Jump to content
Redaksjonen.

Bølgjekraft er «elefanten i energimiksen»

Recommended Posts

22 hours ago, Ketill Jacobsen said:

Videre påstår den at solkraft og vindkraft ikke er å stole på Når vind på havet (Nordsjøen) snart kommer opp i 60 til 70% kapasitetsfaktor, så er denne energien definitivt å stole på (kan være svake kortere perioder). Store solparker mot ekvator (Spania, Nord-Afrika, Midtøsten, India, Australia, Kina, sørlige USA og andre steder) vil i stigende grad utstyres med svære batteripakker slik at en kan levere 24 timer i døgnet etter behov og grunnet mye og stabil sol og nærhet til ekvator jevn produksjon året rundt.

I UK er installert 25 GW vindmøller, 10 GW offshore og 15 GW på land. Disse genererte i 2020 75 TWh som gir en kapasitetsfaktor på 33 %. Når vindmøller starter ved 3 m/sek, full effekt ved 12 m/sek, så er din kapasitetsfaktor på 60-70 % ren fantasi. Jeg har fulgt vind på UK Met Office lenge. Bare unntaksvis blåser det mer enn 12 m/sek, og i sommer har det vært sammenhengende uker med under 5 m/sek. En vindstille uke er fravær av 4,2 TWh kraft. Det er lett å enes om at fremtidens kraftforsyning etter fossilalderen kan komme fra to, og bare to kilder, sol og kjernekraft. De uunngåelige ulempene med kjernekraft kjenner jeg bedre til enn de fleste etter å ha arbeidet med kjernekraft og som forsker på reaktorbrensel i mange år i USA. Energi fra solen, dvs. PV-strøm, varme, vind, vann og bølger er å foretrekke fremfor kjernekraft, men det krever at energi fra disse kildene kan lagres og brukes etter behov. Teknologi for dette finnes ikke i dag. Jeg vet du er uenig, men den dramatiske situasjonen vi opplever i dag med fravær av russisk gass som ballansekraft viser med stor tydelighet at slik energilagring mangler - uten er det "grønne skiftet" umulig. Derfor mener jeg at CCS er å redde stumpene på teknologi som uansett snart er over, mens satsing på fornybar energi, energilagring og utvikling av en mobil energibærer til erstatning av petroleum er fremtiden.

Edited by Proton1
  • Innsiktsfullt 1

Share this post


Link to post
oystein.kirk@yahoo.com skrev (8 timer siden):

Andre typer, som lektere, er jo på vei og jeg tror nok ikke vi skal henge oss opp i "de spede forsøk" som ble gjort på 80-tallet. Som jo artikkelforfatteren påpeker, om enn noe optimistisk.

Når flere stadig må gjenta at vi ikke skal henge oss opp i de svært klare advarslene om hvor dyrt og vanskelig bølgekraft kan være, så bør de så absolutt være med. Det er tydelig at de har noe å skjule i sin jakt på midler til å hive i bølgene.

Share this post


Link to post
Proton1 skrev (2 timer siden):

Når vindmøller starter ved 3 m/sek, full effekt ved 12 m/sek, så er din kapasitetsfaktor på 60-70 % ren fantasi

Denne kapasitetsfaktoren er jo realisert allerede av GE's testturbin i Danmark. Og Hywind Scotland var allerede oppe i 65% de tre første månedene av sin drift. Er vi på samme planet?

Edited by Ketill Jacobsen
  • Like 1

Share this post


Link to post
Ketill Jacobsen skrev (20 minutter siden):

Denne kapasitetsfaktoren er jo realisert allerede av GE's testturbin i Danmark. Og Hywind Scotland var allerede oppe i 65% de tre første månedene av sin drift. Er vi på samme planet?

Du cherrypicker ikke bare UKs vindfarm med høyest kapasitetsfaktor, men cherrypicker også 3 rekordmåneder fra denne igjen. Det er mulig at dette er en beundringsverdig ting å gjøre i din ideologi-verden, men det er dessverre gjennomsnittstallene som er relevante i  sammenhengen, ikke rekorder.

