Å date som voksen kvinne i dag, vanskelig?

[Gjest 00054...713]

Har vært en del lunsj diskusjoner på jobb siste tiden rundt det å date som voksen kvinne, vi hadde 8 gifte kvinner i fjor, nå er det 7 skilte og 1 som sliter og mest sannsynlig vil skille seg ila kort tid.

Alle er mellom 33-48 år gamle.

Alle som har vært single og "klare for dating" igjen sier det er utrolig vanskelig å date i dag.
Når vi mannfolka rundt bordet spør spørsmål om hvorfor og evt hva, så er det samme gamle svar
Mannfolka er ikke attraktive, de har rare hobby'er, de har ingen venner, lite til ingen kontakt med familie, sære meninger, alltid en "gal eks"

Ja lista er noe lenger men det er vel det som byttes mest på, det er ikke sånn at alle mannfolk tikker av hver ting, men det er nok med at 1 ting gjør at det ikke funker mener damene.
Damene mener de nå etter feilede forhold vet hva de vil ha, og de selv tror at det er nesten utelukkende bare rike menn som klarer å levere det de vil ha da det er erfaringene hittil.
Typene må ha ambisjoner, fokus, sosial, helst økonomisk stabil, attraktiv, aktiv, "altmuligmann"
Om de tjener godt med penger kan det veie opp for noe mangler i setningen over her.

Jeg syntes alt i alt at det høres fryktelig vanskelig ut å date som voksen kvinne idag,
Har mannfolka barn fra før så er det enda verre, da må det matche damene sine avtaler, og helst ha rom for alle barna samtidig så ingen føler seg utelatt osv.

Alt i alt er jeg ikke uenig i at de skal få lov til å ha sine ønsker av en partner, men jeg finner det utrolig naivt å tro at det er slike menn på løpende bånn, og ikke minst at det ikke er noe negativt med alt det som i første øyekast ser bra ut.


Så er det vanskelig? Er det mye sære folk der ute, og må du "ta til takke" med det du får foran deg ?

Jeg ser flere for hvert år rundt meg som ender opp alene også, vi er faktisk der hvor i vennepar gjengen som en gang bestod av 12 par, er nå 2 par igjen, og nesten ingen sees lenger utenom å snakke via sosiale medier eller en veeeeeldig sjelden gang møtes.



jaja, det var dagens lunsjtema.

Anonymous poster hash: 00054...713

[Gjest 44626...78c]

Vestlige kvinner har mista det helt, heldigvis er det noen få jordnære igjen men det er mange friere blandt dem... 

Anonymous poster hash: 44626...78c

[Martan]

Jeg har ikke forsøkt å date i Norge på veldig veldig mange år men mener at den tilbakemeldingen jeg får uten at jeg har forsøkt selv er at det må være perfekt som du sier. 

Man burde kunne jobbe sammen mot at det som ikke er perfekt blir bedre men nei, det er ikke slik det fungerer og gidder ikke selv å arbeide for å bli godtatt i eget land. 

Røde flagg feks. Jo flere jo morsommere mener mange i andre land men virker som nordmenn liker å si stopp på ett rødt flagg. Uten at jeg har erfart det selv. 

Her hvor jeg er så kunne jeg ha hatt 10 koner og det er rart i forhold til Norge og hvordan det fungerer der. Men holder med 1.

Flere burde ta mer risiko men man "har det for godt" med tv kontrollen og gullrekka på tv og godteskålen på bordet. Eller slik er vi fortalt. 

Endret 13. mars av Martan

[herzeleid]

Det er nok vanskeligere med alderen for begge kjønn ettersom mange av de mest ‘egnede’ blir tatt og både de og en selv utvikler egne særheter, vaner og omstendigheter en ny partner må passe inn i.

Så tror jeg det kan være noen ekstra ‘tilleggskomplikasjoner’ for kvinner. Alder har ofte større effekt på attraktivitet, ‘godene’ en opparbeider seg med alder har mindre effekt på kvinners attraktivitet enn menns og jevnaldrende attraktive menn vil ofte ha tilgang på (betydelig) yngre kvinner. 
 

