Er pasifisme en farlig holdning?

[Fatninja]

Går det an å være pasifist som et personlig valg, men samtidig være for et voldsmonopol aka politiet og rettsvesenet?

På hvilken måte går det eventuelt an å rasjonalisere dette?

[Simen1]

Pasifisme er ikke farlig i enkelttilfeller, men hvis det blir en så stor andel av befolkninga at man vil slite med å forsvare landet mot angrep, så blir det farlig, ikke bare for pasifistene, men også deres familier, alle i samfunnet rundt, statsapparatet og hele den nasjonale samfunnsorden.

Jeg tror pasifister posisjonerer seg litt etter hvilken situasjon man står i. Noen som ville stått hardt på pasifismen ved en angrepskrig mot noen, ville snudd på femøringen dersom det var ens eget land, folk og familie som ble angrepet utenfra.

Hva gjør vi med pasifister? Vil de gjøre en god jobb om vi tvinger de ut i en krig de ikke vil delta i? Neppe! Antagelig mer til belastning enn til nytte. Kan vi finne ikke-militære roller de kan bidra med i stedet for? Sikkert! De fleste vil nok finne en rolle som passer deres moralske kompass. Hvis ikke, så tror jeg ikke pasifisme er riktig begrep, men generell latskap og unnasluntring treffer bedre.

Hva med fleksi-pasifister? De som synes det er greit å være i militæret i fredstid, men vil stikke av om det drar seg til? Såkalte draft dogders? Slike trekker ressurser i fredstid, uten å gjøre nytte for seg når det virkelig trengs. Da kunne de like gjerne vært ærlige og erklært seg heltids-pasifister. Å være med i militæret bare fordi det er sosialt, komme seg i bedre form, få oppleve noen turer i skog og mark og sånt virker veldig misforstått og misbruk av ressursene.

__________________

Alt i alt synes jeg Norge har et bra system. Pasifister får slippe militærtjeneste, men må regne med siviltjeneste i stedet for. Latsekker som ikke vil dodge siviltjeneste også risikerer fengsel. Fleksi-pasifister risikerer også fengsel for misbruk av militære ressurser i fredstid.

[agvg]

Pasifisme krever ett sivilisert samfunn, prøver man pasifisme f.eks i Sovjetunionen under Stalin så fungerer det ikke. Hvis din motstander synes massedrap på millioner er helt greit så blir det vanskelig. Ville pasifisme fungert i en konsentrasjonsleir drevet av SS?

[Philber Desanex]

Jeg mener pasifistene egentlig har rett og at verden bør gå i retning av å avskaffe krig. Det er en utrolig barbarisk ting i en verden som har kommet så langt på andre områder. 

MEN: Det er ikke lurt å være først ute. Man må forholde seg til verden sånn som den er i dag.

[Boing 4EVER]

Simen1 skrev (10 minutter siden):

Pasifisme er ikke farlig i enkelttilfeller, men hvis det blir en så stor andel av befolkninga at man vil slite med å forsvare landet mot angrep, så blir det farlig, ikke bare for pasifistene, men også deres familier, alle i samfunnet rundt, statsapparatet og hele den nasjonale samfunnsorden.

Jeg tror pasifister posisjonerer seg litt etter hvilken situasjon man står i. Noen som ville stått hardt på pasifismen ved en angrepskrig mot noen, ville snudd på femøringen dersom det var ens eget land, folk og familie som ble angrepet utenfra.

Hva gjør vi med pasifister? Vil de gjøre en god jobb om vi tvinger de ut i en krig de ikke vil delta i? Neppe! Antagelig mer til belastning enn til nytte. Kan vi finne ikke-militære roller de kan bidra med i stedet for? Sikkert! De fleste vil nok finne en rolle som passer deres moralske kompass. Hvis ikke, så tror jeg ikke pasifisme er riktig begrep, men generell latskap og unnasluntring treffer bedre.

