Hvorfor lar NAV folk bli 100% ufør, uten å tilby måter på å få de til å bidra noe til samfunnet?

[John-B]

Kjenner personlig flere personer, som er 100% ufør og bare går hjemme og mottar trygd. Disse har gjerne problemer med hhv. rygg, tarmsykdom, og sosial angst m.m. Det er jo fullt forståelig at det er vanskelig med en vanlig jobb for disse.

Men det er helt uforståelig hvorfor de ikke likevel skal kunne ha mulighet for å bidra med andre oppgaver i samfunnet. Det er tusenvis av arbeidsoppgaver for kommune/stat  de fleste kunne gjort f.eks. via PC/tlf fra sitt eget hjem, uten at det krever noen forkunnskaper.

Jeg forventer ikke at de skal jobbe 7,5 timer en gang, men et par timer daglig bør være mulig for de fleste som er ufør.

Det er jo selvfølgelig også kun snakk om arbeidsoppgaver de klarer å utføre, til tross for årsaken til at de er uføre.

Eksempel: En døv person som sitter i rullestol med amputerte føtter har kanskje vanskelig for å få seg jobb, men det er jo ingen grunn til at vedkommende ikke skal kunne hjelpe med ting hjemme fra en PC.

Endret 6. oktober 2022 av John-B
Litt reformuleringer.

[Dubious]

Fordi ingen vil ha folk som ikke kan jobbe til fastsatte tider.

Det finnes ikke noe arbeidstilbud til uføretrygdede.
Det er faktisk veldig mange som har lyst å jobbe. 

[fox]

Det forstår John-B tror jeg, ikke det han sikter til. Men at staten og/eller kommunene kan vel skape noen forskjellige arbeidsplasser som er tilrettelagt for dem.

[Dubious]

fox skrev (Akkurat nå):

Det forstår John-B tror jeg, ikke det han sikter til. Men at staten og/eller kommunene kan vel skape noen forskjellige arbeidsplasser som er tilrettelagt for dem.

De kan ikke kreve noe før det er laget et system, så tror ikke John-B forstår dette. 

[Nepa]

John-B skrev (35 minutter siden):

 Det er tusenvis av arbeidsoppgaver for kommune/stat de f.eks. kunne gjort via PC fra sitt eget hjem, uten at det krever noen forkunnskaper.

Hva da? Er det noe som kan gjøres uten at de får tilgang til kommunale sider?

[TheKims]

De fleste kommuner har et tilbud om varig tilrettelagt arbeid. 

https://www.nav.no/varig-tilrettelagt-arbeid#pengestotte

[Zlatzman]

Man kunne vel sett for seg at stat eller kommune hadde hatt et system lignende Amazon Mechanical Turk (https://www.mturk.com/) med en del oppgaver som kan utføres uten kjennskap til detaljer. Her kunne brukere blitt tildelt noen oppgaver de kunne jobbet med en time eller to om dagen, og fått økt trygden tilsvarende. 

Jeg tror vel egentlig ikke det er en spesielt god idé, men det er i alle fall teoretisk mulig.

[The Avatar]

Dette er fyrst og fremst ei kostnadsspørsmål.
Det er svært ressurskrevjande å tilrettelegge for arbeidstakarar som berre kan jobbe i korte periodar og utan særleg forutsigbarheit rundt når dei kan jobbe. Ein ender fort opp med å måtte tilsette ei fulltidsstilling som berre skal prøve å legge til rette for at uføretrygda kan få jobbe nokre timar. I tillegg må det tilretteleggast kontorfasilitetar og liknande.
Og ein tredje ting er at arbeidet må organiserast i tråd med gjeldande lov og avtaleverk for tilsettingar. Slik som det er no så er det ein utgiftspost for ein arbeidsgivar å ha tilsette som berre kan jobbe litt av og til.

Det er også eit poeng at det arbeidet som blir utført er nyttig.
Slikt arbeid er vanskeleg å finne fram. Arbeidet må være nyttig, og det kan ikkje være tidssensitivt. Med svært nedsatt arbeidsevne så må det være arbeid som utan problem kan ligge i alt frå timar til månedar før arbeidstakaren er i form til å gjere eit nytt stykke arbeid.

[Møkkabonde]

Det finnes noen såkalt vernete bedrifter, men det er vanskelig å få de til å svare seg. De krever også mye administrasjon og betjening av fullt arbeidsdyktige. Derfor er det enklere å bare la NAV betale.

