Nei, kraftkrisen er ikke enkel å løse

[sk0yern]

Simen1 skrev (17 minutter siden):

Vi tjener penger både når 4,2 importeres og når de samme 4,2 eksporteres, totalt 8,4 gjennom kablene.

Har du noen tanker om hvem som betaler for morroa?
Eller er det slik at "alle tjener"? 

[qualbeen]

Simen1 skrev (41 minutter siden):

- Ikke glem den eksporten vi importerer tilbake. Den som ikke føres opp fordi den er netto 0 i det rene eksportrengskapet. I år har vi eksportert 6,0 og importert 4,2 TWh. Kun 1,8 TWh er altså ren eksport. De resterende 4,2 inn og 4,2 ut utgjør en betydelig større andel av handelen enn de 1,8. Vi tjener penger både når 4,2 importeres og når de samme 4,2 eksporteres, totalt 8,4 gjennom kablene. I år utgjør 8,2 hele 82% av de 10 TWh som har blitt sendt frem og tilbake. I fjor var det veldig annerledes med en eksport på 28,2 og import på 2,8, netto eksport 25,4. Denne null-eksporten, eller batteritjenesten som jeg kaller den, varierer mye fra år til år.

Jeg prøvde å hensynta dette. Derfor jeg skrev netto eksport. 

Mulig jeg har regnet feil altså, for all del. Men slik jeg tolket tallene fra SSB, har vi "kjøpt tilbake" ca 11 av 34 i fjor. Tallet varierer en god del fra år til år. Å finne en normal er vrient. Jeg skrev derfor ca 25. 

Aner ikke prognosene for i år. Ei heller vet jeg om 2024/25 er representative år for "den nye normalen".

Hva jeg vet er at gamle tall, kommer fra før vi etablerte langt kraftigere kabler, og derfor var det fysisk umulig å få til så stor import/eksport den gang. Derfor var det umulig å oppnå den samme grad av prissmitte før. 

Forøvrig; jeg er 110% enig med @Simen1 i at vi aldri har hatt en strømkrise i Norge. Vi har hatt strømpriskrise. Og kanskje har vi det fortsatt? 

Gitt vårt store behov for strøm til bedrifter og husholdninger, i vårt kalde land, er det helt vanvidd å koble seg på prismarkeder som kun bruker strøm til lys og hygge. 

I motsetning til kontinentet, varmer vi hverken opp mat eller hjem med gass. Vi bruker strøm! Og ikke fyller vi tanken med bensin eller diesel. Vi bruker strøm! 

Okay; så er det ikke slik at absolutt alle hjem i England eller Tyskland bruker gass eller fjernvarmeanlegg til alle former for oppvarming. Greit nok. Men det er et misforhold her. I tillegg er det ulike temporære soner. (Rett nok kan jeg skryte av å påkoste meg kr 0,- på nedkjøling av boligen min, selv den varmeste sommerdag. Noen fordeler er det vel med å bo her i vest?)

 

År	Eksport	Import	Eksportoverskudd
1966	907	−631	276
1967	1 859	−344	1 515
1968	3 174	−179	2 995
1969	1 569	−221	1 348
1970	1 644	−808	836
1971	3 373	−458	2 915
1972	4 767	−120	4 647
1973	5 259	−66	5 193
1974	5 607	−63	5 544
1975	5 703	−83	5 620
1976	6 877	−240	6 637
1977	1 570	−2 653	−1 083
1978	4 250	−845	3 405
1979	5 493	−842	4 651
1980	2 501	−2 039	462
1981	7 154	−1 925	5 229
1982	6 704	−642	6 062
1983	13 847	−431	13 416
1984	9 130	−860	8 270
1985	4 627	−4 083	544
1986	2 180	−4 212	−2 032
1987	3 320	−2 983	337
1988	7 355	−1 727	5 628
1989	15 166	−314	14 852
1990	16 241	−334	15 907
1991	6 049	−3 274	2 775
1992	10 109	−1 380	8 729
1993	8 486	−587	7 899
1994	4 968	−4 836	132
1995	8 962	−2 300	6 662
1996	4 236	−13 212	−8 976
1997	4 874	−8 692	−3 818
1998	4 412	−8 046	−3 634
1999	8 776	−6 857	1 919
2000	20 529	−1 474	19 055
2001	7 162	−10 760	−3 598
2002	15 002	−5 329	9 673
2003	5 587	−13 472	−7 885
2004	3 842	−15 334	−11 492
2005	15 695	−3 653	12 042
2006	8 947	−9 802	−855
2007	15 320	−5 284	10 036
2008	17 291	−3 414	13 877
2009	14 633	−5 650	8 983
2010	7 123	−14 673	−7 550
2011	14 329	−11 255	3 074
2012	22 006	−4 190	17 816
2013	15 140	−10 135	5 005
2014	21 932	−6 347	15 585
2015	22 038	−7 411	14 627
2016	22 151	−5 741	16 410
2017	21 276	−6 112	15 164
2018	18 489	−8 340	10 149
2019	12 309	−12 353	−44
2020	24 968	−4 496	20 472
2021	25 819	−8 235	17 584
2022	25 792	−13 270	12 522
2023	30 978	−13 240	17 738
2024	33 124	−14 685	18 439
2025	34 315	−11 515	22 800

