Når arbeidsgiver unnlater å følge opp eget valg ved ikke å gå til oppsigelse.

[Gjest 6d9ca...795]

Firmaet A innkaller til drøftelsesmøte med ansatt B og varsler oppsigelse. Etterpå tilbyr A at B kan gå over i annen stilling som alternativ til oppsigelse. B hevder at han ikke mottatt nok i lønn og dokumenterer at at han har et meget godt lønnskrav. B krever derfor at lønnskravet gjøres opp først. I så tilfelle vil han være villig til å gå inn i en dialog om vilkår og ramme for ny stilling. A bestrider kravet i sin helhet. Dagen etter melder B kravet inn for forliksrådet hvor saken vil komme opp etter ca. 6 måneder. 

Det som så skjer er at arbeidsgiver unnlater å gå til oppsigelse, men synes å gå inn i en prosess hvor B skal fryses ut gjennom skjult mobbing. B melder saken til arbeidstilsynet som unnlater å foreta seg noe. Arbeidsgiver synes å avvente til B selv skal si opp. Motivasjonen for dette synes å være at A da skal slippe lettere unna ved ikke å måtte betale noe sluttpakke for B. 

SPØRSMÅL:  

1. Har arbeidsgiver rett til ikke å gå til oppsigelse når det er varslet at de vil gå til oppsigelse hvis B ikke tar annen stilling og B ikke vil ta stillingen med mindre det ordnes opp i legitime lønnskrav? 

2. Situasjonen er jo da at B utsettes for kontinuerlig skjult mobbing og utfrysning. Iht. aml. har arb.g. et ansvar for arbeidsmiljøet. Kan B på noe vis påberope at prosessen må stanses fordi den går utover hans helse ettersom A ikke ivaretar sin handlingsplikt etter arbeidsmiljøloven?

3. Hvis B sin helse blir skadelidende som følge av denne situasjonen, kan da A på noe vis sies å bli erstatningspliktig?

Anonymous poster hash: 6d9ca...795

[PgUp]

Skal vi gjøre leksene dine? Eller er dette reellt?

Endret 21. april 2023 av PgUp

[The Avatar]

Gjest 6d9ca...795 skrev (23 timer siden):

1. Har arbeidsgiver rett til ikke å gå til oppsigelse når det er varslet at de vil gå til oppsigelse hvis B ikke tar annen stilling og B ikke vil ta stillingen med mindre det ordnes opp i legitime lønnskrav? 

Sjølvsagt. Litt av poenget med å varsle mogleg oppseiing og gjennomføre drøftingsmøte er ko for å finne ut om det er andre moment som må vurderast før arbeidsgivar går til oppseiing. 

Hadde arbeidsgivar ikkje kunne ombestemme seg, så hadde det vært heilt unødvendig med drøftingsmøte. 

[Gjest 6d9ca...795]

The Avatar skrev (28 minutter siden):

Sjølvsagt. Litt av poenget med å varsle mogleg oppseiing og gjennomføre drøftingsmøte er ko for å finne ut om det er andre moment som må vurderast før arbeidsgivar går til oppseiing. 

Hadde arbeidsgivar ikkje kunne ombestemme seg, så hadde det vært heilt unødvendig med drøftingsmøte. 

Her er jeg usikker på om du har helt rett. Dette skyldes at arbeidsgiver har et ansvar for å ivareta krav etter aml. 
 

Men hva så om A går utenom styringsretten og fratar B arbeidsoppgaver som naturlig hører inn under hans stillingsinstruks og gir disse oppgavene til en vanlig ansatt? 

Anonymous poster hash: 6d9ca...795

[emeritus]

18 hours ago, Guest 6d9ca...795 said:

Her er jeg usikker på om du har helt rett. Dette skyldes at arbeidsgiver har et ansvar for å ivareta krav etter aml. 
 

Men hva så om A går utenom styringsretten og fratar B arbeidsoppgaver som naturlig hører inn under hans stillingsinstruks og gir disse oppgavene til en vanlig ansatt? 

Anonymous poster hash: 6d9ca...795

Hvilke krav etter arbeidsmiljøloven tenker du spesifikt på? 