Edited by Aiven
  • Like 1
  • Innsiktsfullt 2
  • Heart 1

Share this post


Link to post
Aiven skrev (1 time siden):

Du cherrypicker ikke bare UKs vindfarm med høyest kapasitetsfaktor, men cherrypicker også 3 rekordmåneder fra denne igjen. Det er mulig at dette er en beundringsverdig ting å gjøre i din ideologi-verden, men det er dessverre gjennomsnittstallene som er relevante i  sammenhengen, ikke rekorder.

Snittall var 55% de første tre år. Wikipedia sier at det regnes med snitt på 64% på Dogger Bank (3,6 GW, årsproduksjon 18 TWh). Jeg skjønner ikke hva du vil med dette innlegget. Det må være lov å rapportere fakta uten at folk klager!

Tallet på 65% ble rapportert året etter at vindparken startet opp, så det er ikke snakk om cherrypicking fra min side. Det må være tillatt for meg å følge med på det som skjer i verden uten at noen skal føle seg krenket!

Hvordan har det seg at det er gjennomsnittstallene som er viktige i en verden som knapt har begynt med havvind og som forventes å trettifemdoble produksjonen innen 2050? Per nå utgjør vel vindkraft ca 2% av verdens energiproduksjon, men du insisterer altså på at vi skal se på fortiden for å skaffe oss et bilde av hvordan fremtiden vil bli!

Edited by Ketill Jacobsen
  • Like 3

Share this post


Link to post
Jan Kjetil skrev (På 1.10.2022 den 6.26):

Bølgekraftverk tett innpå land vil nok oppfattes som for skjemmende og inngripende i naturen. Straks man starter en utbygging i et visst omfang vil man oppdage at dette slett ikke var så miljøvennlig likevel.

Du glemmer alternativkostnaden - Hva skal man bygge i stedet for som monner like mye?

joffeloff skrev (23 timer siden):

Det er ille nok at hele landet blir skamfert med ubrukelige vindmøller. Nå skal vel sildebestanden joine fuglelivet i å massakreres av noe som ikke virker, på skattebetalerens regning.

Vindmøllene har nå en normalårsproduksjon på 15,8 TWh !! Og det kaller du ubrukelig?

Vindmøllene har ubetydelig påvirkning på fuglebestander. Ingen arter er truet på grunn av vindmøllene. Påstanden din er bare en vanlig ad hoc påstand som vindkraftmotstanderne spiller på, samme hvor mange ganger den tilbakevises som minimal. Dette avslører bare at du baserer vindmøllemotstanden din på irrasjonelt hat.

Peccable skrev (22 timer siden):

Elefanten i rommet for alle disse væravhengige systemene er: Hva om det ikke blåser/er bølger/er sol osv?

Nei, det er ikke noen elefant. Problemet er løst allerede før et eneste bølgekraftverk er bygget i Norge. Vi har mye mer enn nok regulerbar kraft til å kunne balansere svært mye bølgekraft. Det vi mangler i den balansen er altså væravhengig kraftproduksjon som bølgekraft og vindkraft - ikke magasinert vannkraft. Du stiller altså problemstillingen fullstendig på hodet og prøver å løse det problemet som allerede er løst.

  • Like 2

Share this post


Link to post
Peccable skrev (22 timer siden):

Det jeg mener er at produksjon av energi er ikke et problem (Vi har nok av energi. Hver kvadratmeter av jordens overflate mottar i snitt ca 350 W, versågod). Problemet er lagring.

produksjon av energi er ikke et problem bare fordi det finnes energi til stede, som ikke blir produsert? Jeg vil si deg i mot. Problemet er at den tilstedeværende energien ikke produseres. Lagring har vi mer enn nok av i Norge. Artikkelen handler om den norske kraftmiksen.

