Hvorfor lar NAV folk bli 100% ufør, uten å tilby måter på å få de til å bidra noe til samfunnet?

[FrihetensRegn]

Omnia vincit amor skrev (1 time siden):

 

Det er med andre ord ikke mulig å leve på dette. Her må man ha en annen inntekt i tillegg. 

Til gjengjeld så får man dekket leie/bokostnader og strømregningen. Man kan også søke supplerende sosialstønad for å få dekket andre kostnader. Dette er derimot skjønnsvurdert.

Det som er verst med å leve på SS er at mange finner det nedverdigende å måtte dokumentere alle finanser til NAV, helt ned til banktransaksjoner de siste tre månedene. Dette trenger ikke de på AAP og trygd. Forhåpentligvis skjønner kommunene at en person som lever på SS over lenger tid ikke trenger å søke regelmessig.

En annen ting jeg stusser litt på er at over halvparten av alle på SS er ikke-etnisk norsk. Her har integreringen tydeligvis sviktet. Vi kan ikke ha en import av sosialhjelpsmottakere. Samtidig så skjønner jeg at foreldre med en stor familie ikke har mye å hente på å komme seg i jobb. Sammen med barnetrygd blir det ganske mye utbetalt.

[.berZerk]

On 10/5/2022 at 1:00 PM, John-B said:

Kjenner personlig flere personer, som er 100% ufør og bare går hjemme og mottar trygd. Disse har gjerne problemer med hhv. rygg, tarmsykdom, og sosial angst m.m. Det er jo fullt forståelig at det er vanskelig med en vanlig jobb for disse.

Men det er helt uforståelig hvorfor de ikke likevel skal kunne ha mulighet for å bidra med andre oppgaver i samfunnet. Det er tusenvis av arbeidsoppgaver for kommune/stat  de fleste kunne gjort f.eks. via PC/tlf fra sitt eget hjem, uten at det krever noen forkunnskaper.

Jeg forventer ikke at de skal jobbe 7,5 timer en gang, men et par timer daglig bør være mulig for de fleste som er ufør.

Det er jo selvfølgelig også kun snakk om arbeidsoppgaver de klarer å utføre, til tross for årsaken til at de er uføre.

Eksempel: En døv person som sitter i rullestol med amputerte føtter har kanskje vanskelig for å få seg jobb, men det er jo ingen grunn til at vedkommende ikke skal kunne hjelpe med ting hjemme fra en PC.

Jeg er faktisk enig med deg litt, men samfunnet er lagt opp til at om du faller utenfor, spesielt i ung alder, så blir du gitt opp. Det er min erfaring, fra både skolegang og tidlig voksenliv. Jeg er en av de som ble syk når jeg var guttunge, det startet med en alvorlig autoimmun sykdom, der jeg tilbrakte starten av mitt liv på rikshospitalet med cellegift og testing av nye medisiner som var under godkjennelse i Norge. Så som med så mange andre som har en autoimmun sykdom, kom det en til. Skolegang blir vanskeligere når man under dårlige perioder sliter å gå, må på toalettet hele tiden, ræva allmenntilstand osv. Blir det lagt til rette for? Nei, fravær senker karakterene selv om jeg gjør det bra på prøvene, de trekker ned to karakterer i alle fag. Hvordan ble gymmen tilrettelagt? Da ble jeg plassert på boksing med en tippeliga dommer, som alternativ gym, det er til å le av. 

Så kommer jeg gjennom yrkesfag innen kjemi, gode karakterer men fravær pga sykdom, dokumentert selvfølgelig. Har det noe å si om du har dokumentert fravær i forhold til læreplass med de etablerte gode bedriftene i Norge? Nei, dårlig gym karakter og fravær så blir du sidelagt med en gang, ingen intervju med over 5 i snitt. Etter en stund så kommer de psykiske plagene, du føler deg mislykket, ubrukelig, og til slutt blir du det. 

Etter et par år med sykdom på alle plan, prøver jeg igjen, jeg vil ut av NAV systemet og søker voksenopplæring nettbasert, det ble anbefalt av NAV rådgiver, tiltaksrådgiver og rådgiver på voksenopplæring. De sier jeg passer utmerket. Jeg søker tidlig, får jeg i det hele tatt svar på den? Nei. Purrer og purrer men kommer ingen vei. 

