Hvilke maks gjeldsgrad tror du det burde være?

[LD93]

Enkelt å greit, hva syntes du burde vært maks gjeldsgrad for privatpersoner til boligkjøp?

Er det greit slik det er i dag?

 

Jeg skulle likt å sett et Norge der maks gjeldsgrad var på 2-3x    Om det hadde vært optimalt? Hvem vet.

Personlig tror jeg psykisk helse hadde vært bedre, mtp det økonomiske presset som er i dag på unge. ( og ikke minst uføre++) 

[Sjørøver]

Med 3x inntekt hadde ingen hatt råd til å være singel. Kanskje ikke så dumt. 

[tigerdyr]

48 minutes ago, LD93 said:

Enkelt å greit, hva syntes du burde vært maks gjeldsgrad for privatpersoner til boligkjøp?

Jeg skulle likt å sett et Norge der maks gjeldsgrad var på 2-3x    Om det hadde vært optimalt? Hvem vet.

3x inntekt var gjeldende da jeg kjøpte min første bolig i 2003.  Den gangen var det også snakk om at boligpriserne var for høye og at et gigantisk krak var rett rundt hjørnet...

Jeg kan egentlig ikke se nogen mening i å ha så firkantet regel og den kan være problematisk for folk som tjener utmerket selv om de er frilansere og/eller provisjonslønnet.  

Så jeg mener vel at regelen slett ikke burde eksistere, men at banken istedet må dømme utifra budgettet og historikken til den enkelte kunden. 

Endret 22. august 2022 av tigerdyr

[Inspector]

Da jeg skaffet meg bolig i starten på 90-tallet var maks lån 3xbruttoinntekt noe som burde være en god tommelfingerregel i dag også.
I tillegg var renten på boliglånet ca 12 %.

Og dagens ungdom kaller oss fortsatt dessertgenerasjonen som skummet fløten……(!)

[Mag ne]

Mange tror alle får finere bolig hvis det tillates høy gjeldsgrad. Jeg tror høy gjeldsgrad betyr den samme boligmassen, bare med mer gjeld. 

[Mag ne]

Inspector skrev (1 minutt siden):

Da jeg skaffet meg bolig i starten på 90-tallet var maks lån 3xbruttoinntekt noe som burde være en god tommelfingerregel i dag også.
I tillegg var renten på boliglånet ca 12 %.

Og dagens ungdom kaller oss fortsatt dessertgenerasjonen som skummet fløten……(!)

Det som spiller noen rolle er realrente etter skatt og inflasjon, og den var gunstig. 

[tigerdyr]

5 minutes ago, Mag ne said:

Det som spiller noen rolle er realrente etter skatt og inflasjon, og den var gunstig.

La oss se.. inflasjonen på 90-tallet lå på 2-3%, så veldig gunstig å betale 12% i rente er vel å dra den litt langt...

I dag derimot er inflasjonen høyere enn boliglånsrenten - noe mer gunstig går det nesten ikke an å få det...

Endret 22. august 2022 av tigerdyr

[WiiBoy]

11 minutes ago, tigerdyr said:

3x inntekt var gjeldende da jeg kjøpte min første bolig i 2003.  Den gangen var det også snakk om at boligpriserne var for høye og at et gigantisk krak var rett rundt hjørnet...

Jeg kan egentlig ikke se nogen mening i å ha så firkantet regel og den kan være problematisk for folk som tjener utmerket selv om de er frilansere og/eller provisjonslønnet.  

Så jeg mener vel at regelen slett ikke burde eksistere, men at banken istedet må dømme utifra budgettet og historikken til den enkelte kunden. 

Det må være der fordi kundene og banken er ute av stand til å vurdere risikoen selv..

• Mange kunder vil hoppe videre til den som gir høyest lånegrad, uten å forstå at lånegraden er der for å "redde" de fra potensial personlig katastrofe.
• Bankene vil bare øke og øke gjeldsgraden for å kapre/beholde kunder. Risikoen for å gå konkurs ved kollaps måles mot risikoen ved å gå konkurs ved å bli utkonkurrert.

På siden sitter da samfunnet som må rydde opp etter personlige konkurser og/eller et finansmarked som har kollapset. 

