Nei, kraftkrisen er ikke enkel å løse

[Kalle Klo]

58 minutes ago, fredrik2 said:

Tycker det er intressant når produkter som får stötte av staten klagar på andra stötteordningar och sier at marknaden ska få bestämma. 

Kommer över denna klassikern

"Kaldt klima, stor effekt: Overraskende nok er solcellepaneler mer effektive i kaldt vær. Dette betyr at selv i de mørke vintermånedene, kan klart vær bidra til solid solenergiproduksjon." 

Sikkert ... 

Den er klassisk, det er så løgnaktig som det kan få blitt. Jeg har et anlegg som gir meg rundt 800 kWh i måneden på det beste. I november, desember, januar har jeg så og si null. Hjelper ingenting med effektivitet i kulde når solen knapt nok er over horisonten og det ligger en halvmeter snø på taket. 

[trikola]

2 minutes ago, Kalle Klo said:

Hjelper ingenting med effektivitet i kulde når solen knapt nok er over horisonten og det ligger en halvmeter snø på taket. 

Derfor bør en vurdere panelene loddrett på sørveggen - ikke/mindre snø/støv på de, passer bedre til solhøyden, du slipper å beise.

[Kalle Klo]

12 minutes ago, trikola said:

Derfor bør en vurdere panelene loddrett på sørveggen - ikke/mindre snø/støv på de, passer bedre til solhøyden, du slipper å beise.

Tja. I mitt tilfelle så har jeg garasjeporten på sørveggen, så lite areal. Men å supplere med noen paneler på vestveggen tror jeg kunne vært en bra ide. At det monner mye i januar, tviler jeg på, men kan være bra høst og vår. Og så er strømprisene høyere på ettermiddagen. 

[sk0yern]

Kalle Klo skrev (20 minutter siden):

At det monner mye i januar, tviler jeg på

Sjekk f.eks på svk.se solkraft i dag:

Solkraft 1. Februar:

Dårligste dagen i februar, så peaker de på 60MW...

[RootShell]

sk0yern skrev (3 timer siden):

Sjekk f.eks på svk.se solkraft i dag:
 

Solkraft 1. Februar:

Dårligste dagen i februar, så peaker de på 60MW...

Og i februar er dagane allerede blitt merkbart veldig mykje lenger. Så det er jo en lang periode rundt solsnu 22.12 og kanskje 2-3mnd i kvar retning der det knapt fungera.

[Simen1]

qualbeen skrev (7 timer siden):

Derfor: hva hjelper det å etablere kostbare alternative energi-former? Hva er formålet?

• Ønsker du lavere priser innenriks, er det vel enklere å klippe annenhver kabel i to? (En kapasitsreduksjon til det halve, vil dramatisk endre hvor mye vi klarer å sende bort. Egne magasiner vil fort øke, dersom vi ikke har så mye å selge unna.)
• Ønsker du mer kraft tilgjengelig innenriks: se over.
• Ønsker du å eksportere enda mer til Europa? Ok. Ja. Ærlig sak det! Da trenger vi fler kilder. Vannet vårt alene er ikke godt nok, hvis vi skal være Europas batteri. I tillegg trenger vi enda fler kabler til utlandet. Og - selvfølgelig - komboen av mer produksjon + ny økt overføringskapasitet, vil selvfølgelig ikke gagne norske bedrifter. (Eller norske husholdninger; strømstøtten varer neppe evig!)

Det hjelper godt fordi vi har bufferen på vår side av kablene. Så lenge vindkraft og effektoppgraderinger av vannkraftverk går hånd i hånd, så gir det oss to ting: Vi kan importere vindkraft for fulle guffer, f.eks 5 GW, samtidig som vi produserer 5 GW vindkraft selv, til å matche et forbruk på 10 GW. Men dette forutsetter at vi effektoppgraderer sånn at når vinden løyer, ellers alt annet likt, så kan vi produsere 10 GW vannkraft til vårt eget forbruk + eksportere 5 GW vannkraft. For å få dette til, altså at vannkrafta produserer mer effekt - i kortere intervaller, så trenger vi effektoppgraderinger. For mellomrommene trenger vi vindkraft kombinert med import.