(samme kilde som sist; https://www.ssb.no/energi-og-industri/faktaside/strom)

PS: hvordan legge inn spoiler på mobil?!

Endret 18. mai av qualbeen
(typo's)

[qualbeen]

Simen1 skrev (17 minutter siden):

Det blir et nullsumspill. I stedet for å se det som en utgftspost se det heller som en alternativ måte å drive inn de skattene du uansett må betale. Summen er kanskje lik, men du får mer skatt via strøregninga og mindre på andre måter

Ja, dette er sikkert lett å si, hvis man bor i en godt isolert enebolig / tomannsbolig. 

Sett deg inn i en eldre, trekkfull bolig, i stedet! Støtte til oppussing gjennom Enova er i praksis umulig å få til normal oppgradering/oppussing av en bolig, og når man i tillegg skal hente inn energi-spesialister i forkant, blir den prosessen håpløs umulig for folk flest. 

Jeg har mye mer lyst til å betale skatt etter evne, enn etter u-verdien på stuevinduet mitt! 🤯

[qualbeen]

sk0yern skrev (15 minutter siden):

Har du noen tanker om hvem som betaler for morroa?
Eller er det slik at "alle tjener"? 

Alle tjener! 

Kablene er eid 50/50 med mottakslandet, og overskuddet deles deretter. 

Når vi sender kraft til/fra Tyskland, så tjener altså både vi, og tyskere, gode penger! 

Og desto oftere energi sendes frem og tilbake, desto mer tjener begge parter! Ren logikk! 🪄

 --

Hvordan dette utarter seg i praksis, har mange forsøkt å forklare meg før. Hvordan alle kan få økt overskudd, uten at noen faktisk betaler for dette, fremstår for meg som en løgn. 

Hvor kommer gevinsten fra? Hvem er det som til syvende og sist betaler? 

Vi ser jo at vi har importert inn europeiske priser. I følge Simen vil vi i snitt ha (bittelitt) lavere pris enn utlandet ~66% av tiden, også vil vi være (bittelitt) dyrere 33% av tiden. Dette for å kunne importere/eksportere, samt i sum være netto eksportør. Jeg tror på tallene hans. Men jeg tror ikke på at dette gir noen god økonomi effekt for hverken Norge AS, eller deg eller meg. 

[Smule8o]

32 minutes ago, Simen1 said:

- Det vi eksporterer er en ren inntektskilde. Jo mer, jo bedre.

- Batteritjenestene er også en ren inntektskilde. Jo mer, jo bedre.

- Eget forbruk er mer et tveegget sverd der vi betaler mer, men betaler til oss selv på andre siden av bordet, de gangene vi trenger noe fra samfunnet, eller vil ha lavere skatter på andre områder. Det blir et nullsumspill. I stedet for å se det som en utgftspost se det heller som en alternativ måte å drive inn de skattene du uansett må betale. Summen er kanskje lik, men du får mer skatt via strøregninga og mindre på andre måter.

