Kjøregodtgjørelse og reiseregninger.

[Laumb]

Herr Brun skrev (1 time siden):

1) Språklig sett gir det lite mening å "føre" en reise, men man må jo forsøke å tolke den ordlyden man faktisk har brukt. Det er i praksis to mulige tolkninger av "Alle reiser skal føres fra kontoret": Enten så må du føre reiseregningen fra kontoret, eller så må du starte og/eller slutte reisen på kontoret. Jeg tenker jo at det gir veldig lite mening å fortelle deg hvor du skal gjøre det administrative arbeidet med å fylle ut dokumentasjon, så i praksis er jo dette nettopp et påbud om at yrkesreiser skal ha en tilknytning til kontoret. Så jo, det står i praksis akkurat det du sier det ikke står der. 

2) Hvordan mener du at FSFIN § 6-44-13 nedlegger forbud mot å kreve oppmøte på kontoret? § 6-44-13 sier hvilke reiser som skattemessig behandles som yrkesreise. Hver bokstav er et alternativ, og ingen av dem forbyr noe som helst.  

 

Du har fått mer enn nok begrunnelse for at arbeidsgiver kan sette rammer for dine yrkesreiser. Du bare kan ikke nok juss til å forstå argumentene 

1. Her er du inne på en kjerne i det hele. Du tar mange forutsetninger og tolker i eget perspektiv. Jeg gjør det samme. Arbeidsgiver så med. Det er nok innforstått her at arbeidsgiver ønsker at man ønsker start og stopp fra kontorets adresse uansett hvor den faktiske reisen starter eller stopper i praksis. 
 

2. premisset legges i at, for at reiseregningen skal være gyldig etter bokføringsloven og skattelovene så må den være korrekt utfylt. For at det skal være mulig å fylle den ut korrekt må man ha en yrkesreise som er klassifisert riktig. Den klassifiseringen avhenger av FSFIN som i grunn setter premissene for hva klassifiseringen er og hvilke krav det utløser rundt reisens formål, innhold og dokumentasjonskrav.

 

Ellers, om jurister alltid hadde rett og det var så rett frem som du antyder så hadde vi verken trengt rettsvesen, domstoler eller jurister. Det er jo nettopp pga at det er uenighet i tolkningene at du overhodet har en jobb og et apparat som støtter yrkesutøvelsen - ikke det faktum at ditt ord er endelig eller at lekmann ikke kan ha bedre forståelse og sammenheng. 
 

jeg opplever deg som saklig og innstilt og det er veldig bra, men usikker på om du bare følger ryggmargsrefleksen eller om du faktisk analyserer og vurderer det som blir presentert. Jeg setter pris på diskusjonen og lærer av å bli utfordret. Håper du tenker det samme. 

[The Avatar]

HW1 skrev (1 time siden):

Jeg tror ikke arbeidsgiver egentlig ønsker er at arbeidstaker skal reise til kontoret for så å reise videre derifra, det arbeidsgiver i praksis ønsker/aksepterer er at arbeidstaker fyller ut reiseregningen feil. 

Slik les eg det også. Arbeidsgiver ønsker at arbeidstaker skal skrive at han møtte opp på kontoret og starta derifrå, sjølv om arbeidstaker i realiteten køyrte direkte frå heim til oppdragsstad. 

Hadde arbeidsgiver meint at alle reiser skal starte frå kontoret så er det merkeleg å bruke ordet "føre" når det å slå fast at "alle reiser skal starte frå kontoret" er ei betre formulering.

Eg tolkar ordlyden som ei oppfordring om å føre feilaktige reiserekningar for at det skal sjå ut som reisen starta frå kontoret. Om det er bra eller dårleg kjem litt ann på. Det er ein ulempe for arbeidstaker som i utgangspunktet har lang reiseveg til både kontoret og vidare til oppdragsstaden som då berre får dekt delar av reisen. Men samtidig er det ein fordel om oppdragsstaden ligg 200 meter nedi gata men du skriv reiserekning som om du starta på kontoret og køyrte 20 km for å kome fram. Fordelen forutsetter sjølvsagt at ein er villig til å følge medarbeidarhandboka og derfor fører feilaktige opplysningar.

[Laumb]

The Avatar skrev (45 minutter siden):

Slik les eg det også. Arbeidsgiver ønsker at arbeidstaker skal skrive at han møtte opp på kontoret og starta derifrå, sjølv om arbeidstaker i realiteten køyrte direkte frå heim til oppdragsstad. 

