Det mases om mannfolk som har for høye krav og må senke de.

[ForTheImperium]

Datingsapper burde vært forbudt. De har bidratt mer til overfladiske og egoistisk tankegang. Men også mer toxic og kvinnehater mentalitet fordi menn får ikke de drømmedamene eller tilgang til sex som de vil. 

[knopflerbruce]

Fatninja skrev (3 timer siden):

Alle har vel en viss grad av disse egenskapene (bortsett fra meg, jeg er perfekt, *host*).    

Nå gjør jeg meg sikkert litt upopulær ved å bruke bibelen som rettesnor for partnerskap men jeg går god for og kan bekrefte at både vennskap og langsiktig parnerskap (kjæreste / kone) blir vanskelig om noen innehar en stor grad av disse egenskapene:

 

 

Bibelen (særlig Salomos ordspråk) oppfordrer til kjærlighet, men samtidig advarer mot å hjelpe folk som ikke ønsker forandring, men som heller vil utnytte eller ødelegge deg. Å hjelpe feil personer kan føre til at du mister deg selv og ikke har overskudd til dem som faktisk vil vokse.

10 typer mennesker bibelen advarer mot:

1. Spotteren (The Mocker): Hater korrigering og vil bare ha et publikum for sine klager. De vil ikke ha løsninger, bare selskap i sin egen bitterhet.

2. Den uforbederlige dåren (The Constant Fool): Gjentar de samme feilene gang på gang. Ved å "redde" dem, hindrer du dem i å føle konsekvensene som faktisk kunne fått dem til å våkne.

3. Den hissige (The Hot-Tempered): Sinne er smittsomt. Videoen råder til å holde avstand fremfor å prøve å "hjelpe" dem med sinnet, slik at du ikke blir bitter selv.

4. Baktaleren (The Gossip): Bruker din smerte som sosial valuta. Hvis de snakker med deg om andre, vil de snakke om deg til andre.

5. Den late (The Sluggard): Gjør det til en livsstil å leve på andres innsats. De har alltid kreative unnskyldninger for hvorfor du må gjøre jobben deres.

6. Den onde planleggeren (The Wicked Schemer): Strategiske mennesker som ser på deg som en brikke i et spill. De fremstiller hjelpen som gjensidig, men du ender opp med regningen.

7. Den utakknemlige (The Ungrateful): Ser på deg som en ressurs, ikke et menneske. Jo mer du gir, jo mer forventer de – uten å se offeret du gjør.

8. Den selvgode (The Conceited): Spør om råd, men har allerede bestemt seg for at de vet best. De vil ha bekreftelse, ikke veiledning.

9. Manipulatoren (The Manipulator): Den farligste typen fordi de bruker skyldfølelse og subtile hint for å få deg til å gå på akkord med egne verdier.

10. Den som hater korrigering: Personer som nekter å innse at de trenger vekst. Du kan ikke veilede noen som tror de allerede er fremme.

---

Konklusjon og råd

Bibelen poengterer at Jesus hjalp mange, men han gikk også bort fra dem som ikke var mottakelige (som Herodes eller den rike unge mannen).

• Beskytt hjertet ditt: Din tid og fred er begrenset.

• Velg hvem du investerer i: Hjelp de ydmyke, de lærevillige og de takknemlige.

• Elsk på avstand: Du kan be for de 10 typene over, men ikke gi dem tilgang til å ødelegge det du bygger.

 

Effektiv måte å eliminere en sivilisasjon på, siden de aller fleste i alle fall har NOE av dette 🤣 

Ang. ekteskap, har ikke jeg sett tegn til at ekteskapene/forholdene i dag er noe bedre eller dårligere enn før. Forskjellen er mest at der man før sto i det om det ikke fungerte, så ville man i dag brutt med hverandre. Hadde mine besteforeldre vært gift i dagens verden, hadde de blitt skilt etter hvert. "Opposites attract" nonsense, og ditto kjekling om alt mulig i huset. Kvinnfolk, mannfolk, ditt og datt.

[Fatninja]

Planlegger vi å feile i kjærligheten?

Den eldre generasjonen feiret gullbryllup som norm. Min generasjon har samlivsbrudd som standard. Kan årsaken være så enkel – og så provoserende – som at vi har avskaffet pliktfølelsen og fjernet utdanningen i å være to?

Det sies at «når man ikke har en plan, planlegger man å feile». Ser vi på dagens samlivsstatistikk og den økende ensomhetsepidemien, er det fristende å spørre om det er nettopp dette vi driver med. Vi kaster oss inn i dype relasjoner med hjertet utenpå skjorta, men uten en eneste instruksjonsbok i baklomma. Vi har forelskelsen som drivstoff, men vi mangler veikartet som skal få oss trygt frem.

