Gå til innhold

Hvorfor lar NAV folk bli 100% ufør, uten å tilby måter på å få de til å bidra noe til samfunnet?


Anbefalte innlegg

Staten som en stor arbeidsgiver som sitter ved flere sider av bordet burde gå foran og ansette flere av «the unemployables».

Hvis du har «rest-arbeidsevne», men denne er 50% eller 10% og kommer i rykk og napp på en slik måte at det frie marked ikke ønsker å ansette deg så kunne det være i din og samfunnets interesse at du fikk en offentlig jobb.

-k

Endret av knutinh
  • Liker 1
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
knutinh skrev (48 minutter siden):

Staten som en stor arbeidsgiver som sitter ved flere sider av bordet burde gå foran og ansette flere av «the unemployables».

Hvis du har «rest-arbeidsevne», men denne er 50% eller 10% og kommer i rykk og napp på en slik måte at det frie marked ikke ønsker å ansette deg så kunne det være i din og samfunnets interesse at du fikk en offentlig jobb.

-k

Er dette då tenkt som eit reint sysselsettingstiltak? Grunnen til at arbeidsmarkedet i liten grad tilsetter personar med nedsatt arbeidsevne er at det ikkje er lønnsomt sett opp mot arbeidsoppgåvene som skal løysast og det administrative arbeidet med å organisere arbeidet. 

Staten kan ta på seg dette arbeidet, men det blir i alle fall ikkje billegare enn å betale ut trygda direkte. For å legge til rette for slikt arbeid så må det tilsettast leiarar, dei må både finne arbeid og sette opp arbeidsplanar. I tillegg til arbeidsplanen så må det nok også lagast mange reservearbeidsplanar om det ikkje er arbeidsoppgåver som ikkje må utførast, og er det arbeid som ikkje nødvendigvis må utførast så blir det fort både meiningslaust og uproduktivt arbeid.

Sjølv eit uformelt tilbod der staten/kommuna har nokre gjestekontor som uføre kan droppe innom for å sjå om dei kan hjelpe til med noko kontorarbeid vil ha tilhøyrande kostnadar som fort overskrider verdiskapninga. 

Men det vil være er eit hyggeleg tilbod at uføre kan få ein arbeidsplass å gå til. 

  • Liker 3
Lenke til kommentar
The Avatar skrev (Akkurat nå):

Er dette då tenkt som eit reint sysselsettingstiltak? Grunnen til at arbeidsmarkedet i liten grad tilsetter personar med nedsatt arbeidsevne er at det ikkje er lønnsomt sett opp mot arbeidsoppgåvene som skal løysast og det administrative arbeidet med å organisere arbeidet. 

Da tenker du at arbeidsmarkedet og verden er perfekt rasjonell. Det er den ikke alltid.

En statlig etat kan vel tenkes å nekte å ansette en person med bevegelseshemming fordi de da også må gjøre tiltak som koster penger. Tiltak som også må gjøres om personen sitter og mugner på et gamlehjem, men da er det annet budsjett?

En privat bedrift kan nekte å ansette en person fordi hun må være borte fra jobb 1-2 dager i uken på kort varsel fordi det er «brysomt» for kolleger eller leder. Alternativet å trygde vedkommende kan tenkes å være dyrere for samfunnet under ett?

Ferd ansetter autister. Kanskje er det en slags hjerte-sminking av Johan Andresen, men overfladisk synes det i alle fall som et nokså tiltalende prosjekt?

https://ferd.no/sosiale-entreprenorer/10-ar-med-dobbel-bunnlinje/

  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
On 10/8/2022 at 10:31 AM, mandodiao said:

Forhåpentligvis er det sånn i majoriteten av tilfellene. 

Men det er ikke sånn at alle som mener det hadde vært fint med et system som legger til rette for positiv aktivitet, i form av "arbeid", snakker ut av ræva.

Det er beviselig positivt å være en del av noe, mestring, ansvar, konstruktiv.

Det er naivt å tro at alle som er 100% ufør, ikke har en promille restevne. Det er såklart ikke visjonen at man skal bruke sin 1% restevne til for så å ligge i fosterstilling resten av tiden. (Og nei, vi trenger ikke flere eksempler på de som ikke klarer det ene eller det andre).