Hva med fleksi-pasifister? De som synes det er greit å være i militæret i fredstid, men vil stikke av om det drar seg til? Såkalte draft dogders? Slike trekker ressurser i fredstid, uten å gjøre nytte for seg når det virkelig trengs. Da kunne de like gjerne vært ærlige og erklært seg heltids-pasifister. Å være med i militæret bare fordi det er sosialt, komme seg i bedre form, få oppleve noen turer i skog og mark og sånt virker veldig misforstått og misbruk av ressursene.

__________________

Alt i alt synes jeg Norge har et bra system. Pasifister får slippe militærtjeneste, men må regne med siviltjeneste i stedet for. Latsekker som ikke vil dodge siviltjeneste også risikerer fengsel. Fleksi-pasifister risikerer også fengsel for misbruk av militære ressurser i fredstid.

Det er ikke ofte jeg er enig med deg, men her synes jeg du har gode argumenter.

Jeg er av samme tankegang. Jeg vil ikke la min eksistens komme unde trussel fordi en betydelig av tjenestedyktige personer heller vil følge seg selv. I så fall kan de flytte ut av landet og bosette seg et sted der de leve ut verdiene sine slik de ønsker. Men jeg er ikke interessert i å sette livet mitt på spill for en som ville sviktet meg da det gjaldt som mest. Pasifisme er for meg den feiges intellektuelle måte å unnslippe smerte på. 

Pasifisme passer fint i fredstid. Men når fienden er ute etter å utslette hele slekten min så er det ingenting annet å gjøre enn å forsvare.

Endret 20. januar av Boing_80

[skaftetryne32]

Simen1 skrev (11 timer siden):

Pasifister får slippe militærtjeneste, men må regne med siviltjeneste i stedet for.

Jeg har forstått det sånn siviltjenesten ble avviklet i 2012.

https://no.wikipedia.org/wiki/Siviltjeneste_i_Norge#:~:text=Siviltjeneste i Norge var en,tjenestepliktige%2C etter 1998 sivile vernepliktige.

Med tid og stunder så har jeg vel kommet frem til at alle noenlunde unge og friske kan ta et år i tjeneste enten det er militær eller sivil, det hadde vært mer rettferdig enn at noen skal tjene og noen skal slippe unna.

[rozon]

On 1/15/2026 at 10:53 AM, Fattiglus said:

Dette skremmer meg litt, derfor undrer jeg hva andre tenker, er pasifisme en farlig holdning?

De aller fleste mennesker er pasifister i fredstid. Strengt definert er pasifisme "vold er galt uansett konsekvens", mens de fleste mennesker mener "vold er galt med mindre alternativene er verre".

Tilbake til kollegaen din så blir hun en radikalist -  og det er farlig i samfunn. Det gjør at hun tar valg på vegne av andre og er villige til å ofre ditt demokrati, ofre andres liv, frihet og rettigheter - uten samtykke. Hennes posisjon hevder å være ikke-voldelig, men aksepterer strukturell og tvungen vold, så lenge den ikke utføres av "oss".

Posisjonen hun inntar er en luksusposisjon der andre historisk har bruke makt for å skape tryggheten hun nå kan avvise. Det er også en sannsynlighet at hun selv ikke vil bære de tyngste konsekvensene av en okkupasjon. Sånn sett er det en ganske egosentrisk holdning å innta.

Jeg mener sånne holdninger er moralsk forkastelig, og ville tydelig gjort dette klart ovenfor personen. Jeg er sikker på at mange vil kritisere meg for det, for pasifisme er ofte pakket inn i "godhet", "humanisme" og "fred". Problemet er at disse verdiene ikke eksisterer kostnadsfritt. I ytterste konsekvens forutsetter de vilje til å forsvare dem, også med makt.

[Vokteren]

Pop skrev (På 15.1.2026 den 12.40):

Pasifisme er vel det perfekte, et ideal, i en ideell verden? Men i en ikke-ideell verden, den vi lever i, har vel ikke pasifisme en plass? Fordi det er altfor mange som da vil utnytte deg. Og slik mennesker er, vil det aldri fungere.

Det er riktig.
Hvis pasifisme skal fungere, forutsetter det at alle parter i en interessekonflikt er pasifister.
En vakker tanke, men helt urealistisk, naivt og farlig i realpolitikken.

