Gå til innhold

Norgespris: “trygghet”, ja vel… men hvem betaler egentlig?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg har energimåler på både varmtvann og vaskemaskin, så jeg vet ganske akkurat hva det koster. Å utsette dusjing og klesvask til etter 22 gir ingen mening for min del. Det går omtrent 5 kWh/døgn til VVB. 5 * 15 øre = 75 øre/døgn å spare på redusert nettleie.

Videoannonse
Annonse
Skrevet
Dovreekspressen skrev (9 minutter siden):

Jeg har energimåler på både varmtvann og vaskemaskin, så jeg vet ganske akkurat hva det koster. Å utsette dusjing og klesvask til etter 22 gir ingen mening for min del. Det går omtrent 5 kWh/døgn til VVB. 5 * 15 øre = 75 øre/døgn å spare på redusert nettleie.

Alle monner drar - men isolert sett blir man ikke ruinert av en slik forskjell. Men om forbruket du flytter er mer - så blir det jo noe ut av det. Nå er inntektsrammene for Statnett økt ennå mer for 2027 - så det er bare å vente på høyere nettleie. Hvordan det enkelte nettselskap vil innrette satsene dag/natt fremover vet jeg ikke......men at de går opp...det vet jeg

Skrevet
kremt skrev (2 timer siden):

Det letteste er vel å kjøpe en tidsur som du plugger inn sånn at tanken bare kan være aktiv mellom 2200 og 0600.

Så lenge VVB er kopla med stikk ja. Nyare installasjonar har kabelen rett i veggen pga nye krav.
Eg fekk ny her i fjor og då var det krav om at stikket skal bort.

Skrevet

Jeg skjønner at mange liker Norgespris fordi “trygghet” og fast pris føles godt. Men kan vi slutte å late som dette er en gavepakke?

Stortinget har faktisk en egen budsjettpost for Norgespris i 2026: 9,1 milliarder kroner. Ikke 9,1 millioner. Milliarder. Det er altså ikke “gratis”, det er bare flyttet til statsbudsjettet og delt utover oss alle på en eller annen måte.

Og så er det denne detaljen som altfor mange overser: Når spotprisen er lavere enn Norgespris, så skal du betale inn differansen. Det blir lagt på eller trukket fra via fakturaen (typisk gjennom nettleien/avregningen). Så igjen: ikke gratis. Det er en “forsikring” som kan være god i dyre vintermåneder, men som også kan bite deg i de billige periodene.

Det som provoserer meg mest er at ordningen samtidig gjør det enklere å si: “Jeg gidder ikke bry meg, prisen er jo fast.” Men hele poenget med timespris og smarte målere var jo at vi skulle flytte forbruket bort fra toppene. Hvis flere slutter å bry seg om når de bruker strøm, hva tror dere skjer da? Mer press i toppene → mer nettutbygging → høyere nettleie. Og nettleie er den perfekte plassen å gjemme “små” økninger som ingen orker å ta kampen på, fordi det drukner i alt annet på regninga.

VG skrev nylig at Norgespris ser “opplagt” ut for mange i Sør-Norge akkurat nå, og Aftenbladet hadde en sak om at det i desember nesten alltid var billigere enn strømstøtte. Greit. Men det er jo nettopp sånn du får folk til å hoppe på: vis til en dyr periode, så selger du inn fastpris som redningen. Spørsmålet er: hva skjer over tid, og hvem betaler når regnestykket ikke går opp?

Så jeg spør helt ærlig:

Hvis dette ikke er en subsidiert ordning, hvorfor ligger det da milliarder i statsbudsjettet øremerket Norgespris?

Hvis folk flest slutter å bry seg om forbrukstopper, hvor ender den regningen?

Hvorfor er det “trygghet” når det er staten som setter premissene, men “marked” når regninga skal forklares?

Dropp “gratis”-argumentet. Det finnes ikke gratis strøm. Bare kreative måter å sende regninga på.

