Gå til innhold

Vi kan ikke lage nok strøm til å få ned prisen nå


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
45 minutes ago, Yessmann said:

Hvorfor må all ny kraft være "fornybar"? Det er jo nettopp den vanvittige overgangen fra stabile, væruavhengige energiformer over til de ustabile, væravhengige, som har gitt oss disse problemene. 

Korrekt.
 
Årlig produksjon av strøm ligger på ca 157 TWh med forbuk 139 TWh.
Samtidig eksporter vi naturgass  115 bcm som tilsvarer 1277 TWh!
(Alle tall fra 2021).

Norge trenger ikke å importere "kraft" og vi trenger heller ikke overføringskabler til Europa. Vi kunne tatt av 5% av gasseksport for gasskraftverk lokalisert i Norge i stedet for nede i Europa. Spiller vel ingen rolle hvor CO2en blitt frigjort?? Da kan vi styre strømprisen akkurat som det passer oss og ha mulighet til a dekke opp for lite vind, lite sol og tørke!
 
Norske politikere blir pratet rundt og narret av sleipinger nede i Europa (EU, WEF, etc), som ikke vil at land som Norge skal ha noen konkuransefordel selvom vi renner over av tilgang på energi! 
 
https://www.ssb.no/energi-og-industri/energi/statistikk/elektrisitet
https://www.norskpetroleum.no/en/production-and-exports/exports-of-oil-and-gas/

  • Innsiktsfullt 3
Lenke til kommentar
1 hour ago, NERVI said:

I stedet for å tillegge meg en mening du selv tar ut av løse luften,

Jeg forholder meg til det du skriver. Du sa:

4 hours ago, NERVI said:

Det er helt rett at man i fjor vår og sommer ikke visste hvor mye nedbør man ville få gjennom høsten og vinteren. Men å kalle det "etterpåklokskap" at man produserte mer kraft enn man hadde tilsig på bekostning av magasinering er å ta den langt!

(min uthev.)

Jeg kan vanskelig forså dette på noen annen måte enn at du mener at man bare skal produsere det man vet man vil ha i tilsig. I.e. styre magasinene slik at man aldri antar det kommer nedbør senere. Og i det øyeblikket kjent tilsig er null er også produksjonen null uansett.

En slik styring betyr jo at man aldri vil ha en variasjon i magasininnholdet på mer enn noen måneders praktisk tilsig, og dermed mitt spørsmål til deg om at du mener det er meningsløst å ha flerårsmagasin.

Det å ha et flerårsmagasin, altså et magasin som tar lengre tid å fylle enn hva man kan ha oversikt over fremtidig garantert tilsig er jo ikke meningsfylt om man ikke kan tappe ned i tørre perioder mer enn tilsiget og dermed utnytte en høy reguleringsgrad.

Endret av sverreb
  • Liker 2
Lenke til kommentar
1 hour ago, sk0yern said:

I motsatt fall, er det riktig å tappe ned magasinene til et så lavt nivå at man er i fare for rasjonering?
Samtidig ser vi at også at kraftverkene blir mindre effektive når magasinene blir tappet langt ned. 
Dermed går vi glipp av verdifull kraft. Er det hensiktsmessig?

Er det bedre å sette i gang rasjonering med en gang for å slippe rasjonering senere?

På ett eller annet tidspunnkt må man gjøre risikovurderingen om man tror det er hensiktsmessig å tappe ned vs å spare. I fjor var det det mange da trodde ville være en kortvarig krisk i europeisk gassforsyning som nå har vist seg å bli langvarig og forverret, og vi viste ikke da at vinteren ville bli så ekstremt snøfattig som den ble. To faktorer som bidro til at det som nok var en helt rimelig risikovurdering i fjor sommer nå i etterpåklokskapens lys ser uheldig ut.

Problemet med etterpåklokskap er jo imidlertid at det er etterpå...

  • Liker 1
Lenke til kommentar
sverreb skrev (1 time siden):

Er det bedre å sette i gang rasjonering med en gang for å slippe rasjonering senere?