Det er helt riktig at kablene veksler mellom maks effekt inn eller ut, og sjeldent en mellomting. Det betyr maksimal bruk av kablene hele tida. Det er selvsagt mye bedre enn at ekstremt dyr infrastruktur ligger halvveis ubrukt.

Poenget med å bygge vindkraft i Norge er at det øker vår totale kraftproduksjon. 15 TWh ekstra kraft gjør en forskjell på veldig mange måter. Det er bare å tenke seg til konsekvensene hvis all norsk vindkraft forvant over natta. På samme måte vil en dobling gi motsatt effekt på krafttilgang for industrien og lavere kraftpriser.

Jeg ønsker meg en langsiktig gjennomsnittlig spotpris på 1 kr/kWh 2026-kroner. Noen år litt over, noen litt under, noen dager/timer mye mer, andre dager mye mindre. -> Gjennomsnitt 1 kr.

Prisvariasjonene bør ikke være kjempestore fordi det et et symptom på at vi ikke klarer å balansere det godt. Prisvariasjonene bør ikke være fraværende heller, for det betyr at vi har overinvestert i kraftnettet. Det beste kompromisset mellom enorme investeringskostnader og dårlig regulering er en mellomting.

[Simen1]

Kalle Klo skrev (6 timer siden):

Tja. I mitt tilfelle så har jeg garasjeporten på sørveggen, så lite areal. Men å supplere med noen paneler på vestveggen tror jeg kunne vært en bra ide. At det monner mye i januar, tviler jeg på, men kan være bra høst og vår. Og så er strømprisene høyere på ettermiddagen. 

På eksisterende boliger så er mulighetene i stor grad forhåndsdefinert av byggets form.

Jeg synes at det bør være obligatorisk med profesjonell vurdering av solcelletilpasninger i nye boligprosjekter. Jeg vil ikke ha steinharde krav om at det skal gjennomføres, for da får vi bare en drøss med idiotiske prosjekter som latterliggjør hele opplegget. Det bør være rom for sunn fornuft. En profesjonell vurdering burde være nok til at flere faktisk går for solcelleopsjonen, eller i hvert fall ikke bygger huset sånn at det hindrer ettermontering.

[RootShell]

Det er eit stort problem med uregulert kraft, samme kva type - om det er sol eller vind spelar ingen rolle.

Og det er grovt sett at kraftnettet er EKSTREMT sårbart og avhengig av at det alltid er lik produksjon og forbruk til ei kvar tid. Dette må regulerast ekstremt raskt for å holde nettet stabilt. Utfall eller mangel på synkronisering kan føre til blackout over store områder (som ex. Spania i fjor). Såleis er det einaste positive med dei mest forhatte utenlandsforbindelsane at dei er likestrømsforbindelsa så nettfrekvensen vert ikkje påvirka på samme måte.

Så, så lenge vi har regulerbare kraftkilder er jo ikkje dette noko problem. Men når vi innfører uregulerbar kraft så må det til ei kvar tid vere balansekraft tilgjengelig. Det betyr at det står eit kraftverk å sleppe vatn rett på havet å ventar på å koble inn lynraskt om det skulle bli behov for det. Dette kraftverket gjere ikkje det gratis, så der er det ein økonomisk kostnad i tillegg til tapt strømproduksjon. Alle roterande delar må nemleg rotere for å kunne koble inn produksjonen raskt nok.

Tilsvarande har vi motsatt, dersom det vert produsert for mykje straum så må produksjonen reduserast i enkelte tilfeller blir det som ein nødstopp (dersom det vert eit stort stømbrudd en plass slik at forbruket går kraftig ned ex.). Slike stansar slite enormt på kraftverka med tilhøyrande tunellsystem. Noko som også har ein kostnad.