I sum tror jeg det ofte fører til at kvinnene som gjenoppdager singellivet i godt voksen alder har det mer utfordrende, fordi menn på ‘nivået’ de har blitt vant til ofte vil stille sterkere enn dem selv sammenlignet med et par tiår tidligere, samtidig som ens egne krav og forventninger bare har økt siden den gang. 
 

For noen år siden leste jeg en interessant sak der en godt voksen kvinne var så oppgitt over hvor vanskelig det var å finne en noen, og hvor lett det var for menn. Da det kom frem hvilke krav og forventninger hun selv hadde viste det seg at det ikke var veldig mange prosent av menn som tilfredstilte hennes ‘grunnkrav’, og i tillegg skulle jo selve personen matche. Når hun selv best kunne beskrives som ‘helt normal’ var det ikke særlig overraskende at hun selv slet med å dra i land en svært attraktiv mann. Jeg tror slike tilfeller er ganske vanlig hos de som opplever det som ‘umulig’ å finne noen. 

[Simen1]

Selvsagt finner de ingen når de sitter der som fokuserte analytikere og skal krysse alle boksene i skjemaet sitt. Skulle det en gang dukke opp en med 12 rette i skjemaet så er det 1000 kvinner som står i kø og 999 av de får ingenting. Det monner rett og slett ikke.

Jeg tror det er for mye "jobbintervju personlighetsanalyse" og for lite dumme og raske avgjørelser. Dagens dating mangler alkohol og "dårlige avgjørelser" som bare går seg til. I gamle dager traff man noen i baren med like mye ølbriller og så bare gikk det slag i slag. Nå er man på "jobbintervju" blant 1000 andre. Den ene som kommer gjennom nåløyet får som nevnt velge mellom de 1000 som står klare på den andre siden.

1000 single av hvert kjønn blir altså til 1 par. Disse markedsføres massivt som "standarden" av alle datingapper og blir nærmest vandreistorier på arbeidsplassene. ALLE vil gjøre samme varp, sitter og analyserer hardere enn noen gang før for å kopiere reklamen og ender opp som kronisk single. Da mener jeg begge kjønn.

De 999 kvinnene er bitre ufrivillig single som legger all skydla på udugelige mannfolk.

De 999 mennene er bitre ufrivillig single som legger all skydla på udugelige kvinnfolk.

Det er status anno 2026 (også)

[knopflerbruce]

Dating har aldri vært enkelt. Du skal finne nåla i høystakken, og det er ikke noen magisk formel du kan plugge alt inn i, reise til en adresse og plukke opp vedkommende.

På meg høres det ikke ut som kravstorhet, bare at man leter på feil plass. Jeg kan fint finne masse kvinner som jeg kan oppfatte som "sære" etter min standard, men de er jo tilsvarende ikke spesielt sære for de som faktisk passer med dem. Ikke at det er lett om du vet hvor du skal lete, for det er ikke sånn at du fyller en fotballstadion der, heller. Men det hjelper litt, og du ser i alle fall ikke de mest håpløse kandidatene.

[Iki]

Jeg må være ærlig å si at jeg ikke stoler helt på fortellingen i innlegget da den gjentar de vanligste punktene som mannfolk henger seg opp i som unnskyldninger for at kvinner ikke blir sammen med dem.

Spesielt når du bringer opp dette med økonomi.

 

Om dette virkelig er en sann historie, og du jobber med 7-8 kvinner som alle har denne oppfatningen, så må det være noe galt med denne plassen.

Det skal godt gjøres at 100% av dem er såpass ufornuftige.

 

Det er ikke vanskelig for dem å date, det er vanskelig for dem å være seriøse.

[Philber Desanex]

Jeg er enig med @Iki i at eksempelet stemmer litt for bra med diverse teorier om hvordan kvinner er. Men hva vet jeg, det er jo ikke umulig at det stemmer.

