Norgespris: “trygghet”, ja vel… men hvem betaler egentlig?

[Neptun1]

En annen sak som praktisk talt ikke nevnes (i alle fall ikke regjeringen) er at industriell utnyttelse av vannkraften i Norge vil gi anslagsvis 5 ganger større inntekter enn "kun" strømeksport til Europa. I tillegg mange reelle arbeidsplasser.

AP regjeringen har ikke engang en næringsminster bare for å understreke at de ikke bryr seg om industriarbeidsplasser og privat sektor. Men en energiminister har de - Terje Aasland - som i praksis fungerer som industrinedleggelses-minister. Ingen strømstøtte til kraftkrevende virksomhet og arbeidsplassene i privat sektor.

[arne22]

1 hour ago, Neptun1 said:

En annen sak som praktisk talt ikke nevnes (i alle fall ikke regjeringen) er at industriell utnyttelse av vannkraften i Norge vil gi anslagsvis 5 ganger større inntekter enn "kun" strømeksport til Europa. I tillegg mange reelle arbeidsplasser.

AP regjeringen har ikke engang en næringsminster bare for å understreke at de ikke bryr seg om industriarbeidsplasser og privat sektor. Men en energiminister har de - Terje Aasland - som i praksis fungerer som industrinedleggelses-minister. Ingen strømstøtte til kraftkrevende virksomhet og arbeidsplassene i privat sektor.

Det er vel kanskje ikke noen nyhet at norske poltikere ikke alltid forstår konsekvensen av egne beslutninger. Man kan for eksepel være finanspolitisk talsmann av et politisk parti og være medlem av Stortingets finanskommite, uten noen bakgrunn innenfor økonomi.

https://www.stortinget.no/no/Representanter-og-komiteer/Representantene/Representant/?perid=MMIKRI

https://klassekampen.no/artikkel/2025-10-15/fokus1/h8WR

Når man skal styres av amatører som selv mener at de er lærevillige, uten at det kanskje nødvendigvis er tilfellet, så må det vel gå som det går. Da bør det vel dukke opp en og annen overraskelse.

Slik sier man det, ser jeg:

Quote

De folkevalgtes rolle i det norske demokratiet er ikke å være eksperter, men å representere ulike interesser i befolkningen.

Men når man ikke har noen ekspertise eller noen fagkompetanse, i forhold til fagområdet, slik at man kan forstå det langsiktige resultatet av egne beslutninger, så vil vel det praktiske resultatet ofte vise seg å bli noe nær det motsatte av det man hadde sett for seg. Da må man straks sette i gang med nye tiltak som kompenserer for de første feilene.

Det spørs om ikke utenlandskablene med påfølgende opplegg for norgespris er et eksempel på dette?! 

Hva sier man så videre:

Quote

Den viktigste kompetansen man kan ta med seg inn i finanskomiteen er den samme som i alle andre fagkomiteer på Stortinget, nemlig politisk kompetanse.

Men å kunne forstå konsevensen av egne beslutninger, slik at man påvirker framtiden slik som man har tenkt seg, eller ganske motsatt, det er vel kompetanse som man ikke behøver å ha?!

Og siden terje Aasland er nevnt, så kan man se at denne karen faktisk har gjennomført en yrkesgaglig utdanning fram til fagbrev innenfor elektrofag og på fagnivå videregående skole.

https://www.stortinget.no/no/Representanter-og-komiteer/Representantene/Representant/?perid=TELA

(Men det kan se ut som at han også har en bakgrunn som "arbeider", og det er vel kanskje ikke helt vanlig innenfor dagens Arbeiderparti.)

Endret 14. januar av arne22

[agvg]

arne22 skrev (1 time siden):

Men å kunne forstå konsevensen av egne beslutninger, slik at man påvirker framtiden slik som man har tenkt seg, eller ganske motsatt, det er vel kompetanse som man ikke behøver å ha?!