Jeg synes motstanderne kommer med uvanlig tannløs og villedende motstand, i stedet for å ta tak i de mer reelle problemene som kostnadsnivå, levetid og teknologisk modenhet.

Edited by Simen1
  • Like 1

Share this post


Link to post
10 hours ago, Ketill Jacobsen said:

Denne kapasitetsfaktoren er jo realisert allerede av GE's testturbin i Danmark. Og Hywind Scotland var allerede oppe i 65% de tre første månedene av sin drift. Er vi på samme planet?

Om full effekt krever 12 m/sek, og effekten er funksjon av vindhastighet i tredje potens, så er det du sier absolutt umulig. Enten tar UK Met Office feil, eller så tar GE og Hywind feil. Take your pick!!!

Share this post


Link to post
Proton1 skrev (13 timer siden):

I UK er installert 25 GW vindmøller, 10 GW offshore og 15 GW på land. Disse genererte i 2020 75 TWh som gir en kapasitetsfaktor på 33 %. Når vindmøller starter ved 3 m/sek, full effekt ved 12 m/sek, så er din kapasitetsfaktor på 60-70 % ren fantasi. 

Kapasitetsfaktoren øker kraftig med større turbinstørrelse. Dette bl.a fordi man kommer høyere opp, der det blåser mer og jevnere. Flytende havind kan også plasseres i mye større grad der det blåser mest, i forhold til bunnfast som må stå der det er grunt. Det blir ganske så feil å sammenligne 2-5MW landbaserte turbiner og 5-10MW bunnfaste med de fremtidige flytende som man regner med vil havne i området 20-30MW. 

  • Like 2

Share this post


Link to post
Proton1 skrev (38 minutter siden):

Om full effekt krever 12 m/sek, og effekten er funksjon av vindhastighet i tredje potens, så er det du sier absolutt umulig. Enten tar UK Met Office feil, eller så tar GE og Hywind feil. Take your pick!!!

Har du sett en effekt mot vindhastighet kurve? Den viser et nær lineært forløp opp til maks effekt og deretter konstant effekt i området 10 til 25 m/s. Det konstante forløpet reguleres ved å endre på stigningen på bladene. Men du vet naturligvis bedre om det meste og avviser Equinors målinger av Hywind Scotland over snart fem år. Equinor's lønnsomhetsberegninger for Dogger Bank er basert på en kapasitetsfaktor på 64% som igjen er utgangspunktet for en PPA-kontrakt over 15 år.

Edited by Ketill Jacobsen
  • Like 1

Share this post


Link to post
10 hours ago, Ketill Jacobsen said:

Har du sett en effekt mot vindhastighet kurve? Den viser et nær lineært forløp opp til maks effekt og deretter konstant effekt i området 10 til 25 m/s. Det konstante forløpet reguleres ved å endre på stigningen på bladene. Men du vet naturligvis bedre om det meste og avviser Equinors målinger av Hywind Scotland over snart fem år. Equinor's lønnsomhetsberegninger for Dogger Bank er basert på en kapasitetsfaktor på 64% som igjen er utgangspunktet for en PPA-kontrakt over 15 år.

Jeg har sett mange effektkurver, og de er alle stort sett like, start 4 m/sek, full effekt 12m/sek og stopp ved 25 m/sek. Den største av dem alle, GE Heliade-X, på 12 MW har slik karakteristikk. Jeg hevder ikke at jeg vet bedre om det meste, men jeg er sikker på at jeg vet nok til å kunne påstå at du tar feil. Der finnes 11000 vindmøller i UK, både på sjø og land, neppe noen som er plassert på steder med lite vind. Alle har en samlet kapasitetsfaktor på 33 %. At Equinors Hywind skal oppnå det doble er heller tvilsomt. Å ta som fakta Equinors `lønnsomhetsberegninger for slike prosjekter grenser til det naive. Det er riktig at det blåser mer på havet, på den annen side vil tilgang for vedlikehold/reparasjon i dårlig vær være begrensende. Det vil selvsagt påvirke kapasitetsfaktoren og stadig mer etter som tiden går. Jeg vet at reparatører til Hywind Utsira ble sjøsyk før de var kommet opp i nasellen. 

