Jump to content
knutinh

Er klage om støy en måte å undertrykke de underpriviligerte på?

Recommended Posts

Jeg liker ro. Jeg ber barna om å ikke skrike inne. Jeg ber hunden om å ikke bjeffe. Begge med varierende hell. Jeg blir irritert når naboen drar stereoen ut på terrassen en varm sommerdag og spiller den musikken hun liker - høyt - mens hun selv tidvis går inn for å ordne noe. Jeg aksepterer at noen har en fest og at det hører musikk og hoiing til - men jeg liker det ikke. Bensindrevne løvblåsere, motorsager og lignende: irriterende. Varebiler som kjører opp og ned i gata mens de radbrekker en 4 sekunders loop av Grieg over en skurrete høyttaler: pyton.

Noen vil kanskje si at jeg er en middelaldrende surpomp. I så fall har jeg vært en surpomp hele livet (fullt mulig). Men er krav om lavt støynivå egentlig en måte for de priviligerte å undertrykke de underpriviligerte? Er det slik at noen etniske/kulturelle/økonomisle grupper naturlig lager mer støy, og at når andre ber om ro så er det negativ sosial kontroll?

https://www.theatlantic.com/magazine/archive/2022/09/let-brooklyn-be-loud/670600/

«Then the other students arrived—the white students. The first day of classes was marked by such gloriously WASPy pomp that it made my young, aspirational heart leap.

the comfort that I and many of my fellow minority students had felt during those early cacophonous days had been eroded, one chastisement at a time. The passive-aggressive signals to wind our gatherings down were replaced by point-blank requests to make less noise, have less fun, do our living somewhere else, even though these rooms belonged to us, too.

the people complaining clearly they were trying to enforce a sonic landscape that they deemed superior, but what they were really doing was using shame to exert control. Over the restaurant, the building, the borough. Us.

one person’s loud is another person’s expression of joy. As my grandmother used to say, “I’m not yelling, this is just how I tawk!”«

edit:

Hva ønsker jeg å oppnå med diskusjonen?

Jeg ønsker først og fremst å diskutere hvordan dette slår ut i universale og Norske forhold. Veldig spesifikke Amerikanske diskusjoner er antagelig best overlatt til Amerikanere.

* Universale problemstillinger som reises av innlegget. Hvordan skal mennesker klare å tolerere hverandre hvis man har forskjellige behov og forventninger?

* Norge. Gitt at blekka kom med fly fra USA til Norge, den lå på kjøkkenbordet og at jeg og avkommet hver for oss har lest den så er det tankegods som også Nordmenn blir eksponert for. Beskriver forfatteren noe som er et problem i Norge? Er det en fare for at vi «importerer» hennes problemforståelse uansett?

* Forfatteren beskriver skillelinjer i grenselandet mellom kultur og etnisitet. Er kultur og etnisitet i en særstilling hva gjelder utfordringer og våre forventninger mhp støy, eller finner vi det samme langs andre akser?

* En vesentlig del av innlegget består av personlige anekdoter. Anekdoter kan være verdifulle for å få forståelse for et problem - både rasjonelt og emosjonelt. Men hvis man samler egne anekdoter med en underbevisst agenda for å framstå som et offer så er det ofte lett å finne overveldende «bevis». Ved å fremstille minoriteter som offer, bidrar hun til at også andre som identifiserer seg slik, og at også de tilskriver den hvite man som grunnen til alt galt i livet?

* Innlegget har en tone og et fokus på etnisitet, grupper og identiteter som jeg med mine Norske øyne finner odd. Er dette noe som vil sive inn også i Norge? Ville det være greit om man «snudde» på alle relasjoner, og en hvit 50 år gammel hetro mann skrev en tekst om bråkete minoriteter i samme tone?

Edited by knutinh
  • Like 4

Share this post


Link to post

Vil heller si at det er negativ sosial kontroll aa dra igang et bluestreff, klokka tre, tirsdagsnatta og sende hele blokka, paa jobb og skole, med for lite soevn.

Naboen starter motorsaga, paa loerdag morgen.

Det med aa ta hensyn, maa kunne forventes. 

  • Like 1
  • Heart 1

Share this post


Link to post
knutinh skrev (25 minutter siden):

Jeg liker ro. Jeg ber barna om å ikke skrike inne. Jeg ber hunden om å ikke bjeffe. Begge med varierende hell. Jeg blir irritert når naboen drar stereoen ut på terrassen en varm sommerdag og spiller den musikken hun liker - høyt - mens hun selv tidvis går inn for å ordne noe. Jeg aksepterer at noen har en fest og at det hører musikk og hoiing til - men jeg liker det ikke. Bensindrevne løvblåsere, motorsager og lignende: irriterende. Varebiler som kjører opp og ned i gata mens de radbrekker en 4 sekunders loop av Grieg over en skurrete høyttaler: pyton.