Så, det store spørsmålet er egentlig om det er verdt å bruke pengar på sol og vindkraft i det heile tatt? Havvind er fullstendig meiningslaust, det er berre dei mest grønnvaska som trur dette er bra, særleg den flytande havvinden.

For landbasert vind/sol så er reknestykket bedre, men er vi intressert i å ødelegge naturen vår på denna måten, og bandlegge enorme areal? Uten nokon økonomiske garantiar som sikrar at det vert rydda opp ein gong i framtida?

Særleg når en veit at det kan byggast ut meir vannkraft, energieffektiviserast enormt mykje i gamle bygg. 

Så kan vi bygge kjernekraftverk. Ja, dei er kostbare og tar tid å få på plass, desto viktigare å komme i gang. Sett det helst vekk til nokon utanfrå, om Norge skal gjere det i egen regi så blir det kunstig dyrt. Vi er rett og slett for sidrumpa og byråkratiske. Sjå berre på Norsk Nukleær Dekommisjonering eller kva det heiter, kva tid og pengar som skal brukast på å rydde opp ei dei to forskningsreaktorane vi har. Vi må skynde oss å bli kvitt desse slik at vi ikkje har noko kjernekraftkompetanse?

Omtrent like gjennomtenkt som då kornsiloen på Frya vart sprengt meir eller mindre samme dag som det vart vedtatt at vi skulle etablere nye kornlager.

Endret 8. juni av locked

[Sjørøver]

fredrik2 skrev (15 timer siden):

Kaldt klima, stor effekt: Overraskende nok er solcellepaneler mer effektive i kaldt vær. Dette betyr at selv i de mørke vintermånedene, kan klart vær bidra til solid solenergiproduksjon.

Solcellene mine klarer kanskje 10-15% effekt i desember. Jeg ser helt bort fra solcellene i november-februar. De gir ingen betydelig effekt. Med tanke på at solceller henter energi fra sola, så kan man gjerne tenke seg frem til at når sola varmer så er det mye energi i den. 

 

Simen1 skrev (17 timer siden):

Denne grafen står sterkt i kontrast til forventet vekst i forbruket de neste 10 årene

Jeg tviler på at mange av prosjektene blir realisert. Hydrogen og andre luftslott har imolodert. 

 

Simen1 skrev (17 timer siden):

Hvis ikke vi gjør det, så vil sannsynligvis Sverige gjøre det og få lavere kraftpriser selv, mens vi sitter her og kokkelurer med en kraftig prisøkning fra dagens prisnivå.

Sverige har flere vindparker på randen av konkurs, eller med farlig dårlig økonomi. Jeg ser ikke hvordan mer vindkraft skal hjelpe. De skal jo bygge ut kjernekraft, kanskje det hjelper? 

Endret 9. juni av Sjørøver

[FrihetensRegn]

Fornuften seirer:

https://www.nrk.no/norge/havvind_-fleirtal-for-full-gjennomgang-1.17912902

Kan de ikke stå på egne ben, har de ikke livets rett. Fremtidens energibehov må møtes med energi som kan konkurrere med olje, gass og vannkraft på pris og overlevelse på egne ben og et likestilt skatteregime. Vindkraft, spesielt til havs, og solkraft, er ikke økonomisk holdbart.

[Simen1]

locked skrev (10 timer siden):

et er eit stort problem med uregulert kraft, samme kva type - om det er sol eller vind spelar ingen rolle.

Og det er grovt sett at kraftnettet er EKSTREMT sårbart og avhengig av at det alltid er lik produksjon og forbruk til ei kvar tid. Dette må regulerast ekstremt raskt for å holde nettet stabilt. Utfall eller mangel på synkronisering kan føre til blackout over store områder (som ex. Spania i fjor). Såleis er det einaste positive med dei mest forhatte utenlandsforbindelsane at dei er likestrømsforbindelsa så nettfrekvensen vert ikkje påvirka på samme måte.