Alt av inntekter fra strømsalg går på ingen måte til staten og blir dermed ikke tilgjengelig for gode formål for hele befolkningen 

[Smule8o]

On 5/18/2026 at 12:04 AM, Simen1 said:

Hvilken kostnad? Vi tjener fett på å tilby batteritjenestene. Pengene strømmer netto inn til Norge i større grad nå enn når det var færre kabler. Jeg tror du ser deg litt blind på fordelingspolitikken. At disse pengene ikke står med rød fet skrift og negativt fortegn på din strømregning og dermed "forsvinner" til noen andre. At det er mindre synlig at disse pengene drypper ned gjennom hele vårt velferdssamfunn fra staten som eier av både kraftroduksjon og kraftlinjer.

Systemkostnadene for strømnettet har økt betydelig. Og alt av penger som tjenes på strømsalg blir på ingen måte tilgjengelig for velferd. Om du ikke regner handel med russisk gull, bonusutbetalinger i øst og vest, og statkrafts imperiebygging osv. som velferd da

[Smule8o]

On 5/17/2026 at 9:09 PM, Jens Kr. Kirkebø said:

Solkraft egner seg best for distribuert produksjon, dvs. at den forbrukes så nær produksjonsstedet som mulig. Det gir lavere overføringstap og -kostnader. I tillegg har Norge en stor fordel, nemlig mye regulerbar strømproduksjon. Dermed kan vi "sluke" en mye større andel produksjon fra uregulerbare kilder enn en del andre land. Den fordelen er det vel fint å utnytte?

Ikke nødvendigvis når det innebærer økning i kostnader når fet kommer til drift og bygging av strømnettet. Vi har også en enorm bakdel når det kommer til solkraft. Mangel på sol. Spesielt den tiden av året når behovet for strøm er størst

[trikola]

9 hours ago, Simen1 said:

- Ikke glem den eksporten vi importerer tilbake. Den som ikke føres opp fordi den er netto 0 i det rene eksportrengskapet. I år har vi eksportert 6,0 og importert 4,2 TWh. Kun 1,8 TWh er altså ren eksport. De resterende 4,2 inn og 4,2 ut utgjør en betydelig større andel av handelen enn de 1,8. Vi tjener penger både når 4,2 importeres og når de samme 4,2 eksporteres, totalt 8,4 gjennom kablene. I år utgjør 8,2 hele 82% av de 10 TWh som har blitt sendt frem og tilbake. I fjor var det veldig annerledes med en eksport på 28,2 og import på 2,8, netto eksport 25,4. Denne null-eksporten, eller batteritjenesten som jeg kaller den, varierer mye fra år til år.

Min utheving

Hæ?

Må vi ikke betale når vi importerer? At vi tjener ved salg av de samme TWh til høyere pris enn innkjøpspris forstår alle, men at man tjener allerede ved kjøp i tillegg forstår jeg ikke.

[Vokteren]

Det er bare å pøse på penger slik at vi kan bygge datasentere og redde Europas fremtid:

https://e24.no/energi-og-klima/i/5pb2yz/statkraft-skal-investere-80-milliarder-i-norge

Den som betaler, er deg og meg…..

[sedsberg]

1 minute ago, Vokteren said:

Den som betaler, er deg og meg…..

Men tenk så mye velferd vi får!!

[Jotun]

Vi ser det allerede i de reduserte skattene vi har fått de siste årene. 

Det har monnet.

[Simen1]

qualbeen skrev (12 timer siden):

Regner man videre inn strømstøtte og samtidig ser helt vekk fra sideeffekter som økte renter, sterk inflasjon på dagligvarer, etc., så er jo ikke bildet like ille. 

Selv tror jeg ikke at dagens strømstøtte vil beholdes i så fryktelig lang tid. Før eller siden forsvinner det, og jeg tror ikke det tar så lang tid før vi er der, heller. Derfor er jeg veldig opptatt av hva spotprisen er. Den prisen jeg, og alle mine medborgere, kommer til å måtte betale om kort(?) tid.

I tillegg må jeg innrømme at cocktailen høy energipris + plutselig prisøkning i alle butikker + økt rente, virkelig gjorde noe med kjøpekraften for denne lille familien. Glem pensjonssparing og mulighet til å unne seg litt ekstra i hverdagen. Glem ferier. Og, kanskje mer positivt; glem overforbruk og sløseri? 

På lengre sikt, er ikke kontrollert høy inflasjon så aller dumt for meg. Tross alt spises boliglånet opp av inflasjonen. Gitt at jeg er likvid nok, og har mulighet til å betale  de månedlige kostnader. Det så litt mørkt ut en stund, synes jeg, men det ser betydelig bedre ut nå. 