Skrevet
3 minutes ago, Lena Revanscar said:

Jeg skjønner at mange liker Norgespris fordi “trygghet” og fast pris føles godt. Men kan vi slutte å late som dette er en gavepakke?

Stortinget har faktisk en egen budsjettpost for Norgespris i 2026: 9,1 milliarder kroner. Ikke 9,1 millioner. Milliarder. Det er altså ikke “gratis”, det er bare flyttet til statsbudsjettet og delt utover oss alle på en eller annen måte.

Og så er det denne detaljen som altfor mange overser: Når spotprisen er lavere enn Norgespris, så skal du betale inn differansen. Det blir lagt på eller trukket fra via fakturaen (typisk gjennom nettleien/avregningen). Så igjen: ikke gratis. Det er en “forsikring” som kan være god i dyre vintermåneder, men som også kan bite deg i de billige periodene.

Det som provoserer meg mest er at ordningen samtidig gjør det enklere å si: “Jeg gidder ikke bry meg, prisen er jo fast.” Men hele poenget med timespris og smarte målere var jo at vi skulle flytte forbruket bort fra toppene. Hvis flere slutter å bry seg om når de bruker strøm, hva tror dere skjer da? Mer press i toppene → mer nettutbygging → høyere nettleie. Og nettleie er den perfekte plassen å gjemme “små” økninger som ingen orker å ta kampen på, fordi det drukner i alt annet på regninga.

VG skrev nylig at Norgespris ser “opplagt” ut for mange i Sør-Norge akkurat nå, og Aftenbladet hadde en sak om at det i desember nesten alltid var billigere enn strømstøtte. Greit. Men det er jo nettopp sånn du får folk til å hoppe på: vis til en dyr periode, så selger du inn fastpris som redningen. Spørsmålet er: hva skjer over tid, og hvem betaler når regnestykket ikke går opp?

Så jeg spør helt ærlig:

Hvis dette ikke er en subsidiert ordning, hvorfor ligger det da milliarder i statsbudsjettet øremerket Norgespris?

Hvis folk flest slutter å bry seg om forbrukstopper, hvor ender den regningen?

Hvorfor er det “trygghet” når det er staten som setter premissene, men “marked” når regninga skal forklares?

Dropp “gratis”-argumentet. Det finnes ikke gratis strøm. Bare kreative måter å sende regninga på.

Tror du har missat att det fra sør-Norge finns några kablar ned till kontinenten. Disse resulterar i noe som heter prissmitte. Prissmitten gør at strømmen i Norge blir rätt mye dyrare. De som producerar ström, som ofta er stat och kommun tjänar därför mycket mer pengar på norska kunder och det som eksporteras. Staten får en en massa pengar både som producent och i form av MVA. 

Fastpris ordning er en lösning för att betala en del av de pengarna till de som annars hade betalat mye för strömmen. 

Strömpriserna beror numera till stor del av priset på kontinenten (og hur mye vann vi har) och i mye mindre grad på hur mye norska konsumenter bruker, så risken med klart högre priser (som staten skulle tjäna på) på grund av slösing på grund av norgespris er minimal. 

 

  • Liker 3
Skrevet

https://www.dn.no/marked/strompris/norgespris/energi/norgespris-fungerer-problemet-er-stromprisen/2-1-1926198

Sitat

Skepsisen blant økonomer er bygget på en antagelse om at husholdningene ville reagere sterkt på prisendringer. Erfaringene tilsier at den antagelsen var overvurdert. Grunnen er enkel: Strøm er ikke som andre varer. Hvis vi kan spare moms på bilkjøp før årsskiftet, strømmer nordmenn til bilbutikkene. Men slik fungerer ikke strøm.

God kronikk! 