"Dating" i seg selv ligner litt på jobbintervju, Man skal velge partner før man har utviklet følelser. Da skal han eller hun være ganske perfekt før man slår til.

Jeg er godt voksen og har knapt vært singel siden jeg var 19, men har aldri vært på "date.". Det har vært folk man møter på fest eller som man har blitt kjent med over tid.

Jeg tror ikke mange hadde valgt meg hvis jeg sto i en katalog sammen med masse kjekkaser. Det er jo litt sånn Tinder er.

 

[Cascada81]

Gjest 00054...713 skrev (På 13.3.2026 den 15.36):

Har vært en del lunsj diskusjoner på jobb siste tiden rundt det å date som voksen kvinne, vi hadde 8 gifte kvinner i fjor, nå er det 7 skilte og 1 som sliter og mest sannsynlig vil skille seg ila kort tid.

Alle er mellom 33-48 år gamle.

Alle som har vært single og "klare for dating" igjen sier det er utrolig vanskelig å date i dag.
Når vi mannfolka rundt bordet spør spørsmål om hvorfor og evt hva, så er det samme gamle svar
Mannfolka er ikke attraktive, de har rare hobby'er, de har ingen venner, lite til ingen kontakt med familie, sære meninger, alltid en "gal eks"

Ja lista er noe lenger men det er vel det som byttes mest på, det er ikke sånn at alle mannfolk tikker av hver ting, men det er nok med at 1 ting gjør at det ikke funker mener damene.
Damene mener de nå etter feilede forhold vet hva de vil ha, og de selv tror at det er nesten utelukkende bare rike menn som klarer å levere det de vil ha da det er erfaringene hittil.
Typene må ha ambisjoner, fokus, sosial, helst økonomisk stabil, attraktiv, aktiv, "altmuligmann"
Om de tjener godt med penger kan det veie opp for noe mangler i setningen over her.

Jeg syntes alt i alt at det høres fryktelig vanskelig ut å date som voksen kvinne idag,
Har mannfolka barn fra før så er det enda verre, da må det matche damene sine avtaler, og helst ha rom for alle barna samtidig så ingen føler seg utelatt osv.

Alt i alt er jeg ikke uenig i at de skal få lov til å ha sine ønsker av en partner, men jeg finner det utrolig naivt å tro at det er slike menn på løpende bånn, og ikke minst at det ikke er noe negativt med alt det som i første øyekast ser bra ut.


Så er det vanskelig? Er det mye sære folk der ute, og må du "ta til takke" med det du får foran deg ?

Jeg ser flere for hvert år rundt meg som ender opp alene også, vi er faktisk der hvor i vennepar gjengen som en gang bestod av 12 par, er nå 2 par igjen, og nesten ingen sees lenger utenom å snakke via sosiale medier eller en veeeeeldig sjelden gang møtes.



jaja, det var dagens lunsjtema.

Anonymous poster hash: 00054...713

Med den smørbrødlisten med krav forstår jeg godt at det kan være vanskelig å finne ny partner. Jeg kjenner mange skilte, voksne damer som har funnet seg ny partner som de trives med. Mennene de har funnet, matcher ikke smørbrødlisten over, men hver av de har vel noen av egenskapene som hver av de skilte kvinnene har sett etter.

Menn har også alternativer. Noen er happy som singel, noen foretrekker seksuelle relasjoner uten forhold, mens andre reiser ut av landet for å finne kjærligheten/"kjærligheten" med noen som har en litt kortere smørbrødliste. Noen menn er ikke åpne for forhold med kvinner med barn (du skriver ikke noe om det, men skal vel litt godt gjøres at i det minste ikke noen av dem har det basert på at de har vært gift og oppgitt alder), og dater du ei på 48 er du jo være veldig klar over at det neppe blir barn med henne, altså bør du ha unnagjort egne behov for reproduksjon før du går inn i et slikt forhold, og da er det jo en viss fare for at det følger barn/voksne barn med på lasset.

