Gå til innhold

Hvorfor lar NAV folk bli 100% ufør, uten å tilby måter på å få de til å bidra noe til samfunnet?


Anbefalte innlegg

Og vi nordmenn og svensker har WAY mye angst og stress iforhold til feks Amerikanske eller folk fra kontinentet Europa.

Eksempelvis vi nordmenn prater sjelden med ukjente, og vi har sære normer. Vi sitter for oss selv i bussen, og det er uvanlig eller uakseptabelt å plapre vilt med sidemannen.

Unntak er psykisk ustabile, fulle eller rusede..

Normen er at vi snakker med venner, familien eller kollegaer.

Årsaken er nok at det var veldig hard, kamp for tilværelsen i Skandinavia i gamle tider... Derfor har vi nedarvet et skeptisk gen mot ukjente. Alle har ikke det genet, men de som ikke har det i Norge følger normen til flertallet.

Idag er det jo omvendt, dvs mye tryggere statistisk sett i Norge enn i Usa eller Syd Europa.

Dette reagerer utlendinger veldig sterkt på, vår reservasjon mot ukjente, kan også fort feks misforstås som rasisme eller fordommer.

For i Europa, og Usa så er folk helt annerledes... Der er det vi som er sære.

Endret av Gouldfan
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Gouldfan skrev (47 minutter siden):

nordmenn og svensker har WAY mye angst og stress iforhold til feks Amerikanske
For i Europa, og Usa så er folk helt annerledes... Der er det vi som er sære.

Selv om vi er sære og plaprer lite har vi iallefall ikke skoleskytinger flere ganger i året! Den gjengse skandinav er en solid, ærlig og hardtarbeidende mann / kvinne, takk Gud for det!
Beklageligvis styres vi av folkevalgte som ønsker oss som en husmannsplass under EU med fri innvandring og eksport av våre rikdommer, noe som til og med strider mot vår grunnlov!

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Woff skrev (4 minutter siden):

Selv om vi er sære og plaprer lite har vi iallefall ikke skoleskytinger flere ganger i året! Den gjengse skandinav er en solid, ærlig og hardtarbeidende mann / kvinne, takk Gud for det!
Beklageligvis styres vi av folkevalgte som ønsker oss som en husmannsplass under EU med fri innvandring og eksport av våre rikdommer, noe som til og med strider mot vår grunnlov!

Jo, enig i mye av dette. Jeg synes det bare er interessant å se på normer,  på "oss" og andre.

Lenke til kommentar
  • 2 måneder senere...

Her er en sak om en som synes han får for lite igjen for å jobbe som delvis uføretrygdet:
https://www.nrk.no/vestland/uforetrygda-mats-_40_-far-berre-35-prosent-av-lonna-nar-han-jobbar-1.16242277
 

Fra saken:

Sitat

Full uføretrygd hadde gitt 315.000 kroner minus skatt. Når han i staden jobbar halvt, er lønna nesten 280.000 kroner. Men trygdereglane gjer at Nav då må trekka tilbake 65 prosent av trygda for det han tener over fribeløpet på 45.000 kroner.

Etter skatt har han dermed under 100.000 kroner ekstra årleg, inkludert feriepengar, for å arbeida 50 prosent.

Netto sit eg berre att med 5–6000 kroner meir i månaden når eg femti prosent enn om eg hadde tatt ut full uføretrygd


Jeg synes ikke 5-6000 ekstra høres så galt ut?

Hele poenget er jo at man også skal ha det helt greit som uføretrygdet. Da kan det ikke være en himmelvid forskjell mellom uføretrygd og lønn for arbeid.
Og 5-6000 mer (og slik jeg tolker det ETTER skatt) er jo ikke så galt. Dette vil for de fleste være et ganske stort hopp. Tjener man lite vil 1000 ekstra føles mye mer enn en for som tjener mye, så 5-6k ekstra fra en ganske lav inntekt bør vel føles ganske bra?


For meg blir dette litt "småsutrete", og savner gode refleksjoner rundt hva som hadde vært et bedre alternativ.
Kom da med talleksempler som viser hva en uføretrygdet som ikke jobber burde få, opp mot en som jobber eks.-vis 20-50-70%. Man skal jo heller ikke bli belønnet for å være 50% uføretrygdet og kun jobbe 50% vs det å jobbe 100%. Da bør det også være rom for økt lønn "oppover" ut over 50% også. En graf på dette hadde f.eks. vært greit å få inn i artikkelen.