Du er inne på noe og har fanget opp noe riktig, men jeg må bare påpeke at Norge er ikke i nærheten av Spanske tilstander.

locked skrev (10 timer siden):

Så, så lenge vi har regulerbare kraftkilder er jo ikkje dette noko problem. Men når vi innfører uregulerbar kraft så må det til ei kvar tid vere balansekraft tilgjengelig. Det betyr at det står eit kraftverk å sleppe vatn rett på havet å ventar på å koble inn lynraskt om det skulle bli behov for det. Dette kraftverket gjere ikkje det gratis, så der er det ein økonomisk kostnad i tillegg til tapt strømproduksjon. Alle roterande delar må nemleg rotere for å kunne koble inn produksjonen raskt nok.

Beskrivelsen stemmer ikke. Ingen vannkraftanlegg står og slipper vann på havet bare for å være klare for å koble inn raskt.

For det første har vi veldig mye roterende masse som absorberer veldig mye av plutselige endringer. For det andre så bruker vi både batterier og vekselrettere (ved likestrømskabler) til frekvensstøtte, FFR. Norge har ingen nevneverdige problemer med stabil frekvens. Merk deg også at både vindmøller og solcelleanlegg produserer DC som konverteres til AC. Aktiv frekvensstøtte kan være en del av store anlegg. Mindre anlegg følger bare passivt den frekvensen det får inn.

locked skrev (10 timer siden):

Tilsvarande har vi motsatt, dersom det vert produsert for mykje straum så må produksjonen reduserast i enkelte tilfeller blir det som ein nødstopp (dersom det vert eit stort stømbrudd en plass slik at forbruket går kraftig ned ex.). Slike stansar slite enormt på kraftverka med tilhøyrande tunellsystem. Noko som også har ein kostnad.

Det stemmer heller ikke. Vannkraftanlegg kjøres hverken med brå nødstopp eller brå oppstart. Den formen for frekvensstøtte er det andre teknologier som tar seg av. Vannkraftanlegg har individuelle ramp up og ramp down-kurver som er tilpasset anleggets størrelse og ytelser, blant annet for å unngå overdreven slitasje. Så, det du hevder er et problem, er egentlig ikke det.

[Simen1]

locked skrev (10 timer siden):

Så, det store spørsmålet er egentlig om det er verdt å bruke pengar på sol og vindkraft i det heile tatt? Havvind er fullstendig meiningslaust, det er berre dei mest grønnvaska som trur dette er bra, særleg den flytande havvinden.

For landbasert vind/sol så er reknestykket bedre, men er vi intressert i å ødelegge naturen vår på denna måten, og bandlegge enorme areal? Uten nokon økonomiske garantiar som sikrar at det vert rydda opp ein gong i framtida?

Særleg når en veit at det kan byggast ut meir vannkraft, energieffektiviserast enormt mykje i gamle bygg. 

Vi trenger noe å leve av, indistriprosjekter står i kø for tilgang til ny kraftproduksjon for skape økonomisk vekst, arbeidsplasser og offentlige inntekter. Kraftproduksjon som ikke bygges, er vekstmuligheter som flyr forbi og havner i hendene på noen andre.

Både grønne og røde partier tror at Norge skal leve av nedleggelser, ferdselsforbud, yrkesforbud, restriksjoner og forbruksreduksjoner. At vi skal bo i høyblokker uten behov for bil, trafikk og drivstoff, ikke forbruke strøm, men vi må gjerne dyrke vår egen mat pga korteist og beredskap. Det henger selvsagt ikke på greip. De burde hatt en samfunns-simulator eller livs-simulator og prøvd ut disse ville forslagene sine på barnerommet lenge før de blir voksne og velges inn på stortinget. Man kan ikke styre et land basert på fantasi-ideologier.

Angående landbasert sol/vind: Vi trenger mer kraft. Hvor skal det komme fra? Alle ikke vernede store og mellomstore vassdrag med ok-ish økonomi er allerede utbygd. Selv småkraft der krafta koster opp mot 2-3 kr/kWh er veldig ofte allerede utbygd. Så, hvor skal det komme fra? Påstanden om "enorme areal" kan sees på så mange måter. Målt i kvadratmeter kan det høres mye ut. I prosent av norsk landareal blir det veldig lite.

