Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Single kvinner som får barn via donorsæd - Istedenfor å ta til takke med en mann


Anbefalte innlegg

Vimsan skrev (På 8.9.2022 den 8.54):

Hvorfor skal man «ta til takke med» når man ikke trenger det? Jeg lever heller alene enn med en mann som jeg ikke trives med. Det er jo helt naturlig

Skjønner jeg godt, men da følger det også helt naturlig at man ikke kan få barn. Og barn er heller ikke noe man trenger. Ei heller er det en menneskerett å få barn. 

 

  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Fustasjeopphengsforkobling skrev (34 minutter siden):

Skjønner jeg godt, men da følger det også helt naturlig at man ikke kan få barn. Og barn er heller ikke noe man trenger. Ei heller er det en menneskerett å få barn. 

 

Selv om det ikke er en menneskerett, så er det fullt mulig. 

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Fustasjeopphengsforkobling skrev (3 timer siden):

... men man kan overse barnets rettigheter og behov for egne foreldre, og gjøre det likevel.

Jepp, tror vi har forstått hvor ditt moralske kompass står i denne saken. Og ikke noe galt i det, vi bor heldigvis i et fritt land, så du må absolutt mene at barns rettigheter står på spille her. 

Du trenger ikke like konsepter rundt prøverør eller annen assistert befruktning. Allikevel blir vi nok ikke kvitt det. 

Teknikken har gjort mange par (og alenemødre) lykkelige, og det har ført barn inn i verden. Barn som ellers aldri ville ha satt sine spor på kloden. 

  • Liker 5
Lenke til kommentar
qualbeen skrev (31 minutter siden):

Jepp, tror vi har forstått hvor ditt moralske kompass står i denne saken. Og ikke noe galt i det, vi bor heldigvis i et fritt land, så du må absolutt mene at barns rettigheter står på spille her. 

Du trenger ikke like konsepter rundt prøverør eller annen assistert befruktning. Allikevel blir vi nok ikke kvitt det. 

Teknikken har gjort mange par (og alenemødre) lykkelige, og det har ført barn inn i verden. Barn som ellers aldri ville ha satt sine spor på kloden. 

Du har skjønt noe av hva jeg mener med det, men jeg er ikke motstander av hverken prøverør eller assistert befruktning. Såfremt hjelpen fører til noe bra for både foreldre og barn. Så absolutt verdt å kjempe for barn som opplever seg frarøvet en forelder.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
On 9/9/2022 at 12:43 AM, ITtraktor said:

Menn blir stadig mer overflødige, i kvinners øyne riktignok. 

Kanskje ikke i f.eks.  Erna (Solberg) sine øyne. Kjekt å ha Sindre når en er opptatt ute.  

Mange menn er svært aktive med sine barn for tiden. Og har man 2-3 av dem, så trengs det gjerne en engasjert mann. Tenk deg 3 gutter på 8-13 år som er avhengig av en mor som helst går på kafe med sine venninner 🙂

  • Liker 2
Lenke til kommentar
lada1 skrev (1 time siden):

Tenk deg 3 gutter på 8-13 år som er avhengig av en mor som helst går på kafe med sine venninner 🙂

Det er jo ganske søkt, men sikkert ikke unormalt. 

 

Fustasjeopphengsforkobling skrev (6 timer siden):

Så absolutt verdt å kjempe for barn som opplever seg frarøvet en forelder.

Jeg har vokst delvis opp med alenemor, og det er ikke veldig stas. Var flere kamerater som også gjorde det, og med mindre faren var en skikkelig kødd så synes ikke de noe om det de heller. Jeg hadde heldigvis en onkel som tok meg med på mye og lærte meg opp. 

 

Personlig så mener jeg at single menn må få lov til å adoptere uten spørsmål, så lenge single kvinner får befruktet deg uten en partner. Om ikke blir det et veldig skeivt maktforhold. Jeg tror personlig denne liberaliseringen vil skape enda flere ufrivillige barnløse menn. 

  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
Fustasjeopphengsforkobling skrev (11 timer siden):

Ikke alene. Det kreves en egg og en sædcelle, men man kan overse barnets rettigheter og behov for egne foreldre, og gjøre det likevel.

Egg har man selv, og sæd får man i Danmark fordi menn har runket i kopp.

Det å overse barns rettigheter og behov for egne foreldre blir ikke fratatt dem. Mødre klarte å oppdra barn alene før vi fikk donorsæd også. Alle fedrene som stakk av fra barna sine før, og de som gjør det nå, hva med dem? Har ikke de også fratatt barn rettigheten og behovet?

Hva med par som benytter donorsæd? Det er jo feil pappa barnet vokser opp med. Hva med adopterte barn? De vokser opp med kun fake foreldre.

Eller er det bare kvinner som får barn alene du er i mot? Skal du være mot, så må du være mot alt, ikke bare det som passer deg

  • Liker 3
Lenke til kommentar
ITtraktor skrev (22 minutter siden):

Hvorfor det? Få ting er svart hvitt, det meste har nyanser. 

Hvis man er i mot at barn blir frarøvet biologisk opphav, så gjelder vel det alle barn, ikke kun de som ikke har fått en «erstatning»? Ellers blir det jo stigmatisering i stedet for en mening

  • Liker 4
Lenke til kommentar
qualbeen skrev (På 8.9.2022 den 23.32):

Men det er faktisk på tide at samtlige land satser på befolkningsreduksjon,* og løser den fremtvingende eldrebølgen på annet vis (teknologi f.eks.).

* Sier jeg, som selv har bidratt til å sette to barn til verden. Sorry! 😑🙈🙄

Nja, et par kan fint få maks tre barn hver. En for mor, en for far, og en for de som ikke kan få barn. Når man i tilegg tar i beregningen de som dør av sykdom og ulykker osv, tilsier det at det antallet ikke forværrer overbefolkningen. Når det gjelder de som får 7-10 barn hver, for status, fordeler eller andre grunner enn å bry seg/være glade i barn, derimot, der er det en del å pakke ut.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Sjørøver skrev (5 timer siden):

Jeg har vokst delvis opp med alenemor, og det er ikke veldig stas. Var flere kamerater som også gjorde det, og med mindre faren var en skikkelig kødd så synes ikke de noe om det de heller. Jeg hadde heldigvis en onkel som tok meg med på mye og lærte meg opp. 

Jeg har selv vokst opp delvis med alenemor, delvis med alenefar, og delvis med begge foreldre. Dvs, de skilte seg da jeg var 7, ble sammen igjen etter noen år, og skilte seg igjen da jeg var rundt 14-15. Årene de bodde alene (og i perioder med ny kjæreste), så flyttet jeg frem og tilbake mellom dem. Ingenting av dette var noe stas. Det beste var helt klart når både mor og far var sammen, og vi hadde det fint.

Det finnes gode grunner for når mor og far ikke bør være sammen lenger, men jeg har også lært at det å jobbe for at forholdet skal fungere er veldig viktig. Dessverre fungerer det ikke alltid likevel. Jeg har også kamerater som har vokst opp med alenemor, samt alenefar. Foreldrene deres har jeg ingenting stygt å si om. De er gode mennesker. Omsorg- og ansvarsfulle som såklart har gjort så godt de kan, men alle disse av mine kamerater har likevel hatt et klart savn etter sin fraværende mor eller far, og det sitter svært dypt. Jeg kjenner ikke til noen unntak. Ikke engang kamerater (eller venninner) hvor fraværende mor var narkoman, eller hvor fraværende far var alkoholisert. En blandt dem har aldri engang møtt sin far. Likevel stikker det biologiske båndet så dypt. 

Sitat

Personlig så mener jeg at single menn må få lov til å adoptere uten spørsmål, så lenge single kvinner får befruktet deg uten en partner. Om ikke blir det et veldig skeivt maktforhold. Jeg tror personlig denne liberaliseringen vil skape enda flere ufrivillige barnløse menn. 

Hva jeg tenker om slikt skal jeg heller si noe om i svaret til Vimsan nedenfor.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Vimsan skrev (5 timer siden):

Egg har man selv, og sæd får man i Danmark fordi menn har runket i kopp.

Det var jo en måte å si det på. Høres ikke ut som du har reflektert så mye mer over det? 

Sitat

Det å overse barns rettigheter og behov for egne foreldre blir ikke fratatt dem.

Vel, dette er dypt og komplisert, så vi får pakke dette ut litt da og se.

Først, så har de ulike rollene som de to kjønnene vanligvis bringer inn i familien betydning, men jeg vil her fokusere på det biologiske aspektet sett fra barnets perspektiv (som det ikke snakkes nevneverdig om i dialogen jeg lenket til).


Hva er i barnets beste interesser oppi dette her? Har ikke barnet naturgitte rettigheter til å få vokse opp med, og motta kjærlighet og omsorg, fra sine faktiske/ekte foreldre, så langt dette er mulig? Barnekonvensjonen skulle sikre barnet retten til dette. Ref artikkel 7 og 18 FN's barnekonvensjon, også kalt barns rettighetter (forarbeidene viser at foreldre betyr biologiske foreldre):

 - Children must be registered when they are born and given a name which is officially recognized by the government. Children must have a nationality (belong to a country). Whenever possible, children should know their parents and be looked after by them.

 - Parents are the main people responsible for bringing up a child. When the child does not have any parents, another adult will have this responsibility and they are called a “guardian”. Parents and guardians should always consider what is best for that child. Governments should help them. Where a child has both parents, both of them should be responsible for bringing up the child.

Det er en stor forskjell mellom å gi barn en adoptivfamilie for å avhjelpe en uønsket situasjon for barnet (ikke å kunne få omsorg fra sine egne foreldre), og på å konstruere planlagt far- eller morløse barn for å opprette en familie for personer som av forskjellige årsaker (singel, infertilitet, likekjønnethet) ikke kan få barn selv på naturlig vis. Dette er en helt annen "boks" enn hvilke følelser de voksne måtte nære for barnet, eller hvilken omsorgsevne de måtte være i besittelse av. 

Koherens er viktig når rettigheter avledes av biologisk lovmessighet. Biologi og genetikk sier noe grunnleggende om hvor vi kommer fra, hvem vi er, og hvilke muligheter vi har. Biologi viser oss sammenhenger som bør være oppfylt for at en rettferdig likevekt mellom sterk og svak i naturen ikke skal forrykkes. En rettferdighet som handler om å tilkjenne den enkelte det han/hun har rett til.

Barn blir nødvendigvis til som et resultat av foreningen mellom en mannlig og en kvinnelig kjønnscelle. Disse vil i utgangspunktet tilhøre en bestemt mann og en bestemt kvinne, i alle fall så lenge vi ikke begynner å klusse med arvestoffet. Barnet har (av denne grunn) en naturgitt rett til å kjenne sitt opphav, sin slekt og familie, og motta omsorg fra sine egne foreldre - så langt dette er mulig. Forbeholdet handler om å sikre barnets rett, og gjelder uforutsette tilfeller hvor foreldre faller fra, dør, eller ikke har mulighet til å gi den omsorg barnet trenger. Forbeholdet handler IKKE om å sikre voksne foreldrerettigheter i situasjoner der barnet med overlegg nektes en eller begge biologiske foreldre.

Det biologiske foreldreskap har altså i første rekke barnets beste som formål: Det skal ivareta den svakeste og mest omsorgstrengende parts behov for en tryggest mulig oppvekst. Deretter handler det biologiske foreldreskap om foreldres lykke, men denne oppnås ved en ansvarlig utøvelse og forvaltning av egne biologiske forutsetninger, og ved å legge til side egoistiske tilbøyeligheter for å imøtekomme barnets behov for nærhet, tilhørighet, ubetinget kjærlighet, trygghet.

Det er en kortslutning å tro at det omvendte er tilfellet - at barns formål er å oppfylle og sikre voksnes "behov" for å bli foreldre, og dermed være prisgitt voksne som krever at barnets naturgitte rettigheter overkjøres. Barn er gaver til foreldre. Barn kan ikke, og skal ikke, være gjenstander vi kan gjøre krav på, kjøpe, eller konstruere på tvers av alle biologiske lover. Jeg mener heller ikke at kvinners og barns kropper bør anses som handelsvarer, og hva med båndet som evt surrogat-mor og spedbarn har knyttet etter 9 måneder? Er det ikke traumatisk for spedbarnet å bryte dette?

Så med andre ord. Å få hjelp til å skaffe seg barn (som singel, og ikke som par) vil si å planlagt bringe dette barnet inn i verden i full visshet om at dets naturgitte rettigheter tilsidesettes (nektet oppvekst med en forelder).

Sitat

Mødre klarte å oppdra barn alene før vi fikk donorsæd også. Alle fedrene som stakk av fra barna sine før, og de som gjør det nå, hva med dem? Har ikke de også fratatt barn rettigheten og behovet?

All honnør til alenemødre som har gjort så godt de kan. Men å snevre det inn på et spor hvor man i utgangspunktet har tenkt seg en god oppvekst for barnet (sammen med dets far), men hvor far har vært en eller annen form for drittsekk som bare stakk fra både mor og barn. Det anser jeg som enten lite reflektert (som også kan skyldes uvitenhet), eller som et forsøk på å manøvrere unna hele problemstillingen.

Sitat

Hva med par som benytter donorsæd? Det er jo feil pappa barnet vokser opp med. Hva med adopterte barn? De vokser opp med kun fake foreldre.

Jeg har ingen problem med at par som sliter med graviditet kan få hjelp ved prøverør eller assistert befruktning, så lenge de også ivaretar barnets interesser. Som selvsagt her betyr å ikke benytte en annen manns sæd. Adopsjon er allerede nevnt, og har et formål om å ivareta barnets beste interesser ved å avhjelpe en uønsket situasjon for barnet.

Sitat

Skal du være mot, så må du være mot alt, ikke bare det som passer deg

Da er det oppklart. Siden du åpenbart mener at koherens er viktig (ting bør henge konsistent sammen, og ikke bare som det passer en selv der og da) så spiller jeg den ballen tilbake. Hvordan ivaretar du både voksnes og barns interesser best mulig på en koherent måte?

  • Liker 2
  • Innsiktsfullt 2
Lenke til kommentar
Fustasjeopphengsforkobling skrev (1 time siden):

Da er det oppklart. Siden du åpenbart mener at koherens er viktig (ting bør henge konsistent sammen, og ikke bare som det passer en selv der og da) så spiller jeg den ballen tilbake. Hvordan ivaretar du både voksnes og barns interesser best mulig på en koherent måte?

Nå er jeg alene med barna mine. Og de har en far som ikke er så mye tilstede. Jeg er både mor og far for dem. Jeg ivaretar ikke voksne. De får ivareta seg selv. Men jeg ser ikke noe problem med at man kan få barn uten en mann. Det er mulig, det er gjennomførbart, og barna vil nok ikke synes det er så grusomt. De er vant til det. På samme måte som at noen barn har to pappaer og noen har to mammaer. Det går helt fint. 

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Fustasjeopphengsforkobling skrev (2 timer siden):

jeg vil her fokusere på det biologiske aspektet sett fra barnets perspektiv (som det ikke snakkes nevneverdig om i dialogen jeg lenket til).


Hva er i barnets beste interesser oppi dette her? Har ikke barnet naturgitte rettigheter til å få vokse opp med, og motta kjærlighet og omsorg, fra sine faktiske/ekte foreldre, så langt dette er mulig? Barnekonvensjonen skulle sikre barnet retten til dette.

….

Det er en kortslutning å tro at det omvendte er tilfellet - at barns formål er å oppfylle og sikre voksnes "behov" for å bli foreldre, og dermed være prisgitt voksne som krever at barnets naturgitte rettigheter overkjøres.

Jeg er enig i at barns behov for en god oppvekst trumfet foreldrenes behov for å få barn.

Dette betyr praktisk at dersom jeg forsømmer mine barn så kan samfunnet gripe inn og plassere dem et sted hvor de får det bedre.

Hvor mye skal så blodlinje bety? Hvis en gruppe fagfolk finner ut at alle barn i snitt har det litt bedre på barnehjem enn hos sine biologiske foreldre, er det da greit å omplassere dem? Hvis ikke, er det primært motivert av foreldrenes behov for å ha barna sine, eller fordi barn på et vis får det bedre av å vokse opp hos sine biologiske foreldre enn på barnehjem selv om dette evt skulle være objektivt feil i følge eksperter?

Jeg tror at barn har det best om de er elsket, om noen bryr seg om dem, og om disse tør å si nei. Alt annet utledes fra dette. Hvis noen hadde byttet om på barna våre på fødestuen så jeg uvitende oppdro en annens barn så tror jeg at jeg hadde gjort en akkurat like god/dårlig jobb og at de hadde fått en like god oppvekst. Genene deres hadde nok gitt dem et litt annet utgangspunkt, men det ville de ha startet med hos sine biologiske foreldre også.

-k

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...