krikkert Skrevet 24. april Skrevet 24. april Utgangspunktet er at hvis det reises sak om et krav som allerede er rettskraftig avgjort skal avvises av retten av eget tiltak, "om ikke saksøkeren på grunn av tvist om avgjørelsens bindende virkning eller andre særlige forhold likevel har søksmålsinteresse etter § 1-3", se tvisteloven § 19-15 tredje ledd som gjelder jordskifterettens saker etter henvisning fra jordskifteloven § 6-28. I tillegg kan man reise ny sak hvis en domstol eller en offentlig myndighet har truffet en avgjørelse som "rokker vesentlig ved" det som er lagt til grunn i en rettskraftig dom. "Tvist om avgjørelsens bindende virkning" betyr et tolkningssøksmål. Den første dommen avgjør at saksøker er eier av en kunstsamling, men det er ikke klart hva som inngår i kunstsamlingen. Et typisk eksempel på et annet særlig forhold er at saksøkte blir frifunnet for betalingsforpliktelsen fordi retten kommer til at kravet ikke er forfalt. Saksøkeren kan da reise sak når kravet er forfalt, selv om saken gjelder samme pengekrav som ble rettskraftig avgjort i den første saken. Et annet og mer praktisk eksempel er at man kan gå til nye søksmål for å avbryte foreldelsesfrister selv om saken er rettskraftig avgjort. Ny sak etter fjerde ledd vil typisk kunne reises hvis en dom forutsetter at det blir gitt en tillatelse, og denne så ikke blir gitt. For å reise ny sak gjelder det ingen spesielle frister, men man må ha rettslig interesse. Dette kan i noen tilfeller være ferskvare. 1
lada1 Skrevet 30. april Forfatter Skrevet 30. april (endret) On 4/24/2025 at 9:57 AM, agvg said: For og forstå det bedre, vil du beskrive saken og hva du har funnet ut? Dommen ble begrunnet med at det ikke i nyere tid har vært overført noe som helst arealet fra eiendom A til B . Nå finner jeg at det faktisk har blitt overført areal i form av kombinert salg og arv signert av medarvinger i et tinglyst skjøte. Disse signaturene har blitt oversett siden det har vært (dokumentert) rot med bruksnummer og manglende forståelse av hvem som eigde hva i gamle dager. Kommunen skulle grave frem dokumentasjon - men forvekslet bruksnummer (som har vært registrert feil). Det blir lett rot med bruksnummer dersom en driftsenhet består av flere bruks-nummer (med samme eier). Jeg brukte ChatGPT (på en smart måte) til å finne dette. Jeg forsto jo at her måtte det være ugler i mosen (ulver i myren) siden dommen trosset naturlovene i sin begrunnelse. Dette kan sies burde være en kjent sak i allerede fremlagt dokumentasjon (kan sies ikke å være "nytt bevis") - men altså ikke oppfattet/forstått. Enkelte advokater er jo flinke til å avlede oppmerksomhet i saker og lure dumminger som meg trill rundt 🙂 Morsom sak 🙂 Det er jeg ute etter her er ideer om hvordan en kan bruke dette "nye" funnet for å gjenoppta saken. Jeg kan ellers finne nye funn av "bevis" i landskapet, men dette momentet ovenfor mener jeg er sterkest. Jeg trenger også gode juridiske argumenter for at en kan ta opp saken i sin helhet da dommen nå virker veldig missforstått. Endret 30. april av lada1
agvg Skrevet 30. april Skrevet 30. april @lada1 Er det så at du eier en eiendom som andre har hevdet krav på? Hvis det finnes tinglyste papirer så har du jo bevis på eierskap. Skal endel til for og ignorere tinglyste papirer.