Jeg er nærme pårørende til noen som har beviselig restevne, jeg ville argumentert for opp mot 100% restevene i riktig jobb, men likevell er 100% ufør. Man kan jo argumentere for at personen "lurer/utnytter" systemet, eller at jeg overdriver. Men poenget er at det ikke er svart/hvitt, og jeg skjønner ikke at man skal føle seg truet av et inkluderende tiltak.

Er det dette innlegget som fører til storm av offermentalitet? Jeg ser virkelig ikke noe her som minner om angrep.

Dette er dog et godt og innsiktsfult svar.

2 hours ago, Morromann said:

Joda, jeg skjønner hva du mener. Men så er det også en viss forskjell på teoretisk restarbeidsevne og reell restarbeidsevne. Og med "reell restarbeidsevne" så mener jeg i forhold til hva arbeidsmarkedet tilbyr. Når NAV vurderer uføretrygd er det ikke med bakgrunnen i sykdommen alene, men hvorvidt det er mulig å kunne jobbe med noe til tross for sykdommen og det er derfor det er krav om år med vurdering og arbeidsutprøving. Men til syvende og sist er det sjansene på arbeidsmarkedet som er utslagsgivende. Ja, det er et krav om at man må ha en sykdom som problematiserer arbeidsdeltakelse og muligheten til å tjene penger selv men ikke bare det; det er en kombinasjon. Men en sykdom, hverken av fysisk eller psykisk art gir automatisk rett til uføretrygd. Det vil si; enkelte sykdommer gjør det; som når man er lam over hele kroppen for eksempel. Men ellers er det ikke absolutt; enkelte sykdommer gir selvfølgelig absolutt rett til subsidierte hjelpemidler men det gir ikke absolutt rett til uføretrygd. Og her kommer det med "restarbeidsevne" inn; veldig ofte er det slik at arbeidsmarkedet desverre ikke ønsker denne restarbeidsevnen; arbeidsplasser ønsker ansatte som yter 100% og som stiller opp på kort varsel, de ønsker ikke ansatte med "restarbeidsevne". Så det er ikke slik at NAV tror at alle som innvilges 100% uføretrygd ikke har en teoretisk restarbeidsevne; de vet at de fleste har det; men det er basert på en realistisk vurdering av hvordan arbeidsmarkedet er, ikke hvordan man ønsker at det burde være.

Å hive ut generaliserende og ansiktsløse beskyldninger "mange i tråden" blir bare feil. Svar heller godt og informativt som dette ovenfor. Minimer bruk av "enkelte/noen/mange" når man kaster beskyldninger.

Endret av Theo343 (takk for meg)
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar

  

On 10/8/2022 at 11:15 AM, OddZen said:

På vår jobb har vi ofte personer på arbeidsutprøving fra NAV. Nå har vi f.eks. en som er døv, lam og blind som blir fraktet til jobben og har med seg en støttekontakt som kjører vedkommende rundt fra kontor til kontor fra morra til vi drar hjem for dagen. 

 

Neida, vi har personer som sliter med å få jobb, har falt litt utenfor, og trenger å få opparbeidet seg litt erfaring, selvtillit og få sosial omgang. Kjempebra tiltak og ordning.

Har også en svigerbror som jobber som tømrer for voksne mennesker som trenger å få seg et yrke og prøvd seg litt ut. Dette er noe nytt fra NAV, så det er utrolig flott!

Fantastisk!

1 hour ago, knutinh said:

Staten som en stor arbeidsgiver som sitter ved flere sider av bordet burde gå foran og ansette flere av «the unemployables».

Hvis du har «rest-arbeidsevne», men denne er 50% eller 10% og kommer i rykk og napp på en slik måte at det frie marked ikke ønsker å ansette deg så kunne det være i din og samfunnets interesse at du fikk en offentlig jobb.

-k

Støttes

Endret av Theo343 (takk for meg)
Lenke til kommentar
knutinh skrev (10 timer siden):

En statlig etat kan vel tenkes å nekte å ansette en person med bevegelseshemming fordi de da også må gjøre tiltak som koster penger. Tiltak som også må gjøres om personen sitter og mugner på et gamlehjem, men da er det annet budsjett?

