Norgespris: “trygghet”, ja vel… men hvem betaler egentlig?

[Salvesen.]

leticia skrev (3 minutter siden):

Man ser jo dette med andre støtteordninger også, som f.eks barnetrygden, at man gir til folk som strengt tatt ikke hadde trengt den. Det er vel en form for rettferdighetsprinsipp, samtidig som man muligens egentlig tenker mest på å hjelpe de som trenger det. Men det virker å være litt redsel for å kun gi til de med behov. Mulig det er enklere å organisere ordningen hvis man gir den til alle? 

Ja jeg synes det gis alt for mye til de som har nok. Det er ikke bra for økonomien når de bare bunkrer opp sparekonto. 
 

liker bedre lånekasse stønadene. Er du trengende får du betalt, om ikke kan du låne. Slik burde det være for hele velferden. 
 

så må en såklart ha muligheter til å søke støtte utenfor rammene om det er spesielle ting som oppstår.

man kan ‘lett’ gjøre dette via skatteseddelen. Altså via fradrag som kun gjelder for folk innenfor en viss ramme av inntekt etc. så kan de som faller utenfor men faktisk er trengende søke via f.eks. NAV(men helst ett nytt system da jeg ikke er største tilhenger av nav systemet slik det er i dag heller.)

[leticia]

Salvesen. skrev (10 minutter siden):

liker bedre lånekasse stønadene. Er du trengende får du betalt, om ikke kan du låne. Slik burde det være for hele velferden.

Ehm - man kan bruke stønaden fra lånekassen til å sette på høyrentekonto, i fond, eller å nedbetale på dyrere gjeld enn det lånekassestønadens rente er på. Selv om lånekassestønaden må tas som lån, så hvis man har satt bort pengene og fått fortjeneste på dem, så kan man bare betale tilbake hele lånet når man er ferdig studert og dermed få en gevinst på det. 

 

Salvesen. skrev (17 minutter siden):

Ja jeg synes det gis alt for mye til de som har nok. Det er ikke bra for økonomien når de bare bunkrer opp sparekonto. 

Er enig i dette. 

[Salvesen.]

leticia skrev (6 minutter siden):

Ehm - man kan bruke stønaden fra lånekassen til å sette på høyrentekonto, i fond, eller å nedbetale på dyrere gjeld enn det lånekassestønadens rente er på. Selv om lånekassestønaden må tas som lån, så hvis man har satt bort pengene og fått fortjeneste på dem, så kan man bare betale tilbake hele lånet når man er ferdig studert og dermed få en gevinst på det. 

 

Er enig i dette. 

Joda, man kan fortsatt ha en fordel om en er smart. Men en mister stipendet. 
 

dette har jeg selv erfart, og på den tiden var det kjipt. Hvorfor skulle ‘de late’ få penger og ikke jeg som jobbet og sto på. Men det gir mer mening nå.

[fredrik2]

I Norge betalar man skatt å så  får man tillbake ting som skole, helsevesen, brann og redning, subventionerade busser, veier etc.

En del skulle självklart kunna betala allt själv, noen en del osv. 

Hvorfor strömstötte skulle vara forskjellig og skulle behovs provas förstår jag ikke. Man kan ju i så fall göra presis samma behövspröving på allt. Å så blir man av med velfärdstaten på köpet.

[fredrik2]

42 minutes ago, Salvesen. said:

jeg må bruke ca 2-3x i de værste månedene for å passere grensen. Dette er inkludert elbil osv. dog tett/nytt hus og ikke giga svært. Men fortsatt, grensen er høy. 
 

for øvrig synes jeg det er ett større problem med det økonomiske perspektivet. Det bør begrenses til de trengende.

Bor ikke du vid kusten i Haugesund eller i närheten? Tror du at de i Røros har liknande klimat?

[Salvesen.]

fredrik2 skrev (4 minutter siden):

Bor ikke du vid kusten i Haugesund eller i närheten? Tror du at de i Røros har liknande klimat?

Nei det tror jeg ikke, tror ikke jeg har påstått dette heller. Men det viser også ‘problemet’ med å gjøre det likt for alle. En bør såklart åpne for mer bruk der det åpenbart forbrukes mer. Samme med diskusjonene om balanse ift inntekt, det er alltid variasjoner en må ta hensyn til og da må en ha ordninger for dette. Alle skal tas vare på, men helst bør vi ta bedre vare på de som har minst. Det kan vi gjøre med å ‘ta’ i fra de som har mest(les strømstøtte, studiestøtte(som en allerede gjør), trygder osv).

[aklla]

Salvesen. skrev (19 minutter siden):

Alle skal tas vare på, men helst bør vi ta bedre vare på de som har minst. Det kan vi gjøre med å ‘ta’ i fra de som har mest(les strømstøtte, studiestøtte(som en allerede gjør), trygder osv).

Hvor langt bør man dra dette?
Skole?
Legehjelp?
Fjerne pensjonsordninger for de rike?

[Salvesen.]

aklla skrev (Akkurat nå):

Hvor langt bør man dra dette?
Skole?
Legehjelp?
Fjerne pensjonsordninger for de rike?

Jeg tenker i utgangspunktet kun på støtte ordninger, som vi snakker om her(strømstøtte). Og jeg har egentlig bare en mening om den, men synes også det bør ses på andre områder.

og hovedpoenget er for å allokere mer penger til de som faktisk sliter og trenger støtte. 

jeg har heller ikke svaret hvor en skal sette grensen. 
 

så nei, jeg tenker ikke på skole f.eks.:) Men når en er inne på tema så synes jeg en kanskje burde hatt en exit skatt for slikt. Om en ikke ‘gjør opp for seg’. Men det er nå ett annet tema:)

[obygda]

De som hevder man sløser når man har Norgespris får ingen støtte i den påstanden i Elvia sitt nettområde - her er det temmelig likt : 

 

Det er altså bare tull dette at man sløser når man har Norgespris.....

 

[Salvesen.]

obygda skrev (3 minutter siden):

De som hevder man sløser når man har Norgespris får ingen støtte i den påstanden i Elvia sitt nettområde - her er det temmelig likt : 

 

Det er altså bare tull dette at man sløser når man har Norgespris.....

 

Vet du hva integrasjon er? For de bruker åpenbart mer… 

[obygda]

Salvesen. skrev (20 minutter siden):

hovedpoenget er for å allokere mer penger til de som faktisk sliter og trenger støtte.

Det blir litt for enkelt - hvem sliter og hvorfor? Er det fordi man har høyere kostnader enn lønnen kan dekke?

Slike tilfeller finner man både hos de som tjener mye, og de som tjener lite.....

 

[obygda]

Salvesen. skrev (6 minutter siden):

Vet du hva integrasjon er? For de bruker åpenbart mer… 

Jeg vet selvfølgelig hva integrasjon er - og du kan jo forsøke å integrere over kurven selv. Uansett - ELVIA påpeker selv at forskjellen er liten - overraskende liten....Og det er dette jeg har påpekt hele tiden - folk flest bruker strømmen etter behov - og de aller færreste sløser....Og dette støtter altså undersøkelsen som Elvia har gjennomført......

PS. Se spesielt forbrukstoppen..den er lik...

Endret 11. januar av obygda

[Dovreekspressen]

Lena Revanscar skrev (12 timer siden):

elbil-lading døgnet rundt.

Det lar seg ikke gjøre. Du får ikke på mer strøm enn det du har brukt ved kjøring. Og man må lade bilen for bruke den. 

Lena Revanscar skrev (12 timer siden):

Selv slukker jeg lys i rom jeg ikke befinner meg i.

Det er virkelig musa som pisser i havet. Moderne LED-belysning bruker så lite strøm, så det kan du se bort i fra. Ikke at det er noe galt med å slå av lyset, men det blir ikke synlig på strømregninga.

[fredrik2]

31 minutes ago, Salvesen. said:

Vet du hva integrasjon er? For de bruker åpenbart mer… 

Tycker vel at Norgespris kunderna bruker mindre hvis man integrerar kurvan och alltså regner ut totalt forbruk ...

[kremt]

De som bruker mest får soleklart mest utbytte av dette. Et hus i Norge bruker gjerne 20-25 tusen kwh i året. Et hus i Tyskland bruker ofte ca 5000 kwh per år. Varme går på gass, kanskje pellets. Varmtvann er gass. Koking er gass. Det er så mange alternative energikilder

.At man i Norge brenner av så store mengder elektrisitet til resistiv varme er jo ganske utrolig. TIl og med at staten betaler støtte for dette. 5000 kwh i måneden er ganske mye, de færreste er nødt til å bruke så mye. Det burde vært en slags trappemodell der de første 1000-2000 per måned var relativt rimelige, og så suksessivt dyrere. Så fikk hver og en bruke dette som man ønsket. Med dagens løsning betaler man mest for de første 1000 med tanke på faste kostnader til nettleie etc. Desember ble vel ca 1.25 ink nettleie med strømpris på 70 øre ink mva. De neste 1000 ville blitt vesentlig rimeligere siden fastledd etc må betales uansett. 

De som sparer strøm, bidrar til redusert forbruk av elektrisitet og bruker alternative metoder for oppvarming har nesten ingenting igjen for dette. Litt lavere strømregning men mye jobb på andre måter. Med tanke på hvor enkelt det er å sette på en panelovn eller oljeovn burde det ikke vært så rimelig. Latskap bør straffes. 

[Gazer75]

wampster skrev (8 timer siden):

Du synes det er helt vilt å bruke 5000 kwh i mnd for en husstand? 😂

Skjønner at du aldri har bodd i hus/rekkhus eller en litt større leilighet i et land der det tidvis i halvparten av året er -5 til -30

Foreldra mine brukte 25-30k kWh i året når dei slutta å fyre med ved. Dei fekk seg ei varmepumpe for stova.
Så lenge vi var 4 heime så brukte vi vel 20-25k i året, men då var oppvarminga med ved på kvelden når vi kom heim. Dette varma hovudetasjen med stove kjøkken og eit soverom. Fattern fyrte i omnen sånn i 4-5 tida. Veden kosta kun diesel på ein traktor, litt straum til saga og arbeidstimar i skogen på vinteren. På dagtid var det kun ein liten elektrisk omn i stova som sto på litt om vinteren for å halde temperaturen oppe.
Varme i kjellaren der vi ungane hadde romma våre var fortsatt med straum.
Huset hadde vel ei grunnflate på ca 100m2 og to etasjar.

No bur dei i ei ca 80m2 leilegheit og brukar kanskje 7-8k kWh i året. Fordel med å bu midt i mellom alle og moderne varmesystem.
Eg ligg på 10k i året i ei eldre 48m2 leilegheit som har ein kald garasje under seg. Brukte f.eks. 1150 kWh i desember.

Så ja, 5k per månad er heilt hinsides mykje.

Endret 11. januar av Gazer75

[Salvesen.]

obygda skrev (37 minutter siden):

Det blir litt for enkelt - hvem sliter og hvorfor? Er det fordi man har høyere kostnader enn lønnen kan dekke?

Slike tilfeller finner man både hos de som tjener mye, og de som tjener lite.....

 

Vennligst les alt jeg skriver før du kommenterer. Jeg har allerede påpekt at dette også kan skje hos folk som på ‘papiret’ har god råd. Disse må også ha en løsning, via f.eks. NAV som nevnt tidligere. Dette vill såklart være få unntakstilfeller slik at det kan håndteres seperat. Mengden finner en med å se på ‘papiret’.

[Salvesen.]

fredrik2 skrev (7 minutter siden):

Tycker vel at Norgespris kunderna bruker mindre hvis man integrerar kurvan och alltså regner ut totalt forbruk ...

Ja mulig jeg var dårlig på poenget der men det var også min observasjon, altså at de uten bruker mer og de med(norgespris) bruker mindre. Antar at personen så på maks forbruk og kommenterte på det. Men det er jo ikke veldig relevant i denne sammenhengen. Der har vi nettleien som påvirker.

[wampster]

Gazer75 skrev (6 minutter siden):

Eg ligg på 10k i året i ei eldre 48m2 leilegheit som har ein kald garasje under seg. Brukte f.eks. 1150 kWh i desember.

Så ja, 5k per månad er heilt hinsides mykje.

Ja, dersom man bruker 1150kwh i en bitteliten 48kvm leilighet i en desember som var en av tidenes varmeste så må jo 5.000 være hinsides mye? 1+1=3 også da eller?

 

[Trestein]

Salvesen. skrev (3 minutter siden):

Vennligst les alt jeg skriver før du kommenterer. Jeg har allerede påpekt at dette også kan skje hos folk som på ‘papiret’ har god råd. Disse må også ha en løsning, via f.eks. NAV som nevnt tidligere. Dette vill såklart være få unntakstilfeller slik at det kan håndteres seperat. Mengden finner en med å se på ‘papiret’.

Hvem er det som skal inn å behovsprøve strømstøtten?

Hvem skal ikke få? Er det de med stort hus som skal betale mere, er det dem med høyt el forbruk, dem uten gjeld ,eller dem som tjener over 2 millioner i året?

Så blir det søkeprosesser og behandling av søknader folk som er uenige i vurderingen osv osv. Tror du vil oppnå nada annet enn en masse byråkrati og nye offentlige stillinger som vurderer om folk har råd til å betale en strømreining helt uten forankring i produksjonskost eller leveringskostnader