Hvordan andre folk, de som kanskje ikke hadde så mye oppsparte midler, men levde mer "fra hånd til munn" klarte seg gjennom cocktailen nevnt over, vet jeg ikke. Men jeg tenker mye på de. At jeg må ofre en sydenferie er virkelig ikke noe problem. Jeg er ikke et offer her. Men jeg liker ikke å ignorere at andre har det betydelig trangere økonomisk.

Og dyr energi og inflasjon frykter jeg at rammer de dårligste stilte kraftigere, enn de som er rike nok til å kjøpe nye boliger av ypperste isolasjonsklasse.. 🫤

Angående inflasjon så sier noen av oljeprisen driver "all" inflasjon. Andre igjen hevder det er strøm som driver "all" inflasjon. Begge kan ikke ha rett samtidig og antagelig er det flere uavhengige faktorer som driver inflasjonen. Et inflasjonsmål på rundt 2-3% er sunt så det er ikke hensiksmessig å snakke ned all inflasjon heller.

Jeg håper og tror du har rett angående strømstøtte. Jeg er rimelig sikker på at norgespris vil avvikles. Den andre strømstøtten tror jeg består inntil videre og evt justeres. Men jeg håper den også fjernes og erstattes av andre ordninger. F.eks mer enovastøtte rettet til vanlige folk. Både i form av lånegarantier, gunstige renter og skatteregler. Det kan redusere spotprisen og bedre handelsbalansen (altså vår kjøpekraft).

Både lånerenter og strømpriser er kjent for å svinge litt. Det er noe man rett og slett bør ta høyde for i privatøkonomien. Gjør man ikke det så mener jeg man gjør noe feil. Det blir som å ikke ha råd til ny vaskemaskin hvis den skulle ryke, eller at bilen må på verksted. Det er ikke sunt å heve helt på en knivsegg fra lønn til lønn. Bankene er heldigvis lovpålagt å hjelpe til med sunne vurderinger når folk skal ta opp boliglån. Dette er normalt den største posten i privatøkonomien og dermed viktigste å ha kontroll over. Boliglånsforskriften pålegger folk å kunne tåle en økning på 5% i lånerente uten å gå på fattigkassa, men leve som normalt med et SIFO budsjett med en så høy renteøkning. Det er vel og bra, men jeg mistenker at noen lånetakere svindler til seg lån de ikke burde hatt og deretter bruker penger på en uansvarlig måte. Disse har jeg ikke så veldig sympati for, men det er jo ofte de som framheves som "stakkars offer" for rentehevinger. 

[Jotun]

Simen1 skrev (1 minutt siden):

Angående inflasjon så sier noen av oljeprisen driver "all" inflasjon. Andre igjen hevder det er strøm som driver "all" inflasjon. 

Har hørt flere si "energidrevet" inflasjon.

Evt kan man si "krigs drevet" inflasjon.

Så begge kan ha rett. Men man må åpne sinnet sitt litt.

Har ikke hørt så mange si strøm drevet inflasjon gitt. Ikke engang han du siterer nå?

Men har hørt en del argumentere for at å bruke inflasjonen de siste årene til å argumentere for at strømmen egentlig ikke er så dyr blir litt dust når det er strømpris og energi som i hovedsak har pushet inflasjon inn i flere sektorer.

[Jotun]

Simen1 skrev (5 minutter siden):

. Gjør man ikke det så mener jeg man gjør noe feil. 

Hvor høy hest har du egentlig?

[Simen1]

qualbeen skrev (12 timer siden):

Hva jeg vet er at gamle tall, kommer fra før vi etablerte langt kraftigere kabler, og derfor var det fysisk umulig å få til så stor import/eksport den gang. Derfor var det umulig å oppnå den samme grad av prissmitte før. 

Forøvrig; jeg er 110% enig med @Simen1 i at vi aldri har hatt en strømkrise i Norge. Vi har hatt strømpriskrise. Og kanskje har vi det fortsatt? 

Gitt vårt store behov for strøm til bedrifter og husholdninger, i vårt kalde land, er det helt vanvidd å koble seg på prismarkeder som kun bruker strøm til lys og hygge. 