Energieffektivisering i bygg går parallelt med ny kraftproduksjon. Det er ikke noe man må velge enten eller.

[Simen1]

locked skrev (11 timer siden):

Omtrent like gjennomtenkt som då kornsiloen på Frya vart sprengt meir eller mindre samme dag som det vart vedtatt at vi skulle etablere nye kornlager.

Det høres sikkert helt tullete ut, og det burde nok vært stoppet på et tidligere stadie. Men 4 dager fra vedtak til sprengning er i seg selv ikke nok til å stoppe sprengningen. En sånn sprengnign skjer nemlig ikke impulsivt uten lange forberedelser. Da vedtaket kom var det nok allerede ferdig ødelagt så langt det lot seg gjøre med maskiner og mineringen med sprengstoff godt i gang, kanskje ferdig. Så det var egentlig bare kontroller, sikringsarbeid og trykke på knappen som sto igjen. Dvs. det var irreversibelt.

En annen ting er at inngåtte kontrakter koster penger å bryte. Et avbrudd før oppstart av arbeid kan koste 20-40% a kontraktssummen. Et avbrudd i sluttfasen vil koste 100% av kontraktssummen pluss store tillegg for merarbeidet som avbruddet medfører. Folk må lære seg at en avtale er en avtale. Er noe vedtatt så kan det i utgangspunktet ikke gås tilbake på.

En indirekte kostnad som framtidige entreprenører må ta hensyn til er når vinglepolitikk skaper risiko og merkostnader. Som å vedta noe og deretter trekke det. Selv om det er to ulike partier eller regjeringer som sto for hver del av vinglingen. 

[Simen1]

Sjørøver skrev (4 timer siden):

Simen1 skrev (22 timer siden):

Denne grafen står sterkt i kontrast til forventet vekst i forbruket de neste 10 årene

Jeg tviler på at mange av prosjektene blir realisert. Hydrogen og andre luftslott har imolodert. 

Diagrammet viser planlagt ny kraftproduksjon - ikke kraftforbruk som hydrogen-produksjon. Det er helt vanlig at en del av de store tildelte forbrukene som er meldt inn ikke blir noe av. Men det er lange køer bak der som venter på tildeling av kraft. Så det er egentlig to lange lister: En for søknad om tildeling og en for tildelt kraft, som der fabrikker etc er under oppføring.

Det vi har sett de siste årene er at listen over ny kraftproduksjon har krympet, samtidig som de to listene over nytt kraftforbruk har økt voldsomt. Jeg tror jeg leste et sted at det nå står 4-5 ganger mer kraftforbruk på venteliste enn ny kraftproduksjon som er planlagt/søkt om. En økning fra 2-3x for få år siden.

Prosjekter for kraftproduksjon forblir umodne og usikre med store uavklarte ting, mens prosjekter for kraftforbruk stadig modnes og bare venter på tilgjengelig kraft.

[Smule8o]

43 minutes ago, Simen1 said:

For det andre så bruker vi både batterier og vekselrettere (ved likestrømskabler) til frekvensstøtte, FFR.

Er dette som gjøres i betyningsfull skala i Norge, eller til og med det nordiske synkronområdet?

[Simen1]

FrihetensRegn skrev (4 timer siden):

Kan de ikke stå på egne ben, har de ikke livets rett. Fremtidens energibehov må møtes med energi som kan konkurrere med olje, gass og vannkraft på pris og overlevelse på egne ben og et likestilt skatteregime. Vindkraft, spesielt til havs, og solkraft, er ikke økonomisk holdbart.