»Å vende det andre kinnet til» har spilt falitt, særlig i Putins/Trumps verdensbilde som kun handler om den sterkestes rett.
På høy tid at Europa tar ansvar for å få stoppet tyrannene…..

[Simen1]

skaftetryne32 skrev (3 timer siden):

Jeg har forstått det sånn siviltjenesten ble avviklet i 2012.

https://no.wikipedia.org/wiki/Siviltjeneste_i_Norge#:~:text=Siviltjeneste i Norge var en,tjenestepliktige%2C etter 1998 sivile vernepliktige.

Med tid og stunder så har jeg vel kommet frem til at alle noenlunde unge og friske kan ta et år i tjeneste enten det er militær eller sivil, det hadde vært mer rettferdig enn at noen skal tjene og noen skal slippe unna.

Ja, jeg er nok litt utdatert på temaet. Siviltjeneste sluttet vel å være relevant den gangen andelen som avtjente verneplikt stupte fra 90+% til bare en brøkdel. Helt enig i at verneplikten bør returnere til 90+%. Tjenestene må gjerne bli mer varierte enn før for å dekke en større del av samfunnsoppdraget å stå i mot fiendtlige krefter.

[Pop]

On 1/18/2026 at 2:17 PM, Fatninja said:

Går det an å være pasifist som et personlig valg, men samtidig være for et voldsmonopol aka politiet og rettsvesenet?

På hvilken måte går det eventuelt an å rasjonalisere dette?

Min første tanke er "ja". Med begrunnelse i at man beholder sin egen overbevisning, men innser at verden er langt unna en plass der pasifisme ikke vil medføre store negative konsekvenser for deg og andre tilsvarende holdninger grunnet andres aggresjon og manglende samvittighet. Ergo må det finnes verktøy som kan beskytte deg fra de som ikke mener pasifisme er noe gøy.

[Paratech]

Det som er bedre enn pasifisme er å aldri snylte på dine allierte. Det er mye bedre langtidsinvestering enn å engasjere seg i pasifisme når krigen kommer. Når snyltingen har pågått i 40-50 år, da smeller det som regel.

Men det smeller ikke bare, de stiller heller ikke opp for deg selv om de er alliert med deg. Så det gjelder å ha mennesker som forstår medmenneskelighet først og fremst.

Du kan ikke snylte på de år ut og år inn og så tro at det ikke har en kostnad. Man får jo liksom ingen beskyttelse tilbake for det, og i tillegg tar dine allierte ditt eget land i betaling slik at du må flykte ut av det eventuelt leve under nytt flagg på samme territorium.

Endret 21. januar av Paratech

[Atib Azzad]

On 1/15/2026 at 10:53 AM, Fattiglus said:

Dette skremmer meg litt, derfor undrer jeg hva andre tenker, er pasifisme en farlig holdning?

Grunntanken bak pasifisme kan jeg til en viss grad forstå. Samtidig lever vi ikke i en idyllisk eventyrverden og rosehage, der alle vil dele same verdier og samhold.

Hører gjerne fra pasifister her, håper dette ikke tar av feil. 

Hvis dette skal diskuteres på en meningsfull måte bør dere vel først finne en enighet om hva dere snakker om, det er flere ulike idétradisjoner innen pasifisme, og jeg tror ikke nødvendigvis det er en enighet om hva en legger i begrepet dersom man ikke innledningsvis etablerer det.
Jeg forsøker ikke å fremstille meg som kunnskapsrik på temaet, for det er jeg ikke, men det virker ikke nyttig å diskutere noe hvis alle har ulike antagelser om hva som ligger í det man diskuterer.
Samme hvis det er kollegaen til trådstarter som skal diskuteres, så bør det vel etableres hva hun legger i det å være pasifist.