Sjølvsagt. Men den uføre som skal settast i jobb må uansett få sin trygd (eller tilsvarande i lønn), i tillegg må den som muliggjer slikt arbeid ha full lønn.

Om det hadde vært eit nullspel så er det sjølvsagt betre å betale lønn i staden for å betale trygd. 

Det sagt så er det sjølvsagt trist med dei unge bevegelseshemma som må muggne vekk på gamleheimar. Men igjen handlar det om pengar. Ein kunne tilrettelagt skikkelege tilbod, men pp grunn av kostnadane så velger ein å ikkje gjere det. 

  • Liker 2
Lenke til kommentar

En ufør ville antagelig måtte få tilbud om det samme som en på praksisplass.

Det som har vært utfordringen med praksisplasser er at det ofte ikke er reelle arbeidsoppgaver, fordi de ansatte ikke har tid til opplæring og oppfølging. Mange ansatte foretrekker også å jobbe i fred. Så det kan fort bli til å gå og virre litt rundt omkring å gi andre dårlig samvittighet, eller å få dårlig samvittighet selv ved å forstyrre med spørsmål, vise for stor interesse for oppgaver man ikke skal få fortsette med. Ansatte puster lettet ut når perioden er over.

Jeg tenker at vi har for mange uføre til å kunne betale for å aktivisere dem. Derfor anbefales frivillig arbeid for de som orker det.

En 100% ufør er erklært arbeidsudyktig pga sykdom, skade eller lyte etter en lang prosess med NAV, så dermed er kanskje ikke å finne arbeidsplass eller varmestue til dem første prioritet?

  • Liker 1
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
6 hours ago, Subara said:

En ufør ville antagelig måtte få tilbud om det samme som en på praksisplass.

Det som har vært utfordringen med praksisplasser er at det ofte ikke er reelle arbeidsoppgaver, fordi de ansatte ikke har tid til opplæring og oppfølging. Mange ansatte foretrekker også å jobbe i fred. Så det kan fort bli til å gå og virre litt rundt omkring å gi andre dårlig samvittighet, eller å få dårlig samvittighet selv ved å forstyrre med spørsmål, vise for stor interesse for oppgaver man ikke skal få fortsette med. Ansatte puster lettet ut når perioden er over.

Jeg tenker at vi har for mange uføre til å kunne betale for å aktivisere dem. Derfor anbefales frivillig arbeid for de som orker det.

En 100% ufør er erklært arbeidsudyktig pga sykdom, skade eller lyte etter en lang prosess med NAV, så dermed er kanskje ikke å finne arbeidsplass eller varmestue til dem første prioritet?

Kan noen få timers utadratta innsats i uka hjelpe mange fysisk uføre? Jeg ville tippe det spesielt ville kunne være positivt dersom en fikk utnyttet sine kapasiteter. Noen kan være f.eks. flink til korrektur-lesing. Andre kan utføre arbeid for media eller utføre diverse tjenester via telefon eller Internet. Andre kan organisere møter eller andre administrative oppgaver. Netthandel? Disse robotiserte systemene innen netthandel er ikke alltid så greie. Jeg ville noen ganger gjerne snakke med en representant for butikken (via noe zoom-lignende). Tipper at mange gamle også ville sette pris på det. Menneskelig (online) hjelp med vanskelige bruks-anvisninger er også en greie.

Ille at NAV skal bruke milliarder på å hindre at trygdede "jukser" med å engasjere seg med slike ting hvor det ikke er aktuelt med å eksperimentere med "profesjonelle" heltids-ansatte som kanskje ikke passer til oppgavene - men noen økter i uka kan passe mange?

 

Endret av lada1
  • Liker 1
Lenke til kommentar
The Avatar skrev (20 timer siden):

Er dette då tenkt som eit reint sysselsettingstiltak? Grunnen til at arbeidsmarkedet i liten grad tilsetter personar med nedsatt arbeidsevne er at det ikkje er lønnsomt sett opp mot arbeidsoppgåvene som skal løysast og det administrative arbeidet med å organisere arbeidet. 