Til slutt gir du opp, jeg vet at jeg har en en restevne mentalt, at jeg kunne fungert ok i en kontor setting helst hjemmebasert, men å komme seg der til grenser til håpløst. Systemet for å få inn de som faller utenom fungerer ikke, man kan få på praksisplass steder som vil ha gratis arbeidskraft, der de kaster deg ut igjen sekundet de må betale for deg,  det er det. I en søknadsprosess så stiller en person som er ufør dårlig, masse hull i cven som kun kan beskrives med sykdom, med andre ord for de fleste arbeidsgivere ikke interessant. Et fåtall av bedrifter, både statlig og spesielt privat vil ha en person som er mye syk, eller bruke tid på å lære opp en person som er mye syk. 

 

Uansett, poenget med hele denne tiraden er for å vise enkelte mennesker som tror at folk har lyst til å ikke gjøre en dritt. Det er ikke alltid sånn, jeg tørr å påstå at det sjeldent er slik. Mangel på forståelse er det første man møter når man er utenfor normalen, det enses bare ikke en tanke at ting ikke har vært like enkelt som for en fullt fungerende frisk person fra starten av. 

 

Kan legge til på slutten at jeg skriver ingenting av det her for noe form for sympati, det er kun for å prøve og vise hvorfor det ikke er så lett i praksis å bidra selv om man gjerne vil. 

[Gouldfan]

Lønnstilskudd er vel det mest jævlige misbrukte dårlige tiltak som finnes. Jeg kjenner mange som har slavet meningsløst for trygd eller dårlig AAP og blitt kastet ut etter 6mnd til 1 år med slaveri når lønnstilskudd er over.

[Theo343]

19 hours ago, Omnia vincit amor said:

Det som er åpenbart for meg er at de som klager om den ene og det andre som fikk uføretrygd av ulike grunner overhode ikke har peiling på hva de prater om. 

Prosessen med å få uføretrygd er såpass lang og du skal ha såpass mye dokumentasjon at det er svært vanskelig å jukse seg til det. Ja, det er sikkert mulig å jukse seg til det men det skjer nok svært sjeldent. 

Forøvrig viser denne tråden ganske klart hvorfor folk ikke ønsker å snakke om at de har uføretrygd. De blir dømt i opp og i mente. Av folk som overhode ikke klarer å sitte seg i deres situasjon engang. Det er ekstremt synd. Jeg har også slitet med det. Og det er ikke rart folk sliter ekstra når de går rundt med det. Det er ingen som ønsker å være i denne situasjonen. 

Kan du vise til innleggene som beviser disse påstandene her i tråden? Eller er det hovedsaklig synsing? Jeg kan være enig at noen av innleggene i etterkant av ditt kanskje viser et snev av fordommer eller manglende kunnskap. Men det viser bare hvorfor det er viktig med debatt.

Endret 7. oktober 2022 av Theo343 (takk for meg)

[Theo343]

15 hours ago, skaftetryne32 said:

Hadde du fulgt litt med så har det blitt sagt at uføre kan gjøre jobber uføre kan gjøre, men jeg får vel spørre deg også, hvem ansetter ?

De som er uføre er uføre av en grunn, de jobber som kan gjøres av uføre varierer fra person til person. Så hvem ansetter uføre til og gjøre diverse jobber som diverse uføre kan gjøre samtidig som det er kostnadseffektivt ? 

Dette er først og fremst problemet. Derfor kan man ha vernede bedrifter og NAV som arbeidsgiver for slikt.

[Sjørøver]

Jeg har alltid tenkt at uføretrygdede leverer overskuddet sitt til frivillige/veldedige formål. Ser at de fleste i den nærmeste dyrebeskyttelsen er uføre. Har også noen uføre i familien, de gjør mye gratis arbeid for idrettslag, klubber med mer.

[Atib Azzad]

14 hours ago, Omnia vincit amor said:

Dette er hva man kan få hvis man går på sosialstønad: 

Enslige: 6650 kroner (6550 kr) Ektepar/samboere: 11 150 kroner (10950 kr) Person i bofellesskap: 5600 kroner (5450 kr) Barn 0-5 år: 3250 kroner (3200 kr)

Det er med andre ord ikke mulig å leve på dette. Her må man ha en annen inntekt i tillegg. 

Slik jeg husker det (mulig det er endret nå) ble summen du tjente utenfor trukket fra denne allerede latterlige lave utbetalingen, slik at du aldri skulle overskride totalbeløpet på sosialstønaden.
Altså ville det ikke utgjøre noen forskjell å ha en annen inntekt i tillegg.