Noen vil kanskje si at jeg er en middelaldrende surpomp. I så fall har jeg vært en surpomp hele livet (fullt mulig). Men er krav om lavt støynivå egentlig en måte for de priviligerte å undertrykke de underpriviligerte? Er det slik at noen etniske/kulturelle/økonomisle grupper naturlig lager mer støy, og at når andre ber om ro så er det negativ sosial kontroll?

https://www.theatlantic.com/magazine/archive/2022/09/let-brooklyn-be-loud/670600/

«the people complaining clearly they were trying to enforce a sonic landscape that they deemed superior, but what they were really doing was using shame to exert control. Over the restaurant, the building, the borough. Us.»

Anbefaler deg å lese deg opp på vedtekter om nattero og lov om helligdagsfred…

  • Like 1

Share this post


Link to post
Inspector skrev (13 minutter siden):

Anbefaler deg å lese deg opp på vedtekter om nattero og lov om helligdagsfred…

Jeg var ikke ute etter en diskusjon om juss. Heller passasjer som denne:

»I loved the learning that I did in college—academic and cultural. And I managed to have a lot of fun, in the spaces that the students of color claimed as our own. …Some white students resented that we self-segregated. What they didn’t understand was that we just wanted to be around people in places where nobody told us to shush.»

Tanken synes å være at «people of color» lager mer støy enn «whites». Og at hvite presser sin «lav-støy-normative» livsførsel på de med mørkere hud. Og at i alle fall noen av disse da har det bedre om de frivillig segregerer seg.

Det står i kontrast til idealet mitt med en felles kulturell «platform» med mange underkulturer og «remixer» hvor man kan gå inn og ut men hvor hudfarge ikke betyr noe.

-k

Edited by knutinh
  • Like 1

Share this post


Link to post
Sjørøver skrev (7 minutter siden):

Bor du i en by? Rekkehus? 

Min personlige situasjon tjente kun som en innledning til diskusjon, og er ikke spesielt relevant.

Bor du i by? Undertrykker du trikkeføreren i 2. etasje ved å be ham om å ikke rope når Vålerenga scorer mål? Undertrykker du Norsk-Vietnameseren over gata ved å be henne om ikke å fnise så høyt når hun har venner over?

Share this post


Link to post
knutinh skrev (15 minutter siden):

Jeg var ikke ute etter en diskusjon om juss. Heller passasjer som denne:

»I loved the learning that I did in college—academic and cultural. And I managed to have a lot of fun, in the spaces that the students of color claimed as our own. …Some white students resented that we self-segregated. What they didn’t understand was that we just wanted to be around people in places where nobody told us to shush.»

Tanken synes å være at «people of color» lager mer støy enn «whites». Og at hvite presser sin «lav-støy-normative» livsførsel på de med mørkere hud. Og at i alle fall noen av disse da har det bedre om de frivillig segregerer seg.

Det står i kontrast til idealet mitt med en felles kultur hvor hudfarge ikke betyr noe.

-k

Fasinerende aa se, hvor stor frihet, relegionene, tar seg der.

Onsdag foer paaske, kl 16.00 var sliten, trengte en liten blund, foer jeg kunne begynne paaskehelgen. Saa begynte kirkeklokkene aa holde et helvete.

Bodde i oesten noen aar. Hver morgen, klokken fire, begynte muslimene, aa sjante.

 

  • Innsiktsfullt 1

Share this post


Link to post
Karltorbj skrev (44 minutter siden):

Fasinerende aa se, hvor stor frihet, relegionene, tar seg der.

Onsdag foer paaske, kl 16.00 var sliten, trengte en liten blund, foer jeg kunne begynne paaskehelgen. Saa begynte kirkeklokkene aa holde et helvete.

Bodde i oesten noen aar. Hver morgen, klokken fire, begynte muslimene, aa sjante.

Man skulle tro at kristne og muslimer kunne abonnere på en tjeneste på mobilen som lagde det ønskede bråket for dem alene.

I den grad man skal ha religiøs støy så må selvsagt objektive kriterier gjelde kristne og muslimer og alle andre. Hvis en religiøs institusjon ønsker å kringkaste støy på taket sitt så må man gjøre en vurdering av hvor mange mennesker som kommet til å høre dette, hvor stor andel av dem som setter pris på det, hvor stor andel som ikke setter pris på det, og om lydnivå, varighet og tidspunkt på døgnet gir andre problemer.

