om det du hevder blir holdt tilbake.

Å holde tilbake informasjon blir en variant av løgn... da må du evt finne en måte å sannsynliggjøre dette på og med hjelp av advokat spørre ut motparten om informasjonen som er holdt tilbake og evt kreve den utlevert.

Generelt svar som muligens ikke treffer ift det trådstarter lurer på.

 

 

[barfoo]

1 hour ago, lada1 said:

Å få "tatt ut tiltale" betyr at en kan sørge for at det blir tatt ut tiltale - for eksempel via å anmelde selv eller få noen andre til å gjøre det - eller bare sladre

Nei. Det betyr ikkje det. Ein viss grad av presisjon og språket er nyttig.

Endret 22. april av barfoo

[Abigor]

Er det ikke slik i forskning i legemiddelindustrien? Altså at man kaster alle rapporter som ikke støtter det resultatet man ønsker, men om man gjør noe som gir gunstig resultat så publiseres det?

[Herr Brun]

lada1 skrev (1 time siden):

Å få "tatt ut tiltale" betyr at en kan sørge for at det blir tatt ut tiltale - for eksempel via å anmelde selv eller få noen andre til å gjøre det - eller bare sladre 🙂

Dette ble til et tullete språkøvelse. Kjekt å kunne norsk?

Hehe, her er det noen som sitter i et bittelite glasshus og kaster store steiner. Du spurte om dommeren hadde "plikt på seg til å få tatt ut tiltale". Formen "å få tatt ut tiltale", og "sørge for at det blir tatt ut tiltale", indikerer en mye mer omfattende forpliktelse enn å anmelde eller få noen andre til å gjøre det. Det er en person i tråden som ikke kan norsk, og det er deg. 

[lada1]

5 hours ago, barfoo said:

Nei. Det betyr ikkje det. Ein viss grad av presisjon og språket er nyttig.

Det gjelder å få med seg *intensjonen* i det som skrives/sies.

Å drive å "missforstå" kan også bety at man også har en intensjon med dette (eller rett og slett at man ikke liker det som blir formidlet). Alternativt så er høyt krav om presisjon bare et symptom på autisme, som man må bære over med. Det er mye positivt i dem som har asperger/autisme.
 

[lada1]

5 hours ago, Rune_says said:

Dessverre er det ikke mye idealisme i rettsvesenet, selv i laveste instans Forliksrådet.

I prinsipp kan hver av partene legge fram fakta til sin fordel og endog lyve så det renner av dem.  Svært lite trolig at de vil bli straffeforfulgt for det, spesielt om det er elementer av skjønn eller at de kan spille uvitende om det du hevder blir holdt tilbake.

Å holde tilbake informasjon blir en variant av løgn... da må du evt finne en måte å sannsynliggjøre dette på og med hjelp av advokat spørre ut motparten om informasjonen som er holdt tilbake og evt kreve den utlevert.

Generelt svar som muligens ikke treffer ift det trådstarter lurer på.

 

 

Jeg mener at mange advokater slipper for lett unna når de (uten risiko) er med på bevisst forsøk på bedragerier - ved å fremme en sak mot svake, skremmer dem, og holder tilbake avgjørende informasjon. 

Jeg er personlig ikke offer for slikt - jeg "vant", men det er ikke greit å bli utsatt for forsøk på grovt tyveri/bedrageri. Jeg mener at her er det en svakhet i lovsystemet - som kunne rettes/forbedres.

Endret 23. april av lada1

[vampyrica]

Start med forliksrådet så ser du hva Forsvaret/personen og ting en kan ta personen på eller ei. 
Her vil person samt advokat vise sine kort og lettere å vurdere å gå rettslig vei fra dette før en blåser ut penger på advokat.
 

Folk har lett for å gjøre feil spesielt hvis de går på usannheter som er lett å glemme eller forandre mens sannhet er som oftest sannhet. 
 

blir mitt korte svar her, hadde det vært mot staten så kunne jeg sagt det omtrent er umulig uansett bevisbyrde eller løgner fra alle kanter.
 

  

[wampster]

lada1 skrev (2 timer siden):

Jeg mener at mange advokater slipper for lett unna når de (uten risiko) er med på bevisst forsøk på bedragerier - ved å fremme en sak mot svake, skremmer dem, og holder tilbake avgjørende informasjon. 

Jeg er personlig ikke offer for slikt - jeg "vant", men det er ikke greit å bli utsatt for forsøk på grovt tyveri/bedrageri. Jeg mener at her er det en svakhet i lovsystemet - som kunne rettes/forbedres.

Kan du komme med et par eksempler på hva du mener er "avgjørende informasjon" og "bevisst forsøk på bedrageri" ?

[lada1]

5 hours ago, wampster said:

Kan du komme med et par eksempler på hva du mener er "avgjørende informasjon" og "bevisst forsøk på bedrageri" ?

Enkelt eksempel: under krigen kom mange tinglyste eiendoms-papirer på avveie der bare noen gjenparter ble oppbevart privat. Først sjekker man om naboen har slik gjenpart (som en har selv i hemmelighet). Så er det bare å sjekke ut muligheter til å slå til 🙂

Det er forøvrig  publisert rapporter på andre eksempler på "rettstap" der jodskifteretter er brukt på det groveste.  

Endret 23. april av lada1

[Herr Brun]

lada1 skrev (16 minutter siden):

Enkelt eksempel: under krigen kom mange tinglyste eiendoms-papirer på avveie der bare noen gjenparter ble oppbevart privat. Først sjekker man om naboen har slik gjenpart (som en har selv i hemmelighet). Så er det bare å sjekke ut muligheter til å slå til 🙂

Det er forøvrig  publisert rapporter på andre eksempler på "rettstap" der jodskifteretter er brukt på det groveste.  

Hypotetiske eksempler har begrenset verdi. Å gi uriktig opplysning til retten er straffbart med inntil to års fengsel etter straffeloven § 221.

Å informere om muligheten for saksomkostningsansvar *hvis den man informerer taper* er ikke straffbart, med god grunn.

Straffbare hendelser skjer, og å diskutere hypotetiske hendelser på den måten du legger opp til her sliter jeg med å se verdien i. Om det er publisert rapporter som belyser problemstillingen du prøver å ta opp (eller kanskje til og med klarer å bringe lys over hva i all verden det er du prøver å si) så bør det jo ikke være noe problem å legge dem fram slik at vi andre kan la oss opplyse.