Vil strupe støtte til "tullestudier"

[Imaginacíon]

3 minutes ago, Atib Azzad said:

Nei, jeg protesterer på påstanden om at det er nytteløst å bli en god forfatter eller maler uten en medfødt gave.
Jeg peker på at øvelse er den beste veien til mestring.

Det er vel gjerne slik at både talent og øving må til.

[Atib Azzad]

Just now, Imaginacíon said:

Det er vel gjerne slik at både talent og øving må til.

ideellt sett, men dersom de skal settes opp mot hverandre, er min påstand at en kommer lenger med øvelse enn talent.

[OMyre]

En fordel med «tulle studier  / idiot master» er at «alle» kan gjennomføre og sitte igjen med en personlig god følelse.

Slik har dagens samfunn blitt, selvrealisering og fokus på seg selv.

Om det er samfunnsnyttig er ett annet spørsmål.

Endret 16. februar av OMyre

[rozon]

51 minutes ago, Baranladion said:

Nei, dersom det er veldig enkelt å komme inn på musikkhøyskolen, så vil andelen Mozarter bli lavere.
Istedenfor å kreve at potensielle Mozarter skal betale for å kunne bli en ordentlig Mozart, så kunne man feks halvert plassene og dertil halvert utgiftene og økt kravene for å få plass, slik at andelen Mozarter ble høyere. 

Å fjerne subsidiering helt vil vel egentlig bare føre til privatisering av utdanning, som igjen legger til rette for at de bemidlede kan velge og vrake, mens de andre må ta opp skyhøye studielån. Litt sånn som i USA. Jeg syns ikke det høres forlokkende ut. 

Tallene viser jo at det aktuelle eksemplet er ekstremt dyre skoleplasser, og kostnaden per student vil sannsynligvis gå opp om du reduserer antallet studenter. Så nei...

De bemidlede kan alltid velge og vrake. De andre kan også velge, enten betale for nisjeutdanningen sin selv eller velge et sponset løp. 

Og hvis du er like god som Mozart, så burde det ikke være noe problem. Tjener glatt inn studielånet om du lager noe folk vil kjøpe. I motsatt fall så var det kanskje rett å ikke statssponse utdanningen.

 

[agvg]

Atib Azzad skrev (37 minutter siden):

ideellt sett, men dersom de skal settes opp mot hverandre, er min påstand at en kommer lenger med øvelse enn talent.

Men de med talent vil komme lengre med samme mengde øvelse.

[Atib Azzad]

2 minutes ago, agvg said:

Men de med talent vil komme lengre med samme mengde øvelse.

Kan du definere hva du legger i talent? Og hvordan vil du sannsynliggjøre påstanden din?

[agvg]

OMyre skrev (32 minutter siden):

En fordel med «tulle studier  / idiot master» er at «alle» kan gjennomføre og sitte igjen med en personlig god følelse.

Men dette er ikke noe og hige etter, man fjerner folk fra produktive roller i samfunnet i årevis, man forsinker ofte mulighetene for og stifte familie, det blir færre barn og andre områder i samfunnet som er langt viktigere enn selvrealiseringen går glipp av arbeidskraft.

Vi kommer til og få tom for folk, da er det veldig luksuriøst og opprettholde en ide om at folk skal gå på skole til de er nesten tretti år.

[agvg]

Atib Azzad skrev (5 minutter siden):

Kan du definere hva du legger i talent? Og hvordan vil du sannsynliggjøre påstanden din?

Hvis du aldri har møtt noen med talent og ikke greid og oppfattedet  så kan jeg ikke hjelpe deg med og forstå det.

Endret 16. februar av agvg

[Atib Azzad]

Just now, agvg said:

Hvis du aldri har møtt noen med talent og ikke greid og oppfattedet  så kan jeg ikke hjelpe deg med og forstå det.

Ordet talent brukes ofte om et anlegg man ikke måtte jobbe for, en medfødt egenskap, hvor ulikt dette egentlig er fra oppmuntring og selvtillit synes uklart. Samtidig som jeg annerkjenner at noen tilsynelatende har bestemte evner de ikke har gjort noe for å oppnå, og dette i kombinasjon med øvelse er potensielt en vinnende kombinasjon, dette alene stiller jeg meg mer tvilende til, og ber deg sannsynliggjøre din egen påstand.

