Gå til innhold

Endre gen. fartsgrense fra 80 til 70 km/t


Anbefalte innlegg

Skrevet

Bare en liten tanke. Når du kaster ut flåsete ting som;

5 hours ago, Hanhijnn said:

...

3) Inntektene fra trafikk-kontroller (les; fartskontroller) vil gå drastisk i været. (Kanskje den viktigste grunnen?)

og

4 hours ago, Hanhijnn said:

Det som blir tungen på vektskålen for AP (AvgiftsPartiet) blir nok muligheten til å gjenopprette inntektsnivået på fartsbøter. Der ligger vi langt bak målet og tidligere nivåer nå. I hvertfall midlertidig. En våt drøm for sosial-økonomene i AP.

 

så blir andre argumenter du kommer med uinteressante. 

3 hours ago, Hanhijnn said:

Majoriteten av MC-ulykkene er singel-ulykker hvor mc kjører ut i sving. Det skyldes manglende kjøreteknisk kompetanse. Man "stivner" i svingen og ser på den skumle grøfta. Og dit man ser der havner man.

Kjøretekniske kurs er løsningen på det problemet, men stoltheten til mc-førerne kommer i veien. Type "jeg har hatt mc-lappen i ørten år, så dette kan jeg".

Det kunne jo vært at du har belegg for dette, eller så kanskje det bare er oppgulp som det andre.. Jeg blir usikker.


Så et lite tips; Du skyter deg og debatten du prøver å skape veldig i foten når du bare kaster ut tøv..
 

 

17 minutes ago, Hanhijnn said:

DER har du faktisk sakens kjerne! Tenkte å skrive noe tilsvarende. Ingen norske myndigheter tørr å ta i psykisk helsevesen, enda det er DER problemet er mega-stort.

..og staten bruker selvfølgelig betydelige resurser på psykisk helse og det er selvfølgelig mange, mange innen staten som bryr seg om psykisk helse. 

  • Liker 4
Videoannonse
Annonse
Skrevet
qualbeen skrev (6 minutter siden):
  • 30 km/t
  • 40 km/t
  • 60 km/t
  • 80 km/t
  • 100 km/t
  • 120 km/t

Og kun dette! 

På sikt kunne man spart en del skilting i overgangen mellom soner, men selve omleggingen vil fortsatt koste svært mange millioner.

En annen ting er at det kan gå ut over trafikkflyten når hoppet mellom soner er på hele 20, i stede for to endringer a 10. Spesielt når det er noen sjåfører som følger fartsgrensa slavisk og bruker bremsepedalen fra f.eks 80 til 60 i stedet for å bare slippe gassen en stund. Mens andre sjåfører er litt "rundere i kantene" og slipper gassen fra 80 til 60. Noen tar hele fartsendringa før når skiltet, andre soner det gradvis ca ved skiltet og andre starter endringa fra der skiltet står.

En tredje ting er bygging av nye veier. Høyere fartsgrense krever høyere radie på svinger, utforming av kryss, større veibredde og annen veibelysning. Hvis man forenkler bort enkelte av fartsgrensene så vil det bli færre valgmuligheter og man får større hopp i hva veier vil ende opp med å koste. Ofte kan kompromisser som f.eks 70 gi en mer optimal veiutforming og pris enn å gå ned til 60 eller opp til 80.

Jeg er veldig for mer gradvise fartsendringer uten skilting. Altså mer regulering av fart med gassen og mindre med bremsa. For å unngå mer skilting vil jeg foreslå forbud mot fartskontroll de første 5 sekundene i en ny lavere fartsgrense. I tillegg bør det kommuniseres i kjøreopplæring og guider at fartsendringene bør være gradvise og ikke "binære" som i dag. I dag er f.eks en endring fra 80 til 60 juridisk øyeblikkelig fra første millimeter forbi skiltet.

  • Liker 2
Skrevet

For referanse:

Screenshot2026-01-09at12-37-33FartsgrenseriNorgeWikipedia.png.f9d736d632e24d562d752cebdfeda7dd.png

Det er altså 60 år siden dette ble endret sist. Jeg mener det er sunt med en ny debatt, basert på alle endringer i politikk, veinett og bilteknologi de siste 60 årene. Slike ting bør aldri skrives i stein, men tas fram og diskuteres med jevne mellomrom og når forutsetningene forandres.