[Bjerknez]

John-B skrev (På 5.10.2022 den 13.00):

Kjenner personlig flere personer, som er 100% ufør og bare går hjemme og mottar trygd. Disse har gjerne problemer med hhv. rygg, tarmsykdom, og sosial angst m.m. Det er jo fullt forståelig at det er vanskelig med en vanlig jobb for disse.

Men det er helt uforståelig hvorfor de ikke likevel skal kunne ha mulighet for å bidra med andre oppgaver i samfunnet. Det er tusenvis av arbeidsoppgaver for kommune/stat  de fleste kunne gjort f.eks. via PC/tlf fra sitt eget hjem, uten at det krever noen forkunnskaper.

Jeg forventer ikke at de skal jobbe 7,5 timer en gang, men et par timer daglig bør være mulig for de fleste som er ufør.

Det er jo selvfølgelig også kun snakk om arbeidsoppgaver de klarer å utføre, til tross for årsaken til at de er uføre.

Eksempel: En døv person som sitter i rullestol med amputerte føtter har kanskje vanskelig for å få seg jobb, men det er jo ingen grunn til at vedkommende ikke skal kunne hjelpe med ting hjemme fra en PC.

I utgangspunktet en ganske fornuftig tankegang, men ikke gjennomførbart i praksis tror jeg. Skal man tilby noen arbeid, det være seg som snømåker, søppelplukker eller dasstømmer, så må det være noen som organiserer dette samt følger dem opp. Man kan derfor ikek sette dem til "viktige" arbeidsoppgaver som MÅ gjøres, siden sjansen er stor for at dem faller fra til tider. 

En person som følger dem opp skal også ha lønnen sin, så dette blir fort mer kostbart enn lønnsomt tror jeg. 

Man må ha et apparat rundt dem som fungerer utover det å sende penger inn på en konto, som skjer automatisk. Det er nettopp det apparatet som er kostbart. 

[hatredFan911]

On 10/5/2022 at 1:00 PM, John-B said:

Det er jo selvfølgelig også kun snakk om arbeidsoppgaver de klarer å utføre, til tross for årsaken til at de er uføre.

Den beste oppgaven de kan utføre, er å ta vare på den helsen de har. Her mener eg mange uføre svikter, da eg mener mange kan gjøre mer for å forbedre livskvaliteten sin i form av å trene det man kan, ete bedre mat, ta grep der en klarer. Vondt i knær? Gå i basseng, gjør øvelser på treningsmatten. Man må begynne en plass. 
Nå er folk 100% ufør av veldig mange ulike årsaker. Det finnes de som kan jobbe og, men ikke anta at jobb er den beste medisin for alle uføre og for å bidra. 

For noen, er det å ta vare på helsen en fulltidsjobb. Eventuelle krefter til overs skal ikke benyttes på arbeid, men på fritid. Hadde vært urettferdig om de skulle bruke den på jobb, og ha null igjen til livet sitt

[Bjerknez]

hatredFan911 skrev (2 minutter siden):

Den beste oppgaven de kan utføre, er å ta vare på den helsen de har. Her mener eg mange uføre svikter, da eg mener mange kan gjøre mer for å forbedre livskvaliteten sin i form av å trene det man kan, ete bedre mat, ta grep der en klarer. Vondt i knær? Gå i basseng, gjør øvelser på treningsmatten. Man må begynne en plass. 
Nå er folk 100% ufør av veldig mange ulike årsaker. Det finnes de som kan jobbe og, men ikke anta at jobb er den beste medisin for alle uføre og for å bidra. 

For noen, er det å ta vare på helsen en fulltidsjobb. Eventuelle krefter til overs skal ikke benyttes på arbeid, men på fritid. Hadde vært urettferdig om de skulle bruke den på jobb, og ha null igjen til livet sitt

Enig.

[Theo343]

1 hour ago, Sjørøver said:

Jeg har alltid tenkt at uføretrygdede leverer overskuddet sitt til frivillige/veldedige formål. Ser at de fleste i den nærmeste dyrebeskyttelsen er uføre. Har også noen uføre i familien, de gjør mye gratis arbeid for idrettslag, klubber med mer.

Dette har jeg også sett i mange sammenhenger. De fleste mennesker ønsker å bidra på sitt vis.

[Curuion]

6 hours ago, hatredFan911 said:

Den beste oppgaven de kan utføre, er å ta vare på den helsen de har. Her mener eg mange uføre svikter, da eg mener mange kan gjøre mer for å forbedre livskvaliteten sin i form av å trene det man kan, ete bedre mat, ta grep der en klarer. Vondt i knær? Gå i basseng, gjør øvelser på treningsmatten. Man må begynne en plass. 

