Gå til innhold
Spørsmål om helse? Still spørsmål anonymt her ×
Husk at de som svarer ikke nødvendigvis er helsefaglig personell. Ta kontakt med fastlege ved bekymringer!

sprøytemidler på matvarer


Anbefalte innlegg

Skrevet

Hvilke sprøytemidler blir satt på friske grønnsaker og frukt? Hvorfor er det så lite fokus på det i Norge? 

Bønder i Norge må bruke verneutstyr for å fylle på sine maskiner for å sprøyte det på åkrene, og vi skal spise det etterpå.

Det må vel finnes løsninger for å rengjøre produktene, jeg tviler at det holder å vaske lett varene at det blir fjernet totalt. 

  • Liker 2
Videoannonse
Annonse
Skrevet
4 minutes ago, Mykesider said:

Hvilke sprøytemidler blir satt på friske grønnsaker og frukt? Hvorfor er det så lite fokus på det i Norge? 

Bønder i Norge må bruke verneutstyr for å fylle på sine maskiner for å sprøyte det på åkrene, og vi skal spise det etterpå.

Det må vel finnes løsninger for å rengjøre produktene, jeg tviler at det holder å vaske lett varene at det blir fjernet totalt. 

Jeg vet ikke hva som skjer med frukt og grønnsaker, men jeg tipper at man ikke sprøyter dem dersom det ikke oppdages noen sopp- eller insektsangrep. Men det er regler for når man kan gjøre det - det kan ikke skje for tett opp mot innhøsting.

Kornåkre kan bli sprøytebehandlet for å beskytte mot soppangrep av f.eks. meldrøye, noe folk kunne dø av.
https://no.wikipedia.org/wiki/Meldrøye

Grunnen til at bonden bruker verneutstyr er han/hun behandler sprøytemiddelet i konsentrert form. Når det er blandet ut i forhold 1:1000 i tanken på en åkersprøyte blir det mindre farlig. Og moderne sprøytemidler er gjerne laget slik at de kun er virksomme en kort stund, men lenge nok til at de blir tatt opp av f.eks. soppen. Deretter brytes de ned biologisk over tid.

Det er generelt lite fokus på alien abductions i Norge også, og det kan jo være fordi det også anses som et lite problem.

  • Liker 1
  • Innsiktsfullt 2
Skrevet
Mykesider skrev (47 minutter siden):

Bønder i Norge må bruke verneutstyr for å fylle på sine maskiner for å sprøyte det på åkrene, og vi skal spise det etterpå.

Konsentrasjon er ganske vesentlig når man snakker om sikkerhet og giftighet. Å finne spor av et plantevernmiddel i en dose som måles i PPM er vesentlig mindre farlig enn å jobbe med konsentrat med jevnlig eksponering.

Vi aksepterer også at vi mennesker får i oss bly, cyanid, metanol og kvikksølv i små doser, men man må likevel vise sterk aktsomhet om man jobber med disse stoffene i betydelige mengder på ukentlig basis. Det betyr ikke at du bør slutte å spise fisk og julemarsipan, eller drikke appelsinjuice.

  • Liker 3
Skrevet

Litt sånn som når tannlegen går ut av rommet for å ta røntgenbilder av tenna dine, mens du selv blir sittende rett i skuddlinjen...

Skrevet

Vi bruker også verneutstyr i næringsmiddelindustrien når vi håndterer ting. F.eks bruker vi ånderettsvern når vi doserer aspartam i sukkerfrie produkter. Noe de fleste bøtter i seg dagen lang.

  • Innsiktsfullt 1
Skrevet
Mykesider skrev (13 timer siden):

Det må vel finnes løsninger for å rengjøre produktene, jeg tviler at det holder å vaske lett varene at det blir fjernet totalt. 

Vi kan godt ta en titt på denne delen, store deler av poenget med en sitron er jo skallet, der all smaken sitter, hvordan kan man effektivt vaske vekk resterende sprøytemidler på en sitron, noen som har gode svar?

  • Innsiktsfullt 1
Skrevet

En del moderne sprøytemidler er laget for å brytes ned og ikke lagres på maten eller i jorden, samtidig som de kan være ment mot spesifikke arter.

Unntaket her er selvsagt økologiske sprøytemidler som må være "naturlige" og dermed ofte er basert på tungmetaller som f.eks kobber. De treffer bredere og utraderer langt mer enn det de er strengt tatt ment for, og blir lagret i jorden over lang tid.

Skrevet
17 hours ago, Gavekort said:

Konsentrasjon er ganske vesentlig når man snakker om sikkerhet og giftighet. Å finne spor av et plantevernmiddel i en dose som måles i PPM er vesentlig mindre farlig enn å jobbe med konsentrat med jevnlig eksponering.

Vi aksepterer også at vi mennesker får i oss bly, cyanid, metanol og kvikksølv i små doser, men man må likevel vise sterk aktsomhet om man jobber med disse stoffene i betydelige mengder på ukentlig basis. Det betyr ikke at du bør slutte å spise fisk og julemarsipan, eller drikke appelsinjuice.

