Gå til innhold

«Let the rhythm crash your harddrive?»


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
qualbeen skrev (På 21.8.2022 den 20.23):

 ??! 😮

Hva brukes istedenfor? 

(Joda, jeg forstår jo hva som menes – men allikevel.. Dette blir jo bare feil.)

SSD(Solid state drives).
Harddisker er det som kalles HDD(Hard Disk Drive), som ikke lenger brukes i bærbare PC-er lengre.

Endret av Uderzo
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Uderzo skrev (1 time siden):

SSD(Solid state drives).
Harddisker er det som kalles HDD(Hard Disk Drive), som ikke lenger brukes i bærbare PC-er lengre.

Nei, begge deler heter harddisk på norsk. 

Helt korrekt at harddisker finnes med ulikt lagringsmedier, og ser jo at engelsk forkortelse muligens kan innføre forvirring her - men uansett om disken er av type SDD eller eldre magnetskiver, så er det fortsatt samme oppgave som løses: permanent lagring, klar for hyppig avlesing, overskriving, m.m. 

Begrepet harddisk, betyr i bunn og grunn kun varig lagringsmedie. Dette til stor kontrast fra RAM, som jo ikke tar godt vare på innholdet ved strømbrudd. Også har vi CD/DVD-rom da, som egner seg fint til lagring, men ganske så elendig til hyppig skriving..

Med andre ord: en PC uten harddisk er lite attraktiv for folk flest. Vi trenger en permanent lagringsenhet. Derfor er det normalt å kjøpe seg en harddisk av typen SSD i dag. (Selv om gamle "snurredisker" sikkert fortsatt er billigere og kan by på flere TB!) Er det i det hele tatt mulig å få på Power eller Elkjøp og komme hjem med en PC uten harddisk? 🧐

  • Liker 1
Lenke til kommentar
qualbeen skrev (48 minutter siden):

Nei, begge deler heter harddisk på norsk. 

Helt korrekt at harddisker finnes med ulikt lagringsmedier, og ser jo at engelsk forkortelse muligens kan innføre forvirring her - men uansett om disken er av type SDD eller eldre magnetskiver, så er det fortsatt samme oppgave som løses: permanent lagring, klar for hyppig avlesing, overskriving, m.m. 

Begrepet harddisk, betyr i bunn og grunn kun varig lagringsmedie. Dette til stor kontrast fra RAM, som jo ikke tar godt vare på innholdet ved strømbrudd. Også har vi CD/DVD-rom da, som egner seg fint til lagring, men ganske så elendig til hyppig skriving..

Med andre ord: en PC uten harddisk er lite attraktiv for folk flest. Vi trenger en permanent lagringsenhet. Derfor er det normalt å kjøpe seg en harddisk av typen SSD i dag. (Selv om gamle "snurredisker" sikkert fortsatt er billigere og kan by på flere TB!) Er det i det hele tatt mulig å få på Power eller Elkjøp og komme hjem med en PC uten harddisk? 🧐

Mulig du må oppdatere deg på begreper, for her var det litt ymse.

HDD eller Hard Disk Drives kommer av den harde plata som finnes inne i "snurredisker", og det finnes normalt sett 3 eller fire slike "disc's" eller plater inne i det vi kaller en harddisk.

At mange feilaktig sier harddisk eller SSD-disker, når til og med D står for disk eller plate slik de forstår det, endrer ikke på dette. D i SSD står forresten for Drive, ikke disc. Snakker man om harddisker, snakker man altså om HDD, om man vet hva man snakker om. Ellers snakker man om SS-disker eller SSDer. Man skiller altså disse fra harddisker.

For å understreke hvor feil det blir, er at mange ukyndige kaller selve PC-boksen for "harddisken", betyr ikke at dette da blir rett. Eller at folk kaller PCen for "boksen". Det er bare eksempler på hva som skjer når folk som ikke skjønner seg på det tekniske skal prøve å forklare for seg selv.

RAM kommer av "Random Access Memory", til forskjell fra f.eks. ROM som er Read Only Memory. Disse er normalt sett en del av hovedkortet for å kunne operere. En PC kan i utgangspunktet kjøre uten HDD eller SDD, så lenge det er strøm på maskinen, og minnet er stort nok til å holde på OSet.

En HDD eller SSD sin hovedoppgave er 2-delt. Den skal helst holde på OSet for å raskere kunne leses inn i RAM-minnet ved oppstart, da ROM var for lite og dyrt til denne oppgaven. Den andre oppgaven er å ta vare på endringer man gjorde på OSet, inkludert brukerinnstillinger, men og på filer man lager.