Egentlig enig, men er enklere sakt enn gjort det. Kjenner selv når jeg har tung depresjon at man ikke tenker på slik i det heletatt. Om man først gjør det så glemmes det fort, selv om jeg har skrevet ned hva jeg vil/skal gjøre. 10 min gåtur til butikken krever så mye energi at resten av dagen er helt ødelagt, har faktisk skjedd at jeg har glemt å sette maten inn i kjøleskapet når jeg har kommet hjem også, eller at jeg setter ting på helt feil plass. Er jo helt umulig å begynne trene eller lage noe bedre enn frossen pizza da. Men klarer det fint på gode dager, men de er for skjeldent til at det hjelper i lengden. 

[Theo343]

Jeg sier ikke at alle har muligheten men er hva jeg selv har gjort. Man kan alliere seg med noen slik at man på de verste dagene får hjelp til de tyngste tingene slik at man kan prioritere energien til det viktigste for å holde seg mer ovenpå.

[også]

John-B skrev (På 5.10.2022 den 13.00):

Kjenner personlig flere personer, som er 100% ufør og bare går hjemme og mottar trygd. Disse har gjerne problemer med hhv. rygg, tarmsykdom, og sosial angst m.m. Det er jo fullt forståelig at det er vanskelig med en vanlig jobb for disse.

Men det er helt uforståelig hvorfor de ikke likevel skal kunne ha mulighet for å bidra med andre oppgaver i samfunnet. Det er tusenvis av arbeidsoppgaver for kommune/stat  de fleste kunne gjort f.eks. via PC/tlf fra sitt eget hjem, uten at det krever noen forkunnskaper.

Jeg forventer ikke at de skal jobbe 7,5 timer en gang, men et par timer daglig bør være mulig for de fleste som er ufør.

Det er jo selvfølgelig også kun snakk om arbeidsoppgaver de klarer å utføre, til tross for årsaken til at de er uføre.

Eksempel: En døv person som sitter i rullestol med amputerte føtter har kanskje vanskelig for å få seg jobb, men det er jo ingen grunn til at vedkommende ikke skal kunne hjelpe med ting hjemme fra en PC.

Man blir ikke 100% ufør uten å ha vært igjennom en omfattende kartlegging av arbeidsevne. En prosess som innebærer behandling for å undersøke utsikter til bedring og arbeidsutprøving som ofte tar mange år. Og som inkluderer vurderinger fra fastlege, spesialister, og deretter full gjennomgang fra leger internt i NAV.

Har man blitt 100% ufør er det samtidig konstatert 0% restarbeidsevne. Viser kartleggingen derimot at man har noe arbeidskapasitet, reduseres uføregraden tilsvarende, og man må jobbe det man kan. Eksempelvis 90% ufør med 10% restarbeidsevne. Antyder prognosen at man kan gjenvinne arbeidsevne i fremtiden, blir man midlertidig ufør, hvor arbeidsevnen regelmessig blir kartlagt, frem til man kan begynne å arbeide igjen.

Påstanden om at NAV lar folk bli 100% ufør, uten å tilby måter på å få de til å bidra noe til samfunnet, er m.a.o beviselig feil.

Kanskje du skulle starte med å gå foran som godt eksempel? For har du i normal arbeidstid tid til å spre simple fordommer på nettet, så har du åpenbart kapasitet til å utføre samtlige av oppgavene du innbiller deg at kronisk syke mennesker uten restarbeidsevne burde klare.

[Subara]

skaftetryne32 skrev (På 6.10.2022 den 18.03):

Som sagt tidligere, høres ut som en veldig trivelig jobb, men hvem ansetter ? 

Jeg møtte jevnlig på rusmisbrukere for noen år siden når jeg var i byen på morgenen. De hadde på seg refleksvester og gikk to og to med tralle og plukket søppel på gaten. Finner her at de kom fra Kirkens bymisjon i samarbeid med NAV https://kirkensbymisjon.no/arbeidsfelt/arbeidstiltak/ De har to ulike arbeidstilbud i Oslo for rusmisbrukere, gaterydding og verksted.

Omtrent samtidig var det et forslag oppe i Stortinget om at sosialklienter skulle plukke søppel for å bidra i samfunnet.

Jobben var nok allerede besatt.