 

[agvg]

Atib Azzad skrev (1 minutt siden):

Ordet talent brukes ofte om et anlegg man ikke måtte jobbe for, en medfødt egenskap, hvor ulikt dette egentlig er fra oppmuntring og selvtillit synes uklart. Samtidig som jeg annerkjenner at noen tilsynelatende har bestemte evner de ikke har gjort noe for å oppnå, og dette i kombinasjon med øvelse er potensielt en vinnende kombinasjon, dette alene stiller jeg meg mer tvilende til, og ber deg sannsynliggjøre din egen påstand.

 

Ta noe så fullstendig enkelt som og kjøre en gravemaskin, noen setter seg inn og etter noen minutter så ser det ut som de har gjort det lenge, andre kan drive i årevis og enda aldri bli skikkelig gode uansett hvor mange timer de øver, veldig lite akademisk men noen tar ting helt intuitivt, andre kan prøve i årevis og kommer aldri opp på samme nivå. Dette gjelder på mange områder i livet, noen er bare mye dyktigere enn andre med samme utgangspunkt og beholder den avstanden uansett.

 

[Atib Azzad]

Just now, agvg said:

Ta noe så fullstendig enkelt som og kjøre en gravemaskin, noen setter seg inn og etter noen minutter så ser det ut som de har gjort det lenge, andre kan drive i årevis og enda aldri bli skikkelig gode uansett hvor mange timer de øver, veldig lite akademisk men noen tar ting helt intuitivt, andre kan prøve i årevis og kommer aldri opp på samme nivå. Dette gjelder på mange områder i livet, noen er bare mye dyktigere enn andre med samme utgangspunkt og beholder den avstanden uansett.

Jeg avviser at det er verdiløst å trene seg til å bli en god forfatter, maler, eller gravemaskinfører uten å på forhånd ha et medfødt talent. Jeg sier ikke at talent ikke er en faktor når det kommer til ens evner til en oppgave, men det er min påstand at man i mange tilfeller kan øve seg til å bli en mester i faget, helt uten medfødte fordeler.

[...]As psychologist K. Anders Ericsson said in an interview in Fast Company (cited here by Dan Peterson), ‘The traditional assumption is that people come into a professional domain, have similar experiences, and the only thing that’s different is their innate abilities.
There’s little evidence to support this.
With the exception of some sports, no characteristic of the brain or body constrains an individual from reaching an expert level.’

[Philber Desanex]

Reg2000 skrev (På 15.2.2026 den 16.26):

Sitat: "Realistene sliter mer med å få jobb enn andre grupper".

Det har vært slik i endel år nå. 

Her leverte du uten å vite det et kraftig argument for mer yrkesrettet utdanning. Khrono (din kilde) skiller mellom ingeniørstudier som er yrkesrettet og realister som er mer rene teoretikere.

https://www.khrono.no/sivilingeniorer-arbeidsliv-realister/realister-har-hoyest-ledighet/161510

"Sivilingeniører hadde den laveste andel av ferdigutdannede studenter som hadde opplevd arbeidsledighet i treårsperioden etter avlagt mastergrad. Også mastere i økonomiske-administrative fag gjør det bra i arbeidsmarkedet, og få opplever å gå arbeidsledige.

Realistene er det andre ytterpunktet, mange flere har trøbbel med å skaffe seg jobb, og situasjonen forverret seg fra 2011 til 2015, viser rapporten."

 

Reg2000 skrev (På 15.2.2026 den 16.26):

SSB tar hensyn til eldrebølgen som nevnt, men nyutdannede som velger jobb i helsesektoren skal jobbe i yrket i kanskje 45 år. Så lenge varer ikke eldrebølgen. Hvis man også slutter å bruke sykepleiere til oppgaver der man ikke trenger sykepleiere endres også forholdene fort. 

Eldrebølgen er ingen bølge, men en ny permanent situasjon med langt flere eldre per sysselsatt. Når fødselsratene er på 1.4 vil kullene halveres for hver andre generasjon. Det vil bare fortsette inntil fødselsratene eventuelt går opp. 