Staten kan ta på seg dette arbeidet, men det blir i alle fall ikkje billegare enn å betale ut trygda direkte. For å legge til rette for slikt arbeid så må det tilsettast leiarar, dei må både finne arbeid og sette opp arbeidsplanar. I tillegg til arbeidsplanen så må det nok også lagast mange reservearbeidsplanar om det ikkje er arbeidsoppgåver som ikkje må utførast, og er det arbeid som ikkje nødvendigvis må utførast så blir det fort både meiningslaust og uproduktivt arbeid.

Sjølv eit uformelt tilbod der staten/kommuna har nokre gjestekontor som uføre kan droppe innom for å sjå om dei kan hjelpe til med noko kontorarbeid vil ha tilhøyrande kostnadar som fort overskrider verdiskapninga. 

Men det vil være er eit hyggeleg tilbod at uføre kan få ein arbeidsplass å gå til. 

Jeg er enig i at det i teorien vil være et ganske sympatisk tiltak, men det kan være ekstra kostbart for en arbeidsplass å følge opp individer med store utfordringer knyttet til deltakelse i arbeidslivet. Og derfor vil også arbeidsgivere i det offentlige nøle med å ansette noen som er erklært ufør og har store hull i CV-en.

Lenke til kommentar
The Avatar skrev (10 timer siden):

Sjølvsagt. Men den uføre som skal settast i jobb må uansett få sin trygd (eller tilsvarande i lønn), i tillegg må den som muliggjer slikt arbeid ha full lønn.

Om det hadde vært eit nullspel så er det sjølvsagt betre å betale lønn i staden for å betale trygd. 

Det sagt så er det sjølvsagt trist med dei unge bevegelseshemma som må muggne vekk på gamleheimar. Men igjen handlar det om pengar. Ein kunne tilrettelagt skikkelege tilbod, men pp grunn av kostnadane så velger ein å ikkje gjere det. 

Er du sikker?

Jeg forstår at det er mer krevende å ansette en person som f.eks. er blind eller som har alvorlig angst. Det krever fleksibilitet og oppegående ledelse. Men hvis holdningen er at «da må vi bare betale enda mer på toppen av trygden som de uansett skal ha - for at de gjør en jobb som ikke trengs» så synes jeg at det er litt bastant og rigid.

Som eksempelet med Ferd viser: autister kan gjøre en verdifull jobb. På noen måter så kan deres personlighetstrekk være et fortrinn. Man må bare identifisere hvordan man kan nyttiggjøre seg dem på en god måte. Både fordi det er bra butikk og fordi man bidrar til at de får et verdig liv.

-k

Lenke til kommentar
lada1 skrev (4 timer siden):

Kan noen få timers utadratta innsats i uka hjelpe mange fysisk uføre? Jeg ville tippe det spesielt ville kunne være positivt dersom en fikk utnyttet sine kapasiteter. Noen kan være f.eks. flink til korrektur-lesing. Andre kan utføre arbeid for media eller utføre diverse tjenester via telefon eller Internet. Andre kan organisere møter eller andre administrative oppgaver. Netthandel? Disse robotiserte systemene innen netthandel er ikke alltid så greie. Jeg ville noen ganger gjerne snakke med en representant for butikken (via noe zoom-lignende). Tipper at mange gamle også ville sette pris på det. Menneskelig (online) hjelp med vanskelige bruks-anvisninger er også en greie.

Ille at NAV skal bruke milliarder på å hindre at trygdede "jukser" med å engasjere seg med slike ting hvor det ikke er aktuelt med å eksperimentere med "profesjonelle" heltids-ansatte som kanskje ikke passer til oppgavene - men noen økter i uka kan passe mange?

Det hadde vært en god løsning. De som ikke har vært i jobb på en stund får ofte dårligere helse. På grunn av digitaliseringen av samfunnet blir folk fort akteutseilte av å gå hjemme. På jobb holder man seg ajour på datasystemer og hva som er viktig i arbeidslivet og i samfunnet.

Men jeg lurer på hvem som har tid til oppfølgingen. For å få flere i jobb, også arbeidsledige som ikke er uføre, sosialklienter og andre, kreves mye goodwill fra arbeidsgiverne. Det man hører om når funksjonshemmede kommer i jobb er mer toleranse på arbeidplassen. Kanskje arbeidsmiljøet blir bedre med større takhøyde, litt mer av mykere verdier. Trivsel er jo ikke negativt.