Ott G.

[Gaea]

Fordi arbeidsgivere rett og slett ikke legger til rette for det, og fordi det finnes mye fordommer vedrørende arbeidsevne for mennesker med funksjonsnedsettelse/sykdom. Vi vet at diskriminering skjer.

[OJ Doe]

Det er også helt mulig for uføretrygdede å selv bidra til sitt lokalsamfunn, uten at andre skal behøve å organisere det. Å ta kontakt med sin frivillighetssentral er et greit sted å begynne. Som frivillig bidrar man etter lyst og evne, og utfører arbeid det ellers er vanskelig å utføre for ordinære bedrifter. 

[Musefella]

Nøyaktig hva skal de gjøre? Gå rundt å koste støv på fortauet? Er jo ikke nok jobber til 100% friske engang.

[Milhouse85]

Jeg er selv ufør - og er helt enig.

Det å være ufør er ingen dans på roser som mange kanskje tror. Det å være isolert fra samfunnet og ikke kjenne at man bidrar lengre, samt manglende tilhørighet, mestring og sosial omgang med kolleger og rutiner det medfører. I tillegg må man dille & dalle med sykdomsbildet sitt - i mitt tilfelle; en kronisk inflammatorisk sykdom. Hyppige besøk på sykehus, daglige piller og smerter - kombinert med mange stigmatiserende holdninger fra flertallet av befolkningen. Ja; hjelper heller ikke med lav inntekt. + + + +

Helle denne suppa gjør at motivasjonen til å organisere noe på egen hånd, eller "ta seg sammen" i så stor grad til at man selv finner initiativ til frivillig arbeid eller lignende Der man forplikter seg. Gjør at det koster mer enn det smaker. 

Problemet for meg (og sikkert mange andre også) er at ingen dag er lik. Jeg aner ikke hvor mye smerter og hva jeg må håndtere i morgen, før jeg står opp. Så har jeg noe på timeplanen jeg ikke kan utsette/avlyse - medfører det mye stress. Som ironisk nok igjen forverrer sykdomsbildet mitt. Jeg tror nok mange føler på at den type stress bare gjør at man blir mer syk.

Så det er et problem - absolutt. 

Derfor er det beste for min del å dulle med egne prosjekter. Som innebærer litt fysisk arbeid og noe sosial kontakt. Noe jeg også gjør. For da kan jeg selv velge hvor mange timer jeg ønsker å bruke på denne jobben dag for dag. 

Så er det noen som har sagt - rett ut til meg - at jeg burde gjøre noe kontorarbeid som å lime konvolutter sammen, eller noe fjollete som å sortere binderes på vegne av staten. For det kan jeg jo? Joda.... Jeg KAN. Men altså. Hva gjør det med meg? Jeg har to utdannelser og mange år i arbeidslivet bak meg. Så mener enkelte i selv egen omgangskrets at jeg skal lime konvolutter sammen for å "bidra". Snakk om å føle seg undertrykket. 

Mange som er uføre har nemlig god utdannelse, mange år i arbeidslivet bak seg. Så det å gi monkey jobs - føles bare vondt.

Dessverre er det så mange uføre her i landet. At det har blitt nærmest et skjellsord å bli ufør her i landet i dag. Selv om regelverket for dette har blitt skjerpet kraftig inn det siste årene. Joda, tallene øker ennå. Men det er et stort etterslep som følge av AAP-ordningen og lignende. I tillegg til sosiale kulturelle forhold her i Norge. Samt økt innvandring fra krigsherjete land der man tar med seg traumer jeg ikke engang unner min verste fiende. Jeg syns det er rett å slett trist at man skal dømme så mange, stigmatisere ulike grupper i samfunnet fordi man blir en "naver". Kommer du fra krig og helvete, har blitt utsatt for tortur og psykisk terror i en årrekke. Uten å kjenne kulturen, språket - eller noe som helst. Skal man da forvente at vedkommende går rett ut i arbeid? Det krever mye tilrettelegging.

og til sist....

Joda, jeg fremstår ganske fin og fjong fra utsiden. Ingen rullestol eller synlig handikapp. Så det er lett å tenke "hvorfor er ikke han der i jobb?" - men tilbring noen uker med meg, så skjønner man fort hvorfor. For mange er sykdommen "usynlig". Har man venner og kjente som er uføre. Vil disse ofte etterstrebe å vise seg fra sin beste side når du/dere kommer. Det klarer mange, i korte eller lengre perioder. Så betaler man heller "prisen" når dere har gått hjem igjen.