  • Like 2
  • Innsiktsfullt 1

Share this post


Link to post
Proton1 skrev (1 time siden):

Jeg har sett mange effektkurver, og de er alle stort sett like, start 4 m/sek, full effekt 12m/sek og stopp ved 25 m/sek. Den største av dem alle, GE Heliade-X, på 12 MW har slik karakteristikk. Jeg hevder ikke at jeg vet bedre om det meste, men jeg er sikker på at jeg vet nok til å kunne påstå at du tar feil. Der finnes 11000 vindmøller i UK, både på sjø og land, neppe noen som er plassert på steder med lite vind. Alle har en samlet kapasitetsfaktor på 33 %. At Equinors Hywind skal oppnå det doble er heller tvilsomt. Å ta som fakta Equinors `lønnsomhetsberegninger for slike prosjekter grenser til det naive. Det er riktig at det blåser mer på havet, på den annen side vil tilgang for vedlikehold/reparasjon i dårlig vær være begrensende. Det vil selvsagt påvirke kapasitetsfaktoren og stadig mer etter som tiden går. Jeg vet at reparatører til Hywind Utsira ble sjøsyk før de var kommet opp i nasellen. 

Du får bare oppholde deg i din egen hule uten å være mottagelig for informasjon utenfra!

De beste vindparken i Norge, Hamnefjell Vindpark og Raggovidda hadde i 2019 kapasitetsfaktorer på henholdsvis 45,3 og 45,5%. De største turbinene i drift i Norge var på 4,22 MW ved siste årsskiftet. Men du innser altså ikke at turbiner som er ca tre ganger større og med jevn og kraftig vind ute på havet kan komme opp i området 60 til 70%?

Equinor har inngått PPA-avtaler basert på kf på 64%, ikke løse anslag.

Share this post


Link to post
14 hours ago, Ketill Jacobsen said:

De beste vindparken i Norge, Hamnefjell Vindpark og Raggovidda hadde i 2019 kapasitetsfaktorer på henholdsvis 45,3 og 45,5%. De største turbinene i drift i Norge var på 4,22 MW ved siste årsskiftet. Men du innser altså ikke at turbiner som er ca tre ganger større og med jevn og kraftig vind ute på havet kan komme opp i området 60 til 70%?

Equinor har inngått PPA-avtaler basert på kf på 64%, ikke løse anslag.

At det blåser mye i Finnmark er velkjent, og at de to vindparkene du nevner har kapasitetsfaktor rundt 45 % er sikkert riktig. Det er likevel et godt stykke fra 45 %, og til 60-70 % som du mener jeg bør innse at flytende vindkraft på havet vil gi. Du har åpenbart ikke vært på havet når du hevder der er "jevn og kraftig vind". Jeg har ferdet mye på havet og kan fortelle deg at du tar feil. De neste 10 dagene eksempelvis er max vind på Oseberg Feltsenter 6 m/sek, 9 av dagene er det mindre. Du må heller ikke overse at når vinden kommer inn fra havet og blåser over en fjellrygg øker hastigheten som i Finnmark. Dessuten er det mindre turbulens i vinden over havet, så å gå i høyden med en vindmølle gir ikke samme gevinst på havet som på land. 

Jeg håper selvsagt at Equinor skal tjene penger på PPA-avtalen de har inngått, men jeg tviler. Den som lever får se.