Jeg kjenner flere skilte kvinner i aldersgruppen over som har funnet det som framstår som nye, stabile forhold, men er neppe noen av mennene som har krysset av på alle punktene på listen du nevnte. Alle skjønner at enkelte røde flagg ikke er gangbare, men gjør det noe om vedkommende ikke er superveltrent, så lenge han er grei og snill og en god samtalepartner, hjelper til med stebarna og går på den helt ordinære jobben hver morgen?

[Gjest 07b7d...19c]

Som menn har vi en stor fordel. Asia. 
Jeg hentet hjem den snilleste dama jeg noensinne har vært sammen med der. Etter å ha startet familie med hun har interessen min for hva norske feminister sier gått ned til null. 

Min asiatiske dame vet at jeg er snill og grei med henne, ikke utro, stabil og godt betalt jobb og med attraktivt utseende (hvit hud og vestlige trekk er skjønnhetsidealer der). Jeg gjør 0 i husarbeid/matlaging og hun er veldig fornøyd med at jeg tar vare på familien økonomisk. Å finne en norsk dame med samme mindsett tror jeg hadde vært bortimot umulig selv i jehovas vitner kretser og lignende. 
 

Ja det var litt arbeid å skaffe visum til hun her, men det gikk greit til slutt og var definitivt verdt det. Et lite tips er å ikke finne en altfor ung og umoden dame. Da har en lite livserfaring å spille på i forholdet samt at hun vil være mer påvirkelig av det norske samfunnet til å bli norsk kvinne med alt det negative det innebærer for forholdet. Finn en minimum >23 år. 

Anonymous poster hash: 07b7d...19c

[Vokteren]

Gjest 00054...713 skrev (På 13.3.2026 den 15.36):

Har vært en del lunsj diskusjoner på jobb siste tiden rundt det å date som voksen kvinne, vi hadde 8 gifte kvinner i fjor, nå er det 7 skilte og 1 som sliter og mest sannsynlig vil skille seg ila kort tid.

Alle er mellom 33-48 år gamle.

Alle som har vært single og "klare for dating" igjen sier det er utrolig vanskelig å date i dag.
Når vi mannfolka rundt bordet spør spørsmål om hvorfor og evt hva, så er det samme gamle svar
Mannfolka er ikke attraktive, de har rare hobby'er, de har ingen venner, lite til ingen kontakt med familie, sære meninger, alltid en "gal eks"

Ja lista er noe lenger men det er vel det som byttes mest på, det er ikke sånn at alle mannfolk tikker av hver ting, men det er nok med at 1 ting gjør at det ikke funker mener damene.
Damene mener de nå etter feilede forhold vet hva de vil ha, og de selv tror at det er nesten utelukkende bare rike menn som klarer å levere det de vil ha da det er erfaringene hittil.
Typene må ha ambisjoner, fokus, sosial, helst økonomisk stabil, attraktiv, aktiv, "altmuligmann"
Om de tjener godt med penger kan det veie opp for noe mangler i setningen over her.

Jeg syntes alt i alt at det høres fryktelig vanskelig ut å date som voksen kvinne idag,
Har mannfolka barn fra før så er det enda verre, da må det matche damene sine avtaler, og helst ha rom for alle barna samtidig så ingen føler seg utelatt osv.

Alt i alt er jeg ikke uenig i at de skal få lov til å ha sine ønsker av en partner, men jeg finner det utrolig naivt å tro at det er slike menn på løpende bånn, og ikke minst at det ikke er noe negativt med alt det som i første øyekast ser bra ut.


Så er det vanskelig? Er det mye sære folk der ute, og må du "ta til takke" med det du får foran deg ?

Jeg ser flere for hvert år rundt meg som ender opp alene også, vi er faktisk der hvor i vennepar gjengen som en gang bestod av 12 par, er nå 2 par igjen, og nesten ingen sees lenger utenom å snakke via sosiale medier eller en veeeeeldig sjelden gang møtes.



jaja, det var dagens lunsjtema.