[Bastu]

Her tror jeg at agvg og Azzad argumenterer om ulike typer intelligens, for begge har jo rett.

Både innen forskning og helsevesen snakker man om flytende og krystallisert intelligens. Den flytende intelligensen er helt avhengig av hvilken genkombinasjon du har arvet fra foreldrene dine. Den avgjør din evne til å tenke abstrakt, ta imot ny informasjon og kunne løse problemer uten tidligere kunnskap. Flytende intelligens når toppen rett før man fyller 30 år, og synker deretter.

Krystallisert intelligens øker derimot med alderen og når sitt høydepunkt mellom 60- og 70-årsalderen. Det handler altså om å bruke tidligere erfaring og kunnskap til å løse problemer. Denne intelligensen bygger opp langtidsminnet og omfatter ordforråd, allmennkunnskap og verbal evne.

Selvfølgelig finnes det et samspill mellom den flytende og den krystalliserte varianten, men det er aldri for sent å lære noe nytt. Øvelse har og vil alltid gi ferdigheter og skape nytte både for en selv og for samfunnet. Likevel tror jeg at motviljen mot å snakke om intelligens handler om at altfor mange rent intuitivt forbinder intelligens med menneskeverd.

[agvg]

@Bastu

Ja, det er helt tabu, mange finner det svært vanskelig og forholde seg til IQ og hvilke forutsettinger IQ gir individet, tror det bryter med den allmenne ideen om at alle er like, alle kan oppnå alt med nok innsats, noe som selvsagt er en løgn.

[Atib Azzad]

36 minutes ago, Bastu said:

Her tror jeg at agvg og Azzad argumenterer om ulike typer intelligens, for begge har jo rett.

Både innen forskning og helsevesen snakker man om flytende og krystallisert intelligens. Den flytende intelligensen er helt avhengig av hvilken genkombinasjon du har arvet fra foreldrene dine. Den avgjør din evne til å tenke abstrakt, ta imot ny informasjon og kunne løse problemer uten tidligere kunnskap. Flytende intelligens når toppen rett før man fyller 30 år, og synker deretter.

Krystallisert intelligens øker derimot med alderen og når sitt høydepunkt mellom 60- og 70-årsalderen. Det handler altså om å bruke tidligere erfaring og kunnskap til å løse problemer. Denne intelligensen bygger opp langtidsminnet og omfatter ordforråd, allmennkunnskap og verbal evne.

Selvfølgelig finnes det et samspill mellom den flytende og den krystalliserte varianten, men det er aldri for sent å lære noe nytt. Øvelse har og vil alltid gi ferdigheter og skape nytte både for en selv og for samfunnet. Likevel tror jeg at motviljen mot å snakke om intelligens handler om at altfor mange rent intuitivt forbinder intelligens med menneskeverd.

Ja, jeg mener egentlig ikke å argumentere så sterkt for det ene eller det andre, bare protestere på at det er bortkastet å studere skrive- eller male-kunst uten et medfødt talent. 
Fritt husket fra Knausgårds min kamp, mener han vel å ha øvet seg opp til å bli den forfatteren han ér, at Jon Fosse var nådeløs mot ham da han gikk på forfatterstudiet, at det er først etter ti år han føler seg kapabel til å skrive Ute av verden, så kan man selvsagt hevde han likevel hadde et talent hele tiden, og bare er ydmyk eller ignorant til det, samtidig som man med dét risikerer å lage sin egen sirkulærlogikk hvor alle som er gode likevel hadde et talent det tok tid å få ut.

[Bastu]

48 minutes ago, Atib Azzad said:

Ja, jeg mener egentlig ikke å argumentere så sterkt for det ene eller det andre, bare protestere på at det er bortkastet å studere skrive- eller male-kunst uten et medfødt talent. 
Fritt husket fra Knausgårds min kamp, mener han vel å ha øvet seg opp til å bli den forfatteren han ér, at Jon Fosse var nådeløs mot ham da han gikk på forfatterstudiet, at det er først etter ti år han føler seg kapabel til å skrive Ute av verden, så kan man selvsagt hevde han likevel hadde et talent hele tiden, og bare er ydmyk eller ignorant til det, samtidig som man med dét risikerer å lage sin egen sirkulærlogikk hvor alle som er gode likevel hadde et talent det tok tid å få ut.

