torbjornen Skrevet 8 timer siden Skrevet 8 timer siden Gjest 03488...d3d skrev (17 timer siden): Jeg har forresten en voksen datter, var aldri noe problem med henne. Hun er blitt en fornuftig og super ung dame. Men de yngste er virkelig crazy ! Anonymous poster hash: 03488...d3d Kan ho vere til hjelp? Har du foreldre, onklar eller tanter som kan hjelpe?
OMyre Skrevet 7 timer siden Skrevet 7 timer siden Gjest 5af81...6d5 skrev (På 27.11.2025 den 0.26): Hva f kan en kirke bidra med her? 🫣 Anonymous poster hash: 5af81...6d5 Er blitt mere og mere populært å være hedning. Ikke rart islam er på fremmarsj i Norge, de holder sammen sosialt og hjelper hverandre.
mad.cat Skrevet 6 timer siden Skrevet 6 timer siden Gjest 03488...d3d skrev (18 timer siden): Jo, jeg må nok stresse med det. De dreper hverandre nesten. Han på 8 fant en kniv og gikk etter han på 5. De skader hverandre hardt. Slår, kaster ting på hverandre osv. Jeg prøver å stoppe de. Men det er altfor vanskelig! Vi kan ikke kjøre bil noen plass, kan ikke gå på besøk, heller ikke ha besøk. De krangler og han på 5 år kaster drikkeglass på gulvet. Skriker sinnsykt høyt ! Det er virkelig ille ! Alle gråter til slutt... får vondt av å bli slått osv. Jeg har allerede fått hørselen skadet pga mye støy, bruker hørselvern hver dag. Jeg makter ikke mer. Og klarer ikke å følge de opp. Sånn som jeg vet jeg burde gjøre ! Hobbyer og tv har jeg ikke særlig tid til. Kan ikke gå ut av huset. Det er sinnsykt jobb med hus, klær, alle skal dusje, matpakker, you name it. Lekser har jeg gitt opp Anonymous poster hash: 03488...d3d Dette er jo ikke normalt. Dere trenger hjelp, du trenger ikke utlevere drikkingen din samtidig er det viktig at du vet at når du drikker så fucker du med ditt eget nervesystem; du vil ha lavere terskel for å bli agitert og irritert og la deg vippe av pinnen. Det gjelder først og fremst når du er edru. Du får også dårligere søvn som gjør at du faktisk klarer og orker mindre enn når du ikke drikker, alkoholen blir dermed ditt femte barn som egentlig suger mer energi fra deg enn de fire andre, du bare merker det ikke like tydelig selv fordi du finner en slags midlertidig trøst i at du nummes av alkoholen når du drikker. Hvis barna dine er så små og de har en viss grad av kontakt med barnefar antar jeg at du/dere har vært gjennom ett brudd ? Nylig..? (Altså etter femåringen ble født?) I så fall er dere jo alle ganske enkelt i en slags livskrise. Jeg skjønner at du mener det er lite å hente fra far, men så lenge han ikke er fullstendig ubrukelig eller skadelig for barna bør du virkelig gå inn for at de er mer hos ham. Det som bekymrer meg først og fremst er at vold har blitt så normalt i husholdningen din at det er måten barna dine kommuniserer på, hvordan håndterer du og barnefar egen frustrasjon når den oppstår? Er dere gode på selvregulering? Gir dere ungene reguleringsstøtte? Eller blir du/dere selv dratt inn i dragsuget med sinne, rop og frustrasjon ? Anbefaler deg denne videoen: 1