  • Liker 1
Skrevet
3 minutes ago, Simen1 said:

I tillegg bør det kommuniseres i kjøreopplæring og guider at fartsendringene bør være gradvise og ikke "binære" som i dag. I dag er f.eks en endring fra 80 til 60 juridisk øyeblikkelig fra første millimeter forbi skiltet.

Det blir kommunisert, og endringer blir varsla med skilt. Du skal tilpasse farten før du kjem fram til skiltet.

I praksis er det meir enn gode nok siktlinjer til skilt til at det er uproblematisk. Det framstår stortsett som du jakter stråmenn her.

  • Liker 2
Skrevet
12 minutes ago, Hanhijnn said:

Det er nok kun i teorien. Når man farter rundt i Norge så ser man MAAANGE 80-skilt langs landeveiene. Og da mener jeg ikke hvor fartsgrensen blir skiltet ned fra 90 (eller høyere) til 80. Det kan f.eks. være hvor fartsgrensen endres fra 50, 60 eller 70 til 80. Ja der kun det i teorien vært skiltet med fartsgrense opphører skilt i stedet, men det er det ikke mange steder. Så mye omskilting blir påkrevet med en slik endring som foreslått.

Tycker det er många vanliga veier som har generell fartsgrens. Finns också en väldigt många mil med mindre grus veier utan skiltning. 

  • Liker 1
Skrevet
1 hour ago, Simen1 said:

I min ungdomstid og tidlig voksenliv hadde jeg svært stor tillit til TØI som selve gullstandarden innenfor trafikkforskning. Deres ord var nærmest fakta med to streker under svaret.

Men tillit er enkelt å rive ned hvis den misbrukes. Det var egentlig en rekke saker som jeg anså som kontroversielle rundt 2010, både angående kollektivtransport og elbiler, der praktisk talt tidligere forsker ved TØI Lars Fridstrøm rev ned tilliten til denne private stiftelsen som driver nesten utelukkende med oppdragsforskning. Det vil si at bestillere bestemmer tema, ofte ut fra egne økonomiske interesser, og kan avbryte forskning som ikke går i deres favør slik at det ikke blir publisert. Dette er ikke et statlig organ og heller ikke nøytralt.

Etter min nye forståelse av hva TØI er, så er de først og fremst et verktøy for ulike organisasjoner som ønsker å fremme sine vedtatte synspunkt i ulike saker. Et aktivist-legitimerende konsulentbyrå uten nøytralitet eller faglig balanse. Dessverre. Jeg sier dessverre fordi jeg skulle virkelig ønske at dette var et statlig nøytralt forskningssenter, slik jeg trodde i min naive ungdom og tidlig voksenliv. Det er veldig synd at vi ikke har noe sånt.

NB. TØI er ikke aktivister selv - men de jobber på vegne av politiske partier, miljøorganisasjoner, buss-selskaper og andre med en helt bestemt agenda og bakenforliggende politikk som de bare ønsker å ha et troverdig grunnlag for å fremme sine kjepphester. Ting som ikke passer inn i agendaen til oppdragsgiver "forsvinner" enkelt og greit.

TØI og faktisk.no er omtrent samme ting

Skrevet
sedsberg skrev (4 timer siden):

Vil jo være enda mer sansynlig å overleve i 50. I tillegg må de som bryter fartsgrensene også forholde seg til den nye fartsgrensa slik at man redder enda flere liv.

Det er heilt korrekt, men risikoen for alvorlege trafikkulykker må også vurderast opp mot samfunnskostnaden ved at transporten går mykje treigare.
Det er ønskeleg å transportere både folk og gods så raskt som praktisk mogleg, men til lågast mogleg risiko. 70 km/t er her eit akseptabelt kompromiss mellom redusert skadepotensiale, og reisetid.

 

trikola skrev (4 timer siden):

Vi har i dag av bilsikkerhetstekniske grunner svært lave dødsfall i trafikken sammenliknet med før. Om jeg husker rett svinger disse tallene fra år til år. Jeg skjønner ikke hvordan man kan trekke konklusjoner av så lave tall - blir det ikke bare anektotisk bevisføring?

Om man skulle begrense noe for å få dødstallene ned, så skulle det vært noe på motorsykkel-området. Mange av dødsfallene oppstår i motorsykkelulykker.

Datagrunnlaget blir henta frå fleire forhold, ikkje berre årets trafikkulykker i Norge. Forskning viser at frontkollisjon i 70 km/t og sidekollisjon i 50 km/t er omtrent grenseverdiane der dei fleste kjem frå ulykka i live forutsatt bruk av sikkerheitsutstyr og moderne bil.
Grunnen til dette er at uansett kor mykje bilbelter og airbaggar ein bruker, så er det fysiologiske avgrensing for kva våre indre organ toler av negativ akselerasjon. Ved bråstopp i 70 km/t så kan ein sikre kroppen ved å låse den fast i stolryggen med sikkerheitsbelte slik at kroppen ikkje flyg fram og treff dashbordet, men vi kan ikkje stroppe fast hjerte, nyrer og lunger frå å "kræsje" mot ribbebeina på innsida av kroppen.

I dag har vi langt færre alvorlege trafikkulykker, og særleg for frontkollisjonar så er overlevingssannsynlegheita blitt langt større på grunn av moderne bilar som er konstruert slik at kreftene blir absorbert av karosseriet utan at sjølve kupeen blir pressa saman. Der vi fortsatt har ein del dødsulykker er typisk singelulykker der bilen har køyrt i fjellveggen som naturleg vis ikkje gir etter i samanstøtet. 

 

sedsberg skrev (2 timer siden):

Var det ikke snakk om landeveier med generell fartsgrense? Her er det jo ikke skilting.

Overskrifta på artikkelen er misvisade. Det arbeidsgruppa i Statens vegvesen har foreslått er at fartsgrensa på vanlege landevegar som i dag har generell fartsgrense på 80 km/t blir skilta ned til 70-sone dersom det er ein veg der det kan oppstå møteulykker. Vidare er det foreslått at beslutninga om å sette ned fartsgrensa skal gjerast på bagrunn av ei vurdering av om tiltaket kan bidra til å redde liv.

Det forslaget eigentleg medfører (om det blir vedtatt) er at nesten alle vegar må skiltast med ei fartsgrense.
Isolert sett så synes eg at det er fornuftig at fartsgrensa blir fastsatt utifrå ei konkret vurdering, framfor å bruke dei generelle fartsgrensene. Bruk av generelle fartsagrenser burde være unntaket, hovudregelen, og i alle fall på nye vegar burde være at fartsgrensa skal skiltast med jamne mellomrom. Dette hadde vært bra for både trafikkflyten og for å unngå misforståelser/forglemmelser, at generell fartsgrense på landevegen er 80 km/t er ingen internasjonal regel. I Sverige er den generelle fartsagrensa 70 km/t sjølv om dei fleste hovudvegane er skilta som 80 soner. Det kan derfor lett skje at ein svenske som køyrer på norske landevegar ikkje køyrar fortare enn 70 sjølv om det etterkvart bygger seg opp ei kø bakover med nordmenn som gjerne vil køyre i 80.

Eg meiner også at det å investere i meir skilting kunne hatt positive sider gjennom at vi i større grad kunne hatt dynamiske fartsgrenser. Så ein litt svingete landeveg som i dag har generell fartsgrense på 80 km/t kunne då fått behalde 80 sone på langstrekka, og blitt skilta ned til 60 akkurat gjennom svingane. I praksis er det dette ein erfaren billist skal gjere sjølv, men eg tenker at det er ingen ulempe å tydeleggjere at det er utrygt å holde 80 km/t gjennom kurva gjennom å sette opp eit ekstra fartsgrenseskilt.
Den store ulempen her er sjølvsagt at det er mykje dyrare å skulle skilte overalt, framfor å bruke generelle reglar.
(Tilsvarande er det vel med vikepliktsreglane også, heilt teoretisk så kunne alle vegkryss og avkøyringar hatt krav om skilting som viser kven som har vikeplikt og kven som har forkjørsrett, men då er det ufatteleg mange vikepliktsskilt som må hengast opp overalt).

  • Liker 1
  • Innsiktsfullt 3
Skrevet (endret)
56 minutes ago, WiiBoy said:

..og staten bruker selvfølgelig betydelige resurser på psykisk helse og det er selvfølgelig mange, mange innen staten som bryr seg om psykisk helse. 