[...]Ceadel tar også for seg pasifistene særskilt, og påpeker at de strides innbyrdes over særlig tre spørsmål.
Det første er hvor linjen skal trekkes for hva som er uakseptabel vold. De mest ytterliggående, som Lev Tolstoj, avviser enhver form for vold, og dermed også politiets rett til å bruke voldelige virkemidler.
Andre setter grensen ved drap av mennesker, hvilket dermed også utelukker bruk av dødsstraff.
De fleste pasifistene på 1800-tallet tenkte imidlertid først og fremst på væpnet kamp, dvs. soldater fra ulike land som dreper hverandre i krig.
Grensen settes derved ved statlig krigføring. Det er også pasifister som setter grensen ved bestemte våpen. I 1936 erklærte for eksempel Bertrand Russell seg som pasifist på grunn av at det var blitt utviklet luftvåpen som var mye mer ødeleggende enn før. Etter krigen ble tilsvarende argumenter benyttet mot atomvåpen.

Det andre stridsspørsmålet Ceadel nevner er hvordan pasifismen skal begrunnes.
De aller fleste pasifister fram til 1900-tallet baserte sin argumentasjon på religiøse premisser, framfor alt kristendommen.
Men noen sosialistiske og anarkistiske grupperinger tok omkring første verdenskrig til orde for en konsekvent pasifisme, og en rekke intellektuelle gjorde det samme ut fra humanitære eller utilitaristiske begrunnelser.
Dermed vokste det fram nye pasifistiske bevegelser basert på ikke-kristen grunn.

Et tredje spørsmål dreier seg om hvilke politiske implikasjoner man skal trekke av pasifismen.
På den ene ytterkanten har vi optimistene, som hevder at pasifismen vil kunne fungere slik verden er i dag. Her tenkte man seg at andre land rett og slett ikke ville angripe et land som var ubevæpnet og ikke gjorde motstand; eller hvis de angrep, så ville de komme i forlegenhet eller handle anstendig når de ble møtt med ikkevold.
På den andre ytterkanten har vi pessimistene, som innså at de ikke kunne hindre fiendens voldsbruk, men likevel insisterte på at pasifisme var en moralsk forpliktelse.
Til og med ikke-voldelig motstand kunne høyne konfliktnivået.
Her var det mange som trakk seg ut av all politisk virksomhet eller etablerte fellesskap som kunne vise at et en pasifistisk livsførsel var mulig.

[skaftetryne32]

Paratech skrev (15 timer siden):

Det som er bedre enn pasifisme er å aldri snylte på dine allierte. Det er mye bedre langtidsinvestering enn å engasjere seg i pasifisme når krigen kommer. Når snyltingen har pågått i 40-50 år, da smeller det som regel.

Dessverre har vi helt frem til nå latt oss snylte på av usa, jeg håper det er en slutt på det nå selv om relasjonene etter hvert normaliseres. 

[Vokteren]

Konsekvensene av norsk pasifisme og forsøk på å holde spenningen lav, ser vi i Finnmark:

https://www.vg.no/nyheter/i/7plr8K/norges-frontlinje-mot-russland-slik-er-grensen-mot-russland

Hvis Trump fortsetter sitt felttog mot Grønland, vil Russland overveiende sannsynlig svare i Svalbard-området

 

[Simen1]

Vokteren skrev (2 timer siden):

<..> vil Russland overveiende sannsynlig svare i Svalbard-området

Ja, det er et åpenbart førstevalg. Like viktig for kontrollen over passasjen mellom Atlanteren og Arktis som Taiwan er mellom Sør-kinahavet og Stillehavet. Norge har til og med gått med på en traktat som pålegger hele den nordatlantiske alliansen en stor militær svakhet i det området. Vi har nemlig et selvpålagt forbud mot militærbaser på øygruppa. Denne forsvarsløse situasjonen er en invitasjon, nærmest rød løper, for Putin og Co.

Svalbard ligger ekstremt strategisk til av mange grunner: Satelittkommunikasjon med satelitter i polare baner, kontroll med skip og ubåter som passerer mellom disse to havområdene og generell sivil og militær logistikk mellom havområdene. Hvis Russland mister kontrollen over arktis så mister de i praksis kontrollen over store deler av landet. De kan ikke håndheve suverenitet i nord over land. Hele veien fra Beringstredet til Arkhangelsk. Dette er Russlands "ryggdekning" og "bakhage" som er rimelig trygg nå. Hvis Russland mister kontrollen over disse områdene har de fiender på alle kanter. Hvis NATO mister kontrollen over Svalbard, så blir Atlanteren svært eksponert for angrep fra nord.