På ett eller annet tidspunnkt må man gjøre risikovurderingen om man tror det er hensiktsmessig å tappe ned vs å spare. I fjor var det det mange da trodde ville være en kortvarig krisk i europeisk gassforsyning som nå har vist seg å bli langvarig og forverret, og vi viste ikke da at vinteren ville bli så ekstremt snøfattig som den ble. To faktorer som bidro til at det som nok var en helt rimelig risikovurdering i fjor sommer nå i etterpåklokskapens lys ser uheldig ut.

Problemet med etterpåklokskap er jo imidlertid at det er etterpå...

 

sverreb skrev (1 time siden):

Jeg forholder meg til det du skriver. Du sa:

(min uthev.)

Jeg kan vanskelig forså dette på noen annen måte enn at du mener at man bare skal produsere det man vet man vil ha i tilsig. I.e. styre magasinene slik at man aldri antar det kommer nedbør senere. Og i det øyeblikket kjent tilsig er null er også produksjonen null uansett.

En slik styring betyr jo at man aldri vil ha en variasjon i magasininnholdet på mer enn noen måneders praktisk tilsig, og dermed mitt spørsmål til deg om at du mener det er meningsløst å ha flerårsmagasin.

Det å ha et flerårsmagasin, altså et magasin som tar lengre tid å fylle enn hva man kan ha oversikt over fremtidig garantert tilsig er jo ikke meningsfylt om man ikke kan tappe ned i tørre perioder mer enn tilsiget og dermed utnytte en høy reguleringsgrad.

Jeg må vel bare gjenta at du  tillegger meg å legge til grunn "en slik styring" av magasinene som du selv antar. Jeg må vel også, atter en gang minne deg om at man har styrt dette vannkraftsystemet i generasjoner med tanke på å utnytte vannet optimalt, samtidig som man har sikret vinterforsyning/selvforsyning med få unntak, i alle år. 

Vii har samtidig vært i stand til å eksportere store mengder overskuddskraft til naboland i mer enn en "mannsalder", uten å havne i den situasjonen vi er I nå. Men da var jo TIMING produksjonvolum og pris fornuftsbasert, uten et enormt byråkratisk markedssystem som TIMER produksjonsvolum etter markedspris, uten å tilføre noe som helst av samfunnsøkonomisk merverdi.

Endret av NERVI
  • Liker 1
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
2 hours ago, Ekspertkommentator said:

Vi kunne tatt av 5% av gasseksport for gasskraftverk lokalisert i Norge i stedet for nede i Europa. Spiller vel ingen rolle hvor CO2en blitt frigjort?? (...)
 
Norske politikere blir pratet rundt og narret av sleipinger nede i Europa (EU, WEF, etc), som ikke vil at land som Norge skal ha noen konkuransefordel selvom vi renner over av tilgang på energi! 

Jo, det spiller nok en rolle hvor CO2-en blir frigjort, politisk og internasjonalt. Moralsk og dobbeltmoralsk også. 

Norge har med høyt utdannet befolkning med til global sammenligning utrolig komfortable liv over tid opparbeidet en forståelse av at klima og miljø er viktig for planet og menneskehet. Men planet og menneskehet og eventuelle overnasjonale grep styres helt og komplett av internasjonal samarbeidspolitikk. 

Herifra og ut bruker jeg derfor pronomenet "vi" om Norges befolkning, Norges utvalgte politiske styring og deres utvalgte partnere for energiproduksjon. 

Vår forståelse av klimautfordringene er lettere å prioritere når vi altså har utrolig komfortable liv sammenlignet med de fleste andre, og dersom vi vil ha en felles forståelse av hvordan vi skal møte disse utfordringene er vi avhengig av hvordan Norge blir oppfattet utenlandsk i disse foraene. 

Vi er storprodusenter av olje og gass. Vi har voldsomt god inntekt på produksjon av energi i mange former, derav disse over gjennomsnittlige komfortable og opplyste livene. Vi har et behov for å ha politisk troverdighet i klimasaken, ellers vil vi internasjonalt være ansett som en hoveddel av problemet. Dette forsøker vi håndtere helt uten å kutte i fossil energiproduksjon. Derfor jobber Norge hardt med imagebygging. Vi selger bildet av at vi lever på ren vannkraft. Vi selger bildet av at vi produserer gass renere enn andre gassprodusenter. Og vi jobber hardt for å få gass til å klassifiseres som grønn energi i EU.