Ja, men hvis man ser på overlappet mellom de 739 personene som døde av selvmord og de 90 personene som døde i trafikken så peker tallene enda mer mot at man skal satse mer på helsevern enn autovern.

Det kan aldri bli null drepte i trafikken, uten at vi slutter å ha trafikk. 

Teknologi jobber for oss på antall trafikkdrepte, vi er snart der at det kun er de ulykkene hvor det utføres ekstremhandlinger som har dødelig utfall. 
Ekstremhandlinger motvirkes ved å gi menneskene som utfører dem psykisk hjelp, enten det er en deprimert 45 åring, eller en 19 åring med underutviklet frontallapp. 

Vi trenger å bli bedre på å luke ut sjåfører som ufører ekstremhandlinger. Slik at vi ikke rammer 100000ener for å ta noen få.

En måte å gjøre det på kunne være et poengsystem, slik Tesla bilforsikring har. På den måten kan vi sette opp fartsgrensene til fornuftige nivåer. Slik at ikke handlingene til noen få personer bremser hele samfunnet.

(Personlig kan jeg legge til at jeg heller mer mot å la Darwin ordne opp i dette, men jeg hadde mest sannsynlig hatt en annen oppfatning om en ulykke hadde rammet meg eller mine, noe jeg heldigvis har vært forskånet for)

https://www.tesla.com/support/insurance/safety-score#version-2.2

 

Screenshot 2026-01-09 at 13.17.22.png

Endret av bzzlink
  • Innsiktsfullt 3
Skrevet

Tycker det helt beror på veien. I Norge er det enormt stor forskjell på veier med generell hastighet 80 km/h. 

Många kunde helt klart få en 70 gräns medans andra kanske til och med högre än 80. 

Tycker det er en skillnad i at köra 70 og 80 på en bra vei och er ikke för en generell ändring. 

En annan aspekt är att det i några delar av landet faktiskt finns motorveier och andra veier som redan har en hastighet över 80. I stora delar finns det inga såna så en generell ändring skulle medföra att väldigt mye transport med bil faktiskt tar ännu längre tid än i dag.

  • Liker 1
Skrevet
38 minutes ago, Simen1 said:

For referanse:

Screenshot2026-01-09at12-37-33FartsgrenseriNorgeWikipedia.png.f9d736d632e24d562d752cebdfeda7dd.png

Det er altså 60 år siden dette ble endret sist. Jeg mener det er sunt med en ny debatt, basert på alle endringer i politikk, veinett og bilteknologi de siste 60 årene. Slike ting bør aldri skrives i stein, men tas fram og diskuteres med jevne mellomrom og når forutsetningene forandres.

og hvor mye kortere er bremselengden i 80km/t på en standard bil med standard dekk idag i forhold til for 60år siden?

Kjapp estimering fra LLM sier 35%. Så vi kan trygt sette opp fartsgrensen.

📊 Estimert forskjell i bremselengde

Det finnes ikke én «fasit» fordi bremselengde varierer med underlag, hastighet og bilmodell. Men vi kan si:

📍 Sammenligning (tørr asfalt, 100 km/t)

Teknologi Typisk bremselengde 100 km/t
Bil 1965 (uten ABS, eldre dekk)  45–60 m (trolig lengre)
Bil 2025 (ABS, moderne dekk)  30–45 m
Forskjell  10–20 m kortere (~20–35 %)

👉 Denne typen tall reflekterer ofte at moderne biler kan stanse ca. 20–35 % kortere enn tilsvarende eldre biler under gode forhold. 

👉 Under vått eller glatt føre er forbedringen enda mer dramatisk fordi moderne systemer aktivt motvirker hjullås og utnytter friksjonen bedre. 


📌 Oppsummering

Hvor mye kortere bremselengde har en moderne bil vs. en bil fra 1965?

Faktor som påvirker Effekt
ABS reduserer stoppdistansen betydelig (spesielt på vått underlag)
Moderne bremsesystemer mer effektiv kraftoverføring, mindre fade
Dekk-teknologi høyere friksjon, mer grep
Elektronikk (AEB/assistenter) kan bremse tidligere og bedre enn menneskelig reaksjon
Estimert total forbedring ca. 20–35 % kortere bremselengde under typiske forhold
  • Innsiktsfullt 2
Skrevet
36 minutes ago, bzzlink said:

Ja, men hvis man ser på overlappet mellom de 739 personene som døde av selvmord og de 90 personene som døde i trafikken så peker tallene enda mer mot at man skal satse mer på helsevern enn autovern.