Jeg vet hvordan du tenker ut fra mange tidligere tråder. Jeg har selv tenkt sånn i mange år, men etter hvert forstått at det ikke er så enkelt. Jeg tror jeg har forklart dette til deg før, men kjører gjerne reprise for det er mange som ikke forstår det:

Det rene kapitalistiske synet der man deler samfunnet opp i klart definerte enheter, bedrifter, der hver av de isolert sett skal være lønnsomme er en bra ting. Det er bra, men ikke optimalt. Den bærende tanken om lønnsomhet er veldig bra, men den klarer ikke å fange opp visse ting som koordinering på et høyere nivå enn disse isolerte enhetene. Det sliter også med å fange opp langsiktig lønnsomhet ut over 1-2 regjeringsperioder. I tilfellet havvind så sliter de med å fange opp lønnsomheten som utspiller seg i alle småbedrifter over hele landet om 10+ år. Småbedrifter har rett og slett ikke økonomisk mulighet til å tenke så langsiktig. I tillegg så har vi dilemmaet der "alle" ønsker at "noen andre" investerer i Havvind, sånn at de kan dra nytte av denne krafta. Altså: alle vil at kostnadene skal fordeles mellom alle enhetene (bedriftene, skattebyrde etc), mens de selv skal høste fruktene av mer kraft og lavere kraftpriser. Vi har ingen system for å kanalisere gevinsten fra havvind i 2036 direkte tilbake til de som investerer i 2026. Både tid og kraftprisens fordelende effekt kanaliseres ikke tilbake til investorene.

Ikke at jeg ser opp til kommunistiske diktaturer, men dette er en tankegang de har forstått og briljerer på - som vi i vesten vanligvis ikke forstår bæra av. Likevel: Kina blomstrer økonomisk, så de aller fleste av oss har jo en magefølelse av at det er noe vi ikke har skjønt. Eller "værgudene" eller "stjernenes posisjoner" eller "tilfeldigheter" ville det bare sånn. Så bortforklarende er vi når vår grunnleggende økonomiske forståelse ikke strekker til.

Poenget er på ingen måte at kommunisme er et svar på noe - men det er heller ikke erke-kapitalismen, for den forstår vitterlig ikke de tingene som f.eks Kina er gode på. Jeg tror løsningen er den norske modellen. En blandingsmodell der i hvert fall noen evner å forstå både langsiktighet og vidtrekkende økonomiske effekter som ikke fanges opp av enkeltbedrifter.

[Den åttende profet]

locked skrev (11 timer siden):

Det er eit stort problem med uregulert kraft, samme kva type - om det er sol eller vind spelar ingen rolle.

Og det er grovt sett at kraftnettet er EKSTREMT sårbart og avhengig av at det alltid er lik produksjon og forbruk til ei kvar tid. Dette må regulerast ekstremt raskt for å holde nettet stabilt. Utfall eller mangel på synkronisering kan føre til blackout over store områder (som ex. Spania i fjor). Såleis er det einaste positive med dei mest forhatte utenlandsforbindelsane at dei er likestrømsforbindelsa så nettfrekvensen vert ikkje påvirka på samme måte.

Så, så lenge vi har regulerbare kraftkilder er jo ikkje dette noko problem. Men når vi innfører uregulerbar kraft så må det til ei kvar tid vere balansekraft tilgjengelig. Det betyr at det står eit kraftverk å sleppe vatn rett på havet å ventar på å koble inn lynraskt om det skulle bli behov for det. Dette kraftverket gjere ikkje det gratis, så der er det ein økonomisk kostnad i tillegg til tapt strømproduksjon. Alle roterande delar må nemleg rotere for å kunne koble inn produksjonen raskt nok.

Tilsvarande har vi motsatt, dersom det vert produsert for mykje straum så må produksjonen reduserast i enkelte tilfeller blir det som ein nødstopp (dersom det vert eit stort stømbrudd en plass slik at forbruket går kraftig ned ex.). Slike stansar slite enormt på kraftverka med tilhøyrande tunellsystem. Noko som også har ein kostnad.