Endret av Snowleopard
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Snowleopard skrev (48 minutter siden):

At mange feilaktig sier harddisk eller SSD-disker, når til og med D står for disk eller plate slik de forstår det, endrer ikke på dette. D i SSD står forresten for Drive, ikke Disc. Snakker man om harddisker, snakker man altså om HDD, om man vet hva man snakker om. Ellers snakker man om SS-disker eller SSDer. Man skiller altså disse fra harddisker.

Helt korrekt, bortsett fra at man ikke må blande Disc og Disk. Jeg har gjort denne feilen selv så mange ganger før jeg brukte hammer og meisel for å få det til å sitte i hjernebarken. Disc i denne sammenhengen omhandler f.eks. ROM-medier, CD/DVD-plater etc. Eller magnetplatene i en harddisk.

Men jeg er så absolutt enig i at det norske vokabularet har desverre benyttet mer generelle og teknisk sett dårlige oversettelser for å skille mellom HDD-er og SSD-er. Eller magnetiske og elektroniske disker [beregnet på datalagring] som jeg liker å beskrive de som.

Mener ikke å kverulere, jeg ville bare påpeke at det er kritisk med korrekte begreper / staving når man skal presisere forskjellen mellom produkter så ikke andre begynner å bruke noe som er feil.

Endret av PaladinNO
Lenke til kommentar
qualbeen skrev (På 21.8.2022 den 20.23):

Hva brukes istedenfor? 

(Joda, jeg forstår jo hva som menes – men allikevel.. Dette blir jo bare feil.)

Jeg har sett SSD-er blitt beskrevet på norsk som "faststoffdisker" (vet ikke helt hva jeg synes om den oversettelsen...)

Helt ærlig synes jeg å beskrive en lagringsdisk som "harddisken", enten det er en SSD eller HDD, er helt greit. Både hvermansen og fagfolk forstår hva som menes (selv om fagfolkene vet at begrepet er teknisk sett feil). Det er desverre ikke noe godt alternativt ord på norsk.

Men jeg har selv mange ganger spurt om klarifisering når noen har beskrevet en SSD som "harddisken" når de har lurt på mulighetene for en oppgradering av disken i en PC. Hvor jeg trenger enten en spesifisering eller modellnavmet på maskinen avhengig av datakompetansen til vedkommende for å kunne gi et svar.

Endret av PaladinNO
Lenke til kommentar
Snowleopard skrev (34 minutter siden):

Mulig du må oppdatere deg på begreper, for her var det litt ymse.

HDD eller Hard Disk Drives kommer av den harde plata som finnes inne i "snurredisker", og det finnes normalt sett 3 eller fire slike "disc's" eller plater inne i det vi kaller en harddisk.

At mange feilaktig sier harddisk eller SSD-disker, når til og med D står for disk eller plate slik de forstår det, endrer ikke på dette. D i SSD står forresten for Drive, ikke disc. Snakker man om harddisker, snakker man altså om HDD, om man vet hva man snakker om. Ellers snakker man om SS-disker eller SSDer. Man skiller altså disse fra harddisker.

For å understreke hvor feil det blir, er at mange ukyndige kaller selve PC-boksen for "harddisken", betyr ikke at dette da blir rett. Eller at folk kaller PCen for "boksen". Det er bare eksempler på hva som skjer når folk som ikke skjønner seg på det tekniske skal prøve å forklare for seg selv.

RAM kommer av "Random Access Memory", til forskjell fra f.eks. ROM som er Read Only Memory. Disse er normalt sett en del av hovedkortet for å kunne operere. En PC kan i utgangspunktet kjøre uten HDD eller SDD, så lenge det er strøm på maskinen, og minnet er stort nok til å holde på OSet.

En HDD eller SSD sin hovedoppgave er 2-delt. Den skal helst holde på OSet for å raskere kunne leses inn i RAM-minnet ved oppstart, da ROM var for lite og dyrt til denne oppgaven. Den andre oppgaven er å ta vare på endringer man gjorde på OSet, inkludert brukerinnstillinger, men og på filer man lager.

Ikke la deg lure av forkortelsene. Både HDD og SSD er to forskjellige typer harddisker - vel og merke på norsk. 

Direkte oversettelse fra engelsk kan ikke alltid benyttes. Ergo er jeg ikke enig i ditt forsøk på å omgjøre SSD til noe som ikke er en harddisk. 

At norske ord og uttrykk noen ganger er litt upresise får være en annen sak. Vi mangler nok gode ord for lettfattelig beskrive disse ulike typer langvarig lagringsmedium. Selv bruker jeg derfor bare de engelske forkortelsene dersom det er viktig å presisere forskjellen.