 

[John-B]

2 hours ago, Dubious said:

Fordi ingen vil ha folk som ikke kan jobbe til fastsatte tider.

Det finnes ikke noe arbeidstilbud til uføretrygdede.
 

Og det er jo nettopp det jeg etterlyser - arbeidsoppgavene eksisterer, men de blir ikke tilbydt.

Ser ut som ingen leste innlegget mitt skikkelig, jeg skrev "arbeidsoppgaver for kommune/stat", jeg skjønner jo at å koordinere med private firmaer er vanskelig.

La oss skille mellom to typer arbeidsoppgaver:

Ekstremt enkle, som ikke krever noen spesiell kunnskap:

• Digitalisere papir (dvs taste inn tekst/tall fra ark til data)
• Kontrollere/korrigere automatiske OCR scanninger/oversettelser
• Lete etter noe i papirer/dokumenter
• Arkivere/sortere dokumenter
• (Selvfølgelig kan ikke disse tingene gjøres med dokumenter som er sensitive)
• Plukke søppel, rydde, stelle planter

Spesialiserte oppgaver (for folk som har spesiell kunnskap):

• Oversetting av dokumenter hvor nøyaktighet ikke er viktig (for folk som behersker engelsk eller andre språk)
• Datahjelp, for folk som kan data
• Hjelp til organisering/planlegging av noe

 

2 hours ago, The Avatar said:

Det er svært ressurskrevjande å tilrettelegge for arbeidstakarar som berre kan jobbe i korte periodar og utan særleg forutsigbarheit rundt når dei kan jobbe. Ein ender fort opp med å måtte tilsette ei fulltidsstilling som berre skal prøve å legge til rette for at uføretrygda kan få jobbe nokre timar. I tillegg må det tilretteleggast kontorfasilitetar og liknande.

Det du beskriver er jo NØYAKTIG hva en av disse uføretrygdede personene kan gjøre hjemme fra sin egen stue: Finne og organisere arbeid andre kan utføre. Vedkommende trenger verken vite navn eller kontaktinfo på personene det blir delegert til.

 

Et eksempel kan være at det opprettes en platform hvor stat/kommune (eller egentlig alle), kan registrere småjobber som de trenger utført.

Eksempel 1, en lærer på barneskolen finner en artig engelsk historie på internett, og skulle hatt den oversatt til norsk. I stedet for å bruke unødvendig tid på det, bare registrere jobben, som deretter blir delegert til en ufør med basic engelskkunnskap som fikser det på PC-en hjemmefra.

Eksempel 2 (dette har firmaet jeg jobber i hatt behov for flere ganger): Under utførelse av et arbeid trengs det at en ekstra person er til stede og observerer. Bokstavelig talt bare stå eller sitte på et sted i en time eller to, ingen krav til forkunnskap. En person i rullestol kunne fint gjort dette. 

En ufør kan da forsøke å finne personer som er passende til disse arbeidsoppgavene.

 

NAV vet veldig godt når noen først blir 100% uføretrygdet så er det nesten umulig å få de tilbake i arbeid. Å ha personer i arbeid, om så bare noen timer for dagen, øker sannsynligheten drastisk for at de senere kommer tilbake i normal jobb.

Ja, det må naturligvis opprettes en god del stillinger for å organisere noe slikt, men kostnaden er jo ingenting i forhold til hva som bespares ved at andre statlige ansatte slipper å bruke tiden sin på unødvendig arbeid, og de besparte kostnaden ved at tiltakene hindrer folk å havne i full uføre, og kan ende opp i fullt arbeid senere.

 

Ang. betaling. Her må det vel være en viss gulroteffekt innblandet også.
Eksempel: Dersom NAV mener du kunne bidrat med noen enkle oppgaver, får du kun absolutt minimum utbetaling om du takker nei til alle oppgavene du blir tildelt. Du får derimot litt ekstra betalt for hver time du jobber. 

[Dubious]

John-B skrev (2 minutter siden):

(Selvfølgelig kan ikke disse tingene gjøres med dokumenter som er sensitive)

Så lenge de blir sikkerhetsklarert så kan de det, og signerer taushetsplikt. 

 

[John-B]

2 hours ago, Musefella said:

Nøyaktig hva skal de gjøre? Gå rundt å koste støv på fortauet? Er jo ikke nok jobber til 100% friske engang.