Anonymous poster hash: 00054...713

En ting er at man blir mer kresen, noe annet er at man blir stadig særere og mindre i stand til å tilpasse seg med årene.
Et tredje forhold er mot til å by på seg selv i et stadig mer overfladisk og egosentrisk samfunn
Et forhold krever at begge gir og tar og er villige til å investere i dette.

[KarvaBlad]

Jeg legger merke til at trådstarter ikke nevner med ett ord hva disse middelaldrende kvinnene bringer til torgs. Hva har de å bidra med? Neida, det er bare en endeløs liste over krav og forventninger til mannen. Da smarttelefoner og sosiale medier ble allemannseie og allstedsnærværende mistet kvinner plottet totalt. De tror alle de er i de øverste 20% av attraktivitetsskalaen, men det er matematisk umulig. Så igjen spør jeg: Hva har dere av verdi å bringe inn i et potensielt forhold?

[Reg2000]

Dette fremstår som rent ragebait henta fra en en eller annen amerikansk (incel?)nettside. Bare det at man går fra 8 gifte til at alle blir skilt i løpet av et år sier sitt. Tviler på at et eneste ord er sant.

[knopflerbruce]

Cascada81 skrev (8 timer siden):

Med den smørbrødlisten med krav forstår jeg godt at det kan være vanskelig å finne ny partner. Jeg kjenner mange skilte, voksne damer som har funnet seg ny partner som de trives med. Mennene de har funnet, matcher ikke smørbrødlisten over, men hver av de har vel noen av egenskapene som hver av de skilte kvinnene har sett etter.

Menn har også alternativer. Noen er happy som singel, noen foretrekker seksuelle relasjoner uten forhold, mens andre reiser ut av landet for å finne kjærligheten/"kjærligheten" med noen som har en litt kortere smørbrødliste. Noen menn er ikke åpne for forhold med kvinner med barn (du skriver ikke noe om det, men skal vel litt godt gjøres at i det minste ikke noen av dem har det basert på at de har vært gift og oppgitt alder), og dater du ei på 48 er du jo være veldig klar over at det neppe blir barn med henne, altså bør du ha unnagjort egne behov for reproduksjon før du går inn i et slikt forhold, og da er det jo en viss fare for at det følger barn/voksne barn med på lasset.

Jeg kjenner flere skilte kvinner i aldersgruppen over som har funnet det som framstår som nye, stabile forhold, men er neppe noen av mennene som har krysset av på alle punktene på listen du nevnte. Alle skjønner at enkelte røde flagg ikke er gangbare, men gjør det noe om vedkommende ikke er superveltrent, så lenge han er grei og snill og en god samtalepartner, hjelper til med stebarna og går på den helt ordinære jobben hver morgen?

Du viser jo til at også menn kan ha lange, omfattende og ekskluderende smørbrødlister. F.eks. dette med "kan ikke ha barn fra før" eller "må være fruktbar". Det er å be om rimelig mye om du er godt oppi 40-åra som mann, og du legger fort grunnlaget for å ikke finne noen. De yngre damene kan jo som regel finne seg yngre menn, også.

Men ingen "må" være i et forhold, hvor godt man trives som singel korrelerer jo med hvor mye man kan avse av sine behov i en partner.

[knopflerbruce]

KarvaBlad skrev (7 timer siden):

Jeg legger merke til at trådstarter ikke nevner med ett ord hva disse middelaldrende kvinnene bringer til torgs. Hva har de å bidra med? Neida, det er bare en endeløs liste over krav og forventninger til mannen. Da smarttelefoner og sosiale medier ble allemannseie og allstedsnærværende mistet kvinner plottet totalt. De tror alle de er i de øverste 20% av attraktivitetsskalaen, men det er matematisk umulig. Så igjen spør jeg: Hva har dere av verdi å bringe inn i et potensielt forhold?

