Hvorfor lar NAV folk bli 100% ufør, uten å tilby måter på å få de til å bidra noe til samfunnet?

[Subara]

Theo343 (takk for meg) skrev (52 minutter siden):

For å gjøre det noe mer spisbart for de som sliter med stoltheten. Hva med å la alle NAV ansatte gå sammen med deg og plukke søppel selv. Eks. 4 timer per uke per ansatt som påkrevd, så booker man selv dagen og timene man skal gå med noen.

Godt forslag. Lurer bare da på hvor populært det ville blitt å jobbe på NAV? Gjerne også at NAV-direktøren tar sin tørn. Eller Røkke, men han har flyttet til Sveits. Ellers har jeg en gang jobbet i staten, og de var opptatt av at alle skulle behandles likt.

Kroppsarbeid og frisk luft er bra for kontorarbeidere som sliter med senebetennelse og musearbeid. De ville fått forbedret helsen med å bevege seg noen timer i uken.

Theo343 (takk for meg) skrev (Akkurat nå):

Selvfølgelig. Men det handler om å også være et snev av realist. Ok jeg orker ikke lenger å bidra i arbeidslivet som før, jeg får penger fra samfunnet. Jeg får da kanskje svelge et par kameler og bidra med det jeg få tildelt.

Jeg hadde håpet på litt mer kreativitet i forslagene fra våre politikere (tror det kom derfra) og NAV ansatte som jobber i en av de største statlige institusjoner i landet, med mange dyktige folk på post. Det går an strebe mot mer tilpasset og individuell behandling. Det kan  tyde på at de dessverre ikke har så mye å tilby.

Sortere papirer blir litt mer diskret enn å plukke søppel i "selvlysende drakt". Dette er en oppgave jeg personlig liker godt på tross av høyere utdannelse. Personlig egnethet er viktig også for arbeidsoppgaver i det "lavere sjiktet".

[Okapi]

14 hours ago, FrihetensRegn said:

Et par ting jeg synes er litt rart med Norge er:

1) hvorfor er det så mange i arbeidsfør alder som er utenfor arbeidslivet i forhold til andre land?

 

Norge har ikke det. Tvert imot er yrkesdeltakelsen svært høy. Det som er høyt i Norge er antallet uføre, fordi uføretrygd har blitt en slags løsning for svært mange som opplever permanent utenforskap. I andre land forsvinner de rett og slett ut av statistikken, da de havner på gata eller blir forsørget av familie.

[Malvado]

Gouldfan skrev (2 timer siden):

Jeg presiserte at dette var INDIVIDUELT, Jeg har selv plukket og kjørt søppel, og jeg synes det var veldig sosialt....

Jeg skjønner og respekterer at du ikke kan plukke søppel, jeg vil bare ikke at vi skal se ned på samfunnsviktige jobber...

Kassa på Rimi og søppelrydding er viktig. Ellers får ingen mat og alle går rundt i dritt og søppel.

Leste svaret ditt, du er jo selvfølgelig unnskyldt, og du må prioritere tid med familien. Og håper du blir frisk igjen.

Jeg snakket jo om individuelt? Noen liker å jobbe med papirarbeid på kontor, mens andre avskyr papirarbeid og vil heller gå rundt å plukke søppel....

Jeg synes papirarbeid er gørrkjedelig, om jeg må jobbe så ønsker jeg å være i fysisk aktivitet.

Men jeg er ikke bare en enkeltperson, for hvor mange er kreftpasienter i løpet av et år? Hvor mange tror du trenger lang tid på å bli frisk og hvor mange tror du blir permanent uføre på grunn av alle skadene de er påført av behandlingene de har vært igjennom?

Det er det som er noe dritt med å bli ufør, man blir nesten øyeblikkelig puttet i en bås der det forventes at man kan jobbe som en vanlig person, der den individuelle historien som forteller godt hva årsaken til uførheten spiller ingen rolle og at vi blir puttet i en bås der fleste parten er snyltere og late mennesker.