Et inkluderende arbeidsliv, har vi allerede med IA-avtalen. Noe av det beste som kom fra Ernas munn i hennes regjeringstid var at arbeidsgivere måtte gjøre mer for å ansette mennesker med hull i CV-en. Mange gir opp fordi de aldri får fast jobb, så midlertidigheten i arbeidsmarkedet må ta sin del av skylden. For uføre blir helse hovedårsaken til at CV-en ikke er salgbar lenger. Så kanskje langtidsledige må prioriteres før uføre/delvis uføre. Å søke jobb handler om å selge seg, og det er utfordrende for de som er introverte og har dårlig selvtillitt. Økende uførhet blant ungdom med psykiske problemer er noe samfunnet bør ta tak i aller først.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

At staten skal bidra til tilrettelegging for å få folk i arbeid eller annen aktivitet skulle bare mangle. 

Rent kostnadsmessig er jeg overbevist om at det på sikt vil lønne seg. Da det vil gi bedre psykososial helse til den som kommer seg ut - som igjen vil bidra til mindre utgifter for helsesektoren. Kanskje kan det spare samfunnet for innleggelser, frigi kapasitet i helsesektoren samt "satt på spissen" - hindre at folk kommer helt ut på skråplan, der de selvmedisinerer seg med rusmidler - som kan føre til et gigantisk samfunnsøkonomisk tap. Målt i penger. 

Ikke minst - risikoaspektet ved at psykisk syke i dag kan bare sitte inne og isolere seg, uten å bli verken sett eller hørt. Slike "ensomme ulver" kan utgjør en stor risiko for den enkelte, ikke bare med tanke på selvmordsfare. Men ovenfor samfunnet i seg selv. Slik som denne pil-og-bue mannen som gikk berserk. Slike eksempler finnes det alt for mange av, og problemet er økende i omfang. 

Så vil det også gjøre noe med holdningene i samfunnet. Dersom også denne gruppen mennesker blir en del av dagliglivet der ute. Der det er helt vanlig og ikke så "sjokkerende" å se funksjonshemmede i arbeid. Som det på mange måter kan være i dag. Rett å slett fordi det er sjeldent vi møter på slikt. Jeg tror også det kan være givende for et hvilket som helst arbeidsmiljø. At ikke forventningen om at alt skal være "perfekt" også blir jekket litt ned på. 

Dersom en med nedsatt funksjonsevne bruker lengre tid på en arbeidsoppgave, eller av andre årsaker er mindre effektiv enn andre, så kan lønnen subsisteres deretter. 80% effektivitet, kan gi 20% subsidier fra NAV. Det er jo ikke uvanlig at NAV sponser timelønna til folk.

Hjelpemiddelsentralen bør også kunne bidra til tilrettelegging på arbeidsplassen. 

Jeg jobbet som BPA-assistent for en som var blind med svært nedsatt hørsel. Han var i tillegg massasjeterapeut . Til å begynne med var jeg med han på jobb. Der jeg satte opp utstyr, mikrofon til teleslynge og alt han trengte hjelp til. I dag praktiserer han alene og jobber 100% selvstendig. Det eneste han trenger er taxi til og fra jobb, samt litt hjelp til renhold. Det er i grunn alt.

Det bør ikke være så vanskelig å tilrettelegge. Problemer er vel heller å tilrettelegge for tilrettelegging. 

 

 

 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
1 hour ago, Milhouse85 said:

At staten skal bidra til tilrettelegging for å få folk i arbeid eller annen aktivitet skulle bare mangle. 

Men en behøver ikke basere seg for mye på offentlig detaljert tilrettelegging?  Det kan også hjelpe å la trygda folk slippe å få trygda si trukket straks en prøver seg med noen økter i arbeidslivet?

  • Innsiktsfullt 2
Lenke til kommentar
lada1 skrev (2 minutter siden):

Men en behøver ikke basere seg for mye på offentlig detaljert tilrettelegging?  Det kan også hjelpe å la trygda folk slippe å få trygda si trukket straks en prøver seg med noen økter i arbeidslivet?

