Gå til innhold

Lyse dropper milliardinvestering etter skattegrep


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
Gazer75 skrev (5 timer siden):

Kor i all verden får du det til? Høgste gjennomsnittleg brukstid er 2020 som var 3273 timar. Det vert omlag 136 døgn.
Det beste over tid er Raggovidda heilt nordaust i Finnmark. Dei har vore over 4000 timar alle år bortsett frå 2019.
Mesteparten av dei store (i GWh) ligg rundt 3000-3500 timar, eller 125-146 dagar.

Her blander du begrepene så det blir helt tragisk. I 2021 ble det produsert 15,3 TWh ut fra en effekt på 4,6 GW. Det gir en kapasitetsfaktor på 38% (og 2021 var et dårlig vindår) hvilket betyr at om turbinene enten leverte full effekt eller null, så leverte de full effekt 3329 timer og null effekt 5431 timer. I virkelighetens verden så lager naturligvis turbinene noe effekt alle årets 8760 timer. Ved at vind og værforhold er forskjellig fra et sted til et annet, er også dette med på å utjevne produksjonen på ett gitt tidspunkt (samlet produksjon). Hvordan produksjonen varierer fra time til time over året for den enkelte turbin, den enkelte vindpark og samlet for hele landet vet jeg dessverre lite om, men det hadde vært svært interessant å se slike data (statistikk)!

Etter hvert vil den meste av vindkraften i Norge komme fra store havturbiner (vi har ingen per nå!) og dette vil bety enormt mye for forsyningssituasjonen da disse vil ha en kapasitetsfaktor i området 60 til 70%. De vil altså levere masse energi nesten hele tiden og enda mer på vinteren (november, januar og februar) når vi virkelig behøver mye og stabil energi. Hywind Scotland leverte med kf på 65% de tre første månedene den var i drift nettopp disse tre månedene (snitt over de første tre år var kf på 55%).

  • Liker 1
Lenke til kommentar
J-Å skrev (13 minutter siden):

Vel, det forutsetter at det ikke samtidig er effektkrise i andre enden av kablene. Og at de ikke har fått samme skjebne som visse rørledninger.

Tyskland vil få mer og mer vindkraft som leverer mest om vinteren. Samtidig vil de ha store reserver i gasskraftverk. Om de kjøres opp mot 100% i kortere perioder vil de hadde masse kapasitet som vi kan nyte godt av. Det samme er tilfelle i Danmark (fra vind og deres varmekraftverk). Også Sverige regner en med å ha godt strømoverskudd de nærmeste årene. Jeg forutsetter her at vi er ute av strømunderskudd i Europa i løpet av neste år (tilbake til tilstanden som her vært ca siste 50 år).

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Ketill Jacobsen skrev (3 timer siden):

At det går an å være så naiv og uvitende! Nesten all mindrebruk av strøm i år er grunnet i at 2021 var et ekstraordinært kaldt år. 2021 må ses bort fra og en må sammenligne med 2020. Klassekampen hadde en artikkel 6.august som viste så godt som uendret forbruk første kvartal 2020 og 2022 i strømområdene 1, 2 og 5 som hadde syvdoblede priser (i forhold til 2020)!

Hvis det kun var pga. temperatur burde jo nedgangen vært noenlunde lik i alle områder. Eller var det bare kaldt i NO1,2 og 5 i 2020 men varmt i NO3 og 4?n Nedgangen er på over 20% i NO2 men på under 5% i NO4. 

Sammenligner du med 2020 er nedgangen fortsatt på mer enn 8%. Siden vi har hatt en sterk økning i elbiler de siste 2 årene er nok nedgangen til annen bruk enn lading fort nærmere 10% enn 8%. 

Alle jeg kjenner har gjort tiltak for å senke strømforbruket i år. Vi har senket det en del selv også, samt mer enn doblet produksjonen (utvidet solcelleanlegget i juni). I august var forbruket vårt kun halvparten av i 2020, og ned 40% siden i fjor inkludert forbruk av egenprodusert strøm. Men siden vi brukte mer av den egenproduserte strømmen sank forbruket vårt fra strømnettet faktisk 60% sammenlignet med i fjor og vi eksporterte også nesten 3 ganger så mye (3201kWh mot 1134kWh i fjor). Regner jeg sammen import og eksport hadde vi i fjor et underskudd på 54kWh i august mens i år hadde vi et overskudd på 2718kWh. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Jens Kr. Kirkebø skrev (3 timer siden):

Hvis det kun var pga. temperatur burde jo nedgangen vært noenlunde lik i alle områder. Eller var det bare kaldt i NO1,2 og 5 i 2020 men varmt i NO3 og 4?n Nedgangen er på over 20% i NO2 men på under 5% i NO4. 