Og jeg har på ingen måte sett ned på søppelkasting / plukking, jeg utsetter meg selv daglig for andre folks bakterier når jeg kaster søppla og selv om jeg har nedsatt immunforsvar med 75% ( forhåpentligvis stiger det igjen på neste legerapport i desember , men har ikke fått en ordentlig oppdatering på det enn at det er lav siden 75% målingen i 2020) så er det så utrolig kjedelig at det er så vanskelig å forklare hvorfor vi ikke greier å være så aktive i arbeidslivet gang på gang på gang...

Jeg tror ikke at flestedelen av oss som er uføre engang ser ned på samfunnsviktige jobber, tror nok de fleste av oss om vi hadde nok energi og det økonomisk var greit for oss i forhold til det vi gjør, så hadde nok de fleste jobbet så mye som hver enkelt har kunnet, men de fleste jeg kjenner har enten ikke stabilitet eller energi til å jobbe.

Og det er mange forskjellige uføre, noen kvinner som er blitt voldtatt eller menn som har blitt misbrukt som barn, ADHD , kvinner eller menn som har kronisk migrene osv... Mye av dette kan man ikke så ved å bare "observere" en person med et blikk på et sekund, man må prate og være sammen for å se hvor ille det er med mange av oss som er uføre.

Jeg personlig ønsker ikke å være 100% ufør, men jeg har ikke noe valg, jeg har ikke energien til det og jeg må bruke det jeg har på egen helse og familie (og da er det som sagt kanskje kaputt før jeg får satt meg ned foran pcen og slappe av eller se noe på tv osv ).

[Gouldfan]

Subara skrev (3 timer siden):

Jeg kjenner en uføretrygdet med en tung psykisk diagnose som går der, og han har vært med på mye hyggelig sosialt. Også jobbet på ulike arbeidsplasser, men aldri i ordinært arbeid. Samarbeider de med NAV?

Reklamen deres virker nesten for god til å være sann.

Anbefales for psykemeldte. Psykemeldt kan være alt fra utbrenthet som går på både kropp og sjel - angst og depresjon den nye folkesykdommen - personlighetsforstyrrelser et hakk videre.

Ufør er ingen "sekkebetegnelse". Man må kunne identifisere seg med målgruppen. Psykisk utviklingshemmede har muligheten til å sortere spiker i vernet bedrift, innvandrerkvinner kan være syersker. De som ikke tilhører noen spesifikk kategori kan falle mellom to stoler.

Noen ganger handler det om fordommer. Mennesker er jo egentlig ganske like, avhengig av hvordan man ser på det. Men vi har ulike behov.

Det er veldig frivillig, og mye hygge, matlaging og kaffepauser. Det er et allsidig tilbud og møteplass. Alle har individuelle forskjeller og behov. Han kameraten min som er ufør har mest vært på hyggelige besøk med kaffe, vafler osv, av og til jobber han frivillig på kjøkkenet med å lage mat. Han er tilbudt en ekstra jobb på Værnet bedrift, han kan tjene 40000 ekstra i året tror jeg.

Dette er helt frivillig. Nav er nok litt involvert i bakgrunnen, men dette har blitt så populært at alle politikere lovpriser tiltakene..

Det er ikke snakk om å ta fra uføre trygden, men at enkelte kan jobbe og bidra litt etter ønske.. Det er nemlig mange helsemessige plager på folk som er enslig ufør og isolert.

[Gouldfan]

Malvado skrev (41 minutter siden):

Men jeg er ikke bare en enkeltperson, for hvor mange er kreftpasienter i løpet av et år? Hvor mange tror du trenger lang tid på å bli frisk og hvor mange tror du blir permanent uføre på grunn av alle skadene de er påført av behandlingene de har vært igjennom?

Det er det som er noe dritt med å bli ufør, man blir nesten øyeblikkelig puttet i en bås der det forventes at man kan jobbe som en vanlig person, der den individuelle historien som forteller godt hva årsaken til uførheten spiller ingen rolle og at vi blir puttet i en bås der fleste parten er snyltere og late mennesker.

Og jeg har på ingen måte sett ned på søppelkasting / plukking, jeg utsetter meg selv daglig for andre folks bakterier når jeg kaster søppla og selv om jeg har nedsatt immunforsvar med 75% ( forhåpentligvis stiger det igjen på neste legerapport i desember , men har ikke fått en ordentlig oppdatering på det enn at det er lav siden 75% målingen i 2020) så er det så utrolig kjedelig at det er så vanskelig å forklare hvorfor vi ikke greier å være så aktive i arbeidslivet gang på gang på gang...