Det blir ikke sagt noe om hva mennene bringer "til torgs", heller. Inntekt og generell boevne er jo to ting kvinner bidrar med. Litt lederegenskaper er noe annet som ofte følger med. Men generelt: hvis hun har fått en mann interessert, bringer hun seg selv - og det er da mer enn godt nok alene.

[leticia]

Det @Iki, @Philber Desanex, @Reg2000 sier. Dette høres ikke troverdig ut i det hele tatt. Men for å svare på de uthevede spørsmålene da. 

Gjest 00054...713 skrev (På 13.3.2026 den 15.36):

Så er det vanskelig? Er det mye sære folk der ute, og må du "ta til takke" med det du får foran deg ?

Nei, det er ikke spesielt vanskelig som kvinne å date, heller ikke i den aldersgruppa du beskriver. Det som evt måtte være vanskelig, er å sortere ut de som ikke passer til en selv, fordi interessen er så stor. Spesielt hvis man bruker sjekkeapper. Joda, det er noen særinger der ute, men kanskje bare rundt 10 % av de som er interesserte er sære. Altså, t.o.m. kvinner som er i forhold får ikke gå i fred, så for en kvinne med et helt normalt utseende så er det ikke vanskelig å finne en partner hvis hun selv går inn for det. 

Så til siste spørsmålet: Kvinner i den alderen du beskriver, som gjerne har hatt et lengre forhold med personen de går i fra (for ja, det er i hovedsak kvinnene som forlater forholdet fordi partneren ikke er emosjonelt tilgjengelig for dem, og de føler de står veldig alene med å dra lasset i hjemmet) er ikke interessert i å "ta til takke" med  noe. De foretrekker heller å være singel enn å ende opp med (enda en)  som "drar dem ned / sliter dem ut"...  Hvorfor bytte bort friheten man endelig har oppnådd, ved å sette seg i rett inn i buret igjen og gi bort nøkkelen liksom??? 

 

[leticia]

KarvaBlad skrev (8 timer siden):

Jeg legger merke til at trådstarter ikke nevner med ett ord hva disse middelaldrende kvinnene bringer til torgs. Hva har de å bidra med? Neida, det er bare en endeløs liste over krav og forventninger til mannen. Da smarttelefoner og sosiale medier ble allemannseie og allstedsnærværende mistet kvinner plottet totalt. De tror alle de er i de øverste 20% av attraktivitetsskalaen, men det er matematisk umulig. Så igjen spør jeg: Hva har dere av verdi å bringe inn i et potensielt forhold?

Vet du, det spørsmålet spør jeg faktisk jevnlig til min partner. Hva er det ved meg som gjør at du har lyst til å være sammen med meg? For jeg ser det ikke helt selv. Nå har ikke jeg hatt en stor kravliste i utgangspunktet heller da, bare så det er sagt. Men det som konklusjonen er, er at han liker å være sammen med meg. Han trives i mitt selskap, hvor vi kan ha diskusjoner om alt fra idrett, til økonomi til politikk og annet. Hvor vi kan gjøre aktiviteter felles (og hvor vi begge godtar at vi har aktiviteter hver for oss i tillegg). Han syns jeg er en ålreit kvinne. En kvinne som kan utfordre han. En kvinne han er likestilt med og som er likestilt med han. Ikke sånn som han anonyme lenger oppi her, som har valgt minste motstands vei med å importere en fra et annet kontinent fordi han bl.a ikke har lyst til å gjøre husarbeid (eller som jeg ville sagt det, fordi han høres ut til å ha mangel på boevne). 

Så jeg syns rett og slett at spørsmålet ditt blir vanskelig å svare på, hva bringer man av verdi inn i et potensielt forhold? Det kommer helt an på hvem man har tenkt å gå inn i et forhold med. Det er den du skal bli sammen med som må ta den avgjørelsen for å finne ut om det er verdt å gå inn i forholdet. Poenget må være at man trives og passer sammen, og hvis man ikke gjør det så bør man forbli singel eller å gå videre til noen som kan passe bedre. 