[knutinh]

Utlendinger i Norge blir slått av hvor stor grad av automasjon vi har. Vi har all mulig teknologi og infrastruktur men vi har ikke råd til å leie inn ufaglærte til å gjøre nice-to-have jobber.

På en måte er det veldig bra, for det betyr at de som jobber får bruke tiden sin på ting som betyr mye.

På en annen måte er det negativt fordi det finnes folk som ikke har helse eller evner til å gjøre jobbet som krever fagbrev eller bachelor-grad, som likevel kunne ha gjort noe med nytte større enn null, og som ville ha hatt glede av det (spør unge fysisk utviklingshemmede om hvordan det føles å sitte i leiligheten sin dag ut og inn).

Jeg hadde på et tidspunkt mange Indiske kolleger. I India så bærer man ikke kofferten sin selv. Det kommer en fyr som tilbyr seg å gjøre det og så gir man litt penger. For oss Nordmenn er det litt kulturkrasj. «Hva?? Jeg kan da bære kofferten selv. Dessuten er det sikkert en luring». Innsikten er at fyren som bærer kofferten eller selger do-papir ikke har noe trygd. Han har ris å spise fordi noen gir ham penger for en «bullshit-jobb». Men dette er en stilltiende avtale i India; mennesker som har godt betalte jobber er forventet å dele av rikdommen sin på den måten.

Jeg har ikke noe behov for å leve på et eksistens-minimimum, men jeg har lurt på om jeg kunne ha vært mer lykkelig med å plukke søppel, lese bøker for barn eller selge do-papir, enn å være i trygdesystemet.

-k

[lada1]

15 minutes ago, knutinh said:

Jeg har ikke noe behov for å leve på et eksistens-minimimum, men jeg har lurt på om jeg kunne ha vært mer lykkelig med å plukke søppel, lese bøker for barn eller selge do-papir, enn å være i trygdesystemet.

Tror du at du hadde blitt lykkeligere dersom du hadde en ubetinget/universell inntekt (+ kanskje noe behovsprøvet uavhengig av annen inntekt) ?  Og selv om dette var mindre enn dagens trygd? 

Kanskje ble du med og organiserte noe inntekts-bringende delvis basert på ressurser til folk med tilsvarende sikkerhet?

[knutinh]

lada1 skrev (1 minutt siden):

Tror du at du hadde blitt lykkeligere dersom du hadde en ubetinget/universell inntekt (+ kanskje noe behovsprøvet uavhengig av annen inntekt) ?  Og selv om dette var mindre enn dagens trygd? 

Kanskje ble du med og organiserte noe inntekts-bringende delvis basert på ressurser til folk med tilsvarende sikkerhet?

Det er spørsmål jeg har vanskelig for å ta stilling til.

Poenget mitt var at det formelle i at jeg må møte på jobb, og det at noen avhenger av det jeg gjør på jobb, er viktig for min velvære.

Noen kunne kanskje håndtere det å vinne 100 millioner i lotteriet og «aldri trenge å jobbe mer», men selv er jeg skeptisk.

-k

[lada1]

8 minutes ago, knutinh said:

Det er spørsmål jeg har vanskelig for å ta stilling til.

Poenget mitt var at det formelle i at jeg må møte på jobb, og det at noen avhenger av det jeg gjør på jobb, er viktig for min velvære.

Noen kunne kanskje håndtere det å vinne 100 millioner i lotteriet og «aldri trenge å jobbe mer», men selv er jeg skeptisk.

-k

Men å organisere noe inntekts-bringende (gjerne sammen med andre) er vel å gjøre noe av betydning for andre? Da unngår man å bli som et sort hull/avløp overfor omgivelsene/samfunnet? Eller må du helst passes på av ansatte i NAV?

Endret 8. oktober 2022 av lada1

[Morromann]

Gouldfan skrev (På 7.10.2022 den 9.52):

Lønnstilskudd er vel det mest jævlige misbrukte dårlige tiltak som finnes. Jeg kjenner mange som har slavet meningsløst for trygd eller dårlig AAP og blitt kastet ut etter 6mnd til 1 år med slaveri når lønnstilskudd er over.

Sosial dumping i praksis. Lurer på hvor mange millioner bedrifter sparer på å utnytte et slikt system; det skulle jeg gjerne likt å se tallene på. En annen ting er at de atpåtil får BETALT av NAV for å ha vedkommende der. Vinn-vinn for bedriften, kun utnyttelse for den i tiltaket som ingen ønsker å ansette uansett.

 

 

Endret 8. oktober 2022 av Morromann