opensky Skrevet 6 timer siden Skrevet 6 timer siden Syntes det er utrolig vondt at du skal gå igjennom alt dette alene. Ta en telefon til kommunen din, kanskje de kan sette deg på rett spor. Bare husk at det er håp. I en perfekt verden er man to om dette så jeg skjønner det er ekstra vanskelig for deg når du er alene og med 4 barn i tillegg. Ta noen telefoner til kommunen og forklar situasjonen, de kan kanskje guide deg videre. Håper det løser seg etterhvert ❤️ 1
Gjest 03488...d3d Skrevet 4 timer siden Skrevet 4 timer siden mad.cat skrev (2 timer siden): Dette er jo ikke normalt. Dere trenger hjelp, du trenger ikke utlevere drikkingen din samtidig er det viktig at du vet at når du drikker så fucker du med ditt eget nervesystem; du vil ha lavere terskel for å bli agitert og irritert og la deg vippe av pinnen. Det gjelder først og fremst når du er edru. Du får også dårligere søvn som gjør at du faktisk klarer og orker mindre enn når du ikke drikker, alkoholen blir dermed ditt femte barn som egentlig suger mer energi fra deg enn de fire andre, du bare merker det ikke like tydelig selv fordi du finner en slags midlertidig trøst i at du nummes av alkoholen når du drikker. Hvis barna dine er så små og de har en viss grad av kontakt med barnefar antar jeg at du/dere har vært gjennom ett brudd ? Nylig..? (Altså etter femåringen ble født?) I så fall er dere jo alle ganske enkelt i en slags livskrise. Jeg skjønner at du mener det er lite å hente fra far, men så lenge han ikke er fullstendig ubrukelig eller skadelig for barna bør du virkelig gå inn for at de er mer hos ham. Det som bekymrer meg først og fremst er at vold har blitt så normalt i husholdningen din at det er måten barna dine kommuniserer på, hvordan håndterer du og barnefar egen frustrasjon når den oppstår? Er dere gode på selvregulering? Gir dere ungene reguleringsstøtte? Eller blir du/dere selv dratt inn i dragsuget med sinne, rop og frustrasjon ? Anbefaler deg denne videoen: Ja, faren kunne ikke bo med oss. Han ble psykisk voldelig! Gal. Rett og slett. Han NEKTER å hjelpe meg! Jeg spør av og til om hjelp når det er KRISE. Han sier alltid NEI. Anonymous poster hash: 03488...d3d
Gjest 03488...d3d Skrevet 4 timer siden Skrevet 4 timer siden opensky skrev (2 timer siden): Syntes det er utrolig vondt at du skal gå igjennom alt dette alene. Ta en telefon til kommunen din, kanskje de kan sette deg på rett spor. Bare husk at det er håp. I en perfekt verden er man to om dette så jeg skjønner det er ekstra vanskelig for deg når du er alene og med 4 barn i tillegg. Ta noen telefoner til kommunen og forklar situasjonen, de kan kanskje guide deg videre. Håper det løser seg etterhvert ❤️ Kommunen? Hva kan de hjelpe med? Nei nei. Har gitt opp. Mine foreldre sier at jeg IKKE kan være ærlig.. pga da tar bvt fra meg barna. Anonymous poster hash: 03488...d3d
aklla Skrevet 3 timer siden Skrevet 3 timer siden Du vil ha hjelp, tilsynelatende. Men vil du egentlig det? Du avfeier katrgorisk alle muligheter du har for hjelp. Altså står du egentlig igjen med å overleve situasjonen du er i. Hvordan tror du det påvirker deg og barna dine på sikt? Tror du situasjonen blir bedre av seg selv på sikt? Barna blir større, sterkere og smartere, du blir mer sliten. Hvordan håndterer du dette når eldstemann f.eks er 12-13 og oppførselen er verre enn i dag? 1