Hadde arbeidsgiver meint at alle reiser skal starte frå kontoret så er det merkeleg å bruke ordet "føre" når det å slå fast at "alle reiser skal starte frå kontoret" er ei betre formulering.

Eg tolkar ordlyden som ei oppfordring om å føre feilaktige reiserekningar for at det skal sjå ut som reisen starta frå kontoret. Om det er bra eller dårleg kjem litt ann på. Det er ein ulempe for arbeidstaker som i utgangspunktet har lang reiseveg til både kontoret og vidare til oppdragsstaden som då berre får dekt delar av reisen. Men samtidig er det ein fordel om oppdragsstaden ligg 200 meter nedi gata men du skriv reiserekning som om du starta på kontoret og køyrte 20 km for å kome fram. Fordelen forutsetter sjølvsagt at ein er villig til å følge medarbeidarhandboka og derfor fører feilaktige opplysningar.

Dette er 100% korrekt tolkning av intensjonen slik den er fremlagt meg og slik jeg har forsøkt å portrettere arbeidsgiver her. 
 

Det ligger noe litt uforklarlig og følelsesmessig bak her et sted - at noen virker å føle at det er urettferdig at noen som bor lengre unna kontoret skal "få mer betalt" for å dra til kunder enn noen som bor nærmere kundene. En litt bitter undertone fra noen som tror det er en ekstra lønn og ikke en ekstra kostnad som er årsaken. 
 

Dessverre er dette noe som verken er beviselig eller slikt, men beror på talemåter, uttrykksmåter osv. 

Samtidig veldig vanskelig å ha en saklig diskusjon med de når de blander uttrykkene arbeidsreise og yrkesreise avhengig av hva de snakker om og faktisk i en e-post både avviser at yrkesreise overhodet er et juridisk begrep og hevder at det ikke fremkommer i noe juridisk hjemmelsgrunnlag for samtidig lenger ned bruke det som et rettslig hjemlet begrep. 
 

de presterer å påstå at det ikke har noen rettslig betydning hva man velger å navngi den generelle reisen mellom jobb og hjem (arbeidsreise) og i neste paragraf skrive "arbeidsreise er en betegnelse på reisen fra hjemsted til fast arbeidssted" og således bruke det som den største selvfølge. 
 

Arbeidsgiver er spesielt uprofesjonell i saken. De hevder de har søkt juridisk hjelp, men gir ingen innsyn i hva de har spurt om, forelagt eller fått tilbake - noe som vanskeliggjør å ettergå påstandene dems. Ei heller legger de ved, som tidligere nevnt, noen referanser, hjemler, forskrifter, lover eller noe som helst annet enn denne obskure ene setningen de selv har skrevet inn i medarbeiderhåndbokmalen fra en leverandør av ferdige medarbeiderhåndbøker. 
 

helt håpløst! 

[barfoo]

On 3/5/2026 at 5:33 PM, Laumb said:

2. premisset legges i at, for at reiseregningen skal være gyldig etter bokføringsloven og skattelovene så må den være korrekt utfylt. For at det skal være mulig å fylle den ut korrekt må man ha en yrkesreise som er klassifisert riktig. Den klassifiseringen avhenger av FSFIN som i grunn setter premissene for hva klassifiseringen er og hvilke krav det utløser rundt reisens formål, innhold og dokumentasjonskrav.

Det er ikkje det spørsmål to var. Spørsmål to var følgande:

Quote

2) Hvordan mener du at FSFIN § 6-44-13 nedlegger forbud mot å kreve oppmøte på kontoret? § 6-44-13 sier hvilke reiser som skattemessig behandles som yrkesreise. Hver bokstav er et alternativ, og ingen av dem forbyr noe som helst.  

Dersom arbeidsgjevar pålegg deg å møte på kontoret og starte reisa derfrå er jo reiserekninga korrekt utfyllt.

[Laumb]

barfoo skrev (53 minutter siden):

Det er ikkje det spørsmål to var. Spørsmål to var følgande:

Dersom arbeidsgjevar pålegg deg å møte på kontoret og starte reisa derfrå er jo reiserekninga korrekt utfyllt.

Og det gjør de ikke. 
de pålegger meg å skrive jobbadressen uansett hvor reisen faktisk starter. 

