Orkla forsvarer ultraprosessert mat

[del_diablo]

8 hours ago, sedsberg said:

Så hvis man tar denne prosseserte gulroten og prosesserer den enda mer, f.eks. med en stavmixer, så vil den bli ultraprossesert og dermed usunn.

Du kan f.eks tilsette Xantangummi for å øke hydreringen når du baker. Men Xantangummi bruker industrielt fordi du kan bruke det til å hoppe over elting, heving og så forming vis du gjør det rett.

Så har du da neste problem:
Maten mister smak ved lagring. så den må overkryddres selv om det r snakk om hermetisering eller frysing.
Et annet er at det er ikke ønsket å bruke smør, talg eller smult. Men alternativene er i flytende form, noe som ikke gjør de brukbare. Så Hydrogenering brukes.
Eller at visse former for kjøtt kan være 20% trefiber, og det er plutselig umulig å få kjøpt det ferdig. Eller at vis du kjøper noe i souz vide eller hermetikk er det også et spørsmål om hvor mange ganer har enkelte av ingrediense blitt varmebehandlet. 

 

Det er store begrensninger på hvor villig folk var til å forandre mat vis de ikke hadde behov for lagringen, noe som har gjordt at det er omtrent bare prossesser som gir mer smak som har overlevd industrialiseringen. 
Vi lever i en tidsalder med brukbar hurtigfrysing og dehydrering. Og vi opplever ikke de verste ondene med bleket mel, men vi opplever at lagringsbehovet gjør at vi får en vare med kunstig høy glykemisk verdi og lave verdier med næringsstoffer. 
Så:
Jeg tror folk får litt vondt i viljen, og med vilje går all inn for å forvirre ultraprossesert med prossessert. Det er et stort behov for å ikke forstå at man kjøper noe i enden av en hel næringskjede

 

[fredrik2]

Har inte satt mig in i saken speciellt mycket men några kommenterar. 

Hela begreppet ultra processerat er alldeles för otydlig och brett och vad jag har läst finns det inte heller bra forskning på vad som eventuellt er problemet. 

Finns en massa forskjelliga förklaringar på hvorfor det er dåligt. 

E nummer er farligt!

Andra tillsättningar är farligt!

Naturligt er bra, processerat er dåligt! (ja, finns ju en massa fina naturliga soppar och annat mumsigt som du kanske ikke bör spise ... ).

Själva processeringen gir för lättsmeltade råvarer! 

Var de jag kom på nu.

Det borde vara möjligt att gå in i bra mye mer detalj så man ikke packar i hop bröd och brus i ett begrepp. 

[agvg]

Trulss skrev (På 8.1.2026 den 16.14):

De fleste har ikke råd til å kjøpe mat direkte fra norske bønder, så at det finnes et alternativ man kan overleve på er gull verdt for veldig mange.

Vel, systemet er laget så det skal være vanskelig og selge mat rett fra produsenten til forbruker, man anser dette som uønsket på alle måter.

[Selfuniverse]

Her er kanskje en rimelig fullstendig liste over alle måtene mat kan bli prosessert. Tenkte det er greit å ha med seg i denne tråden. KI'en prøvde først å utelate kjemiske måter, så måtte si at den ikke skulle utelate disse.

Spoiler

food can be processed in a number of ways. What are all the ways food can be processed? Dont leave out chemical ways.

Food can be processed in numerous ways, which are generally categorized into

physical, biological, and chemical methods. Most foods we consume have undergone some form of processing, from simple washing to complex industrial techniques. 

 

 

Physical Processing

 

Physical methods alter food using mechanical actions or temperature changes. 

 

• Temperature Control:
  • Heating: This includes cooking, baking, boiling, frying, and roasting, which can make food edible and destroy microorganisms. Specific high-temperature methods include:
    • Pasteurization: Mild heating to destroy pathogens in liquids like milk and juice.
    • Canning: Heating food to high temperatures and sealing it in airtight containers.
    • Sterilization: More intense heat treatment to achieve commercial sterility.
  • Cooling/Freezing: Refrigeration and freezing slow down nutrient loss and microbial growth by reducing the temperature to below 0°C.
  • Drying/Dehydration: This process removes water content from the food, which inhibits microbial growth. Methods include sun drying, drum drying, and freeze-drying.
• Mechanical Actions:
  • Washing, cleaning, cutting, chopping, mincing, and milling are basic preparation methods.
  • Homogenization and emulsification alter texture and consistency.
  • Filtration, centrifugation, and pressing are used to separate components (e.g., juicing, oil extraction).
• Other Physical Methods:
  • Irradiation: Exposing food to radiation to destroy bacteria and extend shelf life.
  • High-pressure processing (Pascalization😞 Using high pressure to inactivate microorganisms without using heat.
  • Pulsed electric fields (PEF): Using short bursts of electricity to kill harmful bacteria in liquid products.
  • Modified atmosphere packaging: Substituting air in a package with a protective gas mixture to extend freshness. 

• •  

 

Biological Processing

 

Biological methods involve the use of living organisms, primarily bacteria, yeasts, or enzymes. 

 

• Fermentation: The breakdown of sugars by microorganisms to produce products like yogurt, cheese, sauerkraut, beer, and bread. This process enhances preservation and changes flavor and texture. 

•  

 

Chemical Processing

 

Chemical methods involve the addition of specific substances or inducing chemical reactions to preserve food or change its properties. 

 

• Additives: Preservatives (e.g., weak organic acids, sulfites, nitrites) are added to prevent microbial growth or oxidation.
• Curing Agents: The use of salt, sugar, or nitrites to preserve meat and fish (e.g., in smoking and pickling).
• Smoking: A process that uses chemicals from wood smoke to preserve and flavor food.
• Acidification (Pickling): The addition of acid, often vinegar, to prevent spoilage.
• Solvent Extraction: Used in processes like refining oils.
• Enzymatic Browning Prevention: Chemicals can be used to prevent undesirable enzymatic reactions that cause food to brown. 

 

[BadCat]

Faenskapet begynte da de fant ut at de skulle tilsette frøoljer i majoriteten av produktene.

En tommelfingerregel er å unngå mat som ikke kan lages på et vanlig kjøkken, for eksempel en Grandiosa. Ikke er det kjøtt og ikke er det en vanlig pizzabunn heller. Industriell profittmaksimering.

Så har Hellstrøm demonstrert at man kan lage MUK (rosa slim) hjemme, men prinsippet står.

 

Endret lørdag kl 03:26 av BadCat

[BadCat]

Jeg har løsninga på problemet. Varemerker må forbys med tanke på næringsmidler og et statlig organ lager varebeskrivelsen for hvert godkjente produkt. Emballasjen må være ensfarget grå eller hvit.

Ikke mer Grandiosa. Det nye produktet får en lysegrå emballasje med teksten "Pizzalignende rett med fyllstoffkjøtt."

Advarsler påtrykt emballasjen til ugunstig mat. Medfører risiko for fedme  og hjerte- karsykdom og bilde av en fyr på 150+ kg, eventuelt en gravstein.

Endret i går, 03:47 av BadCat

[disk]

• Gidder du ikke lage mat, men kjøper ferdiglagete sauser og toro etc, da må du ta konsekvensene av det valget
• GIdder du ikke trene, da må du ta konsekvensene av dette

Det var engang i tiden man ikke trodde røyking, og diverse andre ting, var så skadelig. Slik er det med mat også. Nordmenn lider av både kreft og irritabel tarm, kanskje man skal begynne å ta hintet?

[Baranladion]

Boing_80 skrev (På 9.1.2026 den 15.22):

Men det er jo det de gjør!!! Hva har ørten hundre e-stoffer i matvarer å gjøre?

Du kan fint spise mat som ikke er tilsatt noe som helst, men det er faktisk veldig lite bærekraftig i veldig stor skala. Altså, butikkene kunne jo kun solgt ferske matvarer og produkter, men det hadde blitt ekstremt dyrt og svinnet ville vært enormt. For folkehelsen hadde det nok vært positivt, ihvertfall hva angår BMI og mindre helseplager, men prisen vi måtte betalt tror jeg ingen hadde akseptert, og det er heller ikke sikkert vi hadde fått mat hver dag.

Derfor har man frosne, tørkede, bearbeidede, prosesserte og ultraprossesserte matvarer i tillegg. Mat som er ment å vare lenge, må ofte tilsettes produkter eller stoffer som gjør at kvaliteten består over lengre tid, og da ikke bare smak, men også konsistens, at det ikke klumper seg etc.   Så hva "ørten hundre e-stoffer" har i mat å gjøre, handler om at mat skal ha en viss kvalitet, over en viss periode, og reglene for hva som er lov å tilsette er ganske strenge og blir hyppig oppdatert, dersom noe skulle vise seg å være helseskadelig

Endret lørdag kl 15:06 av Baranladion

[MailMan13]

21 hours ago, Feynman said:

Maltodekstrin er syntetisk spaltet stivelse, så det er ikke naturlig.

Amylase-ensymene som finnes naturlig i korn bryter ned deler av stivelsen til dekstriner. Det skjer under fermentering av deig, jo lenger det fermenteres, desto mer skjer det. Det skjer i enda større grad under malting og mesking, men det er til stede i alle kornprodukter.

Endret lørdag kl 18:01 av MailMan13

[The Avatar]

MailMan13 skrev (På 9.1.2026 den 13.45):

EU sin Nutriscore er ikke noe å trakte etter.

En frossen pizza kan få A eller B hvis den har litt mindre fett og salt enn andre pizzaer, mens en boks sardiner får C fordi den inneholder litt salt og olivenoljen den ligger i har høy energitetthet.

Det er vanskeleg å lage ein god skala. Sjølv synes eg denne karaktersettinga gir meining, eg veit at pizza er usunt, så instaden for at alle ferdigpizzaene har påstempla karakteren F så gir Nutriscore meg ei rangering av det usunne. 

Svakheita er at skalaen ikkje kan brukast på tvers av ulike produkt. Eit betre eksempel der skalaen faktisk fungerer er på produkt som fiskepinner, der dei dårlegaste nesten ikkje inneheld fisk og har mykje usunne tilsettingar, og dei beste er rein fisk med litt pannering.

Men om valget ditt står mellom fiskepinnar eller pizza til middag, så gir ikkje skalaen deg verktøyet til å velge den sunnaste middagen om du ikkje alt veit korleis korleis pizza rangerer opp mot fiskepinnar.

[Feynman]

2 hours ago, MailMan13 said:

Amylase-ensymene som finnes naturlig i korn bryter ned deler av stivelsen til dekstriner. Det skjer under fermentering av deig, jo lenger det fermenteres, desto mer skjer det. Det skjer i enda større grad under malting og mesking, men det er til stede i alle kornprodukter.

Sikker på at du ikke blander maltose og maltodekstrin? Uansett, at stoffet kan finne naturlige veier inn i kroppen betyr ikke at det er sunt å tilsette dette i maten i større mengder. 

[MailMan13]

1 hour ago, Feynman said:

Sikker på at du ikke blander maltose og maltodekstrin?

Nei, jeg blander ikke. Amylase-ensymene "kapper" opp stivelsen, lange karbohydrater, til kortere karbohydrater. Er de middels lange kaller man dem dekstriner, er de korte og inneholder bare 1-3 karboner i kjeden, kaller man dem sukker. Men ensymene klipper opp stivelsen vilkårlig og produserer en miks av kortere stivelse, dekstriker og sukker. 

Spesifikt er det to ensymer i korn som er mest signifikante. Alfa -amylase tenderer å klippe opp stivelsen tilfeldig, og lager en miks av stivelse, dekstriner og sukker, mens beta-amylase har en tendens til å klippe av endene av lange karbohydrater, og produsere overvekt av kortere sukker-molekyler. Begge deler er tilstede i alle natutlige korn, og med mindre man lager en mesk spesifikt for å promotere det ene eller det andre, ender man opp med en miks.
 

1 hour ago, Feynman said:

Uansett, at stoffet kan finne naturlige veier inn i kroppen betyr ikke at det er sunt å tilsette dette i maten i større mengder. 

På samme måte kan man si at oppfatningen om at noe har et E-nummer betyr at det er problematisk er feil og fordummende. "Malto" i maltodekstriner kommer direkte fra faktum at det er et av malting.

Om man f.eks mener en tilsvarende kvart teskje maltodekstrin tilsatt i en hel pakke krydderblanding for å stoppe den for å klumpe seg er problematisk, så bør man holde seg langt unna f.eks langtidshevet brød.

Endret lørdag kl 19:52 av MailMan13

[Feynman]

1 hour ago, MailMan13 said:

Om man f.eks mener en tilsvarende kvart teskje maltodekstrin tilsatt i en hel pakke krydderblanding for å stoppe den for å klumpe seg er problematisk, så bør man holde seg langt unna f.eks langtidshevet brød.

Vis meg gjerne hvordan man beregner mengden maltodekstrin i brød som har fått det naturlig og ikke som tilsetning. Syns for øvrig du blander vel mye når du sier at enzymene lager en miks av molekyler og så er plutselig det hele en masse maltodekstrin (spesifikt).

Forskningen som viser skadevirkninger av maltodekstrin baserer seg på den syntetiske varianten, som man da får i ren form. Når man får litt i veldig mange matvarer så samler det seg opp. Krydderblanding er nok av det mindre problematiske eksempelet, chips og energidrikker er mer bekymringsverdig. Se: https://www.tryggmat.app/tilsetninger/maltodekstrin

[MailMan13]

1 hour ago, Feynman said:

Syns for øvrig du blander vel mye når du sier at enzymene lager en miks av molekyler og så er plutselig det hele en masse maltodekstrin (spesifikt).

Nå må du ta deg sammen og lese det jeg skriver. Man får en blanding av karbohydrater, blant annet dekstriner. Jeg har ikke sagt noe annet enn det.

For mye korte karbohydrater er ikke sunt, det er jeg enig i. Men hvorvidt det har et E-nummer indikerer ikke noe om det.  Sukrose kan også fremstilles "syntetisk" fra stivelse, men har ikke et E-nummer selv om det er en enda kortere, "raskere" og "verre" karbohydrat enn dekstriner er.

Maltodekstrinet i energidrikken din bør du ikke være bekymret for. Sammenlignet med alt sukkeret og hva syren i den gjør med tannhelsen din er en teskje med maltodekstrin fullstendig irrelevant.

Endret lørdag kl 21:58 av MailMan13

[ronron25]

sedsberg skrev (På 9.1.2026 den 22.00):

Snakker om prosesseringen. Ikke tilsetnignene. Det heter jo "ultraprossesert mat er farlig". Ikke "usunne tilsetninger i mat er farlig".

Store norske leksikon har følgende definisjon på ultra prosessert mat:

"Betegnelsen brukes oftest om matvarer med mange ingredienser og tilsetningsstoffer som ikke brukes i hjemmelaget mat."

https://snl.no/ultraprosessert_mat

 

[Simen1]

Da hadde det jo vært logisk å fokusere på ingrediensene, ikke prosesseringen.

 

Det virker som man bytter argument til ingredienser hver gang man taper det om prosessering, og straks det er avklart eller definert, så hopper man rett tilbake til å kritisere prosesseringsgrad.