Men jeg synes at intervjueren stiller et bra spørsmål, hvor jeg synes svaret blir litt tåkete, og også blir litt "småsutrete" og lite konkret annet enn "jeg vil sitte igjen med mer":

Sitat

– Men ein skal ikkje kunna ri to hestar – og få uføretrygd for timane ein arbeider?

– Nei, ein skal ikkje få i pose og sekk. Men politikarane bør sjå på kor mykje som blir trekt av trygda for dei som jobbar deltid. Når uføre ikkje blir oppmuntra til å jobba litt ekstra, går samfunnet glipp av mykje verdifull arbeidskraft.


Noen her som drister seg til å tallfeste hva som evt. hadde vært mer "rettferdig"?

Edit:
Her ligger det en graf:
https://arbinn.nho.no/arbeidsliv/pensjon/uforepensjon/uforetrygd-fra-folketrygden/

Jeg synes jo ikke dette virker så galt? Eneste alternativet jeg kan se her er vel å si fall å redusere hvor mye man får utbetalt som uføretrygdet, for å senke "startpunktet"?
17ffce5ab70e4a9db1becc0613334ed7.jpg

Endret av KalleKanin
Lenke til kommentar

Alt er sjølvsagt relativt. Det skal både være attraktivt for uføre å jobbe ved sidan av slik at det er motiverande for dei som kan, samtidig så skal ikkje forskjellen være så stor at uføre som ikkje kan jobbe kjenner det som ei ekstra belastning at dei har mykje mindre enn dei andre uføre.
Eit anna moment er også at dersom ein kan tene nesten det ein vil utan trygdetrekk så vil det slå negativt ut i form av mistenkeleggjering på om vedkommande i det heile tatt skal være ufør. Når ein som er ufør er i stand til å jobbe 50% og tene omtrent heile trygda si på dette arbeidet så er det sjølvsagt fristande å stille spørsmål ved om ikkje vedkommande burde fått justert sin uføregrad frå 100 til 50 %. Dette med uføretrygd er sjølvsagt ikkje så svart/kvitt, kva ein tener på eit år som ufør består av mange variantar der særleg gode og dårlege perioder slår sterkt inn, men også reint praktiske ting som kor mykje arbeid ein er i stand til å utføre og kor mykje ein får betalt for dette arbeidet. Ein profesjonsarbeidar med oppunder millionen i ordinær årslønn treng ikkje å jobbe så mange timar i sitt yrke for å tene minstesatsen for uføre som i teorien skal være nok å leve av.

Han som er omtalt i artikkelen har fått seg ei stilling  i NAV som har eit lønnsnivå på 560 000 kr, der han klarer å jobbe 50% og får for dette 280 000 kr før skatt. Dette gir han 5-6000 kr ekstra utbetalt i månaden.
For å rekne litt på det så vil trygda på 315 000 gi ei utbetaling på ca 21 5000 kr kvar månad etter skatt (meir om han har gjeld og liknande som gir skattefrådrag).

Ei ekstra utbetaling på 5-6000 betyr at ved å jobbe 50% får han 23-28% ekstra utbetalt.
Til samanlikning så må ein NAV konsulent i full stilling auke bruttolønna frå 560 000 til 730 000 for å få ca 25% ekstra utbetalt etter skatt.
Slik som eg forstår det så har han no utbetalt litt i overkant av 26 000 kr i månaden, det er ingen høg lønn, men det tilsvarer omtrent det ein butikkmedarbeidar med full ansiennitet i 100 % stilling har utbetalt.

Om det å få 25% ekstra å rutte med er verdt det for ei 50% stilling blir nok eit høgst individuell vurdering. Eg tenkjer nok at disse tusenlappane vesentleg aukar levestandarden.

Endret av The Avatar
Eg skreiv fyrst at løna hans var 280 000 etter skatt, det rette er sjølvsagt før skatt.
  • Liker 1
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar

5-6000 eller 45000 ekstra i året er fair.

Men Nav må tette alle stuphull i arbeidslinjen. Når jeg hadde AAP så ble jeg straffet for å jobbe litt som vikar. Jeg tapte over 10000 på å jobbe litt som vikar en uke.. var oppsamlet vikartid, men slik er jo vikariat at man jobber litt da og nå og trenger trygd for resten.

Hadde ikke penger til husleie, og måtte ta av bryllupsgave til reise.

Noe desverre ikke moren min forstod...

Endret av Gouldfan
Lenke til kommentar
KalleKanin skrev (7 timer siden):

Kom da med talleksempler som viser hva en uføretrygdet som ikke jobber burde få, opp mot en som jobber eks.-vis 20-50-70%. Man skal jo heller ikke bli belønnet for å være 50% uføretrygdet og kun jobbe 50% vs det å jobbe 100%. Da bør det også være rom for økt lønn "oppover" ut over 50% også. En graf på dette hadde f.eks. vært greit å få inn i artikkelen.

Er han 100% ufør og jobber 50%?

Har han en vanlig jobb på NAV eller er det varig tilrettelagt arbeid? Han føler seg nok diskriminert på arbeidsmarkedet.

Kanskje det forteller noe om at unge uføre i noen grad kan jobbe avhengig av situasjonen. I dette tilfellet en rullestolbruker med et synlig handicap.

Jeg tenker at han ev. må få gjort om vedtaket sitt til 50% ufør og deretter kreve full lønn 50%. Hvis man er 50% ufør, er restarbeidsevnen på 50% tilsvarende arbeidsevnen til en som ikke er ufør? Ja, hvis man blir ufør i en fast jobb, ellers ikke.

Sitat

Jobben krev meir av meg helsemessig enn det eg sit att med økonomisk. Det kjennest frykteleg urettferdig.

https://www.nrk.no/vestland/uforetrygda-mats-_40_-far-berre-35-prosent-av-lonna-nar-han-jobbar-1.16242277

Da har han merbelastning.

Den økonomiske tryggheten man får ved å være ufør er uvurderlig. Å gå tilbake på et vedtak utgjør samtidig en personlig risiko og belaster NAVs saksbehandlere.

Målet for en 100% ufør er ikke jobb, men det må være lov å bli friskere. Litt rart at man i utgangspunktet sier det er lov å jobbe ved siden av trygden. Det må jo bety at samfunnet mener at de fleste uføretrygdede egentlig kan jobbe?

Det er ikke sikkert at utsagnet "det skal lønne seg å jobbe" bør gjelde for alle grupper. Det må ikke presse ytelsen ned i hvert fall.

Endret av Subara
  • Liker 1
Lenke til kommentar
On 10/5/2022 at 1:24 PM, Dubious said:

Fordi ingen vil ha folk som ikke kan jobbe til fastsatte tider.

Det finnes ikke noe arbeidstilbud til uføretrygdede.
Det er faktisk veldig mange som har lyst å jobbe. 

Dette er et veldig godt poeng. Den viktigste faktoren er at ingen orker å ha ansatte som krever mye tid og oppfølging da man sjelden har tid til å utføre sin egen jobb. Derfor skjer ikke dette i større grad enn de bedriftene som melder at de kan bistå med det.

Derfor har jeg lenge etterlyst at Staten skal skape egne instanser for dette hvor hele fokuset er nettopp å ha mennesker som  ikke fungerer som normalt i jobb.

  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
Theo343 skrev (3 timer siden):

Dette er et veldig godt poeng. Den viktigste faktoren er at ingen orker å ha ansatte som krever mye tid og oppfølging da man sjelden har tid til å utføre sin egen jobb. Derfor skjer ikke dette i større grad enn de bedriftene som melder at de kan bistå med det.

Derfor har jeg lenge etterlyst at Staten skal skape egne instanser for dette hvor hele fokuset er nettopp å ha mennesker som  ikke fungerer som normalt i jobb.

Her fant jeg om varig tilrettelagt arbeid.

Sitat

Varig tilrettelagt arbeid i ordinær virksomhet er et arbeidsmarkedstiltak for personer som får uføretrygd. Tiltaket foregår ved at arbeidsgivere ansetter og tilbyr arbeid som bidrar til å utvikle ressurser hos arbeidstakeren gjennom kvalifisering og tilrettelagte arbeidsoppgaver.

Sitat

Arbeidsgiveren får et tilskudd fra NAV på 6 241kroner per måned. Arbeidsgiveren står fritt til å gi bonuslønn til den ansatte inntil 1G. Dette skal eventuelt stå i arbeidsavtalen.

Sitat

Hvis den ansatte over en lengre periode har vist positiv utvikling i helse, mestring og arbeidsinnsats, bør dere vurdere fast, ordinær ansettelse i virksomheten.

Gjerne statistikk på sistnevnte.

Lenke til kommentar
Subara skrev (1 time siden):

Gjerne statistikk på sistnevnte.

Den siste er vel ganske vanskelig? Det virker som at NAV ønsker at dersom det er positiv utvikling, så bør det vurderes ordinær fast ansettelse, men det er jo ikke nok for bedriften. Hvis den på tilrettelagt starter med å produsere 20% av det som forventes, og etter en periode klarer 60%, så trigger det jo på alle hvis det NAV mener, men for arbeidsgiveren er det jo et tap på 40% arbeidskapasitet å ansette denne personen. 

For at noen skal ansettes fast, så må de levere 100%, og jeg er ganske sikker på at NAV presser på hvis det varige tilrettelagte varer for lenge. Arbeidsgiver havner da kanskje i en vanskelig etisk situasjon, som det er bedre å bare avstå fra helt ved å ikke gå med på varig tilrettelagt arbeid? For arbeidsgiver er det heller ikke sikkert det er verdt pengene de får, dersom man skal fortsette varig tilrettelagt og arbedstakeren kun yter 60%. 

Theo343 skrev (4 timer siden):

Derfor har jeg lenge etterlyst at Staten skal skape egne instanser for dette hvor hele fokuset er nettopp å ha mennesker som  ikke fungerer som normalt i jobb.

Det må isåfall være vinning i det for 3 parter, NAV, den uføre og arbeidsgiver. Det er en vanskelig øvelse i seg selv. 

Lenke til kommentar
Baranladion skrev (2 timer siden):

Den siste er vel ganske vanskelig? Det virker som at NAV ønsker at dersom det er positiv utvikling, så bør det vurderes ordinær fast ansettelse, men det er jo ikke nok for bedriften. Hvis den på tilrettelagt starter med å produsere 20% av det som forventes, og etter en periode klarer 60%, så trigger det jo på alle hvis det NAV mener, men for arbeidsgiveren er det jo et tap på 40% arbeidskapasitet å ansette denne personen. 

For at noen skal ansettes fast, så må de levere 100%, og jeg er ganske sikker på at NAV presser på hvis det varige tilrettelagte varer for lenge. Arbeidsgiver havner da kanskje i en vanskelig etisk situasjon, som det er bedre å bare avstå fra helt ved å ikke gå med på varig tilrettelagt arbeid? For arbeidsgiver er det heller ikke sikkert det er verdt pengene de får, dersom man skal fortsette varig tilrettelagt og arbedstakeren kun yter 60%. 

Ja, jeg synes varig, tilrettelagt arbeid høres urealistisk ut. Men NAV må ha høye mål i ordet for "å holde stien ren" og unngå utnyttelse. Oppgaven deres er å være på arbeidstakerens side, men de mislykkes ofte med de høye målene sine.

Og rart at man må være ufør for å få en slik stilling. Hva med langtidsledige. Bør de ikke komme foran i køen?

Endret av Subara
Lenke til kommentar
  • 11 måneder senere...

Og vi har de som jobber ved siden av trygden, og opparbeider seg gjeld til NAV. Systemet er vanskelig å forstå.

Hilde skylder Nav 100.000 kr: – Jeg har jobbet meg i gjeld

Sitat

Tusenvis av uføretrygdede skylder Nav store summer. Noen bygger seg opp betydelig gjeld til etaten over flere år.

Sitat

– Det er litt som med kredittkortgjeld. Jeg går allerede i minus hver måned, på grunn av renta og økte levekostnader.

Sitat

 

Har vært naiv

I høst fikk Hilde en midlertidig utsettelse på mesteparten av tilbakebetalingskravet.

Men fra og med juli neste år vil Nav trekke nesten 6000 kroner fra trygden hennes hver måned.

Hva hun skal gjøre med kravet på 17.000 kroner som må betales før jul, vet hun ikke.

 

 

  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...