[shockorshot]

17 minutes ago, Inspector said:

Da jeg skaffet meg bolig i starten på 90-tallet var maks lån 3xbruttoinntekt noe som burde være en god tommelfingerregel i dag også.
I tillegg var renten på boliglånet ca 12 %.

Og dagens ungdom kaller oss fortsatt dessertgenerasjonen som skummet fløten……(!)

Likevel var utgiftene du betalte på boliglånet omtrent likt med det man betaler i dag (justert så klart for dagens pengeverdi). Det er noe man ofte glemmer. Det er ikke slik at folk hadde vesentlig mer penger til å betjene boligutgiftene sine før enn i dag.

Den store forskjellen, som faktisk tyder på at det er en stige som har blitt dratt opp, er at det krevde ganske lite egenkapital for å gjøre en endring på lånet/hvor mye du eier av boligen. Når lånet og boligprisene er lave pga høye renter så betyr 100.000kr ekstra i egenkapital veldig mye mer enn når man har lave renter og veldig høyt lån/boligpriser. I tillegg fikk de som hadde bolig mens det var 12% rente, økt verdi av boligen og eierprosent av boligen etter hvert som renten gikk ned (siden det øker boligprisen). Dagens førstegangskjøper må regne med motsatt effekt, hvor de får stadig mindre egenkapital etter hvert som renten øker.

Endret 22. august 2022 av shockorshot

[Mag ne]

tigerdyr skrev (12 minutter siden):

La oss se.. inflasjonen på 90-tallet lå på 2-3%, så veldig gunstig å betale 12% i rente er vel å dra den litt langt...

I dag derimot er inflasjonen høyere enn boliglånsrenten - noe mer gunstig går det nesten ikke an å få det...

Det er riktig at det 1985-1992 var veldig høy rente i forhold til inflasjon. Skattereglene var mye mer gunstig enn etter 1992, med høy marginalskatt kunne rentefradraget være verdt opp til 70%.

[The Avatar]

LD93 skrev (1 time siden):

Jeg skulle likt å sett et Norge der maks gjeldsgrad var på 2-3x    Om det hadde vært optimalt? Hvem vet.

Eg synes at gjeldsgraden burde være berekna på ein anna måte.
Kor stor gjeld du er i stand til å handtere kjem vel så mykje ann på forbruket ditt som på inntekta.

Slik det er nå så setter boliglånsforskriften ei grense på at gjeldsgrada ikkje kan være meir enn 5x årsinntekta, og med maks belåningsgrad på 85%. Riktignok med opning for at banken kan gi unntak frå regelen i 10% av bustadlåna.

Dette er ein regel som er meint å hindre folk i å ta på seg for stor gjeld. Min påstand er likevel at det ikkje nødvendigvis er slik at høg inntekt gjer deg betre rusta til å betene eit stort lån. Det hjelp for all del til, det er sjølvsagt mykje vanskelegare å betene eit stort lån med låg inntekt.
Eg synes derfor at lånegrensa burde være x-gongar over den summen (eller andel av inntekt) du kan vise til at du har betalt i husleige eller satt på sparekonto i ei viss periode. Ulempen med ei slik ordning er at det er vanskelegare å administrere, samt at eg ser at det blir eit problem for studentar som skal til å starte i sin fyrste jobb med regelmessig inntekt.

Eg vil tørre påstå at den største utfordringa med høge bustadlån er at ganske mange har eit langt høgare forbruk enn kva dei eigentleg har råd til.
SIFO sitt referansebudsjett seier at ein ung voksen bør ha eit budsjett på 10 800 kr i måneden i levekostnadar, men med litt sparsommeleg livsstil så bør det være mogleg å redusere dette ganske betrakteleg.  Utfordringa er ofte at mange er i overkant optimistiske om kor sparsommelege dei vil være komfortable med å leve for å få råd til ein fin bustad, for enkelte går det heilt greitt medan andre vil få store problem om dei må kutte i fritidsaktivitetar for å kunne betale på lånet.

 

Eg er einig i at gjeldsgraden burde være låg, men å sette den heilt ned til 2x inntekt blir problematisk. Om ein einslig person som skal ut i sin fyrste jobb med lønn på 500 000 kr berre får låne 1 million, så vil nok vedkommande aldri kome seg inn på bustadmarkedet.

[sveibuen]

Ville hatt maks 3x inntekt, men fjernet egenkapitalkravet.

Da hadde man også fått ned prisene. I dag syns jeg at det er alt for dyrt med bolig.

[tigerdyr]

Just now, sveibuen said:

Ville hatt maks 3x inntekt, men fjernet egenkapitalkravet.

Da hadde man også fått ned prisene. I dag syns jeg at det er alt for dyrt med bolig.

Det er jo helt motsatt av hva som er fornuftig.  Når man ser de som ender opp med problemer er det de der boligverdien er betydelig mindre enn det de har i lån (herunder både boliglån og annen lån); problemet oppstår altså hovedsaklig når totalen av lån er større enn aktiver (det man har av verdier / stillet sikkerhet i).  Det hadde altså vært bedre å øke egenkapitalkravet frem for å senke eller helt fjerne det.  Det har også den ekstra bonus at det viser at folk klarer å sette penger til side. 

[NoTrace]

1 hour ago, tigerdyr said:

La oss se.. inflasjonen på 90-tallet lå på 2-3%, så veldig gunstig å betale 12% i rente er vel å dra den litt langt...

I dag derimot er inflasjonen høyere enn boliglånsrenten - noe mer gunstig går det nesten ikke an å få det...

Hva var rentefradraget?

[tigerdyr]

18 minutes ago, NoTrace said:

Hva var rentefradraget?

Nå kom jeg ikke til Norge før '98, men et kjapt søk ser ut å avsløre at rentefradraget ble redusert til 28% i '92, så jeg sliter fortsatt med å se at det skulle være så enormt gunstig med 12% rente på den tiden.  Hva er det der er glemt? 

Edit:  Fant etterhvert denne oversikten som viser boligrenten, renten etter skatt, inflasjon og til sist realrenten.  Det er vist ikke lenger nogen tvivl at dagens generasjon er veldig begunstiget med nullrente/negativ realrente siden 2015.  Skal man finne nogen som hadde det like bra som nå må man helt tilbake til 70-tallet der man nesten alle årene hadde negativ realrente ifg SSB.

Endret 22. august 2022 av tigerdyr

[Serpentbane]

Hovedproblemet er vel at folk fremfor å betale ned på lån når renta er lav, heller bruker penger på luksus de ikke har råd til når renta er høy... 

Endret 22. august 2022 av Serpentbane

[NoTrace]

Det er ugunstig å kvitte seg med lån når renta er lav, og spesielt slik situasjonen har vært de siste årene der inflasjonen er høyere lånerenta. Men man burde ikke forbruke differansen, men spare i andre former (investeringer), som kan tas ut når brytningspunktet nås i andre enden (lav inflasjon, høy lånerente). 

[Nedward]

Inspector skrev (5 timer siden):

Da jeg skaffet meg bolig i starten på 90-tallet var maks lån 3xbruttoinntekt noe som burde være en god tommelfingerregel i dag også.
I tillegg var renten på boliglånet ca 12 %.

Og dagens ungdom kaller oss fortsatt dessertgenerasjonen som skummet fløten……(!)

De var heldige dem som var middels pengesmart og hadde lån før 1987. Med rentefradrag som lett kunne bli 60-70% og høy inflasjon - da ble plutselig lån lønnsomt. 

I dag er rentefradraget 22%. Og det er foreslått fjernet. Faktisk er skattefradragene blitt ganske små i forhold til hva dem var. Jeg stiller meg uforstående til at det var så fælt med høye renter, når man fikk i pose på alle andre områder. Jeg tenker jeg betaler på alle mulige andre måter, bare ikke renter, men offentlige avgifter som eiendomsskatt, vann og avløp osv. Det var vel ikke mye eiendomsskatt å snakke om tidlig på 90-tallet?

[kremt]

Totale skatter og avgifter i Norge for folk flest må da ligge på rundt 60-70 %? Jeg vet hvertfall at folk flest ikke har stort igjen etter hver måned.

[Simen1]

Beklager OT, men tror dere kravet om betjeningsevne (5 prosentpoeng stigning) vil reduseres etter hvert som renta stiger?