PS. Besnærende tilleggsinfo for de som mener at vindstille kan kompenseres med batterier. Et av de aller største batteriene er Hornsdale i Australia. Det har en kapasitet på 194 MWh og koster 172 mill AUD, eller 1,2 milliarder kroner. UK har 25 GW vindmøller som på en uke kan generere 4,2 TWh. Å erstatte denne kraftmengden med batterier a la Hornsdale, vil kreve 21600 batterier til en pris av 26000 milliarder kroner. Det er derfor jeg mener at sol og vind ikke kan drive et moderne samfunn før teknologi for å lagre store energimengder er tilgjengelig , du er uenig. Konsekvensene av fravær av russisk gass viser vi har en lang vei å gå. I rest my case.

 

  • Like 2

Share this post


Link to post
Proton1 skrev (19 minutter siden):

Å erstatte denne kraftmengden med batterier a la Hornsdale, vil kreve 21600 batterier til en pris av 26000 milliarder kroner. Det er derfor jeg mener at sol og vind ikke kan drive et moderne samfunn før teknologi for å lagre store energimengder er tilgjengelig , du er uenig. Konsekvensene av fravær av russisk gass viser vi har en lang vei å gå. I rest my case.

Her var det vanvittig mye tull! For solparker er det snakk om at batteriene kan ta ut full effekt bare fire timer i døgnet . For eksempel en vindpark på 500 MW som har en produksjon på 5,4 GWh per døgn kan lagre ca 1 GWh per døgn i batterier. Disse batteriene kan da ta ut maks 250 MW over 4 timer (eller mindre over lengre tid). Så langt brukes ikke batterier til annet enn døgnbalanse. Lengre lagring enn dette blir for dyrt med batterier. Om strømmen koster for 25 øre per kWh fra denne parken og batteriene koster kr 3000 per kWh, 2% (effektiv*) rente og avskrivning på batteriene over (5.500 sykler) over 15 år vil en få følgende regnestykke (per døgn):

Kostnad 5,4 millioner kWh x 0,25 = 1,35 mill. kr. Kostnad batterier: renter 1 mill. kWh * 3.000 kr/kWh * 0,02 /365 = 0,164 mill. Avskrivning: 3.000 mill/(15 x 365) =  0,55 mill kr. Totalprisen per kWh blir altså 38,22 øre per kWh for et anlegg som kan levere etter behov døgnet rundt.

Jeg har naturligvis aldri ment at batterier kan brukes for langtidslagring. I hundrevis av innlegg har jeg banket inn det og pekt på hydrogen for lagring av energi over tid (dager eller måneder). Hydrogen i enorme mengder kan lagres billig og sikkert i månedsvis i saltgruver. I transport og prosessindustrisammenheng behøves lagring kun få timer eller dager. For å støtte strømproduksjon kan det det være nødvendig å lagre hydrogen i dager, uker og unntaksvis i måneder. Om en snakker lagringskapasitet (i TWh) så vil hydrogen være i området tusen ganger større enn batterier! Batteri som lagringsteknologi knyttet til strømproduksjon (vind og sol) vil altså være neglisjerbar i volum!

Prisen på stasjonære batterier er på full fart nedover (LFP mye billigere og langt flere sykler) og kan nærme seg 1.000 kr per kWh i følge Elon Musk (og enda billigere på lengre sikt). Lagring over et par dager vil etter hvert kunne vurderes. 

Snart vil elbiler ha V2G, altså kunne være koplet til nettet. Om en typisk elbil i 2030 har et batteri på 80 kWh og det er 1,8 millioner av dem, vil de altså lagre 144 GWh. Om det er mangel på effekt i nettet kan en tenke seg at disse bilene hver vil bidra med 5 kW, altså til sammen 9 GW. Snittforbruket i Norge er rundt 15 GW. Disse batteriene representerer en investering (ca 1.000 kr per kWh) på 144 milliarder kr og de kan spilles på i strømforsyningen både når det gjelder effekt (kW) og energi (kWh, kan levere mye av energien som behøves en kald dag).