Aml. § 15-1 om drøfting:

"Før arbeidsgiver fatter beslutning om oppsigelse, skal spørsmålet så langt det er praktisk mulig drøftes med arbeidstaker og med arbeidstakers tillitsvalgte, med mindre arbeidstaker selv ikke ønsker det. Både grunnlaget for oppsigelsen og eventuell utvelgelse mellom flere ansatte av hvem som skal sies opp, skal drøftes"

Altså skal drøftelsesmøtet avholdes før beslutning om oppsigelse er tatt. 

 

Når det kommer til arbeidsoppgaver, så vil særlig arbeidsavtalen avgrense arbeidsgivers styringsrett. Det er likevel et visst rom for endringer, jf. Nøkk-dommen Rt. 2000-1602. I saken var to personer ansatt som maskinist på brannbåten Nøkk, men måtte likevel tåle å bli flyttet til hovedbrannstyrken i kommunen, slik at de også ville få oppdrag på land. 

"Spørsmålet om Stavanger kommune med hjemmel i arbeidsgivers styringsrett kan integrere mannskapet på B/S Nøkk i kommunens hovedbrannstyrke, må avgjøres på grunnlag av en tolking og utfylling av mannskapets arbeidsavtaler. Arbeidsgiveren har i henhold til styringsretten rett til å organisere, lede, kontrollere og fordele arbeidet, men dette må skje innenfor rammen av det arbeidsforhold som er inngått. Ved tolkingen og utfyllingen av arbeidsavtalene må det blant annet legges vekt på stillingsbetegnelse, omstendighetene rundt ansettelsen, sedvaner i bransjen, praksis i det aktuelle arbeidsforhold og hva som finnes rimelig i lys av samfunnsutviklingen"

Akkurat hvor grensene går er vanskelig å si noe om generelt. Da må man vite mer om arbeidsavtalen, hvilke oppgaver man har drevet med tidligere, hvilke oppgaver man nå er pålagt å gjøre samt arbeidsgivers begrunnelse for endringen.

 

Hvis vi forutsetter at arbeidsgiver har gått utenfor sin styringsrett, så vil jeg anta at man må betrakte det som en oppsigelse som ikke oppfyller de formelle vilkår. I så fall kan arbeidstaker kreve erstatning etter aml. § 15-12 annet ledd (tror jeg). Erstatning kan også være aktuelt som følge av arbeidsgivers vesentlige mislighold av arbeidskontrakten etter alminnelige kontraktsrettslige prinsipper. Et eksempel er Rt. 1997-1506 Stryn apotek. I den saken var det er ualminnelig dårlig arbeidsmiljø som var en stor belastning for arbeidstakerne, og det gikk utover deres helse og velferd. Det er imidlertid ikke rett frem å vinne frem med et erstatningskrav på et slikt grunnlag. Førstvoterende påpeker at "[e]tter mitt syn skal det meget til for at det kan bli tale om vesentlig mislighold og erstatning i et slikt forhold" (s. 1512). Også arbeidstaker har et medvirkningsansvar for å skape et godt og sikkert arbeidsmiljø, se aml. § 2-3. 

[Gjest 6d9ca...795]

emeritus skrev (8 timer siden):

Hvilke krav etter arbeidsmiljøloven tenker du spesifikt på? 

Aml. § 15-1 om drøfting:

"Før arbeidsgiver fatter beslutning om oppsigelse, skal spørsmålet så langt det er praktisk mulig drøftes med arbeidstaker og med arbeidstakers tillitsvalgte, med mindre arbeidstaker selv ikke ønsker det. Både grunnlaget for oppsigelsen og eventuell utvelgelse mellom flere ansatte av hvem som skal sies opp, skal drøftes"

Altså skal drøftelsesmøtet avholdes før beslutning om oppsigelse er tatt. 

 

Når det kommer til arbeidsoppgaver, så vil særlig arbeidsavtalen avgrense arbeidsgivers styringsrett. Det er likevel et visst rom for endringer, jf. Nøkk-dommen Rt. 2000-1602. I saken var to personer ansatt som maskinist på brannbåten Nøkk, men måtte likevel tåle å bli flyttet til hovedbrannstyrken i kommunen, slik at de også ville få oppdrag på land. 