Edited by knutinh
  • Like 2
  • Heart 1

Share this post


Link to post
knutinh skrev (18 minutter siden):

Bor du i by?

Nei. Men har tidligere bodd i by via jobb. 

knutinh skrev (19 minutter siden):

Min personlige situasjon tjente kun som en innledning til diskusjon, og er ikke spesielt relevant.

Relevant for diskusjonen. Om du bor i en by, er det en del lyd du må akseptere, kommunen som vasker gatene, lastebiler som leverer varer eller studenter som fester. Om du bor i et byggefelt er det også en del lys du må akseptere, feks motorsag, plenklipping eller barn som hopper på en trampoline.  

 

knutinh skrev (1 time siden):

Er det slik at noen etniske/kulturelle/økonomisle grupper naturlig lager mer støy, og at når andre ber om ro så er det negativ sosial kontroll?

Nei. Artikkelen du linket til er svada. At folk ikke tar hensyn i byer er en stor del av grunnen til at jeg ikke orker å bo der. 

  • Like 1

Share this post


Link to post
Sjørøver skrev (4 minutter siden):

Om du bor i en by, er det en del lyd du må akseptere, kommunen som vasker gatene, lastebiler som leverer varer eller studenter som fester. Om du bor i et byggefelt er det også en del lys du må akseptere, feks motorsag, plenklipping eller barn som hopper på en trampoline.  

Helt klart. Terskelen for hva man «må akseptere» er vel også en slags stilltiende sosial kontrakt med kulturelle, historiske grunner vel så mye som objektive.

Sitat

Nei. Artikkelen du linket til er svada.

Det er godt mulig. Jeg hadde kanskje håpt på en litt grundigere kritikk enn «den er svada».

-k

  • Like 1

Share this post


Link to post

Det er dessverre "mer effektivt" å spre bråk rundt seg enn å spre stillhet og ro. Når det i ett av åtte nærmeste nabohus har flyttet inn noen som er mye mer høylytte enn andre i nabolaget, så er det ikke akkurat den rolige majoriteten som dominerer lydbildet.

  • Like 2
  • Heart 1

Share this post


Link to post
hatredFan911 skrev (7 minutter siden):

Ville heller levd på NAV langt opp i nord, enn å leve rundt naboer tett på tett. Minimum 100m til nærmeste nabo

Du er en sarkastisk nordmann, tenker jeg. 

Share this post


Link to post
knutinh skrev (8 timer siden):

Men er krav om lavt støynivå egentlig en måte for de priviligerte å undertrykke de underpriviligerte? Er det slik at noen etniske/kulturelle/økonomisle grupper naturlig lager mer støy, og at når andre ber om ro så er det negativ sosial kontroll?

Hva er det du prøver å provosere fram her? 

  • Like 2

Share this post


Link to post
knutinh skrev (6 timer siden):

Det er godt mulig. Jeg hadde kanskje håpt på en litt grundigere kritikk enn «den er svada».

Den kan jeg godt forstå. Jeg synes dog ikke artikkelen er verdt så mye mer. En kvinne skriver om sitt perspektiv på en del situasjoner, hvor tilfeldigvis de onde menneskene er alle hvite. Det blir litt fjernt for de fleste nordmenn. Blir også ganske fjernt å sammenligne noe i kongeriket Norge med New York. 

Share this post


Link to post
Flodec skrev (10 minutter siden):

Hva er det du prøver å provosere fram her? 

En diskusjon som tar et innlegg i The Atlantic på alvor?

-k

Share this post


Link to post

For mange starter nok boligdrømmen med at man bor en periode i et horisontaltdelt utleiereir med lytte vegger. En ting er at man ikke drar igang motorsagen på kveldstid, men hva man utsetter seg for i hverdagen er noe helt annet.
Så fred er på mange måter et luksusgode. Men heldigvis er vi i et land med enorme mengder forlatt ødemark, så det skal ingenting til for å skaffe seg en hytte i et forlatt dalføre vis man vil ha fred. Men den freden kan man ikke oppnå i hverdagen vis man bor urbant. 


For kontrastens skyld: Jeg forstår mer eller mindre ikke artikkelen skrevet av Xochitl Gonzalez. Det er et kåseri uten substans.
Ordbruken er tonedøv og fiendtlig for utenforstående, og fremmedgjøringene lider av alt for lite substans til å beskrive problemet.