Hvis sirkel­logikken skal fungere, må man nok først definere hva som er talent. En person med Down syndrom – med den tilhørende intellektuelle funksjonsnedsettelsen – vil aldri kunne skrive en god bok, uansett hvor mye vedkommende prøver. Så et eller annet sted finnes det en grense for hva et individ kan oppnå.

Når det er sagt, kan alle forbedre skrivingen sin. Det er mer regelen enn unntaket at folk i middelalderen skammer seg over den lave kvaliteten på tekster, oppgaver og avhandlinger de skrev da de var yngre, uavhengig av intelligensnivå.

Jeg har et svakt minne om at Knausgård og Fosse hadde en beef i forbindelse med at sistnevnte fikk Nobelprisen i litteratur. Håper de sluttet fred. Ofte er det de mest strenge og harde lærerne og mentorene man setter mest pris på senere i livet.

[Atib Azzad]

38 minutes ago, Bastu said:

Hvis sirkel­logikken skal fungere, må man nok først definere hva som er talent. En person med Down syndrom – med den tilhørende intellektuelle funksjonsnedsettelsen – vil aldri kunne skrive en god bok, uansett hvor mye vedkommende prøver. Så et eller annet sted finnes det en grense for hva et individ kan oppnå.

Når det er sagt, kan alle forbedre skrivingen sin. Det er mer regelen enn unntaket at folk i middelalderen skammer seg over den lave kvaliteten på tekster, oppgaver og avhandlinger de skrev da de var yngre, uavhengig av intelligensnivå.

Jeg har et svakt minne om at Knausgård og Fosse hadde en beef i forbindelse med at sistnevnte fikk Nobelprisen i litteratur. Håper de sluttet fred. Ofte er det de mest strenge og harde lærerne og mentorene man setter mest pris på senere i livet.

Enig, jeg ba den som ytret påstanden om å definere talent, men fikk aldri noe svar på det.

Men det virker som om hen argumenterer utifra et ideologisk ståsted hvor det antas at jeg formidler en eller annen likhetstanke når jeg peker på øvelse som viktigere enn talent (hvis man ble tvunget til å velge), dersom vi tenker på talent som en medfødt kvalitet.
Jeg er åpenbart for at alle skal ha lik verdi, og samme frihet til å velge, men annerkjenner likevel at folk er forskjellig, og opplever egentlig ikke at det å fremsnakke øvelse over medfødt talent havner i konflikt med det.

[Cascada81]

ronron25 skrev (På 14.2.2026 den 22.16):

Unge Høyre har kommet med et forslag om å strupe støtten til det de kaller "tullestudier". Det forslaget skal behandles på Høyre-landsmøtet.

Men hvem skal bestemme hva som er "tullestudier" og hvordan skal det gjøres? 

KI var vel i starten et "tullestudie", sånn ca. 50 år siden. Likevel fikk forskerne holde på. Politikerne den gangen, så vel neppe hva KI har utviklet seg til å bli i dag. Er det ikke en fare for at man går glipp av teknologi som vil kunne bli samfunnsnyttig inn i fremtiden om politikerne skal bestemme hva som er "tullestudier" og samfunnsnyttige studier/forskning?  Risikerer vi ikke å kaste barnet ut med badevannet om universitet og høgskoler skal styres som om de er private foretak med  krav om effektivisering?

Jeg er redd at dette er veldig korttenkt. 

https://www.dagbladet.no/nyheter/vil-strupe-stotte-til-tullestudier/84233875

Vi har gratis utdanning i Norge, for alle praktiske formål også gratis høyere utdanning. Med gratis utdanning tolker enkelte det åpenbart dithen at man skal kunne utdanne seg til hva man vi på statens bekostning, og i dag har vi meningsløse flaskehalser for enkelte typer utdanninger hvis arbeidskraft er etterspurt, og tilsvarende massiv utdanning for nav-kantina særlig innen humaniora. Blant utdanningsløp som i dag er ettertraktede blant studenter men har en flaskehals i form av begrensede studieplasser finner vi leger og tannleger, jurister og politi.