  • Liker 1
Skrevet
Lena Revanscar skrev (1 time siden):

Og så er det denne detaljen som altfor mange overser: Når spotprisen er lavere enn Norgespris, så skal du betale inn differansen. Det blir lagt på eller trukket fra via fakturaen (typisk gjennom nettleien/avregningen). Så igjen: ikke gratis. Det er en “forsikring” som kan være god i dyre vintermåneder, men som også kan bite deg i de billige periodene.

Det er begrenset hvor mye man kan tape på Norgespris i de billigere periodene. Hvor mye lavere enn 50 øre går prisen, og hvor mye strøm brukes på det tidspunktet? Det brukes langt mindre strøm om sommeren, så tapsrisikoen er akseptabel.

 

Lena Revanscar skrev (1 time siden):

Det som provoserer meg mest er at ordningen samtidig gjør det enklere å si: “Jeg gidder ikke bry meg, prisen er jo fast.” Men hele poenget med timespris og smarte målere var jo at vi skulle flytte forbruket bort fra toppene.

Veldig enig med deg der. Jeg har lagt en del innsats i å styre strømforbruk til gunstig tidspunkt. Det går litt sport i det. Men nå gidder jeg ikke. Og merkelig nok ser det ut til at nettet klarer seg helt fint.

  • Liker 1
Skrevet
Dovreekspressen skrev (11 timer siden):

Det er begrenset hvor mye man kan tape på Norgespris i de billigere periodene. Hvor mye lavere enn 50 øre går prisen, og hvor mye strøm brukes på det tidspunktet? Det brukes langt mindre strøm om sommeren, så tapsrisikoen er akseptabel.

Ja her er det mange år siden strømmen i snitt var under 50 øre pr kWh. Lenge før covid. Så det er absolutt ingenting å tenke på. Men det er fortsatt mange som ikke har tatt ordningen, og de syter å klager i disse tider over hvor dyrt det er... 

Dette er de samme folka som har bodd 20 år i samme hus, og kommer til å bo der til de dør. Likevel bant de ikke renta på 0... 

Skrevet
Lena Revanscar skrev (13 timer siden):

Og så er det denne detaljen som altfor mange overser: Når spotprisen er lavere enn Norgespris, så skal du betale inn differansen. Det blir lagt på eller trukket fra via fakturaen (typisk gjennom nettleien/avregningen). Så igjen: ikke gratis. Det er en “forsikring” som kan være god i dyre vintermåneder, men som også kan bite deg i de billige periodene.

Det er korrekt, men det er den totale kostnaden som er mest interessant. Når prisen og forbruket er veldig høy på vinterhalvåret og lavere på sommerhalvåret, så sitter mange likevel igjen med en lavere kostnad med Norgespris når året er omme.
Mange netteiere har løsninger hvor man kan se på historiske data om Norgespris lønner seg eller ikke, det er dog ingen garanti for at priser og slikt endrer seg, men det er lite som tyder på at det vil være store endringer på den fronten i nær fremtid. Så for de aller fleste så er Norgespris ganske risikofritt. 

Skrevet
Lena Revanscar skrev (På 11.1.2026 den 8.46):

Hvis prisen “senkes” for noen, så må pengene tas igjen et annet sted. Skatt. Avgifter. Nettleie.

Hvorfor er det så mange som ikke tenker på, og ikke en gang nevner, den helt åpenbare måten å ta inn disse pengene? SALG AV STRØM!

Som så mange andre, uttaler du deg som om det forsvinner en masse penger fra Norge fordi vi har fått dyrere strøm. Det er ikke tilfellet, det er faktisk omvendt. Det kommer masse penger inn til Norge fordi vi produserer og selger strøm.

De som produserer og selger strøm er de nærmeste til å finansisere Norgespris. De vil faktisk ha en masse penger til overs etterpå som kan gå til skatt, avgifter etc. om det er dette man ønsker.