Så, det store spørsmålet er egentlig om det er verdt å bruke pengar på sol og vindkraft i det heile tatt? Havvind er fullstendig meiningslaust, det er berre dei mest grønnvaska som trur dette er bra, særleg den flytande havvinden.

For landbasert vind/sol så er reknestykket bedre, men er vi intressert i å ødelegge naturen vår på denna måten, og bandlegge enorme areal? Uten nokon økonomiske garantiar som sikrar at det vert rydda opp ein gong i framtida?

Særleg når en veit at det kan byggast ut meir vannkraft, energieffektiviserast enormt mykje i gamle bygg. 

Så kan vi bygge kjernekraftverk. Ja, dei er kostbare og tar tid å få på plass, desto viktigare å komme i gang. Sett det helst vekk til nokon utanfrå, om Norge skal gjere det i egen regi så blir det kunstig dyrt. Vi er rett og slett for sidrumpa og byråkratiske. Sjå berre på Norsk Nukleær Dekommisjonering eller kva det heiter, kva tid og pengar som skal brukast på å rydde opp ei dei to forskningsreaktorane vi har. Vi må skynde oss å bli kvitt desse slik at vi ikkje har noko kjernekraftkompetanse?

Omtrent like gjennomtenkt som då kornsiloen på Frya vart sprengt meir eller mindre samme dag som det vart vedtatt at vi skulle etablere nye kornlager.

 

I fjor solgte vi strøm tilsvarende produksjonen fra 2-3 kjernekraftverk av normal størrelse til utlandet. Det er ingen kraftmangel i Norge, men vi må overby tyskere og engelskmenn for å få lov til å kjøpe vannkraften som produseres i nærområdet. Og så må vi bygge kjernekraftverk for å forsyne tyskerne (og engelskmenn), som har lagt ned sine egne ..... Virkeligheten er mer absurd enn noen fiksjon.

[Mannen med ljåen]

Hvorfor kan ikke Tyskland bygge kjernekraftverk for å eksportere til Norge, slik at vi har strøm å eksportere til Tyskland?

[Simen1]

Den åttende profet skrev (19 minutter siden):

I fjor solgte vi strøm tilsvarende produksjonen fra 2-3 kjernekraftverk av normal størrelse til utlandet. Det er ingen kraftmangel i Norge, men vi må overby tyskere og engelskmenn for å få lov til å kjøpe vannkraften som produseres i nærområdet. Og så må vi bygge kjernekraftverk for å forsyne tyskerne (og engelskmenn), som har lagt ned sine egne ..... Virkeligheten er mer absurd enn noen fiksjon.

Hadde frankrike lagt ned vinproduksjonen og Norge slått seg opp som stor eksportør av vin til Frankrike for å dekke deres behov - så hadde de fleste av oss feiret dumskapen deres og de økonomiske mulighetene det har gitt oss. Det er jo bare vår lykke at Tyskland kjøper litt kraft fra oss i stedet for å produsere sin egen.

At varer har internasjonale markedspriser burde være en bra ting. Når våre eksportvarer blir dyrere burde nordmenn juble. Man skal være bra samfunnøkonomisk korttenkt for å sutre over at oljefondet profitterer på at pumpeprisen er høy. 

[fredrik2]

10 minutes ago, Simen1 said:

Hadde frankrike lagt ned vinproduksjonen og Norge slått seg opp som stor eksportør av vin til Frankrike for å dekke deres behov - så hadde de fleste av oss feiret dumskapen deres og de økonomiske mulighetene det har gitt oss. Det er jo bare vår lykke at Tyskland kjøper litt kraft fra oss i stedet for å produsere sin egen.

At varer har internasjonale markedspriser burde være en bra ting. Når våre eksportvarer blir dyrere burde nordmenn juble. Man skal være bra samfunnøkonomisk korttenkt for å sutre over at oljefondet profitterer på at pumpeprisen er høy. 

At det också blir dyrare hos oss antar jag också er en ting at jubla över? 

Mindre vann i en del magasin som kan ändra naturopplevelsen där antar jag också är noe at jubla över?