  • Like 1
  • Heart 1

Share this post


Link to post

Slike stykker "journalisme" fra ekstrem-woke i USA går nesten alltid ut på at "white people bad" og det at de beskylder hvite mennesker for å være rasister når de setter pris på ro og fred, eller å gå tur i skog og mark (ja, dette også rasistisk ifølge enkelte på ytre sirkusvenstre) blir brukt som en måte å male hvite/europeiske mennesker som ekskluderende eller rasistisk. Spesielt når de gar gått tomme for andre argumenter, som feks politivold eller representasjon av POC i media.

  • Like 3
  • Heart 2

Share this post


Link to post
FrihetensRegn skrev (På 29.9.2022 den 23.30):

Slike stykker "journalisme" fra ekstrem-woke i USA går nesten alltid ut på at "white people bad" og det at de beskylder hvite mennesker for å være rasister når de setter pris på ro og fred, eller å gå tur i skog og mark (ja, dette også rasistisk ifølge enkelte på ytre sirkusvenstre) blir brukt som en måte å male hvite/europeiske mennesker som ekskluderende eller rasistisk. Spesielt når de gar gått tomme for andre argumenter, som feks politivold eller representasjon av POC i media.

Meningsytringer og artikler som ikke er nyhetsartikler er ikke journalisme; det er ikke en nyhetssak, det er en et essay.

...forfatteren mimrer om sine opplevelser, og den generelle kritikken er ikke på rasisme -- men, som tittelen på impliserer, på at overklassen presser sine kulturelle idealer ned på klassene under seg når øvre klasser flytter inn hos de lavere.

...teksten er relaterbar også for oss nordmenn:
Om du har besøkt større borettslag/blokker med unge og/eller fattige mennesker, så er det en helt annen kultur der det bor arbeiderklasse enn der det bor middel og overklasse, også her i Norge.
Det er mer toleranse for bråk og annerledeshet der det bor mange, unge og fattige.


Det handler ikke om rase, men om kultur.
Forfatteren beskriver hvordan minoriteter ble delegert til å bo i visse strøk, sammen med fattige hvite fra Europa, som vitterlig delvis handler om rasekrigen konservative i USA har holdt på med de siste par hundre årene under stadig nye merkevarenavn  -- uten at forfatteren egentlig nevner noe om rasismen i det vedkommende lister opp fakta om hva som har hendt.

Tittelen er "Why do Rich People Love Quiet?"
Teksten inneholder ingen implikasjoner om at dette handler om rase, på noe tidspunkt -- den beskriver bare minoritetene i fattige strøk, og hvordan, når strøket blir mer velstående, eller; når rikere mennesker flytter inn, så senkes toleransen for høy musikk.

  • Like 1
  • Innsiktsfullt 1

Share this post


Link to post
Red Frostraven skrev (1 time siden):

Tittelen er "Why do Rich People Love Quiet?"
Teksten inneholder ingen implikasjoner om at dette handler om rase, på noe tidspunkt -- den beskriver bare minoritetene i fattige strøk, og hvordan, når strøket blir mer velstående, eller; når rikere mennesker flytter inn, så senkes toleransen for høy musikk.

Jeg kjenner ikke alle Amerikanske kultur-koder eller utfordringer. Men sett med Norske øyne så fremstår etnisitet (sammen med sosio-økonomisk klasse) som noe av en rød tråd i teksten:

«I first arrived on campus for the minority-student orientation»

«Then the other students arrived—the white students. The first day of classes was marked by such gloriously WASPy pomp that it made my young, aspirational heart leap.»

«the comfort that I and many of my fellow minority students had felt during those early cacophonous days had been eroded, one chastisement at a time.»

»I managed to have a lot of fun, in the spaces that the students of color claimed as our own. …Some white students resented that we self-segregated. What they didn’t understand was that we just wanted to be around people in places where nobody told us to shush.»

«I found that the place had changed. Neighborhoods that had been Polish and Puerto Rican and Black were suddenly peppered…»

«Three or four of us—all people of color—were eating takeout in my best friend’s studio apartment. »

«For generations, immigrants and racial minorities were relegated to the outer boroughs and city fringes. … When I went to college, it was clear to me that I was a visitor in a foreign land»

«campaign in which cops would trawl streets—often in majority-Black-and-brown communities—hunting for and confiscating cars with enhanced stereo systems. »

»Avenue apartment building in my Sunday best, and was promptly greeted by a maid—another Latina.»

«Hundreds of thousands of Puerto Ricans moved to the Lower East Side, Spanish Harlem, parts of the Bronx, Bushwick, and Sunset Park, where I grew up...I take pride in saying that we are a loud people… We love being Puerto Rican. And perhaps this is why the parade inspires such discomfort.«

 

 

  • Like 2

Share this post


Link to post

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...

×
×
  • Create New...