Ja, det er mange som skriker høyt om giftighet og ikke forstår at det er avhengig av blant annet dosering. Jeg liker å forvirre dem med å spørre "Mener du LD30 eller LD50 når du sier dette stoffet er giftig?"

Skrevet
SpaceHog skrev (1 time siden):

Hva med denne metoden (baking soda = natron):

Jeg kjenner til den metoden, problemet er min egen skepsis, natron og eddik skal fikse så veldig mye, problemet er også min egen godtroenhet, for er det egentlig et problem med sprøytemidler på sitron?

Vel det er ingen advarsler mot det der jeg kjøper sitroner, og burde det ikke være det, om noe spiselig ikke lenger er spiselig? Det jeg sitter igjen med er at jeg egentlig ikke vet engang, men det anbefales å kjøpe økologisk sitroner her og der, er det en offisiell anbefaling? Har ingen anelse, det jeg vet er at økologisk sitroner ofte ser jævla herja ut, og ser egentlig lite fristende ut. 

Jeg kunne ønske vi hadde noe mer informasjon om maten vår, tydelig merking, om hvor den kommer fra, hvordan den er behandlet og hva den er eventuelt er sprøytet med. 

  • Innsiktsfullt 2
Skrevet

Vel, nå ligger vel narkomane å sprøter midler rett inn å årene sine, men nå er det sikkert forskjell på de ulike stoffene uten at jeg er noen ekspert.

Så vidt jeg har forstått blir norske epler sprøytet med kalk for å unngå snegler og voks for at vannet skal prelle av og redusere faren for råte (giftige muggsorter). Jeg tror disse to sprøytemidlene det gjør mer godt for oss enn vondt. Det skal sies at både snegleproblemet og ustabilt vått vær som gir risiko for mugg er langt større i Norge enn f.eks alpene / syd-tyrol. Epler importert derfra er vesentlig mindre sprøytet enn de norske. I tillegg får de 3 høstinger per sesong, mot bare 1 i Norge, så de norske både koster mye mer innsats per areal og gir mye mindre avling per areal.

Når det gjelder transport og utslipp derfra så produseres det mye mer nært jernbanene der enn det gjør f.eks ved Bergensbanen. Det gir lavere "last mile" kjøring med lastebiler i Italia, den delen av transportruta som gir mest utslipp per tonn frukt. Å frakte forholdsvis små lass med frukt inn og ut av fjordarmer på vestlandet er ikke særlig klimavennlig. Tar vi med råvarene kalk, voks og traktorkjøringa for å sprøyte frukttrærne så gir den norske produksjonen langt høyere klimautslipp enn den langt mer effektive Italienske, selv om det må toges til transportsentralene på Østlandet, der frukt fordeles ut til ladets butikker.

Skrevet
Karltorbj skrev (På 18.4.2026 den 20.27):

Blir ikke den frukten vi får utenifra, sprøytet under transport, lagring og modning?

Sprøyter dem etter at fruktene er sanket i tillegg?

Skrevet
Mykesider skrev (2 minutter siden):

Sprøyter dem etter at fruktene er sanket i tillegg?

Ja, mener jeg har lest det, for å fremskynde modning, blant annet.

Men husker ikke hvor og googlet det nå, med dårlig resultat, så det er derfor jeg lurer på om det er noen her, som har peiling.

Skrevet
Mykesider skrev (28 minutter siden):

Sprøyter dem etter at fruktene er sanket i tillegg?

Ja, voks sprayes på for å redusere uttørking så de holder seg friskere. I tillegg spres muggsporer mye saktere til frukt som er beskyttet av et voksbelegg.

Skrevet
Simen1 skrev (7 timer siden):

Ja, voks sprayes på for å redusere uttørking så de holder seg friskere. I tillegg spres muggsporer mye saktere til frukt som er beskyttet av et voksbelegg.

Dermed må man vel legge dem i vann med noe middel å rengjøre det? 

Skrevet
Mykesider skrev (2 timer siden):

Dermed må man vel legge dem i vann med noe middel å rengjøre det? 

Voksen som brukes er trygg for konsumering, bivoks og carnaubavoks, helt ufarlig, det er kanskje mer verdi i å være skeptisk til "middelet" som skal fjerne voksen hva nå enn det er.

 

Karltorbj skrev (10 timer siden):

for å fremskynde modning, blant annet.

Bruker de ikke først og fremst etylen til det?

  • Liker 2
  • Innsiktsfullt 1
Skrevet
skaftetryne32 skrev (32 minutter siden):

Voksen som brukes er trygg for konsumering, bivoks og carnaubavoks, helt ufarlig, det er kanskje mer verdi i å være skeptisk til "middelet" som skal fjerne voksen hva nå enn det er.

 

Bruker de ikke først og fremst etylen til det?

Gass ja, der er det også noe. 👍

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...