I motsetning til kontinentet, varmer vi hverken opp mat eller hjem med gass. Vi bruker strøm! Og ikke fyller vi tanken med bensin eller diesel. Vi bruker strøm! 

Okay; så er det ikke slik at absolutt alle hjem i England eller Tyskland bruker gass eller fjernvarmeanlegg til alle former for oppvarming. Greit nok. Men det er et misforhold her. I tillegg er det ulike temporære soner. (Rett nok kan jeg skryte av å påkoste meg kr 0,- på nedkjøling av boligen min, selv den varmeste sommerdag. Noen fordeler er det vel med å bo her i vest?)

Prissmitte er en toveis greie. Når vi har høyere priser i Norge enn f.eks Danmark så presses våre priser ned av deres. Og vice versa når prisbildet er motsatt. Så noen ganger er det i vår favør, andre ganger i Danmarks favør. Handel er en tosidig greie. At det skal være så vanvittig å koble seg på f.eks Nederland skjønner jeg ikke, for det er tross alt en tosidig greie og de har ikke vanvittige priser, men ligger ganske nært våre priser i snitt.

Si meg hvilken pris som er riktig og hvor mange prosent slingringsmonn som er "tillatt" så skal jeg fortelle om vi har priskrise eller ikke og i så fall hvem som har denne priskrisa. Eller rettere sagt henvise til nordpool så man sjekke selv uten meg som mellomledd. Personlig mener jeg 1 krone er normalt og greit i 2026-kroner. 4 av 5 prisområder ligger litt over det i gjennomsnitt for i år, men når vi også lå omtrent like mye lavere enn det i 2025 så synes jeg ikke det til sammen kvalifiserer for å kalles krise. Nå snakker jeg om "vi" som i næringslivet. Husholdninger ligger langt under normalnivået i år også.

At vi kjøper mer strøm og slipper gass-regninga er jo bare en stor gevinst for oss. Gassinfrastruktur koster (nettleie) og den biten slipper vi helt. Det samme gjelder strøm til å fylle bilene våre. Det er jo bare i vår favør at vi fyller bilen mye billigere enn en gjennomsnittlig tysker. Det samme gjelder å holde boligene varme. Både i UK og USA er det nå en trend å legge om fra gassvarmere til varmepumper i husene for å redusere de totale energikostnadene. Vi har sluppet alle de kostnadene som de har betalt for det gassopplegget de går bort i fra nå.

PS. Kjøl gjerne ned boligen på sommeren. Det koster mindre enn en kroneis per dag og redder så mye nattesøvn at det er mer enn verdt prisen. Jeg bor i nord og bruker kjølefunksjonen kanskje 20+ dager per sesong. Absolutt å anbefale selv om prisene går opp til flere kroner per kWh.

[Simen1]

qualbeen skrev (12 timer siden):

Ja, dette er sikkert lett å si, hvis man bor i en godt isolert enebolig / tomannsbolig. 

Sett deg inn i en eldre, trekkfull bolig, i stedet! Støtte til oppussing gjennom Enova er i praksis umulig å få til normal oppgradering/oppussing av en bolig, og når man i tillegg skal hente inn energi-spesialister i forkant, blir den prosessen håpløs umulig for folk flest. 

Jeg har mye mer lyst til å betale skatt etter evne, enn etter u-verdien på stuevinduet mitt! 🤯

Greit, kanskje strøm som skattemetode "treffer" feil, men da er det sikker mye annet som også treffer feil. Tobakksavgift, alkoholavgifter, rettsgebyrer, mva, bensinavgifter, etc etc. Jeg bruker 35 000 kWh/år og det er kun én normal inntekt her. Likevel har jeg tatt meg råd til å skifte vinduer (mange år siden nå), kjøpe varmepumpe, reise på ferie selv om renta stiger osv. Men på grunn av lave strømpriser har jeg ikke sett poenget i å skifte flere av de eldste vinduene eller oppgradere den nå 17 år gamle varmepumpa. Jeg har vanlig sunn privatøkonomi med normale buffere og øremerket konto til oppussing. Deriblant et beløp tiltenkt varmepumpe og nye vinduer. Dette står nå på indeksfond og tjener seg bedre der enn hvis jeg hadde cachet ut og oppgradert de tingene. Hvis strømprisen spretter opp til 1 kr så snur det regnestykket rundt og jeg går for oppgraderingene i stedet for indeksfond. Lave strømpriser reduserer direkte min strømsparing. Jeg sløser altså bevisst fordi strømprisen er så lav at det ikke lønner seg å spare strøm med disse oppgraderingene. Oppgraderingene koster mer enn jeg ville spart i strøm. I mitt tilfelle er det veldig bevisste valg bak dette, men jeg tror ikke hvermansen regner like godt på det som meg. Mange gjør i praksis det samme selv om det er mindre bevisst. Man forstår gjerne instinktivt at tiltak X og Y ikke vil lønne seg med dagens strømpriser i nord. Noe som fort snur seg når prisene går oppover og det klages spalte opp og spalte ned i avisene. Jeg venter kraftig prisøkning i nord fra 2030 og har en vag plan om å gjennomføre de oppsparte sparetiltakene da.