[agvg]

Atib Azzad skrev (På 21.1.2026 den 19.35):

Hvis dette skal diskuteres på en meningsfull måte bør dere vel først finne en enighet om hva dere snakker om, det er flere ulike idétradisjoner innen pasifisme, og jeg tror ikke nødvendigvis det er en enighet om hva en legger i begrepet dersom man ikke innledningsvis etablerer det.

Er det noe poeng? 

Dette er som mange andre slike ideer noe som man kan ha som en tankelek. Som så mange andre ideer krever det en verden som er sivilisert, hvor makt og vold ikke er ett effektivt verktøy, dessverre er vold effektivt, så som det har vært i tusenvis av år. Har aldri sett ett troverdig scenario for pasifisme hvis man møter andre mennesker med en vilje til og bruke ubegrenset vold.

[Abigor]

On 1/20/2026 at 7:48 PM, Simen1 said:

Pasifisme er ikke farlig i enkelttilfeller, men hvis det blir en så stor andel av befolkninga at man vil slite med å forsvare landet mot angrep, så blir det farlig, ikke bare for pasifistene, men også deres familier, alle i samfunnet rundt, statsapparatet og hele den nasjonale samfunnsorden.

Å være krigersk er ikke farlig i enkeltfileller, men hvis det blir en så stor andel av befolkninga at man vil angripe andre pasifistiske land, så blir det farlig. Ikke bare for pasifistene, men også for krigerne og deres familier og resten av samfunnet og hele den nasjonale samfunnsordenen.

Pasifisme er bare farlig hvis de er i undertall. Hvis alle er pasifister er det ikke farlig.

[Simen1]

Abigor skrev (1 time siden):

Å være krigersk er ikke farlig i enkeltfileller, men hvis det blir en så stor andel av befolkninga at man vil angripe andre pasifistiske land, så blir det farlig. Ikke bare for pasifistene, men også for krigerne og deres familier og resten av samfunnet og hele den nasjonale samfunnsordenen.

Pasifisme er bare farlig hvis de er i undertall. Hvis alle er pasifister er det ikke farlig.

Du glemmer helt forskjellen på pasifisme i forsvarssammenheng (type A) og pasifisme i angrepssammenheng (type B). Svært mange er selektive pasifister - kun i mot angrep. La oss for ordens skyld bare kalle ikke-fassifister for type C.

Videre så er det en skjønn balanse mellom andel av befolkninga og folketall som er A, B og C i to land med ulikt folketall. Andel påvirker politisk flertall for å f.eks gå til angrep, mens rent folketall av f.eks B+C på forsvarssiden og C på angrepssiden kan antyde noe om rekruttering og styrkeforhold.

[Markiii]

skaftetryne32 skrev (På 16.1.2026 den 10.15):

Nei for alle er jo ikke det, hvordan kan du si det? Vold er ekstremt vanlig i samfunnet vårt, det er mange som ikke er i nærheten av å kunne kalle seg en pasifist. 

Aldri sagt noe annet heller, men det er grader av pasifisme, det er derfor vi må ha siviltjeneste tilbake som et alternativ til førstegangstjeneste, og denne gangen for alle som er funksjonsfriske. 

Hva gjør pasifisten om Russland invaderer? Legger seg på rygg og håper på det beste?

[Markiii]

Iki skrev (På 16.1.2026 den 11.04):

Jeg mener at de som vil forsvare norge skal få lov til å gjøre det, men de skal ikke få tvinge andre til å forsvare noe for seg.

Du vil altså ikke forsvare din familie slik at den slipper å for eksempel leve under russisk diktatur og brutalitet? Du vil tillate Russland å valse inn i landet og bare ta over, og så tvangsmobilisere alle med rå og brutal makt, for å bruke dem som soldater i neste land de invaderer?