"Spørsmålet om Stavanger kommune med hjemmel i arbeidsgivers styringsrett kan integrere mannskapet på B/S Nøkk i kommunens hovedbrannstyrke, må avgjøres på grunnlag av en tolking og utfylling av mannskapets arbeidsavtaler. Arbeidsgiveren har i henhold til styringsretten rett til å organisere, lede, kontrollere og fordele arbeidet, men dette må skje innenfor rammen av det arbeidsforhold som er inngått. Ved tolkingen og utfyllingen av arbeidsavtalene må det blant annet legges vekt på stillingsbetegnelse, omstendighetene rundt ansettelsen, sedvaner i bransjen, praksis i det aktuelle arbeidsforhold og hva som finnes rimelig i lys av samfunnsutviklingen"

Akkurat hvor grensene går er vanskelig å si noe om generelt. Da må man vite mer om arbeidsavtalen, hvilke oppgaver man har drevet med tidligere, hvilke oppgaver man nå er pålagt å gjøre samt arbeidsgivers begrunnelse for endringen.

 

Hvis vi forutsetter at arbeidsgiver har gått utenfor sin styringsrett, så vil jeg anta at man må betrakte det som en oppsigelse som ikke oppfyller de formelle vilkår. I så fall kan arbeidstaker kreve erstatning etter aml. § 15-12 annet ledd (tror jeg). Erstatning kan også være aktuelt som følge av arbeidsgivers vesentlige mislighold av arbeidskontrakten etter alminnelige kontraktsrettslige prinsipper. Et eksempel er Rt. 1997-1506 Stryn apotek. I den saken var det er ualminnelig dårlig arbeidsmiljø som var en stor belastning for arbeidstakerne, og det gikk utover deres helse og velferd. Det er imidlertid ikke rett frem å vinne frem med et erstatningskrav på et slikt grunnlag. Førstvoterende påpeker at "[e]tter mitt syn skal det meget til for at det kan bli tale om vesentlig mislighold og erstatning i et slikt forhold" (s. 1512). Også arbeidstaker har et medvirkningsansvar for å skape et godt og sikkert arbeidsmiljø, se aml. § 2-3. 

Dette var et godt innspill. Mange takk. Hyggelig å høre ditt perspektiv. 

Når det gjelder Nøkk dommen, mener jeg den foreliggende saken kommer ut annerledes. Årsaken er at B er daglig leder (jeg beklager om det ikke kom frem tydeligere tidligere) og faller i en annen stillingskategori. Styret har da begrenset instruksjonsmyndighet ovenfor en slik ansatt. Det skyldes at B er ansvarlig for den daglige driften. B har etter arbeidskontrakten en "særlig fri stiling".

Hvilken styringsrett og instruksjonsmyndighet har styret ovenfor daglig leder?

 

Anonymous poster hash: 6d9ca...795

[krikkert]

Styret har fullstendig styringsrett og instruksjonsrett ovenfor daglig leder. Dette følger av aksjeloven §§ 6-12 (forvaltningen av selskapet hører under styret), 6-13 (styret skal føre tilsyn med og kan fastsette instruks for den daglige ledelse) og 6-14 (daglig leder skal følge de retningslinjer og pålegg som styret gir). 

Selskapsrettslig har også styret fullstendig adgang til å tilsette og avsette daglig leder etter eget forgodtbefinnende.  Dette inkluderer det å utpeke noen annen til å utøve de rettighetene som aksjeloven gir daglig leder uten å si opp den som har posisjonen. Arbeidsrettslig har daglig leder - som alle andre arbeidstakere - normalt et oppsigelsesvern. Dette oppsigelsesvernet er imidlertid nokså svakt, nettopp fordi daglig leder har vide fullmakter etter aksjeloven og det tillitsforholdet styret må kunne ha til daglig leder. Og har daglig leder en etterlønnsavtale har han intet stillingsvern overhodet -- arbeidsmiljøloven § 15-16 annet ledd. 

[Gjest 6d9ca...795]

krikkert skrev (3 timer siden):

Styret har fullstendig styringsrett og instruksjonsrett ovenfor daglig leder. Dette følger av aksjeloven §§ 6-12 (forvaltningen av selskapet hører under styret), 6-13 (styret skal føre tilsyn med og kan fastsette instruks for den daglige ledelse) og 6-14 (daglig leder skal følge de retningslinjer og pålegg som styret gir). 

Selskapsrettslig har også styret fullstendig adgang til å tilsette og avsette daglig leder etter eget forgodtbefinnende.  Dette inkluderer det å utpeke noen annen til å utøve de rettighetene som aksjeloven gir daglig leder uten å si opp den som har posisjonen. Arbeidsrettslig har daglig leder - som alle andre arbeidstakere - normalt et oppsigelsesvern. Dette oppsigelsesvernet er imidlertid nokså svakt, nettopp fordi daglig leder har vide fullmakter etter aksjeloven og det tillitsforholdet styret må kunne ha til daglig leder. Og har daglig leder en etterlønnsavtale har han intet stillingsvern overhodet -- arbeidsmiljøloven § 15-16 annet ledd. 

Du er flink Krikkert, men du et noen ganger litt fot bombastisk. Styrets instruksjonsmyndighet ovenfor daglig leder, er begrenset. 
 

https://wla.no/wp-content/uploads/2022/09/2022-09-18-Styrets-forhold-til-daglig-leder.pdf

 

Styrets instruksjonsrett er sentralt for etableringen av en aksjerettslig ledelsesmodell, med utgangspunktet i to ledelsesorganer. Aksjeloven legger opp til at organene, styret og daglig leder, skal ha atskilte ansvarsområder. Det er derfor en begrensning for styrets instruksjonsrett i forhold til daglig leder. Til tross for at styret er et overordnet forvaltningsorgan som kan instruere daglig leder i alle saker, må det likevel legges til grunn at daglig leder har et visst eksklusivt kompetanseområde. Styret kan ikke gi så detaljerte instrukser at ansvaret for å forestå daglig ledelse ikke er noen realitet. Tilsynsfunksjonen for styret vil da også bli svekket.

Anonymous poster hash: 6d9ca...795

[krikkert]

Det er en nokså teoretisk begrensning som tar sikte på de tilfeller hvor styret instruerer så omfangsrikt om både sakstyper og innholdet i beslutninger at daglig leder er fullstendig redusert til en sekretærfunksjon for styret -- altså at styret i realiteten står for den daglige ledelse selv (i strid med aksjeloven § 6-14 første ledd annet punktum). Det er ikke en praktisk nok problemstilling til at det kan forsvare å hevde at styrets instruksjonsmyndighet er begrenset, og selv om man skulle være i en slik situasjon er det langt fra gitt at daglig leder har noen effektive rettsmidler han kan benytte seg av for å vinne over styret.

[Gjest 6d9ca...795]

krikkert skrev (8 timer siden):

Det er en nokså teoretisk begrensning som tar sikte på de tilfeller hvor styret instruerer så omfangsrikt om både sakstyper og innholdet i beslutninger at daglig leder er fullstendig redusert til en sekretærfunksjon for styret -- altså at styret i realiteten står for den daglige ledelse selv (i strid med aksjeloven § 6-14 første ledd annet punktum). Det er ikke en praktisk nok problemstilling til at det kan forsvare å hevde at styrets instruksjonsmyndighet er begrenset, og selv om man skulle være i en slik situasjon er det langt fra gitt at daglig leder har noen effektive rettsmidler han kan benytte seg av for å vinne over styret.

Jeg er ikke enig med deg i at det er en «nok så teoretisk begrensning». Daglig leder kan ha et eget kompetanseområde som styret ikke innehar. Dette kompetanseområde kan ikke styret intervenere i slik uten videre. Videre er arbeidsavtalen bindende for arbeidsforholdet. Om styret i praksis endrer innholdet av arbeidet i strid med arbeidsavtalen uten at det er først er avtalt ved styreinstruks der daglig leder har fått anledning til protokolltilførsel,  vil arbeidsgiver gå utenom sin styringsrett. 

Anonymous poster hash: 6d9ca...795

[Inspector]

Gjest 6d9ca...795 skrev (15 minutter siden):

Jeg er ikke enig med deg i at det er en «nok så teoretisk begrensning». Daglig leder kan ha et eget kompetanseområde som styret ikke innehar. Dette kompetanseområde kan ikke styret intervenere i slik uten videre. Videre er arbeidsavtalen bindende for arbeidsforholdet. Om styret i praksis endrer innholdet av arbeidet i strid med arbeidsavtalen uten at det er først er avtalt ved styreinstruks der daglig leder har fått anledning til protokolltilførsel,  vil arbeidsgiver gå utenom sin styringsrett. 

Anonymous poster hash: 6d9ca...795

Hvis daglig leder forsøker å overprøve styrets autoritet og styringsrett med utgangspunkt i eget selvbilde, er arbeidsforholdet dødfødt.

Slik jeg leser saken har ikke arbeidsgiver gjort annet enn å lete etter en minnelig ordning med en ansatt som har gått i vranglås. Det beste for begge parter er om arbeidstager selv sier opp stillingen sin, noe som vil ta seg mye bedre ut på en CV.

[Gjest 6d9ca...795]

Inspector skrev (3 minutter siden):

Hvis daglig leder forsøker å overprøve styrets autoritet og styringsrett med utgangspunkt i eget selvbilde, er arbeidsforholdet dødfødt.

Slik jeg leser saken har ikke arbeidsgiver gjort annet enn å lete etter en minnelig ordning med en ansatt som har gått i vranglås. Det beste for begge parter er om arbeidstager selv sier opp stillingen sin, noe som vil ta seg mye bedre ut på en CV.

Du har ingen peiling. 

Anonymous poster hash: 6d9ca...795

[Uderzo]

Tråden er flyttet til "Skole og leksehjelp". Dette innlegget skal ikke kommenteres. Tilbakemeldinger tas på PM.

[Inspector]

Gjest 6d9ca...795 skrev (6 minutter siden):

Du har ingen peiling. 

Anonymous poster hash: 6d9ca...795

Jeg kjenner godt til flere lignende tilfeller hvor «løsningen» har blitt slik jeg skisserer i mitt innlegg.
I etterkant og etter «kampens hete» har begge parter innsett at dette var den beste løsningen.
Du overvurderer stillingsvernet og undervurderer ledelsens/styrets styringsrett….

[krikkert]

Gjest 6d9ca...795 skrev (På 25.4.2023 den 6.40):

Jeg er ikke enig med deg i at det er en «nok så teoretisk begrensning». Daglig leder kan ha et eget kompetanseområde som styret ikke innehar. Dette kompetanseområde kan ikke styret intervenere i slik uten videre. Videre er arbeidsavtalen bindende for arbeidsforholdet. Om styret i praksis endrer innholdet av arbeidet i strid med arbeidsavtalen uten at det er først er avtalt ved styreinstruks der daglig leder har fått anledning til protokolltilførsel,  vil arbeidsgiver gå utenom sin styringsrett. 

Anonymous poster hash: 6d9ca...795

Her blander du selskapsrett og arbeidsrett. Dette er to forskjellige rettsområder, og de interessene som regnes som verneverdige på de to områdene er vidt forskjellige. Aksjelovgivningen skal generelt sett beskytte kreditorer, selskapet, og eierne. Arbeidsretten skal generelt sett beskytte arbeidstaker. 

Selskapsrettslig kan daglig leder ha et arbeidsområde ("daglig ledelse") som styret ikke har (fordi aksjeloven bestemmer at styret bare forstår den daglige ledelse når det ikke er noen daglig leder). Men det skal svært, svært mye til for at styret skal anses å ha grepet inn i den daglige ledelse på en slik måte at daglig leder er tilsidesatt. Det er ikke nok at styret instruerer i en eller flere enkeltsaker, og heller ikke at styret utarbeider overordnede retningslinjer. Styret må i praksis bestemme så mye og så detaljert at daglig leder ikke har noen selvstendig funksjon. 

Så for det første så skal det veldig mye til for at dette selskapsrettslige prinsippet skal være brutt. For det andre har man prinsippet om hvilket rettsmiddel som står til rådighet hvis prinsippet brytes. Det har tett sammenheng med hvilke interesser regelen skal beskytte. Som nevnt skal aksjelovgivningen beskytte tre gruppers interesser: Kreditorene, selskapet, og eierne. Når selskapslovgivningen begrenser generalforsamlingens adgang til å instruere styret er det fordi dette beskytter kreditorenes og selskapets interesser. Det er ikke fordi det beskytter styrets eller styremedlemmenes interesser. 

Tilsvarende gjelder mellom styret og daglig leder: slike begrensninger er ikke for å beskytte daglig leder (eller den personen som har posisjonen), men for å beskytte selskapet, eierne, og kreditorene. 

Hva daglig leder kan gjøre med/mot en slik instruks er altså ganske begrenset. I høyden kan daglig leder ignorere instruksen. Andre enn daglig leder kan reagere mot styret -- selskapet, eierne, kreditorene hvis de påføres tap/skade, f.eks. -- men siden daglig leders interesser ikke vernes av bestemmelsen er det lite daglig leder kan gjøre. 

Arbeidsrettslig har daglig leder en arbeidsavtale med selskapet, med styret som sin nærmeste overordnede. Men en daglig leder har et svært svakt stillingsvern. Når daglig leder har et svakt stillingsvern, så har daglig leder et enda svakere vern om innholdet i arbeidsavtalen - en arbeidstaker kan ikke ha et sterkere vern om detaljinnholdet i stillingen sin enn han har for å bli sagt opp fra stillingen. 

Derfor er det selskapsrettslige kompetanseforholdet mellom styret og daglig leder bare teoretisk interessant når perspektivet er en forsmådd daglig leder som er ute etter noe å ta styret på. 

[XXX-]

krikkert skrev (12 timer siden):

Her blander du selskapsrett og arbeidsrett. Dette er to forskjellige rettsområder, og de interessene som regnes som verneverdige på de to områdene er vidt forskjellige. Aksjelovgivningen skal generelt sett beskytte kreditorer, selskapet, og eierne. Arbeidsretten skal generelt sett beskytte arbeidstaker. 

Selskapsrettslig kan daglig leder ha et arbeidsområde ("daglig ledelse") som styret ikke har (fordi aksjeloven bestemmer at styret bare forstår den daglige ledelse når det ikke er noen daglig leder). Men det skal svært, svært mye til for at styret skal anses å ha grepet inn i den daglige ledelse på en slik måte at daglig leder er tilsidesatt. Det er ikke nok at styret instruerer i en eller flere enkeltsaker, og heller ikke at styret utarbeider overordnede retningslinjer. Styret må i praksis bestemme så mye og så detaljert at daglig leder ikke har noen selvstendig funksjon. 

Så for det første så skal det veldig mye til for at dette selskapsrettslige prinsippet skal være brutt. For det andre har man prinsippet om hvilket rettsmiddel som står til rådighet hvis prinsippet brytes. Det har tett sammenheng med hvilke interesser regelen skal beskytte. Som nevnt skal aksjelovgivningen beskytte tre gruppers interesser: Kreditorene, selskapet, og eierne. Når selskapslovgivningen begrenser generalforsamlingens adgang til å instruere styret er det fordi dette beskytter kreditorenes og selskapets interesser. Det er ikke fordi det beskytter styrets eller styremedlemmenes interesser. 

Tilsvarende gjelder mellom styret og daglig leder: slike begrensninger er ikke for å beskytte daglig leder (eller den personen som har posisjonen), men for å beskytte selskapet, eierne, og kreditorene. 

Hva daglig leder kan gjøre med/mot en slik instruks er altså ganske begrenset. I høyden kan daglig leder ignorere instruksen. Andre enn daglig leder kan reagere mot styret -- selskapet, eierne, kreditorene hvis de påføres tap/skade, f.eks. -- men siden daglig leders interesser ikke vernes av bestemmelsen er det lite daglig leder kan gjøre. 

Arbeidsrettslig har daglig leder en arbeidsavtale med selskapet, med styret som sin nærmeste overordnede. Men en daglig leder har et svært svakt stillingsvern. Når daglig leder har et svakt stillingsvern, så har daglig leder et enda svakere vern om innholdet i arbeidsavtalen - en arbeidstaker kan ikke ha et sterkere vern om detaljinnholdet i stillingen sin enn han har for å bli sagt opp fra stillingen. 