Det kan aldri bli null drepte i trafikken, uten at vi slutter å ha trafikk. 

 


Vi kan, og bør, jobbe for å få begge tallene så langt ned som vi kan (så lenge tiltakene er innen for rimelighetens grenser).

Vi blir aldri kvitt selvmord og vi blir aldri kvitt trafikkdrepte, MEN dersom vi bruker det argumentet som en hvile pute og bare akseptere 1000+ selvmord og 1000+ trafikkdrepte, så bommer vi grovt. 
 

  

36 minutes ago, bzzlink said:

Teknologi jobber for oss på antall trafikkdrepte, vi er snart der at det kun er de ulykkene hvor det utføres ekstremhandlinger som har dødelig utfall. 
 

 

Teknologien tar oss nok i begge retninger samtidig. 
Ta for eksempel alle skjermfunksjoner og integrerte musikk/app/telefon ting. Det gjør oss til mindre oppmerksomme sjåfører.
Alle varsler og sensorer nye biler har hjelper oss til å oppdage ting tidlig, som gjør oss bedre.
Når vi blir vant til og "avhengig av" at bilen redder oss inn i mange tilfeller, så kan det igjen gjøre oss til dårligere sjåfører (siden vi sjeldnere må handle) men det avverger også mange situasjoner som kunne endt katastrofalt.

Bilene forandrer seg, vi forandrer oss og regelverket/tiltakene bør også forandre seg ved behov.

 

36 minutes ago, bzzlink said:

En måte å gjøre det på kunne være et poengsystem, slik Tesla bilforsikring har. På den måten kan vi sette opp fartsgrensene til fornuftige nivåer. Slik at ikke handlingene til noen få personer bremser hele samfunnet.

Det er jeg ikke kjent med, men er det sånn at prisene for å forsikre er høyere om du er en farlig sjåfør?
Det kjenner jeg umiddelbart at jeg ikke liker. Det fordrer jo også at forsikringen følger sjåfør og ikke kjøretøy.
Men om det er en ren feedback til sjåføren for egentrening, så er det fint. 
 

36 minutes ago, bzzlink said:

(Personlig kan jeg legge til at jeg heller mer mot å la Darwin ordne opp i dette, men jeg hadde mest sannsynlig hatt en annen oppfatning om en ulykke hadde rammet meg eller mine, noe jeg heldigvis har vært forskånet for)

Problemet er at det ikke nødvendigvis er idioten som blir drept i trafikken. Det kan like gjerne være den han krasjer med, som dør. 

 

 

 

 

 

 

ffffffffffff

 

 

 

  • Liker 2
Skrevet
bzzlink skrev (12 minutter siden):

og hvor mye kortere er bremselengden i 80km/t på en standard bil med standard dekk idag i forhold til for 60år siden?

Kjapp estimering fra LLM sier 35%. Så vi kan trygt sette opp fartsgrensen.

 

Bremselengda har ikkje veldig stor betydning for dødsulykkene. Svært mange av front mot front kollisjonane skjer plutseleg utan at det er særleg med tid til nedbremsing, tilsvarande med utforkøyringar i svingar som typisk skuldast at bilen plutseleg mister veggrepet.
Bremselengde har likevel stor betydning i forhold til å køyre på ting i vegbana, der rask nedbremsing kan hindre samanstøtet eller i det minste avgrense skadeomfanget.

Dei viktigaste sikkerheitstiltaka som kan tale for høgare fartsgrenser er meir trafikksikre bilar, med teknologi som beltestrammarar som i forkant av kollisjonen strammar inn beltet slik at kroppen blir trykt bakover i setet, før beltet gradvis slepper taket slik at kroppen får bevege seg framover medan beltet held delvis igjen før airbaggen tek over med siste dempinga. Denne mjuke deakselereringa av kroppen er også gunstig for indre organ som då får nokre titals centimeter på å deakselerere i staden for at det blir full bråstopp.