  • Liker 1
Skrevet
Minkowski skrev (46 minutter siden):

Hvorfor er det så mange som ikke tenker på, og ikke en gang nevner, den helt åpenbare måten å ta inn disse pengene? SALG AV STRØM!

Som så mange andre, uttaler du deg som om det forsvinner en masse penger fra Norge fordi vi har fått dyrere strøm. Det er ikke tilfellet, det er faktisk omvendt. Det kommer masse penger inn til Norge fordi vi produserer og selger strøm.

De som produserer og selger strøm er de nærmeste til å finansisere Norgespris. De vil faktisk ha en masse penger til overs etterpå som kan gå til skatt, avgifter etc. om det er dette man ønsker.

Det er mange som tror det er så enkelt.
Kikker man bransjen litt nærmere i kortene, så ser man dog hva de enorme ekstra inntektene blir brukt til.
Det finnes en haug av eksempler: https://firstfondene.no/statkraft-imperiebygging-pa-din-stromregning/
https://www.finansavisen.no/energi/2025/02/28/8246110/a-energi-skriver-ned-morrow-verdiene
https://www.finansavisen.no/finans/2024/05/24/8134400/kjempetap-etter-feilslatt-bunnfiske
https://www.dn.no/energi/nhh-professor-kritisk-til-statkrafts-risikoinvesteringer-kommer-fra-stromregningen-var/2-1-1801496
 

  • Liker 2
Skrevet
sk0yern skrev (8 minutter siden):

Ja, det er så enkelt. At Statkraft og andre aktører har tapt penger på andre ting forandrer ikke på det faktum at de tjener penger på at strømprisen har økt. At det sløses bort mye penger her i landet er en helt annen, urelatert, historie. Den største fortjenesten i strømbransjen kommer fra strømsalg til norske strømkunder, for mesteparten av det vi produserer brukes her. Så kommer det en tilleggsprofitt fra netto eksport til utlandet og fra "trading", altså det Norge fungerer som et batteri for landene rundt oss hvor vi kjøper strøm når det er overskudd og lav pris og selger strøm når det er underskudd og høy pris.

Nå snakkes det en del om å redusere momsen på mat. Dette er et tiltak som vil koste penger. Tenk deg nå at man plutselig øker momsen på mat isteden, og ikke bare det, men øker den dramatisk. I dag er matmomsen 15%. Tenk deg at den plutselig økes til 50% med det resultat at en del folk begynner å slite ordentlig. Så innser man at 50% er for mye og tar til orde for å redusere det til 20%. Så kan vi begynne å betrakte den del av argumentene som enkelte fremsetter i denne tråden. Hvor skal vi ta pengene fra for å finansiere dette kuttet fra 50% til 20% på mat? Må vi ofre eldreomsorg, helsetilbud, skoler? Hvem skal få glede av dette lukrative momskuttet? Skal alle få det, eller bare de som trenger det mest? Hva med de som sløser? Eller de som er overvektige? Skal de også få?

Forhåpentlig vil de fleste være i stand til å gjennomskue at disse poengene gir lite mening som argumenter mot matmoms på 20%, ettersom det er mer enn dagens matmoms på 15%. Så gjelder det bare å innse/huske at en strømpris på 50 øre/kWh, ikke representerer en prisreduksjon for oss i Norge i dag i et langsiktig perspektiv. Når vi tar med nettleie, betaler vi mer for strømmen nå enn det som har vært vanlig før, selv om vi har Norgespris. I et mer kortsiktig perspektiv, de siste 5 årene eller deromkring gir Norgespris en prisreduksjon (for private husholdning vel å merke), men det er jo fordi det for omtrent 5 år siden kom en enorm prisøkning som i mellomtiden har fungert som en betydelig ekstra skattlegging, i det at pengene har vært en inntektsspost i statsbudsjettet.

Skrevet
Minkowski skrev (4 minutter siden):

Ja, det er så enkelt. At Statkraft og andre aktører har tapt penger på andre ting forandrer ikke på det faktum at de tjener penger på at strømprisen har økt. At det sløses bort mye penger her i landet er en helt annen, urelatert, historie.