lada1 Skrevet 30. april Forfatter Skrevet 30. april (endret) 16 minutes ago, agvg said: @lada1 Er det så at du eier en eiendom som andre har hevdet krav på? Hvis det finnes tinglyste papirer så har du jo bevis på eierskap. Skal endel til for og ignorere tinglyste papirer. Problemet er at i gamle dager så var man ikke så nøye med å definere klare grenser når en sønn skulle skille ut en egen part som lenge inngikk i opprinelig driftsenhet inntil den ble solgt uten gode grense-beskrivelser. Med "skikkelige tinglyste papirer" menes vel at en eiendom er tinglyst med vel definerte grenser. Slik var det ikke alltid i gamle dager. Noen ganger hadde man til og med bare muntlige avtaler. Imidlertid, i mitt tilfelle er den aktuelle (del av) eiendommen på eiendomskart siden 60-tallet, men saksøker (og dommer) mente at dette er feil siden en ikke finner klare tinglyste grensebeskrivelser for et område i ødemarken. Området bare "dukket opp" på et eiendomskart sent på 1960-tallet. Og så "løste man problemet" med å dikte opp merker i terrenget som ikke finnes - midt på vinteren under snø og is 🙂 Endret 30. april av lada1
lania Skrevet 30. april Skrevet 30. april En burde på generelt grunnlag ikke bruke AI som referanse uten at innholdet (og referansene til innholdet) er validert av en ekspert (en med relevant utdannelse). En kan potensielt skrive veldig mye gjennom AI, men potensielt kan veldig mye av innholdet være feilaktig - det må valideres. 1 1
barfoo Skrevet 30. april Skrevet 30. april (endret) 4 hours ago, lada1 said: Jeg brukte ChatGPT (på en smart måte) til å finne dette. Jeg forsto jo at her måtte det være ugler i mosen (ulver i myren) siden dommen trosset naturlovene i sin begrunnelse. Forklaringa di heng jo ikkje på greip. Var dokumentbeviset tilgjengeleg eller ikkje når saka gjekk? AI kan jo ikkje på magisk vis finne dokument du ikkje gir modellen. Forøvrig er det jo etterkvart ekstremt påfallande at du ikkje svarer på konkrete spørsmål om saka, men snakkar om alt mulig anna. Det, kombinert med at du var sjølvprosederande, er fort katastrofalt. Har du fått juridisk bistand i saka? Endret 30. april av barfoo
lada1 Skrevet 30. april Forfatter Skrevet 30. april 2 hours ago, barfoo said: Forklaringa di heng jo ikkje på greip. Var dokumentbeviset tilgjengeleg eller ikkje når saka gjekk? AI kan jo ikkje på magisk vis finne dokument du ikkje gir modellen. Ingen magi her🙂 Dokumentet må sies å være kjent - men forståelsen av dets betydning i saken er ny (for meg).
barfoo Skrevet 30. april Skrevet 30. april (endret) 15 minutes ago, lada1 said: Ingen magi her🙂 Dokumentet må sies å være kjent - men forståelsen av dets betydning i saken er ny (for meg). Korleis kan det danne grunnlag for gjenåpning? Endret 30. april av barfoo
agvg Skrevet 30. april Skrevet 30. april lada1 skrev (3 timer siden): Med "skikkelige tinglyste papirer" menes vel at en eiendom er tinglyst med vel definerte grenser. Slik var det ikke alltid i gamle dager. Noen ganger hadde man til og med bare muntlige avtaler. Imidlertid, i mitt tilfelle er den aktuelle (del av) eiendommen på eiendomskart siden 60-tallet, men saksøker (og dommer) mente at dette er feil siden en ikke finner klare tinglyste grensebeskrivelser for et område i ødemarken. Området bare "dukket opp" på et eiendomskart sent på 1960-tallet. Og så "løste man problemet" med å dikte opp merker i terrenget som ikke finnes - midt på vinteren under snø og is 🙂 Men har dere lett etter grense merker? Man kan fint ha hogd grensemerker eller satt opp grensesteiner uten at disse er oppmålt. Hvis det finnes slike så har du jo noe og vise til, vitner som kan bekrefte bruk av eiendommen? Aldri vært solgt f eks jakt eller fiskekort hvis vi snakket om utmark? Hvorfor kom saken opp? Ny grunneier? Alt som kan knyttes til eiendommen er veldig verdifullt, selv det simpleste papir som har en eller annen referanse bør behandles som verdipapirer. Hvilke arealer er det snakk om? Er det bebyggelse der? Hva er eiendomen bruk til?