Samtidig forventer vi og alle andre at alle nasjoner skal sette seg nasjonale mål for å redusere klimapåvirkningen. Det ene store, om ikke eneste, feltet hvor vi kan si vi har bidratt er "se, vi har satt oss selv mål for å redusere innenlands karbonutslipp, og vi gjør det også". Hvis vi brenner gassen innenlands, mister vi dette ene punktet vi har troverdighet på. 

Teknisk sett er det noen ikke-politiske forskjeller på hvor gassen brennes også, men denne grunnen sitter nærmest beslutningstakerne.  

 

1 hour ago, NERVI said:

(...) Jeg må vel også, atter en gang minne deg om at man har styrt dette vannkraftsystemet i generasjoner med tanke på å utnytte vannet optimalt, samtidig som man har sikret vinterforsyning/selvforsyning med få unntak, i alle år. 

Vii har samtidig vært i stand til å eksportere store mengder overskuddskraft til naboland i mer enn en "mannsalder", uten å havne i den situasjonen vi er I nå. (...)

Det er noen forskjeller som man ikke kommer seg unna.

* Direktører av min bestefars generasjon hadde en helt annen plass i samfunnet, og en helt annen ansvarsfølelse fulgte med. De ville ikke ha kjørt vannkraftsystemer med risiko og de ville ha planlagt for selvforsyning, ikke profitt. 

* Strømproduksjonen var i enda større grad vurdert som og bundet som fellesskapets ressurser gjennom nesten utelukkende kommunalt eierskap (og ledelse). 

* Mulighetene for denne type profitt og eksport var små. 

* Fristelsene man ser nå, hvor man kan ta samme pris for en overskuddsvare lokalt som der den er en knapphetsressurs i sørlige Europa, har man aldri hatt før.

* Disse fristelsene kan følges av så stor gevinst for eget kraftverk og kommunen(e) som eier det, at det nesten begynner bli en moralsk utfordring å IKKE øke risikoen også. Etisk blir det utydelig på en måte vi aldri har opplevd før siden man potensielt kan dekke store deler av de kommunale oppgavene gjennom disse ekstraordinære inntektene. 

Så, på den ene siden har man løsere bundet etisk forpliktelse enn før, økt handlingsrom og teknisk mulighet til å gjennomføre det. På den andre siden har man fått økte fristelser, organisatoriske muligheter til å gjøre risikofylte transaksjoner og handlinger, og endrede forventninger fra eierne på hvordan man løser oppdraget og om oppdraget handler om strøm eller inntekt. 

Vi har bygget opp til denne situasjonen over mange tiår, gjennom mange endringer i samfunn og driftsform, og strømselskapene er ikke lengre opptatt av balansen mellom selvkost og innbyggernes behov.

Nå har jeg i stor grad forklart dette ut fra hvordan norsk kraftproduksjon har utviklet seg. Men hele Europa har samme problemet nå, uavhengig av hvilket politisk ståsted den sittende regjeringen måtte ha. Så dette er et overnasjonalt problem, og en overnasjonal situasjon. Vi har særnorske utfordringer som alle land har sine egne utfordringer, men saken er at vi har en global utfordring med nok tilgang til ren nok energi. Markedssystemet vi har bygget oss nå fungerer hverken for oss eller de andre statene, men kanskje løsningen også her kan være overnasjonale tiltak. 

Inntil det skjer, er det plikten til hvert lands ledelse å gjøre så godt de kan for sin befolkning. Det sitter visst langt inne både for forrige og nåværende regjering. 

Endret av tommyb
  • Liker 2
Lenke til kommentar
tommyb skrev (14 minutter siden):

Jo, det spiller nok en rolle hvor CO2-en blir frigjort, politisk og internasjonalt. Moralsk og dobbeltmoralsk også. 

Norge har med høyt utdannet befolkning med til global sammenligning utrolig komfortable liv over tid opparbeidet en forståelse av at klima og miljø er viktig for planet og menneskehet. Men planet og menneskehet og eventuelle overnasjonale grep styres helt og komplett av internasjonal samarbeidspolitikk. 

Herifra og ut bruker jeg derfor pronomenet "vi" om Norges befolkning, Norges utvalgte politiske styring og deres utvalgte partnere for energiproduksjon. 

Vår forståelse av klimautfordringene er lettere å prioritere når vi altså har utrolig komfortable liv sammenlignet med de fleste andre, og dersom vi vil ha en felles forståelse av hvordan vi skal møte disse utfordringene er vi avhengig av hvordan Norge blir oppfattet utenlandsk i disse foraene. 

Vi er storprodusenter av olje og gass. Vi har voldsomt god inntekt på produksjon av energi i mange former, derav disse over gjennomsnittlige komfortable og opplyste livene. Vi har et behov for å ha politisk troverdighet i klimasaken, ellers vil vi internasjonalt være ansett som en hoveddel av problemet. Dette forsøker vi håndtere helt uten å kutte i fossil energiproduksjon. Derfor jobber Norge hardt med imagebygging. Vi selger bildet av at vi lever på ren vannkraft. Vi selger bildet av at vi produserer gass renere enn andre gassprodusenter. Og vi jobber hardt for å få gass til å klassifiseres som grønn energi i EU.

Samtidig forventer vi og alle andre at alle nasjoner skal sette seg nasjonale mål for å redusere klimapåvirkningen. Det ene store, om ikke eneste, feltet hvor vi kan si vi har bidratt er "se, vi har satt oss selv mål for å redusere innenlands karbonutslipp, og vi gjør det også". Hvis vi brenner gassen innenlands, mister vi dette ene punktet vi har troverdighet på. 

Teknisk sett er det noen ikke-politiske forskjeller på hvor gassen brennes også, men denne grunnen sitter nærmest beslutningstakerne.  

 

Det er noen forskjeller som man ikke kommer seg unna.

* Direktører av min bestefars generasjon hadde en helt annen plass i samfunnet, og en helt annen ansvarsfølelse fulgte med. De ville ikke ha kjørt vannkraftsystemer med risiko og de ville ha planlagt for selvforsyning, ikke profitt. 

* Strømproduksjonen var i enda større grad vurdert som og bundet som fellesskapets ressurser gjennom nesten utelukkende kommunalt eierskap (og ledelse). 

* Mulighetene for denne type profitt og eksport var små. 

* Fristelsene man ser nå, hvor man kan ta samme pris for en overskuddsvare lokalt som der den er en knapphetsressurs i sørlige Europa, har man aldri hatt før.

* Disse fristelsene kan følges av så stor gevinst for eget kraftverk og kommunen(e) som eier det, at det nesten begynner bli en moralsk utfordring å IKKE øke risikoen også. Etisk blir det utydelig på en måte vi aldri har opplevd før siden man potensielt kan dekke store deler av de kommunale oppgavene gjennom disse ekstraordinære inntektene. 

Så, på den ene siden har man løsere bundet etisk forpliktelse enn før, økt handlingsrom og teknisk mulighet til å gjennomføre det. På den andre siden har man fått økte fristelser, organisatoriske muligheter til å gjøre risikofylte transaksjoner og handlinger, og endrede forventninger fra eierne på hvordan man løser oppdraget og om oppdraget handler om strøm eller inntekt. 

Vi har bygget opp til denne situasjonen over mange tiår, gjennom mange endringer i samfunn og driftsform, og strømselskapene er ikke lengre opptatt av balansen mellom selvkost og innbyggernes behov.

Nå har jeg i stor grad forklart dette ut fra hvordan norsk kraftproduksjon har utviklet seg. Men hele Europa har samme problemet nå, uavhengig av hvilket politisk ståsted den sittende regjeringen måtte ha. Så dette er et overnasjonalt problem, og en overnasjonal situasjon. Vi har særnorske utfordringer som alle land har sine egne utfordringer, men saken er at vi har en global utfordring med nok tilgang til ren nok energi. Markedssystemet vi har bygget oss nå fungerer hverken for oss eller de andre statene, men kanskje løsningen også her kan være overnasjonale tiltak. 

Inntil det skjer, er det plikten til hvert lands ledelse å gjøre så godt de kan for sin befolkning. Det sitter visst langt inne både for forrige og nåværende regjering. 

Takker!

Mange interessante vurderinger og tanker. Mulig kommentar senere, men legger igjen link til en forelesning om virkningen av kompleksitet..

 

Lenke til kommentar
sverreb skrev (2 timer siden):

og vi viste ikke da at vinteren ville bli så ekstremt snøfattig som den ble

Så er det da altså sånn, at tilsiget har ikke vært så ekstremt dårlig som mange skal ha det til.

Sitat

I områdene NO1 og NO2, altså øst og sør i Norge, var det et underskudd på nesten 4 TWh. Tilsiget i øst og sør har vært cirka 90 prosent av gjennomsnittet, ifølge Holmqvist.

– Hvis vi går inn i statistikken for de siste 20 år, tilsvarer dette et underskudd som inntreffer rundt hvert femte år. Så det er tørt, men vi er ikke inne i et tørrår, heller ikke i NO1 og NO2, sier Erik Holmqvist, hydrolog i NVE.


Edit: Det kan jo være verdt å merke seg, at nå gambler man tydeligvis på at høsten og neste år blir våt.
Hvis det slår feil, så blir vel årets problemer bare peanøtter å regne.

Endret av sk0yern
Lenke til kommentar
2 hours ago, NERVI said:

Jeg må vel bare gjenta at du  tillegger meg å legge til grunn "en slik styring" av magasinene som du selv antar.

Nå har jeg gjort greie for hva jeg mener man må forstå av det du skriver, men du gjentar at jeg tilegger deg meninger, men uten å klargjøre. Når noen skriver: Jeg kan ikke forstå dette på noen annen måte, og det som følger så ikke er riktig tolkning, da må du komme med en klargjøring av hva du faktisk mener. Ikke bare fortsette å klage over å bli mistolket.

2 hours ago, NERVI said:

atter en gang minne deg om at man har styrt dette vannkraftsystemet i generasjoner med tanke på å utnytte vannet optimalt, samtidig som man har sikret vinterforsyning/selvforsyning med få unntak, i alle år. 

Jeg har ingen grunn til å tro at grunnlaget for styringen endret seg markant i fjor. Som jeg har påpekt flere ganger har vi hatt et uheldig sammenfall av ytre påvirkninger (Dårlig vær og krig)

Lenke til kommentar
58 minutes ago, sk0yern said:

Så er det da altså sånn, at tilsiget har ikke vært så ekstremt dårlig som mange skal ha det til.

Jo det har vært dårlig. Du overser at det er to dårlige år på rad.

59 minutes ago, sk0yern said:

Edit: Det kan jo være verdt å merke seg, at nå gambler man tydeligvis på at høsten og neste år blir våt.
Hvis det slår feil, så blir vel årets problemer bare peanøtter å regne.

På hvilken måte? Så langt jeg kan se holder man kraftig igjen på produksjonen. Det er en grunn til at strømmen er dyr. Jeg skal være enig i at de i fjor priset inn en normal vinter i vannverdiene, noe som ikke skjedde, men jeg ser ikke tegn til at man ikke tar forsyningssituasjonen på alvor da som nå.

Lenke til kommentar

Vi må ikke finne oss i at det er dyrt, vi stemte nei til EU.

På tide å vekke til live nasjonalstaten, slik det var før alt gikk til helvete. Trenger ikke lengre tilbake i tid enn 90 tallet.

Bare å innse det, politikerne i Norge har ikke kontroll på noe som helst. Ikke innvandring, ikke energien, ikke boligmarkedet, ikke velferden. Det er rett å slett blitt en administrasjonsstilling for EU.

Støre bryr seg mer om tyskere enn nordmenn.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
sverreb skrev (6 timer siden):

mener du virkelig at magasinene bare skal fylles og aldri tappes ned*? (I.e. aldri produsere mer enn kjent fremtidig utnyttbart tilsig) Hva er i så fall poenget med å ha flerårsmagasiner? De vil jo da aldri kunne utnyttes, siden det kjente tilsiget aldri går mer enn 6-9 måneder frem i tid (og mye mye mindre om sommeren)

 

*)medregnet snøreserver

Mener du virkelig at magasinene bare skal tappes, og aldri fylles opp*? Hva er i så fall poenget med å ha flerårsmagasiner? De vil jo aldri kunne utnyttes, siden vi tapper helt ned før tilsig-sesong, og mengde nedbør ikke er nok til å fylle helt opp.