Jaha.
Så hvis statkraft tjener 80 milliarder ekstra pr år, så er det ikke relevant at de sløser bort 10 milliarder pr år?
4 Statkraft-tradere i Tyskland fikk 266 millioner i lønn, tipp topp.
Taper 6,5 milliarder på dårlige kjøp i Sverige, pytt sann?  
https://www.finansavisen.no/energi/2025/07/22/8280237/milliardnedskrivning-for-statkraft-tapte-6-5-milliarder-kroner
Knapt en økning i strømproduksjon, men økte lønnsutgifter på 6 milliarder?!
https://www.dn.no/energi/statkraft/ole-andre-hagen/lonnsutgiftene-steg-seks-milliarder-frykter-byrakratisk-monster-i-statkraft/2-1-1788751

Vi kan nok si at det er bedre tider for kraftselskapene, enn forbrukerne.

  • Liker 2
  • Hjerte 1
Skrevet
sk0yern skrev (17 minutter siden):

Knapt en økning i strømproduksjon, men økte lønnsutgifter på 6 milliarder?!

Men da har de sikkert redusert konsulentbruken?
Neida:

Sitat

Logisk sett skulle en dobling av staben redusere behovet for eksterne konsulenter. Tvert imot har Statkraft klart kunststykket å nesten tredoble konsulentbruken til astronomiske 5 milliarder krone i 2024! Får de nyansatte i Statkraft en McKinsey-konsulent i gave første arbeidsdag?


https://firstfondene.no/statkrafts-verdiokning-verdiskapning-eller-verdioverforing/

  • Liker 1
Skrevet
Lena Revanscar skrev (15 timer siden):

Stortinget har faktisk en egen budsjettpost for Norgespris i 2026: 9,1 milliarder kroner. Ikke 9,1 millioner. Milliarder. Det er altså ikke “gratis”, det er bare flyttet til statsbudsjettet og delt utover oss alle på en eller annen måte.

Så kan vi jo ta med at norske husstander i 2024 brukte 26 TWh. Hvis vi regner med at man har lagt til grunn at forbruket blir omtrent det samme i 2026, og at 60% av husstandene velger norgespris, så går altså disse 9,1 milliardene til å subsidiere rundt 16 TWh slik at norgespriskundene ender opp med å betale 8 milliarder for sin strømbruk, uten nettleie. Uten noen form for støtte, ville de altså måttet betale ca. 17 milliarder. Norgespris representerer altså en reduksjon i inntekter fra 17 milliarder til 8 milliarder. I form av strømpris tilsvarer dette en reduksjon fra 106 øre/kWh til 50 øre/kWh inkl. mva eks. nettleie.

Så kan man reflektere litt over hvem det er som faktisk betaler og hvem som mottar penger her.

Skrevet
sk0yern skrev (23 minutter siden):

Jaha.
Så hvis statkraft tjener 80 milliarder ekstra pr år, så er det ikke relevant at de sløser bort 10 milliarder pr år?

Det kommer jo an på hva du prøver å relatere det til. Det har naturligis betydning for utgiftene deres at de sløser bort 10 milliarder og det er også relevant for overskuddet deres.Men det er ikke relevant i det aktuelle spørsmålet som var spesifikt knyttet til inntekter.

Hvis du skal kjøpe noe av meg som typisk koster 1000 kroner, og jeg sier at du må betale meg 2000 kroner, så vil du sannsynligvis oppfatte det som urimelig. I den forbindelse er det ikke relevant for deg hvilke utgifter jeg har og at jeg f.eks. har spekulert bort 1000 kroner som jeg ønsker å dekke inn.

Skrevet

Hugs på at over 90% av kraftinntektene er offentlege og det staten brukar på Norgespris er ei lita tilbakebetaling av ekstra inntekter pga auka kraftprisar. Prisane har auka i stor grad pga prissmitte frå utlandet. Når verdien på vatnet er dobbelt så høg i England og Tyskland, og ein kan sende kraft dit så set produsentane opp prisen på krafta dei kan produsere.

Skrevet (endret)
On 1/14/2026 at 4:34 AM, Lena Revanscar said:

Jeg skjønner at mange liker Norgespris fordi “trygghet” og fast pris føles godt. Men kan vi slutte å late som dette er en gavepakke?

Stortinget har faktisk en egen budsjettpost for Norgespris i 2026: 9,1 milliarder kroner. Ikke 9,1 millioner. Milliarder. Det er altså ikke “gratis”, det er bare flyttet til statsbudsjettet og delt utover oss alle på en eller annen måte.

Selvfølgelig så er Norgespris ikke bare gratis, den bidrar også til fortjeneste til statskassen.

Posteringen i statsbudsjettet represnterer jo bare en kamuflering av underliggende faktum, at strømmen koster mindre å produsere, enn det som er salgspris, enten salgspris er norgespris eller såkalt markedspris.

Før etableringen av utelandskablene sørover og vestover, så skjedde prisfastsettingen ut i fra kostnad, og da lå jo brutto pris pris pr kilowatt på noe slik som 20-40 øre pr kw/h. Dette dekket da inn de nødvendige kostnadene pluss en nødvendig grad av fortjeneste. 

strompriser.png.a544766259a4f7422c2d1471a6265f78.png

https://minspotpris.no/historiskepriser/vis-historiske-strømpriser.html

Man skal vel ha et forholdvis dårlig syn for ikke å legge merke til at det skjedde en markant økning i strømprisene rundt 2021-22, etter hvert som nye utenlandskabler ble satt i drift.

Et sted man kan hente inn en reduksjon i overskuddet, det er jo ved en tilsvarende reduksjon i eksporten av penger til utlandet.

Endret av arne22
Skrevet
arne22 skrev (17 minutter siden):

Selvfølgelig så er Norgespris ikke bare gratis, den bidrar også til fortjeneste til statskassen.

Posteringen i statsbudsjettet represnterer jo bare en kamuflering av underliggende faktum, at strømmen koster mindre å produsere, enn det som er salgspris, enten salgspris er norgespris eller såkalt markedspris.

Før etableringen av utelandskablene sørover og vestover, så skjedde prisfastsettingen ut i fra kostnad, og da lå jo brutto pris pris pr kilowatt på noe slik som 20-40 øre pr kw/h. Dette dekket da inn de nødvendige kostnadene pluss en nødvendig grad av fortjeneste. 

strompriser.png.a544766259a4f7422c2d1471a6265f78.png

https://minspotpris.no/historiskepriser/vis-historiske-strømpriser.html

Man skal vel ha et forholdvis dårlig syn for ikke å legge merke til at det skjedde en markant økning i strømprisene rundt 2021-22, etter hvert som nye utenlandskabler ble satt i drift.

Et sted man kan hente inn en reduksjon i overskuddet, det er jo ved en tilsvarende reduksjon i eksporten av penger til utlandet.

Før kunne man tegne fastpris avtaler på 20-40øre kWh i 3 år. Akkurat samme mekanisme. Man kunne tape og vinne på det men man hadde i alle fall en anelse om hva strømmen kom til å koste 3 år fremover. I dag kan det være fra 90 000kr til 180 00o kroner for 3 år med 30 000timer i året. Akkurat som man i dag kan kjøpe en diesel tank på 1200 liter for 16kr literen og vite hva fyring koster neste neste år. Hadde diesel kostet 5 kr literenen dag og 60kr en annen dag og prisen ble satt av en flowmåler mellom tanken og huset ditt hadde ok mange frosset på dager med 60kr literen. Tror ikke mange hadde likt noe slikt

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...