agvg Skrevet 30. april Skrevet 30. april At grensene ikke er tinglyst på kart er jo helt irrelevant hvis du kan finne de fysisk eller sannsynliggjøre de på en sterk måte. Og vær obs på at ikke alle jordskiftedommere er like nøytrale som man kunne forvente, dessverre.
lada1 Skrevet 30. april Forfatter Skrevet 30. april (endret) 6 hours ago, agvg said: Og vær obs på at ikke alle jordskiftedommere er like nøytrale som man kunne forvente, dessverre. Jeg er veldig interessert i tips om hvordan en skal unngå å bli offer for svake jordskiftedommere. Kanskje holde igjen noen nye funn slik at de kan brukes ved nytt forsøk på gjenopptagelse? Ikke brenne av alt kruttet med det samme? Er det mulig å vri saken over til Tingretten (uten at det koster skjorta)? Endret 30. april av lada1
agvg Skrevet 30. april Skrevet 30. april lada1 skrev (7 minutter siden): Jeg er veldig interessert i tips om hvordan en skal unngå å bli offer for svake jordskiftedommere. Kanskje holde igjen noen nye funn slik at de kan brukes ved nytt forsøk på gjenopptagelse? Ikke brenne av alt kruttet med det samme? Er det mulig å vri saken over til Tingretten (uten at det koster skjorta)? I og med jordskifteretten har endel saker hvor det er skjønn fra dommeren som gjelder så er det ikke helt umulig at folk med det rette slektsnavnet kan ha lettere for og få gehør for sine synspunkter. Men har du lett etter grensemerker? Det er første bud, ville være rart og ikke lage merker.
lada1 Skrevet 30. april Forfatter Skrevet 30. april 57 minutes ago, agvg said: Men har du lett etter grensemerker? Det er første bud, ville være rart og ikke lage merker. Skal fortsette å se etter det. Da jeg lette først så oppdaget jeg at det ikke var merke der dommeren (midt på vinteren) mente at det "burde" være merke🙂 Jeg er holdt for narr.
agvg Skrevet 30. april Skrevet 30. april lada1 skrev (2 minutter siden): Skal fortsette å se etter det. Da jeg lette først så oppdaget jeg at det ikke var merke der dommeren (midt på vinteren) mente at det "burde" være merke🙂 Jeg er holdt for narr. Merker er jo som regel helt umulig på vinteren, dommeren vet antagelig ingenting om dine merker. Hvis vi snakker om merkekrysser så pleier de ofte og være på noe som stikker seg litt ut, en stor stein e.l. merkesteiner er jo litt værre, har du noen grov ide om hvor grensa går?
lada1 Skrevet 1. mai Forfatter Skrevet 1. mai (endret) 9 hours ago, agvg said: Merker er jo som regel helt umulig på vinteren, dommeren vet antagelig ingenting om dine merker. Hvis vi snakker om merkekrysser så pleier de ofte og være på noe som stikker seg litt ut, en stor stein e.l. merkesteiner er jo litt værre, har du noen grov ide om hvor grensa går? Ja. Skal se etter når det blir helt snøfritt. Kan jo også kombinere med fine turer i skog og mark 🙂 For spesielt interesserte, det er en del rot angående eiendom i utmarka (se for eksempel side 35 og utover) : https://b94d03e947.clvaw-cdnwnd.com/2455109e9d31f1e73e53af5369aceb9a/200019554-9495d958dd/NIBIO Arealstatistikk - Eiere av eiendommer over 1000 dekar uten tilknytning til Landbruksregisteret (1).pdf Endret 1. mai av lada1
barfoo Skrevet 1. mai Skrevet 1. mai 10 hours ago, lada1 said: Skal fortsette å se etter det. Da jeg lette først så oppdaget jeg at det ikke var merke der dommeren (midt på vinteren) mente at det "burde" være merke🙂 Jeg er holdt for narr. Det er jo litt drøyt å hoppe til at du er helden for narr. Det var systematikk i plassering av merker, og dommeren kan utmerka godt ha erfaring i vanleg plassering av merke, og komt med eit velmeinande råd om kor du kunne forvente å finne eitt. 12 hours ago, lada1 said: Kanskje holde igjen noen nye funn slik at de kan brukes ved nytt forsøk på gjenopptagelse? Ikke brenne av alt kruttet med det samme? Skaffe deg juridisk bistand. Anke. Anke er den normale måten å angripe dommar du er ueinige i. Ikkje gjenåpning. Å halde tilbake ting vil jo kunne slå tilbake på deg sjølv om det er ting du kjente til eller burde kjent til... Forøvrig fortsatt nysjerrig på korleis eit dokumentbevis du kjente til under første runde kan danne grunnlag for gjenåpning. 1
agvg Skrevet 1. mai Skrevet 1. mai lada1 skrev (2 timer siden): For spesielt interesserte, det er en del rot angående eiendom i utmarka (se for eksempel side 35 og utover) : Ja, det er enorme områder som ikke er registrert, jeg eier masse arealer som står som ukjent eier i kartet, så lenge oppmåling må bekostes av grunneier og kommunen har monopol så blir det hinsides dyrt, gebyrene kommunen tar er ofte pr kvadratmeter, og det er dyrt for ei lita tomt, snakker vi titalls eller hundretalls mål så blir det jo helt umulig. En må også være klar over at det er utrolige mye feil i kartene, feil eier, feil grenser osv. Noen ganger kan man lure på hvordan endel av disse dataene har blitt lagt inn i kartene. Jeg tenker da på grenser i utmark, ikke innmark og tomter. 1
agvg Skrevet 1. mai Skrevet 1. mai @lada1 Er dette skog eller fjell/åpent? I skog brukte man nå og da grensetrær uten noe tileggsmerke. Her er ei liste over grensemerker https://objektkatalog.geonorge.no/Objekttype/Index/EAID_5637A83E_7774_41d8_BF82_83D48073DF0A
krikkert Skrevet 1. mai Skrevet 1. mai lada1 skrev (På 30.4.2025 den 7.31): Dommen ble begrunnet med at det ikke i nyere tid har vært overført noe som helst arealet fra eiendom A til B . Nå finner jeg at det faktisk har blitt overført areal i form av kombinert salg og arv signert av medarvinger i et tinglyst skjøte. Disse signaturene har blitt oversett siden det har vært (dokumentert) rot med bruksnummer og manglende forståelse av hvem som eigde hva i gamle dager. Kommunen skulle grave frem dokumentasjon - men forvekslet bruksnummer (som har vært registrert feil). Hvis dette dokumentet ble lagt frem for retten er det ikke en ukjent opplysning og kan ikke danne grunnlag for gjenåpning. Hvis dokumentet ikke ble lagt frem for retten er det en ukjent opplysning. Det kan danne grunnlag for gjenåpning hvis de øvrige vilkårene er oppfylt - herunder at det ikke var klanderverdig å ikke legge frem dokumentet i første omgang. "Jeg forsto ikke betydningen av det og trengte analytisk hjelp" vil ikke være noe godt argument her med mindre du heller ikke hadde forstått det hvis du hadde hatt forsvarlig juridisk bistand. Men dette er ikke en lett oppgave. Man kan litt forenklet si at mye av rettskraftsinstituttets formål er å sørge for at det du driver med nå ikke skal skje - partene har ÉN runde i retten (med ankerett mv) for å avklare situasjonen mellom seg. 4
lada1 Skrevet 2. mai Forfatter Skrevet 2. mai 15 hours ago, krikkert said: ... - partene har ÉN runde i retten (med ankerett mv) for å avklare situasjonen mellom seg. Selv om avgjørende bevis var gjemt under snø og is oppe på fjellet flere måneder etter dommen?
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå