Sjåvinistiske menn og selvsikre kvinner

[Gjest 4cf4a...b61]

Jeg skal forsøke å korte ned en lengre sak. De færreste menn anser seg selv som sjåvinistiske, ikke en gang de som virkelig er det. Kanskje skulle jeg brukt ett annet ord: for eksempel dominerende eller tradisjonell. For å unngå at menn tenker dette omhandler en mann veldig ulik seg selv, for det er han nok ikke, men, her er saken:

En perifer bekjent (mann) jeg har møtt ett par ganger over flere (titalls) år har alltid vært litt nedlatende og tidvis nesten uhøflig. Vi har kun møttes i sosialt lag og alkohol inn i bildet. Han har stiftet sin familie og jeg min. Den tilfeldige m samtalen mellom oss de få gangene vi har møttes opp gjennom flere tiår har som regel vært overfladisk og det jeg vil definere som litt negging fra hans side. Jeg er som sagt gift og det samme er han. Han har tidvis omtalt min ektefelle litt hånlig og nedsettende fordi jeg er i følge han både vanskelig, dominerende og krevende. Det har alltid vært sagt med fleip og tull, så har aldri plaget verken meg eller ektefelle som bare har fleipet tilbake. Jeg har også skutt med samme skyts tilbake. Nå hadde vi ett fullstendig merkelig møte her hvor samtalen mellom denne mannen og meg ble mer intim, jeg åpnet meg litt og sa at hans humor egentlig var litt sårende for meg og han svarte med at han mente ikke det han hadde sagt sårende, han hadde ikke gitt meg mer enn hva han antok jeg tålte fordi jeg fremsto så selvsikker og egenrådig. Noe som sikkert stemmer. Merkelig nok ledet denne private samtalen til at vi upassende nok hadde en mer intim kontakt (ikke samleie eller tilsvarende) men uansett..mer intimt - enn hva vi burde ha.. og Ja: jeg har dårlig samvittighet for min ektefelle, .. - samtidig skjønner jeg ikke helt selv hva som skjedde mellom denne mannen og meg selv. Jeg har stort sett oppfattet det sånn at jeg har (som kvinne) representert alt han egentlig er mye motstander av; jeg er nok både woke, feminist, frittalende, alt mulig rart i hans øyne, og han har i mine alltid vært nedlatende, kritisk, dømmende og sjåvinistisk. Hvorfor fikk vi plutselig en connection (i fylla) som føltes veldig meningsfull og ekte? Og hva f*** er det med menn som harselerer med kvinner (som meg) for å plutselig være interessert i dem? Og hvorfor ble jeg som kvinne interessert tilbake? 

Anonymous poster hash: 4cf4a...b61

[wampster]

Så over flere tiår har han vært nedlatende/sjåvinistisk mot deg og din ektefelle og du treffer ham fortsatt samt at det "ble mer intimt" enn det burde ved siste treff.

Du virker som et kupp av en person. Gratulerer

[Gjest 4cf4a...b61]

wampster skrev (3 minutter siden):

Så over flere tiår har han vært nedlatende/sjåvinistisk mot deg og din ektefelle og du treffer ham fortsatt samt at det "ble mer intimt" enn det burde ved siste treff.

Du virker som et kupp av en person. Gratulerer

Ja det var virkelig graden av kupp jeg var som person, jeg etterspurte…..

- Jeg påpekte at jeg har dårlig samvittighet for ektefelle hvis det var hva du var ute etter. (Og: Om moralsk overlegenhet er hva som skal til for at du kan forholde deg til hva jeg faktisk spør om kan jeg vise til at i løpet av over 20 års samliv har min ektefelle vært meg utro som jeg har tilgitt) - Denne gang var det jeg som begikk moralsk ugagn i form av ett kortvarig kyss i fylla, som jeg som sagt angrer på, til gjengjeld har det satt i gang en del interne eksistensielle følelser hos meg som jeg ønsket råd i forhold til . (Ikke i hvilken grad jeg var en umoralsk kyske, vi kan være enige om det) 

Anonymous poster hash: 4cf4a...b61

[wampster]

Jeg bare skjønner ikke poenget i det hele tatt med å henge med/drikke med/være med noen som er nedlatende mot en selv/ektefellen sin. I hvert fall ikke når det er over flere tiår.. På et eller annet tidspunkt setter de fleste strek vel?