Gjest 03488...d3d Skrevet 3 timer siden Skrevet 3 timer siden aklla skrev (3 minutter siden): Du vil ha hjelp, tilsynelatende. Men vil du egentlig det? Du avfeier katrgorisk alle muligheter du har for hjelp. Altså står du egentlig igjen med å overleve situasjonen du er i. Hvordan tror du det påvirker deg og barna dine på sikt? Tror du situasjonen blir bedre av seg selv på sikt? Barna blir større, sterkere og smartere, du blir mer sliten. Hvordan håndterer du dette når eldstemann f.eks er 12-13 og oppførselen er verre enn i dag? Jeg vil ha hjelp. Men da betyr det at barna må flytte til ledige fosterhjem... over alt i Norge. Og mine foreldre kommer til å klikke. Jeg er mest redd for foreldrene mine Anonymous poster hash: 03488...d3d
aklla Skrevet 3 timer siden Skrevet 3 timer siden Hvem kan egentlig faktisk hjelpe? Foreldre? Øvrig familie? Venner? Skole? Fastlege? Gjest 03488...d3d skrev (9 minutter siden): Jeg vil ha hjelp. Men da betyr det at barna må flytte til ledige fosterhjem... over alt i Norge. Og mine foreldre kommer til å klikke. Jeg er mest redd for foreldrene mine Hvem er den viktigste parten her, deg, foreldrene dine eller barna dine? 3
Gjest 03488...d3d Skrevet 3 timer siden Skrevet 3 timer siden aklla skrev (4 minutter siden): Hvem kan egentlig faktisk hjelpe? Foreldre? Øvrig familie? Venner? Skole? Fastlege? Hvem er den viktigste parten her, deg, foreldrene dine eller barna dine? Barna. Men jeg er redd foreldrene mine Anonymous poster hash: 03488...d3d
Tussi Skrevet 3 timer siden Skrevet 3 timer siden (endret) Gjest 03488...d3d skrev (40 minutter siden): Jeg vil ha hjelp. Men da betyr det at barna må flytte til ledige fosterhjem... over alt i Norge. Og mine foreldre kommer til å klikke. Jeg er mest redd for foreldrene mine Anonymous poster hash: 03488...d3d Enten så må jo foreldrene dine hjelpe, eller så må du faktisk sette barna dine før frykten for dem. Det er ikke foreldrene dine barna dine kommer til å være sinte på hvis de får problemer av oppveksten. Det er deg Og som jeg sa tidligere. Det ser ut til at du fortsatt har et valg om hva du vil gjøre, men det valget vil du ikke ha lenge hvis du ikke tar imot hjelp og situasjonen utvikler seg. Å ikke gjøre noe og la tiden gå er et valg som kan føre til det du frykter mest, at barna blir plassert i hvert sitt fosterhjem Endret 3 timer siden av Tussi 2
Karltorbj Skrevet 2 timer siden Skrevet 2 timer siden (endret) Hvor ofte drikker du alkohol? Hvor lenge har denne drikkingen paagaatt? Faar du reseptbelagte medisiner, slik som, beroligende, smertestillende eller muskelavslappende, av legen din? Endret 1 time siden av Karltorbj
Markiii Skrevet 2 timer siden Skrevet 2 timer siden Gjest 03488...d3d skrev (På 26.11.2025 den 23.03): Hva kan de hjelpe med? Anonymous poster hash: 03488...d3d Råd og veiledning.