I januar 2021 var temperaturen 3,3 grader under normalen og 8 til 10 grader i Oslo, Viken og Innlandet. Siden mesteparten av befolkningen bor i dette området slår lave temperaturer kraftig ut i Norges strømregnskap. Også i februar var bildet det samme men mars ble varm over hele landet og sommeren også. November og desember var kalde måneder om jeg husker riktig.

Selv har jeg hatt en nedgang på 12,1% i perioden januar til og med juli i 2021 og 2022. Hele denne differensen kommer av de spesielt lave temperaturer i 2021. Da min strømbruk er minimal (7.540 kWh jan tom juli 2022 i gammel enebolig, bare strøm til alt) hele tiden, har det ikke vært mulig å spare noe. 

Totalforbruket i Norge 2021 var 6 TWh høyere enn i 2020 (opp fra 134 til 140 TWh, opp 4,3%).

Om økningen av elbiler har vært 200.000 på to år tilsvarer det et forbruk på ca 0,5 TWh. Husholdningene brukte 40 TWh i 2021, så 0,5 TWh utgjør ca 1,25%. Regnet per hele Norges forbruk blir det ca 0,36% over to år.

 

Lenke til kommentar
  • 4 uker senere...
Ketill Jacobsen skrev (På 30.9.2022 den 13.15):

At det går an å være så naiv og uvitende! Nesten all mindrebruk av strøm i år er grunnet i at 2021 var et ekstraordinært kaldt år. 2021 må ses bort fra og en må sammenligne med 2020. Klassekampen hadde en artikkel 6.august som viste så godt som uendret forbruk første kvartal 2020 og 2022 i strømområdene 1, 2 og 5 som hadde syvdoblede priser (i forhold til 2020)!

Strøm har så godt som null priselastisitet på kort sikt (ett par år). Over tid kan mye endres. Jeg vil foreslå at alle som kan slår seg sammen om innkjøp av solcellepaner direkte fra Kina til en pris som er ca en tredjedel av det den er i dag. Oppsetting av panelene på tak er svært enkelt og kan gjøres av en selv og en kan bruke impregnerte trematerialer i stedet for dyrt spesialtilpasset feste/oppstillingsmateriell.

Det ser ut som du tar feil. Nye tall kom nettopp ut nå og husholdningenes strømforbruk i september sank med 16% sammenlignet med september i fjor. I Oslo var september 2021 blant de 10 varmeste månedene siden målingene begynte. I Drammen satt de varmerekord i fjor med 28,6 grader.

Dessuten falt forbruket til hytter med hele 25% i september sammenlignet med september i fjor. Mye mer enn for husholdningene altså, sannsynligvis fordi hytter ikke får strømstøtte. Det tyder derfor på at prisen har en ganske stor innvirkning på forbruket.

Endret av Jens Kr. Kirkebø
  • Liker 3
Lenke til kommentar
Jens Kr. Kirkebø skrev (11 timer siden):

Det ser ut som du tar feil. Nye tall kom nettopp ut nå og husholdningenes strømforbruk i september sank med 16% sammenlignet med september i fjor. I Oslo var september 2021 blant de 10 varmeste månedene siden målingene begynte. I Drammen satt de varmerekord i fjor med 28,6 grader.

Dessuten falt forbruket til hytter med hele 25% i september sammenlignet med september i fjor. Mye mer enn for husholdningene altså, sannsynligvis fordi hytter ikke får strømstøtte. Det tyder derfor på at prisen har en ganske stor innvirkning på forbruket.

Det er nok litt unyansert å si "pris har stor innvirkning på forbruket".
Hvis strømprisen hadde vært dobbelt så høy som gjennomsnittspris de siste 10 årene, hadde nok forbruket på hyttene vært tilnærmet som før.
Men skrur man opp prisen 10x, så får det åpenbart større konsekvenser.
Det samme ser man nok på bensin og diesel.
Hadde man fått 10x bensin og dieselpriser, hadde man nok sett en vesentlig endring i forbruket.

Endret av sk0yern
typo
Lenke til kommentar
sk0yern skrev (44 minutter siden):

Det er nok litt unyansert å si "pris at stor innvirkning på forbruket".
Hvis strømprisen hadde vært dobbelt så høy som gjennomsnittspris de siste 10 årene, hadde nok forbruket på hyttene vært tilnærmet som før.
Men skrur man opp prisen 10x, så får det åpenbart større konsekvenser.
Det samme ser man nok på bensin og diesel.
Hadde man fått 10x bensin og dieselpriser, hadde man nok sett en vesentlig endring i forbruket.

Det er jo fordi nettleien normalt utgjør en stor del av kostnaden. Om strømmen koster 25 øre og nettleien 50 øre vil prisen øke kun med 33% om strømprisen dobles. En såpass liten økning får nok ikke stor innvirkning på forbruket nei.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...