*Kun oppfylling dersom tilsig er større enn maks tappe-kapasitet. 

Lenke til kommentar

For å være litt mer seriøs rundt fyllingsgrad; vi så at den sank. Og at den sank lavere enn normalt. Allikevel fortsatte vi med høy eksport. Faktisk større eksport enn normalt. 

Dersom det kom en god vår høst og vinter, hadde det kanskje gått bra? Men utgangspunktet var alarmerende. Hvorfor bremset vi ikke litt? Vi måtte vente til magasinene var nesten helt tomme, før vi begynte å diskutere. Og ... strengt tatt eksporterer vi strøm fremdeles.

Uansett hvor lite vann det er i magasinene, så fortsetter systemet å selge strøm til Europa. Eller? Hvertfall virker det til tider slik ...

  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
sverreb skrev (1 time siden):

Nå har jeg gjort greie for hva jeg mener man må forstå av det du skriver, men du gjentar at jeg tilegger deg meninger, men uten å klargjøre. Når noen skriver: Jeg kan ikke forstå dette på noen annen måte, og det som følger så ikke er riktig tolkning, da må du komme med en klargjøring av hva du faktisk mener. Ikke bare fortsette å klage over å bli mistolket.

Jeg har ingen grunn til å tro at grunnlaget for styringen endret seg markant i fjor. Som jeg har påpekt flere ganger har vi hatt et uheldig sammenfall av ytre påvirkninger (Dårlig vær og krig)

For å ta årsaken til lite vann i år, ja det kom lite snø sist vinter. Det var ingen krig i 2021. Heller ikke tørrår. Derimot var det rekord i vannkraftproduksjon, og mer enn tilsiget. Så ble det fokus på fyllingsgraden på denne tiden, som i I oktober hadde man brukt et par års tilsig til Svartevassmag. Hvordan der stod til med Blåsjø i fjor høst vet jeg ikke. Så hadde man behov for å spare mest mulig av vårflommen i år, på grunn av handlingene i fjor sommer. Og nå har myndighetene vært nødt til å ta grep.

Så kommer jo bare fjorårets overforbruk av magasinvann i et enda dårligere lys om man bringer inn invasjonen i februar og manglende gassleveranser i år. Nettop slikt som beredskapen i flerårslagrene skal avhjelpe. Lenger kommer ikke jeg.

Endret av NERVI
Lenke til kommentar
qualbeen skrev (12 minutter siden):

For å være litt mer seriøs rundt fyllingsgrad; vi så at den sank. Og at den sank lavere enn normalt. Allikevel fortsatte vi med høy eksport. Faktisk større eksport enn normalt. 

Dersom det kom en god vår høst og vinter, hadde det kanskje gått bra? Men utgangspunktet var alarmerende. Hvorfor bremset vi ikke litt? Vi måtte vente til magasinene var nesten helt tomme, før vi begynte å diskutere. Og ... strengt tatt eksporterer vi strøm fremdeles.

Uansett hvor lite vann det er i magasinene, så fortsetter systemet å selge strøm til Europa. Eller? Hvertfall virker det til tider slik ...

 

Stemmer, akkurat nå går det netto 2800 mw fra NO2 til utlandet (eksport fra NO2 minus import fra NO1 og NO5). Vi må jo sende det lille vi har av vann til stakkars Tyskland og England som frivillig har lagt ned atomkraften sin og skriker etter kraft nå. Det er så klart vår jobb å betale for den idiotiske kraftpolitikken deres.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
33 minutes ago, NERVI said:

For å ta årsaken til lite vann i år, ja det kom lite snø sist vinter. Det var ingen krig i 2021. Heller ikke tørrår.

Eh, krigen begynte i praksis i fjor sommer m.h.p. gassen.

Og det trenger som nevnt ikke være et tørrår etter NVEs definisjon av ordet for å være et tørt år. 2021 var det tørreste året siden 2013 i norge.

Lenke til kommentar
1 hour ago, qualbeen said:

Mener du virkelig at magasinene bare skal tappes, og aldri fylles opp*? Hva er i så fall poenget med å ha flerårsmagasiner? De vil jo aldri kunne utnyttes, siden vi tapper helt ned før tilsig-sesong, og mengde nedbør ikke er nok til å fylle helt opp.

*Kun oppfylling dersom tilsig er større enn maks tappe-kapasitet. 

Nei, jeg mener man skal utnytte reguleringsrommet magasinene gir. Jeg har ikke forsøkt å sette harde regler for når tapping kan skje og ikke skje slik Nervi latet til å gjøre (men nå later til å ville distansere seg fra igjen)

58 minutes ago, qualbeen said:

For å være litt mer seriøs rundt fyllingsgrad; vi så at den sank. Og at den sank lavere enn normalt. Allikevel fortsatte vi med høy eksport. Faktisk større eksport enn normalt. 

I fjor? Ja den sank raskt helt til de kom på et nivå hvor krafterkene latet til å ønske å holde igjen hvorpå magasinfyllingen steg igjen. Kritisk var den aldri. Det som har påvirket magasinfyllingen negativt var at vinteren i sør norge var svært tørr, særlig i høyfjellet. (og jeg lurer på hvor de som later som den ikke var har vært hen, ikke i fjellet i sør norge i det minste), så har vi i tilegg fått at import av kraft er blitt svært dyrt p.g.a. krigen som eskalerte. Hadde det ikke vært for den hadde vi importert kraft over kraftkablene nå fra tyske engelske og nederlandske gasskraftverk.

Endret av sverreb
Lenke til kommentar
48 minutes ago, Den åttende profet said:

Stemmer, akkurat nå går det netto 2800 mw fra NO2 til utlandet (eksport fra NO2 minus import fra NO1 og NO5).

21:08 er det 4333MW ut av NO2 via HVDC kablane, og 1587MW inn frå NO1 og NO5.
Det har vore full fart på eksporten sidan kl 19:10. Hadde NorNed også vore i drift så ville det nok vore 723MW til.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
On 8/25/2022 at 5:35 PM, Lab Roy said:

Et knep er å ha solceller på eget tak. Når solen skinner får man (i en periode) strøm til selvkost.
Men spørsmålet er om myndigheter og kraftprodusenter ønsker at folk flest skal kunne lage egen billig strøm.

Man må ha et bratt sydvendt tak med lang solgang for at det i det hele tatt skal være noe å vurdere. Foreløpig er det fritt frem for eneboliger, man slipper å betale anleggsbidrag til e-verket. Utfordringen er å finne strømselgere som vil selge og kjøpe strømmen til spotpris. Evt. kreditere deg for tapt produksjon som ikke kan føres inn på nettet pga. overspenning.

Jeg vil anta at de færreste anleggene i Norge vil være økonomisk lønnsomme. Produksjonen er høyest midt på sommeren da behovet er minst....

Lenke til kommentar
22 hours ago, justus said:

Den største feilen er etter min mening at vi i Norge har gjort oss 100% avhengig av strøm til absolutt alt. Det jeg mener, vi bruker strøm til oppvarming, matlaging, belysning osv... Vi har rett og slett ikke noen alternativer (for utenom litt eldre hus med vedovn). I andre land i Europa bruker de gass til matlaging, de bruker oljefyr, de bruker fjernvarme osv... i Norge så har vi valgt å gå for en strategi at absolutt alt i heimen skal elektrifiseres fordi strøm har vi mye av. En priskrig på strøm vil med andre ord treffe oss nordmenn mye hardere enn i andre europeiske land hvor de også enten bruker ; eller har mulighet til å bruke andre energikilder.

Boliger bruker ikke så mye strøm i Norge. Vi slipper å kjøre AC om sommeren og om vinteren fyrer mange med ved.

Problemet er at vi ikke har gasskraftverk som kan sikre strømforsyningen.

https://www.oecd.org/publications/norway-2022-energy-policy-review-7411c642-en.htm

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...