Jeg tror ikke at flestedelen av oss som er uføre engang ser ned på samfunnsviktige jobber, tror nok de fleste av oss om vi hadde nok energi og det økonomisk var greit for oss i forhold til det vi gjør, så hadde nok de fleste jobbet så mye som hver enkelt har kunnet, men de fleste jeg kjenner har enten ikke stabilitet eller energi til å jobbe.

Og det er mange forskjellige uføre, noen kvinner som er blitt voldtatt eller menn som har blitt misbrukt som barn, ADHD , kvinner eller menn som har kronisk migrene osv... Mye av dette kan man ikke så ved å bare "observere" en person med et blikk på et sekund, man må prate og være sammen for å se hvor ille det er med mange av oss som er uføre.

Jeg personlig ønsker ikke å være 100% ufør, men jeg har ikke noe valg, jeg har ikke energien til det og jeg må bruke det jeg har på egen helse og familie (og da er det som sagt kanskje kaputt før jeg får satt meg ned foran pcen og slappe av eller se noe på tv osv ).

Fontenehuset er ikke å dytte alle ut i søppelplukking, kameraten min tror jeg skal lage mat på en værnet kafe..

Uføre har rettigheter, og det er ikke snakk om å ta fra folk rettigheter. Dette er et tiltak for å hjelpe folk som sliter med isolasjon, psykiske problemer og utfordringer.

Slik jeg har forstått, så er det for enkelte mulighet for sosialt samvær, kaffe, kaker, spandert pizzakveld på restaurant og litt veldig enkle arbeidsoppgaver.

Og alt er utifra egne forutsetninger.

Det eneste jeg mente var at jeg gjerne kunne ryddet søppel for feks kommunen, søppelbil klarer jeg ikke, men avslappet rydde søppel i park eller på kjøpesenteret klarer jeg, og jeg vil ikke at vi skal disse/se ned på slike yrker...

Alle er forskjellige, og det vet jo de som jobber med dette.

Veldig mange isolerte uføre vil gjerne gjøre enkle arbeidsoppgaver og tjene 40000 ekstra..

Det kan være matlaging, kurs, vaskejobb, butikk, etc de med utdanning kan ha andre muligheter. Det er mange med handikap som VIL jobbe feks på kontor. Det er bare det at arbeidsgiver ikke vil ansette de. Dette skal det bli endringer på, og det er bare bra...

Jeg synes du skal ta det helt med ro og være med familien og satse på å bli frisk. Siden du har familie så er jo ikke du heller isolert.

Han kameraten min, var helt isolert i 2 år under Covid. Fontenehuset er det beste som har skjedd han iallefall, og han har fått mange nye venner.

 

Endret 6. oktober 2022 av Gouldfan

[Milhouse85]

Kan jo nevne at Fontenehuset har en policy der man ikke skal snakke om psykisk helse eller egenhelse. Så man får et "friminutt" fra dette. Gjennom min jobb som helsefagarbeider (har jobbet mange år i psykiatrien) kjenner jeg litt til Fontenehuset. Jeg hadde en bruker/pasient som pleide å gå der av og til... men sluttet å gå. Allikevel fortsatte Fontenehuset å sende bursdagskort til vedkommende i mange år etterpå. Bare for å vite at h*n alltid var velkommen tilbake. De har en voldsom uformell og åpen omgjengelighet. Veldig annerledes fra lignende lag og foreninger jeg har vært borti. 

Så godt som alle kommuner har en Frivillighetssentral med fellesmiddager og andre aktiviteter man kan melde seg på. Aldersnivået på de som går der er ofte av det høyere slaget. Det samme gjelder i omsorgstjenesten til Røde Kors og lignende.

DNT organiserer ganske mange turer og utflukter man kan melde seg på (så kan man heller melde avbud med god samvittighet om man ikke kan).