Derfor er det selskapsrettslige kompetanseforholdet mellom styret og daglig leder bare teoretisk interessant når perspektivet er en forsmådd daglig leder som er ute etter noe å ta styret på. 

Uten å foregi å gi et utdypende svar, kan jeg si at du griper an problemstillingen i et alt for unyansert perspektiv parallellt med at du igjen er for bombastisk. 
 

Det finnes eksempler fra rettspraksis hvor krysningspunktet mellom styret/ styreleder og daglig leder har blitt berørt og der avgjørelser har gått klart i favør av en daglig leder som har erfart at styret og styreleder har gått langt utover sin instruksjonsmyndighet. I slike  saker står arbeidsavtalen sentralt. Jeg nevner dette ikke fordi jeg tror jeg forvalter en absolutt sannhet, men fordi det viser at en slik sak kan dreie om noe langt mer enn at en daglig leder føler seg «forsmådd». 

[Flin]

Jeg kan ingen ting om juss, så jeg har ikke bidra så mye her. Når det er sagt, du vil kanskje vurdere en litt hyggeligere tone? Du angriper liksom hele tiden. Det virker for meg som om du har bestemt deg for hva du vil høre og at du ufin når du ikke får den informasjonen. Vær åpen for at du tar feil, det vil kanskje være lønnsomt i din situasjon.

Har du forresten mulighet til å dokumentere mobbingen på noe vis? Det er vel ganske vanskelig, men også en ting som kan lønne seg i det lange løp. 

[XXX-]

Flin skrev (18 minutter siden):

Jeg kan ingen ting om juss, så jeg har ikke bidra så mye her. Når det er sagt, du vil kanskje vurdere en litt hyggeligere tone? Du angriper liksom hele tiden. Det virker for meg som om du har bestemt deg for hva du vil høre og at du ufin når du ikke får den informasjonen. Vær åpen for at du tar feil, det vil kanskje være lønnsomt i din situasjon.

Har du forresten mulighet til å dokumentere mobbingen på noe vis? Det er vel ganske vanskelig, men også en ting som kan lønne seg i det lange løp. 

Angrep og motangrep er endel av en juridisk diskurs. Krikkert er en utmerket mann som jeg setter stor pris på. Han kommer med kjempemange fine tilbakemeldinger og jeg lytter til hans innspill selv om jeg ikke er enig. 
 

Om det man ikke kan tale, bør man tie. - Velg hva du selv mener er rett.

 

Saken er i ferd med å løses da det kan bevises at styreleder og styremedlemmer har løyet om vesentlige punkter.

[krikkert]

XXX- skrev (5 timer siden):

Det finnes eksempler fra rettspraksis hvor krysningspunktet mellom styret/ styreleder og daglig leder har blitt berørt og der avgjørelser har gått klart i favør av en daglig leder som har erfart at styret og styreleder har gått langt utover sin instruksjonsmyndighet. 

Oppgi gjerne saksnumre. 

[XXX-]

krikkert skrev (14 timer siden):

Oppgi gjerne saksnumre. 

I Norge er det et demokratisk problem at vanlige mennesker ikke har tilgang til lovdata-PRO. Årsaken er at dette svekker vanlige menneskers rett til å forsvare seg selv som selvprosederende. Jeg har heller ikke tilgang til Lovdata-PRO. Derfor er dette vanskelig for meg. Jeg kan kun vise til samtaler med advokater og jurister vedrørende dette temaet.

Jeg kan dog som eksempel nevne kort at aksjeloven § 5-15 angir at daglig leder skal ha rett til å delta på generalforsamling og har også rett til å komme med protokolltilførsel. I et tilfelle hvor daglig leder utestenges fra et slikt møte eller det ikke avholdes i samsvar med aksjelovens regler, vil det utfra min forståelse eksistere en situasjon hvor styrets instruks ved en slik generalforsamling der daglig leders rettigheter etter aksjeloven ikke er ivaretatt på et riktig vis. Således har jeg vanskelig for å se at en slik instruks vil ha den rettslige gyldighet den er betinget av jf. Aksjeloven § 5-15.