Tja, politikerne blir lurt av rådgivere og eksperter, mange av disse beslutningene er tatt for lenge siden, så dagens statsråder har lite de får gjort.

[arne22]

7 minutes ago, agvg said:

Tja, politikerne blir lurt av rådgivere og eksperter, mange av disse beslutningene er tatt for lenge siden, så dagens statsråder har lite de får gjort.

For å ikke bli lurt av eksperter og rådgivere, hva behøver man da ??

Men sant nok. Når det gjelder strømpriser, så har det nok vært mange om det beinet.

Endret 14. januar av arne22

[kremt]

Finnmark rykker stadig nærmere en enorm strømkrise

 

Quote

Saken har også blitt et stort pengespill der Equinor manøvrerer for å unngå store kostnader med framtidige CO 2-avgifter.

Det Equinor forsøker på, er å få den politikken Stortinget har vedtatt, til å bli lønnsom for selskapet.

Staten og befolkningen får enorme regninger for at Equinor skal slippe å betale CO2 avgift. Selg gassen til Europa, få de til å produsere strøm av den, kjøp strømmen tilbake gjennom sjøkabler. Da blir det mindre utslipp

[arne22]

 

I 2022 så hadde man rekrdstore inntekter i fra oljenæringen. Samme år så fant regjeringen Støre det helt nødvendig å mangedoble inntektene i fra norske og utenlandske strømkunder. Og så spør man: Hvor skal man ta pengene i fra for å senke prisene ned til et nivå til forbrukerne, som fortsatt gir overskudd til staten?

Strømpriser:

 

https://minspotpris.no/historiskepriser/vis-historiske-strømpriser.html

Inntekter i fra petroleumsvirksomheten:

https://statsregnskapet.dfo.no/historier/2025/hvordan-inngår-petroleumsinntekter-i-statsregnskapet

Hva kommer det av at det er viktigere å bygge opp industrien i utlandet, enn å sikre norsk velferd og norske arbeidsplasser?

His man formulerer problemstillingen: "Norgespris- Trygghet, men hvem betaler egentlig?", ligger det ikke da mellom linjene en påstand om at det er noen her i Norge som betaler?

Den riktige formuleringen bør vel være: "Vil utenlandsk industri merke noe større til at norske strømkunder i noe mindre grad bidrar til å finansiere den utenlandske industrien?"

 

Endret 15. januar av arne22

[kremt]

5 minutes ago, arne22 said:

bygge opp industrien i utlandet

Politikerne er nødt til å sikre kommende toppjobber i EU, WHO, WTO, WEF etc. Da må de blidgjøre globalist elitene i EU og disse organisasjoner. Norge skal bare være for eksport av gass, olje, fisk og strøm. 

[arne22]

Når man sammenligner strømpriser med inntekter fra oljenæringen i fra 2021, så er det jo nesten litt komisk å tenke på at det er det samme året som "Arbeiderpartiet" gikk inn i regjering ut i fra slagordet "Nå er det vanlige folks tur".

Og så er par nye påfunn for 2026:

• Påfunn 1
• Påfunn 2

 

Endret 15. januar av arne22

[Minkowski]

Neptun1 skrev (16 timer siden):

En annen sak som praktisk talt ikke nevnes (i alle fall ikke regjeringen) er at industriell utnyttelse av vannkraften i Norge vil gi anslagsvis 5 ganger større inntekter enn "kun" strømeksport til Europa. I tillegg mange reelle arbeidsplasser.

Denne industrien vil det i så fall uansett være lønnsomt å satse på, uansett om det skjer i form av strømstøtte eller på annet vis.

Det er veldig mange som snakker om det store konkurransefortrinnet man har hatt i Norge som følge av billig energi. Dette konkurransefortrinnet kan da umulig ha vært større enn verdien på nevnte energi og det er litt overraskende at så mange overser, eller i hvert fall unnlater å kommentere, denne forholdvis enkle logikken.