Personlig har jeg brukt Couchsurfing mye. Medlemmer der organiserer mye forskjellig i så godt som alle storbyer i verden. Men man kan også møte tilreisende, vise de rundt i sitt distrikt - og tilby dem en natt på sofaen hjemme hos seg selv om man har kapasitet. For meg har dette vært svært givende og meningsfullt. Så har man en grunn til å komme seg ut.

Ser at mange på Finn og diverse facebook-grupper søker etter dyrepass på dagtid eller i perioder de er bortreiste. 

Alt dette er jo givende aktiviteter som på mange måter også er en "jobb" - der man gir tilbake til fellesskapet. 

Er man samfunnsorganisert kan man jo melde seg inn i en politisk organisasjon eller lignende. Masse som skjer innad i slike miljøer. 

Det mangler ikke på ting å gjøre..... ufør eller ei. 

På frivillig.no kan du søke opp ditt stedsnavn. Så får du opp en liste over lag, foreninger og festivaler m.m. som trenger en hånd.

Nå er det over 3200 oppdrag som ligger ute der, nasjonalt sett. Bare i mitt nærområde er det nesten 300 poster. 

 

[skaftetryne32]

Gouldfan skrev (1 time siden):

men avslappet rydde søppel i park eller på kjøpesenteret klarer jeg, og jeg vil ikke at vi skal disse/se ned på slike yrker...

Som sagt tidligere, høres ut som en veldig trivelig jobb, men hvem ansetter ? 

[Gjest Slettet-x7D6du0Hjb]

Det som er åpenbart for meg er at de som klager om den ene og det andre som fikk uføretrygd av ulike grunner overhode ikke har peiling på hva de prater om. 

Prosessen med å få uføretrygd er såpass lang og du skal ha såpass mye dokumentasjon at det er svært vanskelig å jukse seg til det. Ja, det er sikkert mulig å jukse seg til det men det skjer nok svært sjeldent. 

Forøvrig viser denne tråden ganske klart hvorfor folk ikke ønsker å snakke om at de har uføretrygd. De blir dømt i opp og i mente. Av folk som overhode ikke klarer å sitte seg i deres situasjon engang. Det er ekstremt synd. Jeg har også slitet med det. Og det er ikke rart folk sliter ekstra når de går rundt med det. Det er ingen som ønsker å være i denne situasjonen. 

[agvg]

Morromann skrev (10 timer siden):

Fordi NAV hverken har muligheter, myndighet eller ressurser til å bare "gi" uføre en jobb. Dersom staten hadde gitt NAV en slags lovmyndighet til å forlange at bestemte arbeidsgivere ansatte en uføretrygdet og at bedriften ville bli møtt med sanskjsoner om de ikke ansatte den uføre hadde det vært noe annet. Men nå er det en gang sånn at de fleste uføre ikke er ønsket i et veldig spesialisert arbeidsliv som hele tiden ønsker best mulig kompetanse. Hva skal da NAV gjøre? De kan nekte folm trygd, og bruker ofte påskudd for det men de kan ikke tvinge en arbeidsplass til å ansette en ufør.

Det er også en trakassering av de som har tatt en lang og krevende utdannelse for å komme på sin hylle i livet og har jobbet hardt og bidratt til samfunnet men så blitt syk og ufør og så bli regelrett straffet for sykdommen sin med at de skal pukke søppel. Slikt er heldigvis ikke samfunnet vårt blitt - ennå. Om noen har slike tanker bør de være klar over at det også kan komme til å ramme dem selv om de skulle være så uheldige å bli ufør for det er det ingen som er garantert å ikke bli.

Akkurat det der høres merkelig ut og høres utvilsomt ut som trygdemisbruk. At han kan leie ut to leiligheter og få dobbelt så mye som uføretrygden. Reglene er at uføretrygd skal reduseres i takt med ekstrainntekter og med 40 000 i måneden skal vel trygden bortfalle helt? Her lukter det ulovligheter og bedrageri.

 

 Vel, er ikke all inntekt som trekkes fra trygd, så det er helt sikkert innenfor.

[Gouldfan]

skaftetryne32 skrev (1 time siden):

Som sagt tidligere, høres ut som en veldig trivelig jobb, men hvem ansetter ? 

Dette var i Sverige på Nordby Samhall. Det er vernet bedrift også, mange uføre svensker som jobber der, jeg var utplassert via aktivitet med Nav på AAP.