Ja. Helt seriøst. En person som blir sendt på gaten for å koste støv 2 timer per dag, har større sannsynlighet for å komme tilbake i full jobb enn om han hadde vært 100% ufør. Det er i alle fall det NAV prøver å fortelle alle bedrifter.

Med dette i bakhodet skal en ikke avfeie ideen om å opprette kunstige jobber også om det er vanskelig å finne noe. Altså gi en person oppgave med å sortere filer i mapper på PC-en (som ikke trenger å sorteres), eller finne ut hvor mange ganger ordet "ikke" står i et 200 siders PDF-dokument.

Det hele overordnede poenget her er jo å sysselsette folk, hva de gjør er ikke det viktigste, det viktige er å venne de til med å jobbe, med mål å få de i skikkelig jobb senere.

Endret 5. oktober 2022 av John-B

[PantZman]

Vil bare nevne at det lønner seg å jobbe for uføretrygdede som klarer og vil.

https://www.nav.no/no/person/pensjon/uforetrygd/jobbe-ved-siden-av-uforetrygd

[Woff]

The Avatar skrev (4 timer siden):

Det er svært ressurskrevjande å tilrettelegge for arbeidstakarar som berre kan jobbe i korte periodar og utan særleg forutsigbarheit rundt når dei kan jobbe

Meget bra! Går ut fra at flere her i tråden er uføretrygdet eller i det minste har alt for lite å holde på med som kan bruke tiden i denne tråden. Tror John-B har gode intensjoner men langt fra kunnskaper om hva som ligger bak 100% ufør. Og gjøre ting lettere for å komme tilbake i jobb? Jeg tar meg selv som eksempel, er 100% ufør, min lege sier at jeg ikke har noe å tilføre arbeidslivet lenger og jeg er 63 år gammel. Joda, jeg har absolutt bruk for mer penger og sosialt samvær savnes så til de grader at du ikke aner. Men jeg havnet ikke her jeg er uten å ha PRØVD i flere år å fungere i jobb. Når du har stått i jobb i godt over 40 år kan det hende at også DIN kropp ikke lenger spiller på lag. Den arbeidsutprøvingen NAV fikk meg igjennom kostet utrolig mye penger og forverret nok min helsetilstand..
Det finnes nok de som absolutt bør revurderes, men da bør man i det minste starte med de yngste hvor det kan være håp om å få de produktive i lang tid.

Endret 5. oktober 2022 av Woff

[John-B]

 

2 minutes ago, PantZman said:

Vil bare nevne at det lønner seg å jobbe for uføretrygdede som klarer og vil.

https://www.nav.no/no/person/pensjon/uforetrygd/jobbe-ved-siden-av-uforetrygd

Men det forutsetter jo ansettelse i firma, som er veldig vanskelig å få til, siden det stiller krav om arbeidstider og arbeidsmengde. Og det er jo generelt liten vilje til å ansette uføre.

[Milhouse85]

PantZman skrev (4 minutter siden):

Vil bare nevne at det lønner seg å jobbe for uføretrygdede som klarer og vil.

https://www.nav.no/no/person/pensjon/uforetrygd/jobbe-ved-siden-av-uforetrygd

Mange gjør det også.

Sitat

I alt 315 000 personer var helårs uføre i 2019, og blant dem finner vi 24 prosent (76 900 personer) som var i arbeid minst en måned i løpet av året. 

24% - altså 1 av 4 uføre. Jeg syns det tallet er ganske bra!

John-B skrev (9 minutter siden):

Ja. Helt seriøst. En person som blir sendt på gaten for å koste støv 2 timer per dag, har større sannsynlighet for å komme tilbake i full jobb enn om han hadde vært 100% ufør. Det er i alle fall det NAV prøver å fortelle alle bedrifter.

Det er for meg en ganske provoserende uttalelse. Mellom linjene sier du altså at uføre er late folk som ikke gidder, som snylter og som bør "jobbe for penga de får av staten".

HVEM som helst kan bli ufør. Ville du sett en av dine egne foreldre gjøre dette i egen person ute i gata? Syns du det virker riktig? Plukk en håndfull av dine egne bekjente..... Ville du "kost deg" dersom de ble fratatt helse, inntekt og verdighet - ilagt en kost og kommandert ut på fortauet for å koste et par timer pr dag? Syns du virkelig det høres rettferdig ut?