  • Liker 1
Skrevet (endret)

Skulle vært interessant å vite tallene for dødsulykker (~100 i år nå i disse tider) men trukket fra

  1. alle tilfeller hvor bilen kjørte godt over dagens tillatte hastighet 
  2. alle tilfeller hvor bilen kjørte ved eller under den foreslåtte nye topphastighet
  3. alle selvdrap-tilfeller (om de ikke også faller under pkt 1 - noe jeg antar de gjør)
  4. rus o.l.

Det da resterende antall trafikkdrepte burde brukes i bedømningen - tipper tallet ville krympe sterkt.

Endret av trikola
  • Innsiktsfullt 1
Skrevet
qualbeen skrev (2 timer siden):

Men jeg ønsker noen endringer på fartsgrensene vi bruker i Norge. Jeg mener vi har for mange varianter. Vi trenger færre fartsendringer. Jeg ønsker at alle offentlige veistubber må forholde seg til:

  • 30 km/t
  • 40 km/t
  • 60 km/t
  • 80 km/t
  • 100 km/t
  • 120 km/t

Og kun dette! 

I sentrum av det lille tettstedet jeg bor i, så er det 3 forskjellige fartsgrenser innenfor et svært begrenset geografisk område. 30, 40 og 50 km/t. Har du ikke en NY bil (nyere enn reg. 01.07.2024) som plinger for hver nye fartsgrense, så har du ikke sjangs til å holde styr på hvilken fartsgrense som gjelder. Kjører man fra en gate og inn i en annen, så er det gjerne en helt annen fartsgrense som gjelder. Som lokal bilist så ble jeg ikke obs på det før vi fikk en bil som var nyere enn 01.07.2024. 🙄

  • Liker 2
Skrevet
WiiBoy skrev (1 time siden):

.og staten bruker selvfølgelig betydelige resurser på psykisk helse og det er selvfølgelig mange, mange innen staten som bryr seg om psykisk helse. 

Psykisk helsevesen er solid underfinansiert, og får på samme måte som helseforetakene ellers stadige krav om nedskjæringer og innsparinger.

  • Liker 3
Skrevet
fredrik2 skrev (1 time siden):

Tycker det er många vanliga veier som har generell fartsgrens. Finns också en väldigt många mil med mindre grus veier utan skiltning. 

Det er der regelen om generell fartsgrense utenfor tettbygd strøk slår inn (80 km/t). Der må du selv vurdere hva som er forsvarlig fart på stedet, men max. 80 km/t.

Skrevet
2 minutes ago, Hanhijnn said:

Det er der regelen om generell fartsgrense utenfor tettbygd strøk slår inn (80 km/t). Der må du selv vurdere hva som er forsvarlig fart på stedet, men max. 80 km/t.

Förstår inte vad du svarar på. 

Generel fartsgräns på 80 km finns på många andra vägar än de du uthever också. 

Det du skriver över gäller också alla vägar.  

Skrevet

Regelen om at man ikke har lov å kjøre fortere enn at man kan stoppe på strekningen man har oversikt over gjelder uansett fartsgrense. Om det så er 30 eller 110.

Vi har masse asfalterte veier her nede med generell fartsgrense (uskiltet 80) hvor man omtrent må kjøre Martin Schanche skal man holde 80 hele veien.

  • Innsiktsfullt 1
  • Hjerte 1
Skrevet

Med moderne biler så skulle det vel enkelt gjøres å begrense maks hastighet til 80, slik at dem ikke kan kjøre fortere.

Da slipper man alle folkene som legger seg like over, eller kjører forbi.

Skrevet (endret)

La oss senke den til 0 km/t, så får de oppfyllt nullvisjonen sin.

Jeg savner den tiden statlige etater faktisk jobbet for å forbedre fagfeltet sitt fremfor å oppfylle andre politiske mål, sukk.

En gang i tiden arbeidet veivesenet f.eks for å forbedre veinettet slik transport ble mer effektivt. I dag arbeider de tvert imot for å gjøre veier dårligere og mindre effektive, slik folk skal bli demotivert fra å kjøre bil. Det er vanskelig å tro noe annet enn at dette håpløse forslaget er enda et ledd i akkurat dette.

Endret av likferd
  • Liker 1
  • Hjerte 1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...