Jeg vet det er mange jobber med sånt og maling diverse i kommunen i Norge også, kystrydding er også en mulighet her jeg bor, kjenner bla en ungdom som jobbet med det her.

Jeg likte å jobbe på Nordby, jeg spurte Nav om det var mulig, men de svarte at det var et forferdelig byråkrati om jeg skulle det, pga at det er i utlandet. Men jeg jobbet en stund på Aap og med reisepenger.

Jeg har ikke lappen heller, så det funker dårlig med henting av barn på skole osv... Og de vil helst at man skal ha førerkort.

Vi kjørte rundt med liten firnabil og tømte søppel, greit om alle har lappen i tilfelle noen er sykmeldt etc. Det var iallefall ikke noe stress og veldig hyggelige kollegaer.

Endret 6. oktober 2022 av Gouldfan

[Rudde]

Milhouse85 skrev (På 5.10.2022 den 14.30):

Jeg er selv ufør - og er helt enig.

Det å være ufør er ingen dans på roser som mange kanskje tror. Det å være isolert fra samfunnet og ikke kjenne at man bidrar lengre, samt manglende tilhørighet, mestring og sosial omgang med kolleger og rutiner det medfører. I tillegg må man dille & dalle med sykdomsbildet sitt - i mitt tilfelle; en kronisk inflammatorisk sykdom. Hyppige besøk på sykehus, daglige piller og smerter - kombinert med mange stigmatiserende holdninger fra flertallet av befolkningen. Ja; hjelper heller ikke med lav inntekt. + + + +

Helle denne suppa gjør at motivasjonen til å organisere noe på egen hånd, eller "ta seg sammen" i så stor grad til at man selv finner initiativ til frivillig arbeid eller lignende Der man forplikter seg. Gjør at det koster mer enn det smaker. 

Problemet for meg (og sikkert mange andre også) er at ingen dag er lik. Jeg aner ikke hvor mye smerter og hva jeg må håndtere i morgen, før jeg står opp. Så har jeg noe på timeplanen jeg ikke kan utsette/avlyse - medfører det mye stress. Som ironisk nok igjen forverrer sykdomsbildet mitt. Jeg tror nok mange føler på at den type stress bare gjør at man blir mer syk.

Så det er et problem - absolutt. 

Derfor er det beste for min del å dulle med egne prosjekter. Som innebærer litt fysisk arbeid og noe sosial kontakt. Noe jeg også gjør. For da kan jeg selv velge hvor mange timer jeg ønsker å bruke på denne jobben dag for dag. 

Så er det noen som har sagt - rett ut til meg - at jeg burde gjøre noe kontorarbeid som å lime konvolutter sammen, eller noe fjollete som å sortere binderes på vegne av staten. For det kan jeg jo? Joda.... Jeg KAN. Men altså. Hva gjør det med meg? Jeg har to utdannelser og mange år i arbeidslivet bak meg. Så mener enkelte i selv egen omgangskrets at jeg skal lime konvolutter sammen for å "bidra". Snakk om å føle seg undertrykket. 

Mange som er uføre har nemlig god utdannelse, mange år i arbeidslivet bak seg. Så det å gi monkey jobs - føles bare vondt.

Dessverre er det så mange uføre her i landet. At det har blitt nærmest et skjellsord å bli ufør her i landet i dag. Selv om regelverket for dette har blitt skjerpet kraftig inn det siste årene. Joda, tallene øker ennå. Men det er et stort etterslep som følge av AAP-ordningen og lignende. I tillegg til sosiale kulturelle forhold her i Norge. Samt økt innvandring fra krigsherjete land der man tar med seg traumer jeg ikke engang unner min verste fiende. Jeg syns det er rett å slett trist at man skal dømme så mange, stigmatisere ulike grupper i samfunnet fordi man blir en "naver". Kommer du fra krig og helvete, har blitt utsatt for tortur og psykisk terror i en årrekke. Uten å kjenne kulturen, språket - eller noe som helst. Skal man da forvente at vedkommende går rett ut i arbeid? Det krever mye tilrettelegging.

og til sist....

Joda, jeg fremstår ganske fin og fjong fra utsiden. Ingen rullestol eller synlig handikapp. Så det er lett å tenke "hvorfor er ikke han der i jobb?" - men tilbring noen uker med meg, så skjønner man fort hvorfor. For mange er sykdommen "usynlig". Har man venner og kjente som er uføre. Vil disse ofte etterstrebe å vise seg fra sin beste side når du/dere kommer. Det klarer mange, i korte eller lengre perioder. Så betaler man heller "prisen" når dere har gått hjem igjen.

 

Det jeg ikke skjønner med denne mentaliteten er hvordan du føler deg over arbeidet andre faktisk må gjøre for livsoppholdet sitt og i tillegg til det må de attpåtil må substituere ditt livsopphold, men du er for "god" for å gjøre denne jobben de gjør? Fordi hva? Du har utdannelse og en arbeidshistorikk? Du sier dere vil jobbe, men alt jeg kan se er unnskyldninger for hvorfor dere ikke skal gjøre jobber dere er i stand til å gjøre, så det går vel ikke helt opp, gjør det vel? Skulle gjerne vært toppleder og levd med god lønn og frynsegoder, men dessverre er jeg ikke kvalifisert til det, så da er det vel ingen poeng i å vise viljen min til å gjøre en slik jobb, er det vel? Når det er snakk om vilje til å jobbe er det selvsagt snakk om jobber du er i stand til å gjøre. 

Vet du hva jeg syns er nedverdigende? At bokstavelig talt 50%+ av arbeidstimene mine er slavedrift for å inntekt jeg aldri kommer til å se snurten av.  

[Milhouse85]

Rudde skrev (9 minutter siden):

Det jeg ikke skjønner med denne mentaliteten er hvordan du føler deg over arbeidet andre faktisk må gjøre for livsoppholdet sitt og i tillegg til det må de attpåtil må substituere ditt livsopphold, men du er for "god" for å gjøre denne jobben de gjør? Fordi hva? Du har utdannelse og en arbeidshistorikk? Du sier dere vil jobbe, men alt jeg kan se er unnskyldninger for hvorfor dere ikke skal gjøre jobber dere er i stand til å gjøre, så det går vel ikke helt opp, gjør det vel? Skulle gjerne vært toppleder og levd med god lønn og frynsegoder, men dessverre er jeg ikke kvalifisert til det, så da er det vel ingen poeng i å vise viljen min til å gjøre en slik jobb, er det vel? Når det er snakk om vilje til å jobbe er det selvsagt snakk om jobber du er i stand til å gjøre. 

Vet du hva jeg syns er nedverdigende? At bokstavelig talt 50%+ av arbeidstimene mine er slavedrift for å inntekt jeg aldri kommer til å se snurten av.  

Som de fleste yrkesaktive starter jeg en plass - og jobber meg oppover i gradene.
Som 13 åring startet jeg som avisbud. Som 15 åring jobbet i jeg i "skrubben" i restaurant, og vasket opp til huden flasset av. Siden da har jeg hatt en mengde drittjobber - bokstavelig talt. Etter at utdannelsen jeg tok i Forsvaret var i boks., og etter noen år i det nye faget mitt. Forsto jeg at dette fungerte ikke for meg. Så jeg tok ny utdannelse. Før jeg igjen, etter flere år i arbeidslivet måtte kaste inn håndkle for godt. Etter drøyt 20 år som yrkesaktiv. 

Jeg ble "belønnet" med en høy uføretrygd som følge av høy inntekt. Som "takk for innsatsen". 

Og ja - jeg syns det er nedverdigende å få en kost i hånda for å gjøre en drittjobb som i bunn å grunn har blitt erstattet av roboter og moderne verktøy. Hele denne debatten med å tørke støv og plukke søppel - er etter mitt syn, ikke for at JEG skal være samfunnsnyttig. Det er jeg allerede, på mange andre områder. Men at de stigmatiserende holdningene ovenfor de som er negative ovenfor oss trygdemottakere skal smile å føle seg bra. 

Nå er det ingen i Norge som "tørker støv" på fulltid. Joda, vi har renholdere. Og all honnør til dem. Et yrke som er alt for lite anerkjent. Hvordan hadde vel skoler og norske sykehus og mer til sett ut uten renholdere. Det å være renholder er kanskje et av de mest fysisk tunge og krevende manuelle jobbene vi har her i landet. Så det å sette uføre til slikt er galskap.

Jeg har som mange forsøkte å krabbe meg opp her i livet. Med helseutfordringene det har medført - har jeg ramlet mange steg nedover. Skulle jeg blitt ytterligere nedgradert ved å bli satt til å plukke søppel langs fortauskanten. Ja da syns jeg det er ikke bare ufortjent, men det hadde føltes nesten som en hån og straff. Der jeg blir hengt ut i det offentlige rom for å være en "helsetaper". 

Ja, jeg er bedre enn som så. I dag er jeg det! Men kanskje frem til jeg var i midten av 20-årene hadde jeg syns det var helt greit og innafor å gjøre en slik type jobb. Hvorfor? Fordi jeg ennå var på et lavt trappetrinn. Jeg ville ikke falt noe videre ned av den grunn.

Alle må begynne en plass - og de som jobber hardt klarer å komme seg opp & langt her i livet. Dersom de er heldige. Da skal de bli belønnet deretter. Med høye lønninger, frynsegoder og alt det medfølger. Disse menneskene skal ikke kræsjlande der de startet, bare fordi de ble syk eller fikk et handikapp senere i livet. Det sier vel seg selv.

Uføre er mennesker fra absolutt alle arbeidslag her i samfunnet. Aldre og med ulik bakgrunn. Det betyr ikke at noen er bedre enn andre. Men fordi folk er i ulike faser i livet - skal de derfor alle starte på "Level 1" -igjen? 

Kan anbefale denne dokumentaren: 
https://tv.nrk.no/serie/brennpunkt/2019/MDDP11000719

Her har vi ei dame som inntil hun falt i en trapp (!) ble lam, fikk hele livet snudd opp ned. Se på måten hun ble tatt i mot. Fra en god og godt betalt jobb, til å tilnærmet selge alt hun eier og har - flytte inn til en kommunal leilighet i et utfordrende nabolag. Der hun ikke engang får hjelp til å lage mat, men må varme opp en Fjordland i mikroen. Er det fortjent? 
Man kan jo si "så lenge hun bare har en plass å bo - samt mat på bordet..." så er det vel godt nok det? Studenter lever bedre enn henne. Er det riktig? Ei dame som har tatt seg bryderiet med lang og høy utdannelse, som har bidratt med mange skattekroner i flere tiår. For deretter å bli fratatt absolutt alt. 

Nå har hun en fysisk lidelse som er ekstremt tydelig og lett for andre å forstå. Slik er det ikke med alle uføre. Så se på henne - og tenkt "nei, hu der skulle nok tørka litt støv eller plukka litt søppel for pengene.....". Føles det riktig? - Nei!

Vi er såpass privilegerte her i landet. At med stor vilje og lyst - der man er villig til å ofre en del på veien. Med de rette forutsetningene, som god helse og et oppegående hode. Kan hvem som helst få det til her i Norge.

 

[Bugle]

Rudde skrev (1 time siden):

Det jeg ikke skjønner med denne mentaliteten er hvordan du føler deg over arbeidet andre faktisk må gjøre for livsoppholdet sitt og i tillegg til det må de attpåtil må substituere ditt livsopphold, men du er for "god" for å gjøre denne jobben de gjør? Fordi hva? Du har utdannelse og en arbeidshistorikk? Du sier dere vil jobbe, men alt jeg kan se er unnskyldninger for hvorfor dere ikke skal gjøre jobber dere er i stand til å gjøre, så det går vel ikke helt opp, gjør det vel? Skulle gjerne vært toppleder og levd med god lønn og frynsegoder, men dessverre er jeg ikke kvalifisert til det, så da er det vel ingen poeng i å vise viljen min til å gjøre en slik jobb, er det vel? Når det er snakk om vilje til å jobbe er det selvsagt snakk om jobber du er i stand til å gjøre. 

Vet du hva jeg syns er nedverdigende? At bokstavelig talt 50%+ av arbeidstimene mine er slavedrift for å inntekt jeg aldri kommer til å se snurten av.  

Om din leder hadde samme holdning som deg ville han hverken vært leder eller hatt god inntekt.

Endret 6. oktober 2022 av Bugle

[skaftetryne32]

Rudde skrev (52 minutter siden):

men du er for "god" for å gjøre denne jobben de gjør?

Hadde du fulgt litt med så har det blitt sagt at uføre kan gjøre jobber uføre kan gjøre, men jeg får vel spørre deg også, hvem ansetter ?

De som er uføre er uføre av en grunn, de jobber som kan gjøres av uføre varierer fra person til person. Så hvem ansetter uføre til og gjøre diverse jobber som diverse uføre kan gjøre samtidig som det er kostnadseffektivt ? 

[Woff]

skaftetryne32 skrev (2 minutter siden):

De som er uføre er uføre av en grunn

Beklageligvis klarer du nok ikke å få dette inn i hodene til folk som har noe i mot uføre! Det burde vært sånn at de tvilerne burde overta problemene ei uke eller to så hadde nok pipa fått en annen lyd!
Det er veldig få som er uføretrygdet som ikke har en eller flere veldig gode grunner!

[FrihetensRegn]

Morromann skrev (15 timer siden):

Akkurat det der høres merkelig ut og høres utvilsomt ut som trygdemisbruk. At han kan leie ut to leiligheter og få dobbelt så mye som uføretrygden. Reglene er at uføretrygd skal reduseres i takt med ekstrainntekter og med 40 000 i måneden skal vel trygden bortfalle helt? Her lukter det ulovligheter og bedrageri.

 

Kapitalinntekter er ikke skattbar inntekt og reduserer dermed ikke uføretrygd.

[daruu]

FrihetensRegn skrev (14 minutter siden):

Kapitalinntekter er ikke skattbar inntekt og reduserer dermed ikke uføretrygd.

Det er vel skattbar inntekt, men ikke pensjonsgivende inntekt? 

Mener det bare er pensjonsgivende inntekt som "teller"når man snakker om en evt reduksjon i uføretrygd.

[FrihetensRegn]

daruu skrev (1 time siden):

Det er vel skattbar inntekt, men ikke pensjonsgivende inntekt? 

Mener det bare er pensjonsgivende inntekt som "teller"når man snakker om en evt reduksjon i uføretrygd.

Det er kanskje slik det måles ja. Personlig så mener jeg at det blir feil å ha store kapitalinntekter i form av feks utleie av boliger samtidig som man får uføretrygd som tross alt er penger som skal gå til de som ikke greier seg ellers i hverdagen.

[ITtraktor]

FrihetensRegn skrev (8 minutter siden):

uføretrygd som tross alt er penger som skal gå til de som ikke greier seg ellers i hverdagen.

Nei, det har vi sosialstønad til. Uføretrygd er mer som en forsikring på din arbeidsevne. 

[Gjest Slettet-x7D6du0Hjb]

ITtraktor skrev (46 minutter siden):

Nei, det har vi sosialstønad til. Uføretrygd er mer som en forsikring på din arbeidsevne. 

Tror du har misforstått litt. 

FrihetensRegn har helt rett i at uføretrygd er et sikkerhetsnett for de av oss som ikke klarer seg i hverdagen. Det vil si både fysisk og psykisk. 

Sosialstønad er en midlertidig stønad en kan få dersom man ikke har midler overhode. Du får ikke sosialstønad dersom du f.eks har penger i banken. Da må du først bruke de pengene. Det spiller ikke noen rolle om det er 200.000 eller 50.000, kravet for sosialstønad er at du ikke har penger. Så i prinsippet skal folk som bor på gaten har rett på dette. Dessverre er sosialstønaden såpass liten at det er svært vanskelig å leve på dette.

Dette er hva man kan få hvis man går på sosialstønad: 

Enslige: 6650 kroner (6550 kr) Ektepar/samboere: 11 150 kroner (10950 kr) Person i bofellesskap: 5600 kroner (5450 kr) Barn 0-5 år: 3250 kroner (3200 kr)

Det er med andre ord ikke mulig å leve på dette. Her må man ha en annen inntekt i tillegg. 

Endret 6. oktober 2022 av Slettet-x7D6du0Hjb