* om inflasjon er 5% blir rentesatsen 7%

Share this post


Link to post
Proton1 skrev (På 30.9.2022 den 22.27):

For mange år tilbake ble det bygd to bølgekraftverk på Rong i Øygarden utenfor Bergen. Det ene var en svingende luft/vannsøyle i en vertikal sylinder hvor bølgene slo inn gjennom bunnen, og to luftdrevne generatorer på toppen genererte strøm, en på innsuging og en på utblåsing. Kværner designet, bygde og eide anlegget. Det andre var en fokusert kanal hvor åpent hav slo inn og løftet vann opp i et basseng 4-5 meter over middelvannstand. Formen på den naturlige kanalen ble optimalisert med dynamitt og armert betong. Strøm ble generert med en lavtrykks turbin ut fra bassenget. Dette var eid og bygd av Norwave som hadde SINTEF i ryggen hvor også modellforsøk ble utført. Begge ble bygd samtidig og med stor offentlig støtte, og begge ble heiet frem som begynnelsen på det grønne skiftet. Første skikkelige vinterstorm tok knekken på begge to. Kanalen ble smadret og fylt med stor stein, mens den svingende sylinderen ble knekket løs fra fundamentet og endte på havets bunn. I dag ligger restene som en sjenerende skraphaug. 
Begge disse havariene demonstrerer at å bygge bølgekraftverk er vanskelig fordi skikkelig uvær med bølger på 25 meter krever svært tungt og kostbart utstyr, og elektrisk utstyr og sjøvann går dårlig sammen.

Jeg har vært der ute og sette det med egne øyne. Mann får et godt inntrykk på hvilke enorme krefter som har vært i sving når man ser armert betong og stein strødd utover.

Kanskje det ikke er så lurt å bygge slike anlegg nede i fjæresteinene der de står fast og sloss med bølgene men heller ute på havet på samme måte som olje og gassplattformer der de kan flyte på lag med bølgene. På en oljeplattform er det ikke bare størrelsen på bølgene som teller, men rytmen og mønsteret på bølgene. I dag har vi også mye bedre måter å kalkulere og simulere potensielle scenarier der bølger kan ødelegge infrastruktur.

Jeg husker også jeg leste en sak om tsunamien i Japan i 2011 der en enorm, overdimensjonert molo bygget av betong og stål var bygget for å hindre tsunamier i å nå bebyggelse lenger inne. Det som skjedde var at vannmassene fra tsunamien bare bygget seg opp på toppen av moloen og vekten i seg selv knuste hele konstruksjonen, alt i løpet av sekunder. Tsunamien fikk så fortsette innover.

Jeg tror ikke vi kan bygge fast infrastruktur helt nede mot kysten der man er eksponert ut mot havgapet, slik bølgekraftverket i Øygarden var, uten å risikere store skader.

Share this post


Link to post
Ketill Jacobsen skrev (5 timer siden):

Her var det vanvittig mye tull! For solparker er det snakk om at batteriene kan ta ut full effekt bare fire timer i døgnet . For eksempel en vindpark på 500 MW som har en produksjon på 5,4 GWh per døgn kan lagre ca 1 GWh per døgn i batterier. Disse batteriene kan da ta ut maks 250 MW over 4 timer (eller mindre over lengre tid). Så langt brukes ikke batterier til annet enn døgnbalanse. Lengre lagring enn dette blir for dyrt med batterier. Om strømmen koster for 25 øre per kWh fra denne parken og batteriene koster kr 3000 per kWh, 2% (effektiv*) rente og avskrivning på batteriene over (5.500 sykler) over 15 år vil en få følgende regnestykke (per døgn):

Kostnad 5,4 millioner kWh x 0,25 = 1,35 mill. kr. Kostnad batterier: renter 1 mill. kWh * 3.000 kr/kWh * 0,02 /365 = 0,164 mill. Avskrivning: 3.000 mill/(15 x 365) =  0,55 mill kr. Totalprisen per kWh blir altså 38,22 øre per kWh for et anlegg som kan levere etter behov døgnet rundt.

Jeg har naturligvis aldri ment at batterier kan brukes for langtidslagring. I hundrevis av innlegg har jeg banket inn det og pekt på hydrogen for lagring av energi over tid (dager eller måneder). Hydrogen i enorme mengder kan lagres billig og sikkert i månedsvis i saltgruver. I transport og prosessindustrisammenheng behøves lagring kun få timer eller dager. For å støtte strømproduksjon kan det det være nødvendig å lagre hydrogen i dager, uker og unntaksvis i måneder. Om en snakker lagringskapasitet (i TWh) så vil hydrogen være i området tusen ganger større enn batterier! Batteri som lagringsteknologi knyttet til strømproduksjon (vind og sol) vil altså være neglisjerbar i volum!

Prisen på stasjonære batterier er på full fart nedover (LFP mye billigere og langt flere sykler) og kan nærme seg 1.000 kr per kWh i følge Elon Musk (og enda billigere på lengre sikt). Lagring over et par dager vil etter hvert kunne vurderes. 

Snart vil elbiler ha V2G, altså kunne være koplet til nettet. Om en typisk elbil i 2030 har et batteri på 80 kWh og det er 1,8 millioner av dem, vil de altså lagre 144 GWh. Om det er mangel på effekt i nettet kan en tenke seg at disse bilene hver vil bidra med 5 kW, altså til sammen 9 GW. Snittforbruket i Norge er rundt 15 GW. Disse batteriene representerer en investering (ca 1.000 kr per kWh) på 144 milliarder kr og de kan spilles på i strømforsyningen både når det gjelder effekt (kW) og energi (kWh, kan levere mye av energien som behøves en kald dag).

* om inflasjon er 5% blir rentesatsen 7%

Grunnen til at få bruker hydrogen til å lagre energi er vel at det er ineffektivt. For å gå veien strøm -> hydrogen -> strøm, snakker vi vel omkring 65% energitap. Med dagens strømpriser er det dårlig økonomi. I tillegg er det dyrt å lagre, på grunn av eksplosjonsfare.

Jeg kan tenke meg tilfeller hvor hydrogen muligens kan være egnet, som steder der man ikke får kraften ut på annen måte. Men det vil neppe noen gang bli storskala slik du beskriver, fordi større selskaper tenker bunnlinje.

Edited by Aiven
  • Like 2
  • Innsiktsfullt 1

Share this post


Link to post
Aiven skrev (31 minutter siden):

Grunnen til at få bruker hydrogen til å lagre energi er vel at det er ineffektivt. For å gå veien strøm -> hydrogen -> strøm, snakker vi vel omkring 65% energitap. Med dagens strømpriser er det dårlig økonomi. I tillegg er det dyrt å lagre, på grunn av eksplosjonsfare.

Jeg kan tenke meg tilfeller hvor hydrogen muligens kan være egnet, som steder der man ikke får kraften ut på annen måte. Men det vil neppe noen gang bli storskala slik du beskriver, fordi større selskaper tenker bunnlinje.

Hvorfor skulle vi bruke strøm til å lage hydrogen for å lage strøm igjen? Bare en liten del, kanskje 10% ville brukes på denne måten. At vi bruker hydrogen i skip, fly , tog og tunge lastebiler og noen ganger bruker elmotorer har lite med strøm->hydrogen>til strøm å gjøre. Ideelt skulle vi ha brukt batterier, men det lar seg ofte ikke gjøre dels for de blir for tunge, dels for at batteriene er for dyre. 

Der mest av hydrogenet vil gå til ammoniakkproduksjon, (fra strøm i stedet for fra naturgass i dag), til e-fuels, til industriprosesser som en finner i  jern og  stålverk, til sementproduksjon  og mye annet. Bare en liten del av hydrogenet vil gå til gasskraftverk som sørger for strømbalanse (en stadig mindre utfordring). Hvorfor skulle en bruke naturgass (med normale priser) her når hydrogen snart vil være billigere per kWh?

Share this post


Link to post

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.

×
×
  • Create New...