Markiii Skrevet 2 timer siden Skrevet 2 timer siden Gjest 03488...d3d skrev (23 timer siden): Jo, jeg må nok stresse med det. De dreper hverandre nesten. Han på 8 fant en kniv og gikk etter han på 5. De skader hverandre hardt. Slår, kaster ting på hverandre osv. Jeg prøver å stoppe de. Men det er altfor vanskelig! Vi kan ikke kjøre bil noen plass, kan ikke gå på besøk, heller ikke ha besøk. De krangler og han på 5 år kaster drikkeglass på gulvet. Skriker sinnsykt høyt ! Det er virkelig ille ! Alle gråter til slutt... får vondt av å bli slått osv. Jeg har allerede fått hørselen skadet pga mye støy, bruker hørselvern hver dag. Jeg makter ikke mer. Og klarer ikke å følge de opp. Sånn som jeg vet jeg burde gjøre ! Hobbyer og tv har jeg ikke særlig tid til. Kan ikke gå ut av huset. Det er sinnsykt jobb med hus, klær, alle skal dusje, matpakker, you name it. Lekser har jeg gitt opp Anonymous poster hash: 03488...d3d Hvorfor fikk du fire barn i utgangspunktet? Det virker som du ikke er i stand til å ta særlig gode valg. Det gjelder også det å få hjelp. I stedet for å faktisk ta tak og oppsøke hjelp, så stiller du syrlige spørsmål om hva f.eks. barnevernet kan hjelpe deg med. Hvis du har den innstillingen så er det ikke rart det går galt. Kontakt barnevernet nå, før barna dine kommer til skade. 1
Markiii Skrevet 2 timer siden Skrevet 2 timer siden Gjest 03488...d3d skrev (7 timer siden): Trådstarter her. Jeg har allerede gått til familievernkontoret og barnevernet! Bvt ville ta fra meg barna! Jeg ville jo ikke det! Selvsagt vil jeg høre på dere. Men jeg har prøvd! Føler jeg fremdeles trenger hjelp... Pga nå har jeg 2 barn med utfordringer 100%. Jeg klarer ikke! Anonymous poster hash: 03488...d3d Hva mener du med "ville ta fra meg barna"? På hvilket grunnlag? Hvorfor har du det fortsatt, hvis barnevernet ville ta dem fra deg? Hvis du ikke klarer, kanskje det er bedre at barna bor et annet sted en periode? Hvorfor tviholder du på barna når du selv innser at du ikke takler det? 2
Markiii Skrevet 2 timer siden Skrevet 2 timer siden Gjest 03488...d3d skrev (1 time siden): Barna. Men jeg er redd foreldrene mine Anonymous poster hash: 03488...d3d Hvorfor er du redd foreldrene dine? Hva kan de gjøre? 2
Karltorbj Skrevet 2 timer siden Skrevet 2 timer siden (endret) Tror det er vesentlige opplysninger, som mangler i denne historien. Da blir det veldig vanskelig for oss, aa komme med rasjonelle raad. Endret 2 timer siden av Karltorbj 1
torbjornen Skrevet 1 time siden Skrevet 1 time siden Kvifor er du redd foreldra dine? Har du sjølv hatt ein vanskeleg barndom/oppvekst?
aklla Skrevet 50 minutter siden Skrevet 50 minutter siden (endret) Gjest 03488...d3d skrev (2 timer siden): Barna. Men jeg er redd foreldrene mine Anonymous poster hash: 03488...d3d Du sier barna, og tenker nok at det er barna. Men du setter alikevel deg selv forran, så foreldrene dine, så barna til sist. Hvorfor? Det er din frykt for foreldrene dine som er førstepri her, du bryr deg først og fremst om at du er redd, så om at foreldrene dine blir sinte, så til siste, om barna dine får en god oppvekst med den støtten og hjelpen du pr nå ikke klarer å gi dem. Antagelig ikke dette du vil høre hva du sier og hvordan du handler matcher ikke.. Og hvorfor i all verden skulle foreldrene dine bli sinte på deg fordi du prøver å gi barna dine en best mulig oppvekst? Nå har ikke jeg barn selv, men har søsken som har, og hadde jeg vist om at situasjonen var lik som din og at de ikke oppsøkte hjelp, så hadde jeg meldt ifra til barnevernet selv, om det så hadde betydd at jeg ble hatet av resten av familien resten av livet. Oppveksten til barna betyr så mye mer enn det.. Endret 40 minutter siden av aklla
Gjest 5af81...6d5 Skrevet 35 minutter siden Skrevet 35 minutter siden aklla skrev (19 minutter siden): Og hvorfor i all verden skulle foreldrene dine bli sinte på deg fordi du prøver å gi barna dine en best mulig oppvekst? Kan hende jeg bommer helt her nå, men kan det tenkes at det er snakk om sterkt religiøse foreldre, hvor fasade utad, familiens ære osv er viktigere enn hvordan man har det innad i familien? Anonymous poster hash: 5af81...6d5
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå