Single kvinner som får barn via donorsæd - Istedenfor å ta til takke med en mann

[Påkrevdnavn]

knutinh skrev (12 timer siden):

Hvis du tenker på innlegget mitt så synes jeg at du beskriver det på en urimelig måte her. Når noen beskriver et problem på nettet så er det slemt gjort å komme med innspill til hvordan de kan få det bedre?

-k

Om du leser mitt innlegg så ser du jo at jeg har vært i overkant sensitiv på det som jeg har opplevd som urettferdig/generaliserende mot kvinner, og da ble nok dessverre ditt innlegg også tolket fra det ståstedet jeg satt i, der og da. 

Jeg sier ikke at det er riktig, men i lys og kontekst av de første sidene i tråden tolket jeg det som nok en generalisering om at menn ikke gjør gale ting, og vi kvinner må strekke oss ekstra langt for å tilrettelegge for at menn skal ha det enklest mulig. Jeg er veldig åpen på at det ikke er rettferdig av meg å anta verst mulig intensjoner ut i fra spørsmålet. 

Som et skråblikk, som aldeles ikke er ment mot deg, så synes jeg det er en litt tydelig mønster i diskusjonstråder/forum/politikk etc i Norge om at "fornærmede" part alltid har ansvar om å tolke ting riktig, legge gode intensjoner på andre, og holde seg rolig og saklig i saker som treffer de, ovenfor "djevelens advokat" som ofte skal foreta et tankeeksperiment mot en problemstilling som ikke er personlig for de i det hele tatt. Utsatte temaer for dette er rasisme/religion/seksualitet/diskriminering. 

Siste avsnitt er bare en tanke som har slått meg i det siste. Synes bare det er rart at vi forventer en selvbeherskelse fra noen som nesten er umenneskelig. 

[hatredFan911]

13 hours ago, knutinh said:

Å frivillig sette seg i en sårbar økonomisk situasjon for så å kreve ytelser fra fellesskapet med barnet som «gissel» er noe tvilsomt

Dette er konklusjonen min i denne saken. Eg synes det er helt greit og rett at kvinner velger barn alene, men ikke KREV av fellesgodene fra barnløse menn, som då indirekte skal forsørge dem over skatten. Gjør det viss du er ressurssterk, og selvsagt skal du få samme bistand som vanlige par, men ikke langt over. 
Men i praksis så vet vi at kvinner alene med barn uten menn kommer til å ha førsterett til både ekstra strømstøtte, og masse annet staten ønsker vi kommer på kontoret og dokumenterer vår økonomiske sårbarhet. 

 

[Gameoflife]

4 hours ago, Påkrevdnavn said:

Noen menn er så insisterende på at alle kvinner besitter en felles "hivemind" og er veldig bastante på at: nei kvinner vil kun ha pene menn, og kun høyt utdannede, og det er bare 1% av menn som får kvinner. Så kommer kvinner å sier: "um actually, vi vil egentlig bare ha noen som har samme verdier som meg, evner å realisere våre felles drømmer, samt ikke er en byrde i forholdet", og noen menn setter seg tilbake å sier: nope, alle må se ut som supermann, det er det ENESTE kvinner vil ha. 

😂🤣🤣

[Fustasjeopphengsforkobling]

Påkrevdnavn skrev (6 timer siden):

Om du leser mitt innlegg så ser du jo at jeg har vært i overkant sensitiv på det som jeg har opplevd som urettferdig/generaliserende mot kvinner, og da ble nok dessverre ditt innlegg også tolket fra det ståstedet jeg satt i, der og da. 

Jeg sier ikke at det er riktig, men i lys og kontekst av de første sidene i tråden tolket jeg det som nok en generalisering om at menn ikke gjør gale ting, og vi kvinner må strekke oss ekstra langt for å tilrettelegge for at menn skal ha det enklest mulig. Jeg er veldig åpen på at det ikke er rettferdig av meg å anta verst mulig intensjoner ut i fra spørsmålet. 

Det er en prisverdig innrømmelse. Det er vel jeg som rullet den ballen igang, men det er pga jeg og Vimsan diskuterte barns biologiske tilblivelse og barnets rettigheter/behov. Jeg oppfattet da hennes kommentar vedr fedre som stakk fra barna sine før (og nå) som et forsøk på å snevre ned hele debatten til å handle om det, eller altså drittsekker. Dette forsterket seg da alt jeg fikk som respons på det nokså utfyllende svaret hun fikk var noen setnigner om hennes egne problemer som alenemamma, og barnets far som ikke var så mye tilstede. Og uten å egentlig respondere noe på svaret jeg gav henne, men bare gjenta noen av påstandene hun alt hadde sagt. Jeg sliter også med å se at hvis barna led av at fedre stakk fra barna sine før, men hvis bare mødre isteden velger dem bort for dem, så er det så mye bedre. Jeg skjønner at det å bare stikke betyr at man er en dritt (i mange tilfeller), og at det da, som barn, kjennes bedre å føle seg ønsket enn uønsket - men det tar ikke innover seg problemene jeg har tatt opp vedr barnet, og de fleste fedre er ikke drittsekker som bryr seg katten om barna sine. Det er en generalisering (som hun startet), og jeg aksepterer ikke å manøvrere hele debatten inn i et slikt spor. 

Jeg har sympati for alenemødre som gjør så godt de kan, men jeg vet også at kvinner kan være like store drittsekker som menn. Manipulere, lyve, bruke barna mot far og lignende. Det er nok et problem her når man prater med fremmede, og det prates rundt ting som kan være dypt sårende, at man plukker opp enhver generalisering man ikke kjenner seg selv igjen i, og tar den personlig. Jeg tror en del av grunnen til at disse debattene blir så vanskelige på diskusjonsforum ligger der. Generelt vil jeg si at det å møte fremmede med åpenhet og velvilje er en dyd, men man bør også ha antennene ute, og ikke være naiv. Jeg skjønner at det kan være vanskelig hva du sier angående å tolke ting i beste mening, holde seg saklig etc, men vil man diskutere ting saklig på et generelt samfunnsnivå (og ikke på et individuelt nivå hvor vi alle er forskjellige) så er det er nok der debatt bør ligge. Ihvertfall inntil man kjenner en person godt nok, motiver etc. Mennesker er derimot ikke maskiner. De har følelser, så dette er ikke lett, og det bør det kanskje være mer forståelse for. Jeg tillot meg å spørre (spørre istedenfor å bare påstå/anta) Vimsan når hun begynte å prate om personlige ting, men jeg poengterte også at hun ikke trengte å svare. Jeg var irritert. Det skal jeg innrømme, men jeg var også nysgjerrig, og kanskje var det fra hennes side bare et slags rop om hjelp, eller kanskje bare forståelse. Jeg vet ikke.

 

Endret 13. september 2022 av Fustasjeopphengsforkobling

[knutinh]

Påkrevdnavn skrev (På 13.9.2022 den 10.06):

Menn tror ikke på kvinner når kvinner forteller hva vi ønsker.

Det tror jeg er generelt rett. Dvs, når en kvinne sier at hun ønsker å bo på landet, at barna hennes skal ha en fri oppdragelse eller at hun har lyst på pizza til middag så tror jeg på henne.

Om en kvinne sier at «det viktigste for henne i en mann er at han er snill» så tilsier nært all erfaring jeg har hatt med kvinner at det antagelig er feil. Jeg kjenner ikke deg og har ikke noe ønske om å fortelle deg hvem du er, men om jeg møter en tilfeldig kvinne så vil jeg ha noen antagelser basert på de 100 kvinnene jeg (på en eller annen måte) har møtt eller kjent tidligere.

I den grad våre sønner spør sine fedre om råd i kjærlighetslivet så vil jeg råde dem til å være snill uansett, men ikke som noen strategi for å finne en jente. Det er fullt mulig å primært være snill og å derfor treffe en hyggelig jente, men å dyrke andre sider ved seg selv gir deg større mulighet til selv å velge hvilken kvinne du skal være sammen med. Det unner jeg sønnen min.

Jeg tror ikke at kvinner har noe «hive mind» eller ondt ønske om å plage menn. De kvinnene jeg har kjent har hatt lyst til å ha et godt liv, akkurat som meg. Når jeg har erfart kvinner som sier at de vil ha A for så å gå for B, så tror jeg at det for dem har handlet om å ikke kjenne seg selv så godt. Og at det man sier er en slags ideal-versjon av hvordan man skulle ønske at ting var, ikke slik det egentlig er.

Litt som at jeg snakker om å trene 3 ganger i uka men i virkeligheten trener langt sjeldnere. Ikke fordi jeg ønsker å lyve men fordi jeg vil fortelle (meg selv) den versjonen av virkeligheten som jeg skulle ønske var sann?

Sitat

Så kommer kvinner å sier: "um actually, vi vil egentlig bare ha noen som har samme verdier som meg, evner å realisere våre felles drømmer, samt ikke er en byrde i forholdet", og noen menn setter seg tilbake å sier: nope, alle må se ut som supermann, det er det ENESTE kvinner vil ha. 

Det er egentlig ganske utmattende. 

Det kan jeg forstå. De mennene ser kanskje en kollega eller kamerat som har enkelte egenskaper og som svømmer i tilbud, mens de selv opplever total radio-stillhet og opplever det som sårt? Menn er nok mer interessert i tilfeldig sex enn kvinner (?), og har lett for å se markedssituasjonen for tilfeldig sex som en indikator for kjæreste-markedet.

Jeg har noen voksne mannlige venner som har jobb, utdanning, et sosialt liv, og veldig mye å by på. Men som såvidt jeg vet aldri møter kvinner.  Jeg tror at det koker ned til sjenanse eller usikkerhet som blir selvforsterkende etter mange år med avvisning. Det skorter ikke på ønske om å møte en kvinne, men de kan ha resignert. Arenaene for å møte single mennesker krymper gjerne inn etterhvert som de rundt deg blir etablert. Tinder høres virkelig ikke ut som en sunn erstatning.

-k

Endret 18. september 2022 av knutinh

[Regenburg]

Påkrevdnavn skrev (På 12.9.2022 den 13.48):

Det er så mye å sortere ut i denne tråden at hjelpes meg. 

Hovedinnlegget er trist for at kvinner "ikke tar til takke med en mann", som i seg selv er en holdning jeg har sett flere steder, Framfor å innse at krav til partner hos kvinner har økt, og ta grep for å gjøre seg selv attraktiv som partner så er det enklere å be kvinner om å senke kravene. 

Du postulerer at menn ikke er gode nok for disse damene.

Tingen er vel heller at disse damene har hatt haugevis av sexpartnere. De fleste av dem mannfolk en prisklasse over som gjerne tømmer seg, men aldri ville blitt sammen med dem. Damene 'hever da kravene' som du sier, men det er som å høre kulemage-mannfolkene si at de har hevet kravene etter å ha vært i Thailand. 

At damene må låne sæd fra klinikk er jo også komisk, når de har hatt tosifret, tresifret antall peniser som har tømt gørra si i dem.

Litt satt på spissen men okkesom.

 

[knutinh]

Regenburg skrev (9 timer siden):

Tingen er vel heller at disse damene har hatt haugevis av sexpartnere.

Det vet man vel ikke? Det at kvinner ofte _kan_ velge å ha flyktige treff med menn som ikke ser på dem som bra nok til kjæreste-materiale betyr ikke at alle kvinner faktisk gjør det, eller at de som søker kunstig befruktning gjør det i noe større grad enn andre kvinner?

Sitat

De fleste av dem mannfolk en prisklasse over som gjerne tømmer seg, men aldri ville blitt sammen med dem. Damene 'hever da kravene' som du sier, men det er som å høre kulemage-mannfolkene si at de har hevet kravene etter å ha vært i Thailand. 

Interessant sammenligning. Det heter kjønnsmarked av en grunn, og man erfarer vel etterhvert hvem som anser deg som jevnbyrdig eller en god match.

Hvis man pleier omgang med noen som tilhører en «annen stand», enten fordi man er en rik Nordmann i Thailand eller fordi man begikk seg ut på en kjekkas en lørdagskveld så er det nok kjedelig å måtte kompromisse med noen som har lavere markedsverdi i et jevnbyrdig, langvarig forhold. For den enkelte kvinne eller mann så føles det kanskje like kjipt å måtte kompromisse med «Toyota» hvis man har prøvd «Porsche» uavhengig av om man selv er en Toyota eller Porsche?

Faren for både menn og kvinner er at vi blir så opphengt i markedet og behovet for å ha den «nyeste bilmodellen» at livet passerer forbi mens man shopper.

-k

Endret 18. september 2022 av knutinh

[Påkrevdnavn]

knutinh skrev (På 18.9.2022 den 6.03):

Om en kvinne sier at «det viktigste for henne i en mann er at han er snill» så tilsier nært all erfaring jeg har hatt med kvinner at det antagelig er feil. Jeg kjenner ikke deg og har ikke noe ønske om å fortelle deg hvem du er, men om jeg møter en tilfeldig kvinne så vil jeg ha noen antagelser basert på de 100 kvinnene jeg (på en eller annen måte) har møtt eller kjent tidligere.

I den grad våre sønner spør sine fedre om råd i kjærlighetslivet så vil jeg råde dem til å være snill uansett, men ikke som noen strategi for å finne en jente. Det er fullt mulig å primært være snill og å derfor treffe en hyggelig jente, men å dyrke andre sider ved seg selv gir deg større mulighet til selv å velge hvilken kvinne du skal være sammen med. Det unner jeg sønnen min.

Ah, så jeg tror jeg forstår hvor mistforståelsene oppstår. Jeg forteller om hva jeg ønsker i et etablert forhold av min utkårede, ikke hva som fanget blikket mitt når jeg møtte han første gang. 

Jeg var under inntrykk at vi snakket om etablering av forhold (gjerne i den fasen hvor man blir kjent"), og egenskapene jeg personlig verdsetter, ikke hvordan man fanger blikket til noen. 

 

knutinh skrev (På 18.9.2022 den 6.03):

Jeg har noen voksne mannlige venner som har jobb, utdanning, et sosialt liv, og veldig mye å by på. Men som såvidt jeg vet aldri møter kvinner.  Jeg tror at det koker ned til sjenanse eller usikkerhet som blir selvforsterkende etter mange år med avvisning. Det skorter ikke på ønske om å møte en kvinne, men de kan ha resignert. Arenaene for å møte single mennesker krymper gjerne inn etterhvert som de rundt deg blir etablert. Tinder høres virkelig ikke ut som en sunn erstatning.

 

Ah jeg kjenner også både kvinner og menn som sitter i den situasjonen der. Tinder/sjekke-apper tror jeg ikke er sunt for noen egentlig, men jeg sitter ikke med en mening om hva som er riktig. 

Å resignere når man blir møtt med avvisning etter avvisning er forståelig, men dessverre er det nok ingen som kommer til å møte noen nye mens de sitter hjemme. Folk har ikke for vane til å gå på døra til fremmede for å se om folk er single. 

[knutinh]

Påkrevdnavn skrev (19 timer siden):

Å resignere når man blir møtt med avvisning etter avvisning er forståelig, men dessverre er det nok ingen som kommer til å møte noen nye mens de sitter hjemme. Folk har ikke for vane til å gå på døra til fremmede for å se om folk er single. 

Jeg tror ikke at å «sitte hjemme» er beskrivende for de mennene jeg refererer til. Men selv om man beveger seg ute blant folk og har sosiale hobbyer og verv så er det vel slik at en mann som ikke viser «kjønnslig initiativ» ovenfor kvinner, sjelden får noe annet enn venner. Spesielt hvis man i utgangspunktet har denne sje-ne-se-kva som gjør at kvinner i utgangspunktet er lite tilbøyelig til å regne deg som noe annet enn en hyggelig kollega, en hjelpsom nabo eller en pålitelig venn.

At det blir slik er ingen sin «feil». Det er ikke kvinner sin feil om de synes at menn som er keitete og usikre eller uerfarne er uattraktive. Men om noen uttrykker frustrasjon over at «alle snille menn er opptatt, jeg finner bare drittsekker», så tror jeg at de kunne tenke igjennom måten de bruker for å finne og velge ut menn. Er spenning og tenning og forføring det viktigste så ekskluderer man en gruppe som kanskje ikke er like god på det. Som også er helt greit men hvis man da klager på resultatet så sier man vel egentlig «jeg finner ikke snille forførere». Som er er annet utsagn enn «det finnes ikke snille menn»?

-k

Endret 20. september 2022 av knutinh

[ITtraktor]

Påkrevdnavn skrev (23 timer siden):

Ah, så jeg tror jeg forstår hvor mistforståelsene oppstår. Jeg forteller om hva jeg ønsker i et etablert forhold av min utkårede, ikke hva som fanget blikket mitt når jeg møtte han første gang.

Mange av oss klarer ikke å fange blikket til noen som helst. Spesielt ikke oss med feil farge. Da hjelper det lite at kvinner snakker om hva de ønsker i et etablert forhold. 

[Gjest a37d4...ac5]

Jeg har sagt i alle de år at jeg ikke ønsker barn, men jo eldre jeg blir jo mer reflekterer jeg over det. Jeg tenker fortsatt at jeg ikke ønsker barn, men jeg tenker nå for tiden at om jeg møter den riktige mannen og omstendighetene ligger til rette for det, så kan det skje at jeg ønsker barn. Det ville for meg vært uaktuelt å "mase" på en mann om å få barn, vil han ikke så vil han ikke. Møter jeg en som er veldig klar for foreldrerollen, har alle midler på plass og ønsker å leve dette livet med meg... Vel, kanskje det blir noe da. Å få barn med donorsæd vil aldri være et alternativ for meg. Jeg har faktisk ressursene til det når det kommer til økonomi, men jeg har selv vokst opp med en fraværende far som kun har bidratt økonomisk. Det har selvsagt gjort mye med meg og jeg ser hvordan det har påvirket mine søsken også. Vi har heldigvis en god og tilstedeværende mor som har gjort så godt hun kan. Å sette et barn til verden uten en kjærlig, omsorgsfull, trygg og stødig far til stede vil for meg være uaktuelt. Jeg er overbevist om at barnet trenger to omsorgspersoner (enten det er en mor og en far, to mødre eller to fedre). 

Jeg tror det er en "fase" de fleste av oss kvinner går gjennom når vi nærmer oss 30-årene. Vår biologiske klokke tikker og vi begynner å tenke mer på om vi ønsker barn eller ikke. Det kan også hende at vi indirekte blir påvirket av det sosiale presset om å få barn, for ja, der er et press. Når skal du få barn, har du ikke tenkt å finne en mann og stifte familie osv. Når jeg ser andre kvinner rundt meg som er gravide, som ammer babyene sine og lignende kjenner jeg på et lite stikk og tenker at det er litt synd jeg ikke skal oppleve det. Men så møter jeg den slitne mammaen på butikken som er oppgitt over den skrikende ungen sin som ikke har fått sjokoladen han pekte på. Eller så hører jeg på kollegaen min som klager over småbarnslivet, hvor lite søvn han får, hvor liten tid han har... Da kjenner jeg at jeg er tilfreds med valget mitt. 

Sitter derimot ikke med samme inntrykk som deg trådstarter, jeg har inntrykk av at det er mange menn som ikke ønsker barn. Selv har jeg hatt to lengre forhold, han første hadde barn fra før og hadde egentlig ikke ønske om flere barn, men "skjedde det så skjedde det". Jeg så derimot hvilken far han var ovenfor barnet han allerede hadde, og det fristet ikke å få barn med han av ulike årsaker. Han andre ønsket sterkt barn, og han hadde nok vært en riktig mann å få barn med (flott familie, han hadde selv gode verdier og var en bra mann), men lysten og viljen til å få barn kom ikke til meg likevel. Når jeg et par ganger har vært i datingfasen har jeg raskt tatt opp temaet barn og familie, og mange av de jeg ble kjent med, ønsket ikke barn. 

Bare mine tanker rundt dette. Jeg dømmer ikke de kvinnene som får barn med donorsæd, det er deres valg. Jeg forstår valget deres, men kunne ikke gjort det samme selv. Skattepengene mine går til så mangt her i samfunnet, og at disse kvinnene mottar støtte for å gjøre livet for barnet deres best mulig, er ikke noe jeg har tenkt å være forbanna over... 

Anonymous poster hash: a37d4...ac5