[what_no2000]

Introduksjon og oppsummering:

Slik jeg forstår problemstilling er det en økonomisk uenighet mellom deg og arbeidsgiver om hvor mange kroner du skal få dekket for tjenestereiser med egen bil. Uenigheten om kronebeløpet er igjen basert på en uenighet om antall kilometer som skal dekkes. Arbeidsgiver ønsker å dekke maksimalt strekningen tur-retur mellom (vanlig/daglig) arbeidssted og f.eks kunde uavhengig av den faktiske tjenestereiser tur-retur starter og stopper på arbeidsstedet eller egen bolig, mens du ønsker å få dekket strekningen tur-retur mellom egen bolig og f.eks kunde.

"Særavtale om dekning av utgifter til reise og kost innenlands" er en avtale mellom staten som arbeidsgiver og fagforeningene i staten. Avtalen er ingen lov, men en avtale mellom arbeidsgiver (staten) og fagforeningene til arbeidstakerne i staten.

Mange private bedrifter har tilsvarende avtaler, enten ved å si at statens avtale gjelder eller ved å lage egne tilsvarende avtaler. En slik egen avtale kan være "Bedriften følger statens avtale med følgende endringer ...". Slike avtaler kan gjøres mellom arbeidsgiver og fagforeningen, mellom arbeidsgiver og den enkelte ansatte i arbeidsavtalen, eller ved at bedriften ensidig regulerer det i personalhåndboken.

Det er kun denne eventuelle avtalen mellom deg og arbeidsgiver som forteller hvilke tjenestereise utgifter bedriften plikter å dekke for deg.

Slik jeg forstår det er det ingen avtale direkte mellom arbeidsgiver og deg (i arbeidskontrakten), heller ingen mellom arbeidsgiver og fagforeningen. Kanskje viser arbeidskontrakten din til den enhver gjeldende personalhåndbok. Personalhåndboken viser igjen til statens avtale men med en tilleggsregel. I åpningsinnlegget ditt sa du at tilleggsregel var "alle kjøreturer skal ha start og sluttadresse på kontoret", i et senere innlegg har du rettet det til at det står "Alle reiser skal føres fra kontoret".

Teksten i tilleggsregelen:

Jeg er enig med deg i at tilleggsregelen er dårlig formulert, og at formulering bør oppdateres. En bedre formulering hadde f.eks vært: "Når utgangs- og/eller endepunkt for reisen er egen bolig, dekkes maksimalt antall km som om utgangs- og/eller endepunkt var arbeidsstedet".

Alternativt "Når utgangs- og/eller endepunkt for reisen er egen bolig, dekkes maksimalt utgifter som om utgangs- og/eller endepunkt var arbeidsstedet". 

Hovedproblemstillingen:

Den egentlige problemstillingen dere er uenige om er:

Hvis den faktiske tjenestereisen er på X kjørte kilometer, kan bedriften dekke et mindre antall kilometer enn de faktisk kjørte?

Svaret på spørsmålet er et ganske enkelt ja.

Fasiten står i notene til særavtalen. Hvis vi leser særavtalen § 6 (2) Note 11, så ser vi at staten som arbeidsgiver selv i enkelte tilfeller ikke dekker alle faktiske kjørte km, men kun "inntil 20 km". Andre arbeidsgivere kan derfor trygt anta at tilsvarende begrensninger i andre situasjoner er lovlige.

Sitat

§ 6 (2) Note 11

Departementets kommentar: Følgende beregningsmåte gjelder:
a. Når utgangs- og endepunkt for reisen er egen bolig beregnes
kilometergodtgjørelse for hele reisen.
b. Når utgangs- og endepunkt for reisen er arbeidsstedet beregnes
kilometergodtgjørelse fra arbeidsstedet og tilbake til arbeidsstedet. For reisen
tur/retur egen bolig tilstås det kilometergodtgjørelse for inntil 20 km hver vei.
c. Når utgangspunkt for reisen er egen bolig og endepunkt arbeidsstedet, beregnes
ordinær kilometergodtgjørelse for hele reisen frem til arbeidsstedet. For reisen fra
arbeidsstedet og til egen bolig tilstås det kilometergodtgjørelse for inntil 20 km.
Arbeidstakere som blir kjørt til eller hentet på flyplass og lignende, får dekket
kilometer tur/retur. Den som står for transporten er i slike tilfeller ikke omfattet av
denne avtalen.

Særavtalen finner du her: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/saravtale-om-dekning-av-utgifter-til-reise-og-kost-innenlands/id3083006/ 

Endret 9. mars av what_no2000