Hvis et smelteverk tidligere har betalt f.eks. 30 øre/kWh og nå må betale 55 øre/kWh, så vil utgiftene til denne bedriften ha økt med 25 øre/kWh. La oss si at smelteverket bruker 4 TWh i året. Det betyr altså at de betaler 1 milliard kroner mer i året nå og det er isolert sett en stor ulempe. Men disse pengene blir ikke borte. Pengene forsvinner ikke ut av landet, de havner for det aller meste hos det offentlige og kan dirigeres tilbake til smelteverket i form av skattelette eller subsidier dersom man finner dette hensiktsmessig. Hvis man får 5 ganger så store inntekter som fra strømeksporten ved å drive dette smelteverket, så forstår vel de fleste at man burde gjøre det og at det ikke spiller noen rolle om man gir dem 1 milliard rabatt på energien de bruker eller om man gir dem 1 milliard rabatt på skattene de betaler, eller om man på annet vis gir dem 1 milliard i subsidier.

[arne22]

19 minutes ago, Minkowski said:

og at det ikke spiller noen rolle om man gir dem 1 milliard rabatt på energien de bruker eller om man gir dem 1 milliard rabatt på skattene de betaler, eller om man på annet vis gir dem 1 milliard i subsidier.

Hva hvis den ekstra milliarden man tar inn ikke brukes innenlands, men i stedet ekporteres til utlandet? Skjer dette, bygger man opp verdier i utlandet? (Som kan fordampe ved neste børskrakk.)

En annen side ved saken, det er jo aktiviteten innenfor en primærnæring også gir aktivitet innenfor mange "støttenæringer", slik at for eksempel rundt et aluminiumsverk, så har man lokale leverandører, butikker, barnehager, skoler og andre typer verdiskapning som det ikke ville vært rom for, uten primærnæringen.

Det antallet personer som arbeider og betaler skatt i et område med et aluminiumsverk kan sånn sett være betydelig flere enn de som har sitt daglige arbeide ved verket. 

 

Endret 15. januar av arne22

[Minkowski]

arne22 skrev (1 time siden):

Hva hvis den ekstra milliarden man tar inn ikke brukes innenlands, men i stedet ekporteres til utlandet?

Vet ikke helt om jeg forstår hva du mener med at den eksporteres til utlandet. Snakker du nå om strøm, eller mener du at man bruker en milliard kroner på investeringer i utlandet?

Det jeg prøver å få frem er at det ikke er nødvendig med billig energi for å drive kraftkrevende industri, man kan jo isteden subsidiere industrien tilsvarende verdien av energien, eller rettere sagt tilsvarende differansen mellom dagens energipris og den lave prisen man hadde før og som gav et konkurransefortrinn.

Det at aktivitet kan gi en gunstig snøballeffekt er vel ganske velkjent, og det er ingen ting som hindrer Norge i å forfølge slikt uansett hva strømprisen er.

Det jeg vil frem til her er egentlig at de konsekvensene/ulempene som mange tilskriver økte strømpriser i virkeligheten kan kontrolleres fullt ut gjennom treffsikker politikk, uavhengig av hva strømprisen er.

Man må gjerne påpeke at norske aluminiumsverk har fått dårligere forutsetninger som følge av dyrere energi, men  det ville altså vært fullt mulig å kompensere for prisøkningen om man ønsket det. Problemet er således ikke at strømprisen har økt, men at politikerne ikke ønsker å kompensere for det. De ønsker heller å beholde en del av disse ekstrainntektene og pynte på sine egne budsjetter.

[arne22]

2 hours ago, Minkowski said:

Vet ikke helt om jeg forstår hva du mener med at den eksporteres til utlandet. Snakker du nå om strøm, eller mener du at man bruker en milliard kroner på investeringer i utlandet?

Det går jo store pengestrømmer inn og ut av landet via det såkalte oljefondet og også ved handel med utelandsk valuta i regi av Norges Bank. Til tider så har den pengestrømmen som har gått ut av landet vært betyelig større enn den som har blitt hentet inn. Pengestrømmen ut av landet har for en stor del blitt brukt til invistering i utenlandsk industri og utenlandske arbeidsplasser. 1 milliard i økte inntekter behøver jo ikke å bety noe annet enn at pengestrømmen ut av landet øker med 1 milliard.

En alternativ bruk av disse pengene kunne jo være å bruke dem til å bygge opp og modernisere norsk industri og norske arbeidsplasser og norsk infrastruktur og til å gjøre landet mer selvforsynt og bedre i stand til å møte dårlige tider.

Slik som forholdene er nå så har jo landet vårt en typisk U-lands profil i forhold til handelen med utlandet, der det som eksporterer hovedsaklig er råvarer, av forskjellig type, mens det som importeres for en stor del er indistriprodukter, samt det meste av matvarer og klær.

Tettheten av industriroboter i Norge, er for eksempel lavere enn i noen av de andre nordiske landene, slik at vi fortsatt har en lavere utviklet produksjon av industrivarer enn de andre nordiske landene og andre land det vil være naturlig å sammenligne seg med.

For å gjøre noe med dette, så kreves det jo politisk vilje til å gi den norske industrien og den norske produksjonen av matvarer bedre rammevilkår. Prisen på elektrisk energi vil jo være en del av disse rammevilkårene. 

Endret 16. januar av arne22

[Minkowski]

arne22 skrev (5 timer siden):

For å gjøre noe med dette, så kreves det jo politisk vilje til å gi den norske industrien og den norske produksjonen av matvarer bedre rammevilkår. Prisen på elektrisk energi vil jo være en del av disse rammevilkårene. 

Det er vanskelig å være uenig i det du skriver her, og det er egentlig det som er poenget mitt her også: Prisen på energi er (bare) en del av rammevilkårene. Det betyr at selv om denne prisen har gått opp, er det fortsatt mulig å besørge gunstige rammevilkår totalt sett.

Bakgrunnen for at jeg presiserer dette er at mange later til å argumentere ut fra at Norge har inngått forpliktelser, herunder installert utenlandskabler, som tvinger frem de økte strømprisene og at dette er et hinder for å gi industrien gunstige rammevilkår. Det kan være riktig at det er et hinder for billig strøm isolert sett fordi denne er markedsstyrt. Men man har jo likevel muligheten til å styre industriens rammevilkår politisk. Så høy strømpris er med andre ord ingen unnskyldning for ikke å sørge for at at industrien har gunstige rammevilkår likevel.

Problemet her er vel egentlig at vi har en regjering som er mer opptatt av å kreve inn skatter og avgifter enn av å legge til rette for industrien. Så da strømprisene økte, valgte man å benytte sjansen til å ta cashe inn store deler av de økte inntektene under påskudd av at det skyldes strømmarkedet, men faktum er at man fremdeles bestemmer politisk hvilke rammevilkår industrien får og det er mulig både å gi skattelette og subsidier om man anser det som hensiktsmessig.

Dersom det er slik at industrien har for dårlige rammevilkår, er det derfor ikke riktig å skylde på strømprisen, man må skylde på politikerne som velger å la det være slik til tross for at de kunne valgt annerledes, uavhengig av hva strømprisen er.

[kremt]

10 hours ago, Minkowski said:

de betaler 1 milliard kroner mer i året nå og det er isolert sett en stor ulempe. Men disse pengene blir ikke borte.

De går opp i røyk med Statkraft sine 7000 ansatte og 5 milliarder årlig i konsulenter. 

Det er jo en slags verdiskapning dette også, selv om det stort sett er bullshitjobber / byråkrati / sirkeløkonomi. 

[Minkowski]

kremt skrev (1 minutt siden):

De går opp i røyk med Statkraft sine 7000 ansatte og 5 milliarder årlig i konsulenter. 

Det er jo en slags verdiskapning dette også, selv om det stort sett er bullshitjobber / byråkrati / sirkeløkonomi. 

At Statkraft sløser bort penger er selvsagt problematisk og det henger nok sammen med de store økningene i inntekter. Men det er likevel ikke slik at man er nødt til å la det skje. De som bestemmer har valgt å la det skje og det er det som er problemet, ikke at strømprisen har økt.

[arne22]

1 hour ago, kremt said:

De går opp i røyk med Statkraft sine 7000 ansatte og 5 milliarder årlig i konsulenter. 

Det er jo en slags verdiskapning dette også, selv om det stort sett er bullshitjobber / byråkrati / sirkeløkonomi. 

Trodde dette måtte være feil, men:

Quote

Statkraft er et ledende internasjonalt selskap innen vannkraft og Europas største leverandør av fornybar energi. Konsernet produserer vannkraft, vindkraft, solkraft og gasskraft. Statkraft er en global markedsaktør innen energihandel og har nær 7000 ansatte i mer enn 20 land.

https://www.statkraft.no/var-virksomhet/

Da bør vel det også være litt av forklaringen på hva det er norske strømkunder betaler for.

Her får man bare tilgang til overksriften:

https://www.finansavisen.no/energi/2025/06/23/8272486/ole-andre-hagen-slakter-statkraft-slost-bort-60-milliarder

Endret 16. januar av arne22

[Neptun1]

Minkowski skrev (19 timer siden):

Denne industrien vil det i så fall uansett være lønnsomt å satse på, uansett om det skjer i form av strømstøtte eller på annet vis.

Det er veldig mange som snakker om det store konkurransefortrinnet man har hatt i Norge som følge av billig energi. Dette konkurransefortrinnet kan da umulig ha vært større enn verdien på nevnte energi og det er litt overraskende at så mange overser, eller i hvert fall unnlater å kommentere, denne forholdvis enkle logikken.

Hvis et smelteverk tidligere har betalt f.eks. 30 øre/kWh og nå må betale 55 øre/kWh, så vil utgiftene til denne bedriften ha økt med 25 øre/kWh. La oss si at smelteverket bruker 4 TWh i året. Det betyr altså at de betaler 1 milliard kroner mer i året nå og det er isolert sett en stor ulempe. Men disse pengene blir ikke borte. Pengene forsvinner ikke ut av landet, de havner for det aller meste hos det offentlige og kan dirigeres tilbake til smelteverket i form av skattelette eller subsidier dersom man finner dette hensiktsmessig. Hvis man får 5 ganger så store inntekter som fra strømeksporten ved å drive dette smelteverket, så forstår vel de fleste at man burde gjøre det og at det ikke spiller noen rolle om man gir dem 1 milliard rabatt på energien de bruker eller om man gir dem 1 milliard rabatt på skattene de betaler, eller om man på annet vis gir dem 1 milliard i subsidier.

Du snakker i realiteten om en kraftig skatteøkning for konkurranseutsatt norsk industri som om det ikke har noen betydning.
Dette og mye annet er basert på antagelser og et ønske om å begunstige det ødelagte kraftsystemet i Norge som noen aktører tjener penger på, men som norske arbeidstagere og Norge taper stort på.  

Siden du nevner smelteverk, så har tungindustrien egne langsiktige avtaler med svært lav kwh-sats og noen har sågar egne vannkraftverk. Dette er nødvendig i en industri som møter sterk konkurranse i utlandet (spes EU), så sier du at de fint klarer seg med Norgespris (!!)