Endret lørdag kl 21:59 av Simen1

[Feynman]

54 minutes ago, Simen1 said:

Da hadde det jo vært logisk å fokusere på ingrediensene, ikke prosesseringen.

 

Det virker som man bytter argument til ingredienser hver gang man taper det om prosessering, og straks det er avklart eller definert, så hopper man rett tilbake til å kritisere prosesseringsgrad.

Så var det det med å ha to tanker i hodet da. Og lenken starter jo faktisk med:

Quote

Ultraprosessert mat er et begrep som brukes om mat der råvarene som er brukt som ingredienser, er vesentlig endra, stort sett ved industriell bearbeiding.

Men nå har jeg ikke kjempeinteresse av å overbevise noen. Prosesseringsnivåer funker for meg som pekepinn på kosthold, og jeg skjønner ikke hva noen skal ha i mot det. Bortsett fra matvareindustrien da, som har noen klare insentiver for status quo.

[Simen1]

Homeopatien må jo slite nå som ultraprosessering har fått negativ klang. De baserer logikken sin på at desto flere ganger "medisin" tynnes ut med vann, jo bedre vil vannet "huske" og "virke" mot allskens lidelser. Dvs. at desto mer man behandler vannet (blander det ut, altså prosesserer det), jo bedre blir virkningen. Homeopatene blander gjerne ut i 1:10 forhold 20-30 ganger slik at det i teorien er lite sannsynlig at det er et eneste molekyl igjen av virkestoffet. Ultraprosessert!

For spesielt interesserte vil jeg anbefale denne nesten 20 år gamle artikkelen, som fortsatt er fornøyelig langlesing for nerder som er spesielt opptatt av vitenskapelig metode. Ars Technica: Diluting the scientific method: Ars looks at homeopathy

Ars har alltid hatt et horn i sida til anti-vitenskapelig psaudo-medisin, og nå fant jeg faktisk litt mer fornøyelig lesestoff: Homeopathy successfully turns water into a placebo

 

[Fibonacci]

Homeopati er ren magi som hører mer hjemme i Harry Potter-universet enn i den virkelige verden. Homeopati har ingenting med fysikk, kjemi eller standardmodellen å gjøre. Det er sludder og pølsevev fra ende til annen. Det handler bare om pyskiatri, ikke fysikk. Stort sett er det damer i 50-årene med lilla skjerf og briller som tror på denne trolldomen. Samme gjengen som tror på krystaller, aurafotografi og "resonnans" for å balansere chakraen og slikt.

Endret lørdag kl 23:59 av Fibonacci

[qualbeen]

Baranladion skrev (8 timer siden):

…og reglene for hva som er lov å tilsette er ganske strenge

Nja, er det nå egentlig det?

Jeg hadde lenge den oppfatning. Alt som selges på Kiwi må jo være sunt og trygt for meg å konsumere, sant? Myndighetene hadde aldri tillatt noe annet?

Tja … dagligvarebutikker har i all evighet fått lov til å selge svært helseskadelige produkter som tobakk og (mildere) former for alkohol. Chips-, brus- og snacks-hyllene utgjør vel snart 25% av butikkarealet, til tross for at det ikke akkurat er noen særlig tvil om at disse produktene er så langt vekk fra helsekost som man kan komme? 

Sålenge en matvare ikke umiddelbart dreper deg, så mistenker jeg at de fleste butikker gjerne omsetter den (gitt at folk kjøper, da, såklart). Ut over det er det vel ikke særlig mye til godkjenningsprosesser på vanlig mat. 

Når Toro kommer med nye suppe-poser og andre nyvinninger, er det nada krav om å få den godkjent. De kan starte å selge så fort de vil.

Prøver man å reklamere med helsebringende effekt, mener jeg det foreligger visse krav til godkjenning o.l. fra våre myndigheter. Men mesteparten av maten min lokale butikk fører, er virkelig ikke i den kategorien. 😉