En tapt utdanning

Ser vi på generasjonen som i dag er rundt 80 år, ser vi en påfallende stabilitet. Dette skyldes ikke bare flaks eller «bedre tider». Mine foreldres generasjon ble faktisk opplært til å fungere i et ekteskap.

Dette var et samarbeid mellom samfunnets tyngste institusjoner. Gjennom den sekulære skolen lærte man dannelse, husholdning og samarbeid. Gjennom kirken og religiøs undervisning fikk man en moralsk ramme og en dyp forståelse av ekteskapets alvor. Begge leire trakk i samme retning: De utdannet folk til å bli stabile partnere. I dag har vi privatisert forholdet fullstendig. Vi forventer at folk skal «finne ut av det selv», men uten grunnmuren som skole og kirke før ga oss, står vi igjen som amatører i livets viktigste prosjekt.

Plikten som redningsbøye

I vår tid har ordet «plikt» fått en bismak av tvang og grå hverdag. Vi skal være frie, vi skal realisere oss selv, og vi skal følge magefølelsen. Men kjærlighet er en følelse – et partnerskap er et fag. Og når følelsene svinger, slik de uunngåelig gjør i et langt liv, er det pliktfølelsen som fungerer som en støtdemper.

Plikt er ikke et fengsel; det er det fundamentet som gir oss tryggheten til å bygge noe som varer. Den holder oss på plass når gnisten er borte, helt til hverdagen lysner igjen. Uten denne innlærte pliktfølelsen blir vi slaver av våre egne impulser. Vi går når det er tungt, og ender opp i den ensomhetsepidemien som nå herjer samfunnet vårt, kanskje spesielt blant menn som mister sitt sosiale anker når rammene forsvinner.

Vi trenger et nytt pensum

Vi skal ikke tilbake til 1950-tallets ufrie kjønnsroller, men vi må tørre å innrømme at vi har mistet noe livsviktig på veien. Vi må rehabilitere begrepet relasjonell plikt og erkjenne at stabilitet krever kompetanse.

Hvis vi skal bekjempe ensomheten og gi generasjonene under 45 år en sjanse til å oppleve det mine foreldre har hatt, må vi gjeninnføre relasjonskompetanse som en del av samfunnets dannelse. Vi må lære unge mennesker å forhandle, å stå i kjedsomhet, og å forstå at et ekteskap ikke bare er noe man har, men noe man har ansvar for.

Alternativet er at vi fortsetter som nå: Vi planlegger å feile ved å tro at frihet fra forpliktelser er det samme som lykke. Men som statistikken viser, ender den friheten altfor ofte i ensomhet.

 

[skaftetryne32]

Fatninja skrev (28 minutter siden):

Ser vi på generasjonen som i dag er rundt 80 år, ser vi en påfallende stabilitet. Dette skyldes ikke bare flaks eller «bedre tider». Mine foreldres generasjon ble faktisk opplært til å fungere i et ekteskap.

Det kan også være at de følte at de ikke hadde noe annet valg, sammen fordi man må, eller til og med av en pliktfølelse ovenfor en partner man egentlig ikke vil ha lenger. Jeg kan ikke forstå at noen skole noen gang lærte bort disse "ferdighetene" heller, eller hvordan det engang skal være deres oppgave. Jeg oppfatter det sånn at du på sett og vis romantiserer noe du egentlig bare har anekdotisk kjennskap til, jeg tar sikkert veldig feil, men jeg oppfatter ikke de eldre sine ekteskap som generelt mer vellykka eller lykkelige, noen ganger virker det mer som en frykt for ensomheten heller enn noen form ekte kjærlighet, eller engang ett vennskap. Samfunnets normer og religiøs sosial kontroll kan få folk til å leve med noe(n) de egentlig ikke vil. 

 

[leticia]

ForTheImperium skrev (1 time siden):

Datingsapper burde vært forbudt. De har bidratt mer til overfladiske og egoistisk tankegang. Men også mer toxic og kvinnehater mentalitet fordi menn får ikke de drømmedamene eller tilgang til sex som de vil. 

Datingappene forsterker egentlig bare de trendene som allerede eksisterer, fordi alt blir så mer "synlig" både på godt og vondt. 

[ForTheImperium]

leticia skrev (5 minutter siden):

Datingappene forsterker egentlig bare de trendene som allerede eksisterer, fordi alt blir så mer "synlig" både på godt og vondt. 

Enig!