Når det gjelder påstanden om at kvinner vil ha menn med god økonomi, så betyr ikke det noe for meg. Jeg har min egen økonomi, det viktigste er at hans økonomi også er trygg. Dvs at han f.eks ikke spiller bort pengene sine,  at han ikke  har masse betalingsanmerkninger, at han ikke tar opp gjeld bak ryggen min, eller enda verre, tar opp gjeld i mitt navn osv. M.a.o, trygg, men separat økonomi  (for begge). 

 

[KarvaBlad]

knopflerbruce skrev (1 time siden):

hvis hun har fått en mann interessert, bringer hun seg selv - og det er da mer enn godt nok alene.

Det er denne mentaliteten som gjør at kvinner ikke får seg noe, og møter "veggen". - What do you bring to the table? - I AM the table, svarer de. Det holder ikke. Og før du kommer med at "menn møter veggen, også!" så handler denne tråden om kvinner som møter veggen. Gjerne idet de når menopausen. 

[KarvaBlad]

leticia skrev (12 minutter siden):

Så jeg syns rett og slett at spørsmålet ditt blir vanskelig å svare på, hva bringer man av verdi inn i et potensielt forhold?

Fint. Men ha må du også akseptere at menn også gir svevende svar på hva de bringer av verdi inn i et forhold. Og ikke sjekker av bokser på et meterlangt kravskjema. 

[locked]

Philber Desanex skrev (11 timer siden):

Jeg er godt voksen og har knapt vært singel siden jeg var 19, men har aldri vært på "date.". Det har vært folk man møter på fest eller som man har blitt kjent med over tid.

Jeg tror ikke mange hadde valgt meg hvis jeg sto i en katalog sammen med masse kjekkaser. Det er jo litt sånn Tinder er.

Må seie meg veldig veldig enig. Og ganske lik erfaring, bortsett fra at eg ved eit par anledningar har vore ufrivillig singel nokre år så eg har opplevd kor fælt det er å leite etter en partner.. 

Første gang ordna det seg brått når eg gav heilt opp og til slutt sette pris på å vere singel. 

Andre gang gjekk det litt kortare tid, prøvde å orientere meg i en masse appar. Heilt håplaust. Hadde det ikkje vore for menneska ein møter i barnehagen hadde eg vel vore singel endå 🤣

På ex. Tinder sitte en igjen med inntrykket av at damene enten er ekstremt kresne eller kanskje først og fremst samla på likes som en slags dopamingreier. Slett ikkje sikkert alle er på jakt etter en partner en gang (bortsett fra dei som har hest og nesten åpent er på jakt etter en med stor bil og utvida førerkort...) 

Så, det beste er å oppsøke arenaer der en møter andre mennesker og snakke med folk. Plutselig så dunka hjertet litt ekstra og en finne seg en kjæreste på en naturlig måte der utseende blir litt mindre viktig enn på tinder. 

Sjekking på nett er berre ein omveg sånn generelt. 

Og "hente heim" nokon fra Asia? Fy faen seier eg berre. Slik menneskehandel det har eg svært lite til overs for og det burde vore skjerpa inn kraftig. Eg veit om mange som er av den typen som skille seg ut som rariteter, lettare psykisk utviklingshemma som aldri nokon gong har hatt utseende eller snakketøyet i orden til å føre en samtale med ei kvinne reise til Asia på "ferie" i 40åra å kome tilbake etter 7 dagar, nygift. Altså kva er det som foregår? Det synes ganske åpenbart at det er sårbare kvinner i ein svært vanskelig situasjon som nærmast står i kø på flyplassen og jo kvitare du er jo ivrigare blir dei. 

Jentene som selge kroppen sin, sjela si og nærheten til egen familie mot å komme til Europa å prøve lykken her. 

Eg blir kvalm. Og det har ikkje noko med rasisme å gjere, eg er sjølv kjæreste med ei som ikkje er norsk. Men eg traff ho i lokalmiljøet og har ikkje kjøpt ho.