Vi kan tjene 0,4G, altså 42 000 kr,- uten noe som helst fratrekk i uføretrygden. Slik har det vært siden 2015 eller når det var. 
Etter det, er det en trinnvis nedtrapping ut fra hva man tjener. Men det vil alltid lønne seg å jobbe - uansett. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Det finnes et enormt spekter av mennesker:

- De som jobber med glede selv om de har mye plager/burde mottatt uføretrygd.

- De som har en fysisk eller psykisk sykdom og ikke kan jobbe, evt. jobbe litt.

- De som har en fysisk eller psykisk sykdom og ikke vil jobbe/heller vil motta uføretrygd.

Jeg har sett alle tilfeller. 

 

  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
12 hours ago, Milhouse85 said:

Vi kan tjene 0,4G, altså 42 000 kr,- uten noe som helst fratrekk i uføretrygden. Slik har det vært siden 2015 eller når det var. 
Etter det, er det en trinnvis nedtrapping ut fra hva man tjener. Men det vil alltid lønne seg å jobbe - uansett. 

Dette kan du sikkert mer enn meg. Hvor mye kan en få redusert trygda dersom en tjener 150.000 kr et år? Sånn ca.

Og hva er grensen på inntekt der en risikerer å miste trygda helt/permanent?

Endret av lada1
Lenke til kommentar
lada1 skrev (2 timer siden):

Dette kan du sikkert mer enn meg. Hvor mye kan en få redusert trygda dersom en tjener 150.000 kr et år? Sånn ca.

Og hva er grensen på inntekt der en risikerer å miste trygda helt/permanent?

https://www.nav.no/no/person/pensjon/uforetrygd/jobbe-ved-siden-av-uforetrygd

Totalen blir mer, regnestykket er ikke "rett fram" og har mange variabler. 

 

 

Det er noen "skjær i sjøen" her som jeg har erfart:

1:Det at man må legge inn forventet inntekt er greit nok - men at man må vente typ over et år på "trygdeoppgjøret" er en faktor som vanskeliggjør dette.

Dvs i praksis at hvis du forventer å tjene 150k i året legger du inn det - så reduseres trygda i forhold. Hvis du da ikke jobber så mye, men bare tjener feks 100k så har du fått en god del mindre utbetalt i trygd - men dette "mellomlegget" utbetales/kreves ikke inn ikke før trygdeoppgjøret for det året er ferdig - å det tar lang tid - det er ikke så lenge siden det for 2020 kom. Det for 2021 kommer nok ikke før på nyåret igjen. For noen som ikke har veldig mye å gå på økonomisk i utgangspunktet kan dette være utfordrende. 

Man kan riktignok kontakte NAV i god tid før desemberutbetalingen å justere dette etter beste evne, men da har du kanskje gått hele året med noen tusen mindre i måneden enn du hadde "behøvd".  Dette er noe det ikke burde ta lang tid å rydde opp i når året er over ihvertfall.

2: Selv om du tjener mer ved å jobbe så er det ikke sikkert det "lønner seg" rent økonomisk for det, ihvertfall ikke når du har passert "fribeløpet".

Si at du må reise feks 3 mil totalt i bil for å komme til/fra arbeidsplassen. Da må du for det første ha en bil - noe du muligens kunne greid deg uten ellers. Denne må ha forsikring(årsavgift),  drivstoff, du må betale bompenger etc.

Statens KM sats viser litt om kostnad; ved 30km x 4,03kr blir det 120,9kr , da uten evt bompenger.

Om ikke jeg husker feil så for min del så satt jeg igjen med typ 40-70kr timen for de timene som ble jobbet utover "fribeløpet" - dvs at man i mitt tilfelle må jobbe helst minimum 3 timer før det ikke går i "minus" rent økonomisk bare det å reise på jobb - det etter man har tjent fribeløpet som nevnt.

Dette er jo annerledes for andre, men er ment å illustrere at man ikke nødvendigvis sitter igjen med noe særlig mer i praksis.

 

 

Det er jo kun positivt å "være en del av samfunnet" ved å jobbe, om enn bare litt. Det å føle at man bidrar må ikke undervurderes og har en stor verdi i seg selv.

Jeg tror frivillig arbeid kan være et godt sted å starte for mange - da kan man "teste seg ut" - uten at det har noen konsekvenser for noe som helst

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...