Politihøgskolene er interessante. Her utdannes det ut fra hva man antar det vil være behov for i framtiden. Jeg vet om mange som har jobbet i politiet, men som i dag jobber i privat sektor, og tilsvarende finner vi enkelte nyutdannede fra politiskolen jobbe som vektere og andre ting de er overkvalifiserte for. De som lykkes i andre yrker, men med bakgrunn fra politihøgskolen, har typisk erfaring i tillegg som gjør at de er interessante innen andre sektorer, særlig innen konsulentvirksomhet og sikkerhet. Det er alltids diskusjoner om man utdanner nok til etaten, og skikkethet og gradering av deler av pensumlitteraturen spiller nok inn, men her er inntakene i hvert fall ikke tuftet på en politikk som om at det skulle være en menneskerett å få politiutdanning.

Det er vel og bra at ikke alle med fire i snitt kommer inn på medisinstudiene, i alle fall ikke i Norge, og setter pris på høy kompetanse for de mest kritiske stillingene innen medisin, men det betyr heller ikke at vi ikke kunne utdannet langt flere. Jeg tror KI (f. eks at KI gjør en del av journalarbeidet for legene) kan effektivisere noe, men vi har ikke nok leger i Norge før vi kan avvikle Nordsjø-turnus for fastleger i Nord-Norge, kan gi legene våre en normal arbeidstid, samt kan droppe å ta inn kasakhstanske kirurger som ikke har autorisasjon i Europa for øvrig.

Selvfølgelig burde det være kvota for humaniora. Hadde vi hatt flaskehals her, ville også kvaliteten ha gått opp for de som var gode nok og kom inn. Kvotaen her skulle selvsagt ikke være null, men er en meningsløs sløsing av ressurser å ikke stille krav og sette begrensninger når vi gjør det innen samfunnskritiske sektorer. Hva som er kritisk og ikke ser vi først når det virkelig er krise, som fullskala krig, men er unektelig sløsing på høyt nivå å ikke prioritere i fredstid.

Utdanningsspørsmålet løser bare halve problemet. Andre halvdelen er hvordan man skal få folk til å bosette seg der det er behov for etterspurt arbeidskraft. Et eksempel som viser hvor bak mål det er her, er at lærere er høyest lønnet i byen med minst lærermangel i hele Norge, altså har lærerne i Oslo en egen tariff som gir høyere lønn enn alle andre lærere med tarifflønn i Norge. Argumentet er at det er dyrere å bo i Oslo, og det gir selvsagt en selvforsterkende spiral. Men, det er vel en diskusjon for en annen dag.

[Tussi]

rozon skrev (10 timer siden):

På samme måte er det veldig få Mozart som er kommet ut av utdanningene.

De fleste andre ville heller satt på noe på Spotify. 

I 2026 er det 345 millioner kroner til Norges musikkhøyskole og 750 studenter. Altså rundt 0.46 millioner per student. (https://student.nmh.no/en/news/statebudget-2026 https://utdanning.no/org/nmh.no)

NTNU har rundt 44 tusen studenter og 7.8 millarder fra staten (totalt omtrent 11 mrd- men kun statlig støtte er relevant her). Altså rundt 0.18 millioner per student. (https://www.ntnu.edu/facts)

 

Nå er nok en del studier ved NTNU svært kostnadskrevende. Studiet jeg går på skal kuttes for å spare penger, og jeg synes det er ufattelig trist for alle palliative pasienter og deres pårørende at denne kompetansen ikke blir mulig å tilegne seg i fremtiden.  

Og vi koster kanskje 50 000 hver hvis jeg skal gjette, trolig mindre

Endret 16. februar av Tussi

[rozon]

7 hours ago, Tussi said:

Nå er nok en del studier ved NTNU svært kostnadskrevende. Studiet jeg går på skal kuttes for å spare penger, og jeg synes det er ufattelig trist for alle palliative pasienter og deres pårørende at denne kompetansen ikke blir mulig å tilegne seg i fremtiden.  

Og vi koster kanskje 50 000 hver hvis jeg skal gjette, trolig mindre

Hver studieplass på NTNU er koster bare 61% av hva en studieplass på Norges Musikkhøyskole koster. Å lagt ned NMH så kunne de pengene blit brukt til 1900 flere studieplasser eller forbedret eksisterende studier.