Ut av kontekst tror jeg ikke "snurredisk", "magnetplater" eller "faststoffdisk" ville fungert særlig godt, selv om alle i denne tråden selvfølgelig forstår hva vi preiker om.

Lenke til kommentar

Når man vet hvor nære lesehodet er til diskene fremstår det som magi at ikke hele driten krasjer når man bærer og dunker rundt på en laptop med HDD.

 

2 minutes ago, qualbeen said:

Ikke la deg lure av forkortelsene. Både HDD og SSD er to forskjellige typer harddisker - vel og merke på norsk. .

Iflg ordbøkene etter søk på språkrådet er harddisk en roterende plate med magnetisk overflate. Hvilken norsk definisjon er det du baserer deg på?

En SSD er består hvert fall ikke av harddisker.

Lenke til kommentar
Kakeshoma skrev (19 minutter siden):

Iflg ordbøkene etter søk på språkrådet er harddisk en roterende plate med magnetisk overflate. Hvilken norsk definisjon er det du baserer deg på?

 

Jeg har sett noen snakke om "mekanisk harddisk", som da altså er av typen med roterende magnetiske skiver, samt lesearm m.m. Kanskje ikke så dum ordlegging? 

Det finnes også noen kombinasjonharddisker (SSHD) hvor altså noe er tradisjonelt platelager, og noe er flash-basert lagring. 

Et godt norsk begrep for flash-lagring har jeg dessverre ikke ramlet over. Som vel derfor er grunnen til at jeg foretrekker engelske forkortelser (HDD/SSD) for å spesifisere typen harddisk.

 

Sitat

En SSD er består hvert fall ikke av harddisker.

Korrekt, hverken SSD (eller HDD) er bygd opp av harddisker.

Lenke til kommentar
qualbeen skrev (16 minutter siden):

Jeg har sett noen snakke om "mekanisk harddisk", som da altså er av typen med roterende magnetiske skiver, samt lesearm m.m. Kanskje ikke så dum ordlegging? 

Det finnes også noen kombinasjonharddisker (SSHD) hvor altså noe er tradisjonelt platelager, og noe er flash-basert lagring. 

Et godt norsk begrep for flash-lagring har jeg dessverre ikke ramlet over. Som vel derfor er grunnen til at jeg foretrekker engelske forkortelser (HDD/SSD) for å spesifisere typen harddisk.

 

Korrekt, hverken SSD (eller HDD) er bygd opp av harddisker.

Flashlagring er vel det vi normalt kaller/definerer som minnekort, så minnedisk er kanskje et slags uttrykk som kanskje kunne få litt støtte. Eller?

  • Liker 1
Lenke til kommentar
qualbeen skrev (2 timer siden):

Nei, begge deler heter harddisk på norsk. 

Helt korrekt at harddisker finnes med ulikt lagringsmedier, og ser jo at engelsk forkortelse muligens kan innføre forvirring her - men uansett om disken er av type SDD eller eldre magnetskiver, så er det fortsatt samme oppgave som løses: permanent lagring, klar for hyppig avlesing, overskriving, m.m. 

Begrepet harddisk, betyr i bunn og grunn kun varig lagringsmedie. Dette til stor kontrast fra RAM, som jo ikke tar godt vare på innholdet ved strømbrudd. Også har vi CD/DVD-rom da, som egner seg fint til lagring, men ganske så elendig til hyppig skriving..

Med andre ord: en PC uten harddisk er lite attraktiv for folk flest. Vi trenger en permanent lagringsenhet. Derfor er det normalt å kjøpe seg en harddisk av typen SSD i dag. (Selv om gamle "snurredisker" sikkert fortsatt er billigere og kan by på flere TB!) Er det i det hele tatt mulig å få på Power eller Elkjøp og komme hjem med en PC uten harddisk? 🧐

Nei, SSD er ikke en harddisk.
Harddisk er ikke en samlebetegnelse for lagring av data.
Nei, harddisk er et lagringsmedium som består av hurtig roterende platelagerskiver.
SSD bruker flash for å lagre data og er således ikke en harddisk.

Lenke til kommentar
Uderzo skrev (32 minutter siden):

Nei, SSD er ikke en harddisk.
Harddisk er ikke en samlebetegnelse for lagring av data.
Nei, harddisk er et lagringsmedium som består av hurtig roterende platelagerskiver.
SSD bruker flash for å lagre data og er således ikke en harddisk.

Problemet er vel nettopp det at ordet "harddisk" brukes som en samlebetegnelse er det som gjøres i praksis i det norske språket, enten for å forenkle og mer generalisere eller av alle som ikke vet hva forskjellen er. Siden vi ikke har gode norske begreper for å skille mellom disse lagringstypene.

Ordet "flash" / begrepet "flashminne" synes jeg er like ille. Her bruker man et engelsk ord direkte og man skal være ganske teknisk for å vite hva det er i datalagringssammenheng. Jeg har fått høre av sjefen på jobben (teknisk support på en ungdomsskole) at han har fått tilbakemeldinger fra lærere at de mener jeg bruker for mange "dataord" (når jeg benytter ord som "HDMI" og "USB" ved feilsøking av svart skjerm og trådløse enheter som ikke virker) mens jeg assisterer dem. Og dette har vært et negativ.

Datakompetansen til folk er så vidt forskjellig at noen ganger må man bare bruke feil ord for å beskrive noe for å gjøre seg forstått, rett og slett fordi det ikke finnes noe bedre alternativt ord i det norske språket som folk er kjent med.

Og de som bruker feil ord er vel kanskje helst de som ikke har noen interesse av å vite hva forskjellen faktisk er. De som ikke jobber med data, men bare bruker det som et verktøy. Og blir noe feil så kontakter de teknisk support.

Endret av PaladinNO
  • Liker 1
Lenke til kommentar
PaladinNO skrev (25 minutter siden):

Problemet er vel nettopp det at ordet "harddisk" brukes som en samlebetegnelse er det som gjøres i praksis i det norske språket, enten for å forenkle og mer generalisere eller av alle som ikke vet hva forskjellen er. Siden vi ikke har gode norske begreper for å skille mellom disse lagringstypene.

Ordet "flash" / begrepet "flashminne" synes jeg er like ille. Her bruker man et engelsk ord direkte og man skal være ganske teknisk for å vite hva det er i datalagringssammenheng. Jeg har fått høre av sjefen på jobben (teknisk support på en ungdomsskole) at han har fått tilbakemeldinger fra lærere at de mener jeg bruker for mange "dataord" (når jeg benytter ord som "HDMI" og "USB" ved feilsøking av svart skjerm og trådløse enheter som ikke virker) mens jeg assisterer dem. Og dette har vært et negativ.

Datakompetansen til folk er så vidt forskjellig at noen ganger må man bare bruke feil ord for å beskrive noe for å gjøre seg forstått, rett og slett fordi det ikke finnes noe bedre alternativt ord i det norske språket som folk er kjent med.

Og de som bruker feil ord er vel kanskje helst de som ikke har noen interesse av å vite hva forskjellen faktisk er. De som ikke jobber med data, men bare bruker det som et verktøy. Og blir noe feil så kontakter de teknisk support.

Skal være enig i at man av og til må dumme ned ting for å skape forståelsen, men hadde du akseptert at bilmekanikeren snakket om "fartstopperdingsen" for å omtale bremsepedalen?

Men her i diskusjonen var det altså en reaksjon på at artikkelen korrekt sier at PCer ikke lengre bruker harddisker. Når man kommer med slike forsøk på korreksjon i et teknisk forum, så er det bare naturlig at slikt blir reagert mot...

For HDMI, kan man gjerne si "signalkabelen" til skjermen/TVen. Og USB-kabelen for "dataoverføringskabelen" eller "datakabelen".

Forøvrig ville jeg lasta ned et dokument/bilde på nett som forklarer hva de forskjellige tingene er, og sagt at jeg forventer at dere som er lærere, klarer å lese denne. Og at man heretter slutter å klage på at man bruker standardbegreper som det er forventet at man kan.'

Sitter selv på support, og nekter å bruke ord som boksen og harddisken om selve PCen, og forklarer heller en gang for mye at "den boksen eller harddisken som du kaller det, er selve PCen og at skjermen er nettopp bare en dum skjerm".

Så lenge man legger det frem på en grei måte, så tror jeg i det lange løp det er det beste, fremfor å la folk gå rundt å høres dumme ut. Så er det klart at mer tekniske ting enn dette, kan man heller la vær å prøve og forklare eller lære bort begreper på, 

De fleste trenger ikke en teknisk forklaring, bare en enkel beskrivelse som høres logisk ut for dem.

Lenke til kommentar
PaladinNO skrev (45 minutter siden):

Problemet er vel nettopp det at ordet "harddisk" brukes som en samlebetegnelse er det som gjøres i praksis i det norske språket, enten for å forenkle og mer generalisere eller av alle som ikke vet hva forskjellen er. Siden vi ikke har gode norske begreper for å skille mellom disse lagringstypene.

Ordet "flash" / begrepet "flashminne" synes jeg er like ille. Her bruker man et engelsk ord direkte og man skal være ganske teknisk for å vite hva det er i datalagringssammenheng. Jeg har fått høre av sjefen på jobben (teknisk support på en ungdomsskole) at han har fått tilbakemeldinger fra lærere at de mener jeg bruker for mange "dataord" (når jeg benytter ord som "HDMI" og "USB" ved feilsøking av svart skjerm og trådløse enheter som ikke virker) mens jeg assisterer dem. Og dette har vært et negativ.

Datakompetansen til folk er så vidt forskjellig at noen ganger må man bare bruke feil ord for å beskrive noe for å gjøre seg forstått, rett og slett fordi det ikke finnes noe bedre alternativt ord i det norske språket som folk er kjent med.

Og de som bruker feil ord er vel kanskje helst de som ikke har noen interesse av å vite hva forskjellen faktisk er. De som ikke jobber med data, men bare bruker det som et verktøy. Og blir noe feil så kontakter de teknisk support.

Ja, jeg er veldig klar over det. Jobber med brukerstøtte til daglig selv.
Men det gjør ikke noe mer riktig.
Jeg har den innstillingen at jeg bruker "dataord" og "dummer" ikke ned språket ved å bruke feil terminologi når jeg snakker med brukere. Det går fint an uten at det skal få folk til å føle seg dumme eller noe, jeg forklarer gjerne ting på en måte som de kan forstå, uten å ty til misinformasjon. Og jeg tror mange setter pris på å ikke bli snakket "ned til", og det er ikke sjelden at folk lærer noe også, og når du hjelper dem til å hjelpe seg selv, så stråler de av glede.
 

Lenke til kommentar
Snowleopard skrev (21 minutter siden):

Forøvrig ville jeg lasta ned et dokument/bilde på nett som forklarer hva de forskjellige tingene er, og sagt at jeg forventer at dere som er lærere, klarer å lese denne. Og at man heretter slutter å klage på at man bruker standardbegreper som det er forventet at man kan.'

Det var faktisk akkurat dette sjefen bad meg gjøre etterhvert. Han var selv utrolig lei av å måtte forklare selv de enkleste ting gang på gang på gang.

1-sides dokument med bilder av de forskjellige kontakttypene og en setning som forklarer bruken. Hengte opp på veggen på både lærerrom og bruksrom (auditorium etc.). Men ingen av oss fikk inntrykk av at det hjalp noe særlig. Fikk fortsatt stadig de samme spørsmålene og klagene på at ting "ikke virket".

Snowleopard skrev (21 minutter siden):

Skal være enig i at man av og til må dumme ned ting for å skape forståelsen, men hadde du akseptert at bilmekanikeren snakket om "fartstopperdingsen" for å omtale bremsepedalen?

Jeg ville foretrukket "antikræsjpotensiometeret". :)

Men jeg vet hva du mener. Og jeg tenker at det er greit å bruke "feil" ord - som du sier - hvis det er det man må gjøre for å gjøre seg forstått. Kanskje med en kortfattelig forklaring, enten for å måtte slippe å gjenta seg selv mange ganger eller hvis den man snakker med ønsker å lære mer om det.

Endret av PaladinNO
Lenke til kommentar
PaladinNO skrev (3 minutter siden):

Det var faktisk akkurat dette sjefen bad meg gjøre. Han var selv utrolig lei av å måtte forklare selv de enkleste ting gang på gang på gang.

1-sides dokument med bilder av de forskjellige kontakttypene og en setning som forklarer bruken. Hengte opp på veggen på både lærerrom og bruksrom (auditorium etc.). Men ingen av oss fikk inntrykk av at det hjalp noe særlig. Fikk fortsatt stadig de samme spørsmålene og klagene på at ting "ikke virket".

Jeg ville foretrukket "antikræsjpotensiometeret". :)

Men jeg vet hva du mener. Og jeg tenker at det er greit å bruke "feil" ord - som du sier - for å gjøre seg forstått. Kanskje med en kortfattelig forklaring, enten for å måtte slippe å gjenta seg selv mange ganger eller hvis den man snakker med ønsker å lære mer om det.

Med rette dama i rommet, så hadde du blitt spurt om du har ereksjonsproblemer... 😉

Resten ville neppe forstått pontensiometer, så da måtte du forklart det og.

Poenge med plansjen/utskriften var ikke å bare henge opp et sted, og håpe de leste og forstod, men å gi det direkte til den som klager, med den tilhørende beskjeden...

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...