Når det gjelder industriell utnyttelse og samfunnsmessig lønnsomhet så er det en mengde parameter i et slikt regnestykke.
For det første så er rammeverk viktig for å være konkurransedyktige da spiller spesielt strømprisen en stor rolle.
For det andre så er eksportbedrifter spesielt viktige for Norge for å oppnå handelsbalanse med utlandet. Har vi ikke det så ender vi opp med å trille verdiløse kroner rundt i trillebårer. Flere land har forsøkt dette!
For det tredje så er arbeidsplasser i det private næringsliv umåtelig viktig for å holde samfunnsmaskineriet i gang. Vi kan ikke alle være "sysselsatte" i offentlig sektor slik denne regjeringen legger opp til.
For det fjerde snakker vi om alle positive ringvirkninger gode arbeidsplasser gir for samfunnet og spesielt for å opprettholde bosettingen i distriktene.

Det er heller ikke slik at vi har masse vannkraft å eksportere for å tilfredsstille tyskere og EU.
Vi har et visst overskudd i normalår, men flere steder er vannkraft et knapphetsgode som gjør at industriutbyggere får avslag, hvilket jo er veldig synd.
Da kan vi ikke i samme vending snakke om eksport og bevilge flotte tomter og billige langtidskontrakter på norsk strøm til datahaller o.a. med utenlandske eiere som genererer null arbeidsplasser og verdiskapning i Norge.

Absolutt verste som kan gjøres er dog å elektrifisere Melkøya og sokkelen med vannkraft fra land for ren og skjær symbolpolitikk.
Man må være politiker for å finne på noe så dumt. Men kraftlobbyen er selvsagt fornøyd.

[Minkowski]

Neptun1 skrev (1 time siden):

Du snakker i realiteten om en kraftig skatteøkning for konkurranseutsatt norsk industri som om det ikke har noen betydning.

Nei, da har du overhodet ikke forstått hva jeg skriver, og antakelig ikke anstrengt deg veldig for å prøve å forstå det heller. Det jeg skriver er at det er mulig å kompensere for økt energipris, f.eks. gjennom skattelette eller rett og slett gjennom ren subsidiering i form av pengeoverføring.

Neptun1 skrev (1 time siden):

Dette og mye annet er basert på antagelser og et ønske om å begunstige det ødelagte kraftsystemet i Norge som noen aktører tjener penger på, men som norske arbeidstagere og Norge taper stort på.

Norge taper ikke stort på kraftsystemet. Tvert imot! Norge tjener stort på dette. Vi har altså en vare som vi har overskudd av og som har økt voldsomt i verdi samtidig som vi har muligheter for å eksportere denne varen. Sløsingen til Statkraft er jo et slags bevis på store/økte inntekter.

Det Norge taper stort på er pengesløsing og dårlig styring i form av tilretteleggelse for industrien. Dette hadde det vært mulig å unngå uten å gjøre noe med kraftsystemet eller strømprisene.

[Neptun1]

Minkowski skrev (18 minutter siden):

Nei, da har du overhodet ikke forstått hva jeg skriver, og antakelig ikke anstrengt deg veldig for å prøve å forstå det heller. Det jeg skriver er at det er mulig å kompensere for økt energipris, f.eks. gjennom skattelette eller rett og slett gjennom ren subsidiering i form av pengeoverføring.

Norge taper ikke stort på kraftsystemet. Tvert imot! Norge tjener stort på dette. Vi har altså en vare som vi har overskudd av og som har økt voldsomt i verdi samtidig som vi har muligheter for å eksportere denne varen. Sløsingen til Statkraft er jo et slags bevis på store/økte inntekter.

Det Norge taper stort på er pengesløsing og dårlig styring i form av tilretteleggelse for industrien. Dette hadde det vært mulig å unngå uten å gjøre noe med kraftsystemet eller strømprisene.

Med "i realiteten" som jeg skrev er økte utgifter til et gode som er vår eneste naturgitte fordel en slags fiskal avgift til staten dvs. skatt for å drive med næring - i forhold til utgangspunktet. Som du sikkert skjønte med litt velvilje.

Det uthevde bekrefter ditt ståsted som interessent for den nye energiloven og norsk kraft på børs.
Norge som nasjon lider og taper økonomisk på dette.

[kremt]

Staten omfordeler.

Fra folket. Til Staten.