Mange husholdninger med norgespris har samme forståelse. Ref. saken om solcelle-salget som stupte pga norgespris. Spoler vi tilbake til påsken 2022 på østlandet så fikk ikke hytteeiere strømstøtte og salget av varmepumper gikk helt av hengslene. Leverandørene leide inn så mange montører de klarte å få tak i og de jobbet så mye overtid de ville og fikk lov til. Så at faktisk strømpris i husholdningene påvirker sparetiltakene mener jeg herved er bevist utover enhver tvil.

Endret 19. mai av Simen1

[Simen1]

sk0yern skrev (13 timer siden):

Har du noen tanker om hvem som betaler for morroa?
Eller er det slik at "alle tjener"? 

Det er jo et overkommelig regnesykke. Som vanlig i matematikken og økonomien er det lurt å bryte ned store og uoversiktlige regnestykker ned i sine bestanddeler så det blir enkelt og forståelig. Jeg foreslår at du tar eierskap til regnesykket selv og deler det opp på den måten du mener er riktig. Når du har gjort det så ser vi på det sammen og kommer med innspill til poster som evt mangler eller er duplikater også raffinerer i regnestykket til vi blir enige. Ok? 

[Smule8o]

2 hours ago, Vokteren said:

Det er bare å pøse på penger slik at vi kan bygge datasentere og redde Europas fremtid:

https://e24.no/energi-og-klima/i/5pb2yz/statkraft-skal-investere-80-milliarder-i-norge

Den som betaler, er deg og meg…..

Investeringer i vannkraft er ikke dumt i seg selv. Og mesteparten av dette er nå akkurat det.

På sikt må all fossil energi erstattes av noe annet, om vi vil eller ikke (om vi ikke slutter frivillig blir det på sikt tomt uansett). Og da er vannkraft noe vi faktisk har ypperlige forutsetninger for her på berget. Lang levetid har det også.

[Gazer75]

Simen1 skrev (På 18.5.2026 den 13.44):

@sedsberg Ved koster typisk 2-5 kr/kWh avhengig av ovn, vedmengde og sted. Dyrt!

Det er en av mange grunner til at jeg vil holde spotprisen nede på et moderat nivå rundt 1 kr/kWh i snitt.

Ein moderne ovn vil brenne bjørkeved til godt under 2kr/kWh. Alt etter kva prisen er på veden.

For min del vil straum over ca 1,50kr/kWh vere dyrare enn å brenne ved.
Hadde det ikkje vore for straumstøtte og norgespris så hadde det vore mykje vedfyring her i området. Det såg vi før det kom ordningar. Folk kjøpte ved som gale og bøndene tente masse ekstra på å hogge ved.
Ved som ikkje kvar klar til bruk før etter fleire månader med lagring og tørking.

Med dyrare straum er garantert ikkje noko til overs for å investere i tiltak. Som eg har peika på tidlegare så ville nok mange gått i minus utan nokon form for støtte.
4-5 månader i året ville eg brukt meir på straum enn mat med spotprisane som har vore siste åra.
Alternativet er vel å sitte inne med hue og vottar og kanskje redusere til ein dusj per månad. Sorry at det luktar litt men Simen vil at AS Norge skal tene pengar så eg har ikkje råd til slik luksus 😛 

[Jens Kr. Kirkebø]

Gazer75 skrev (42 minutter siden):

Ein moderne ovn vil brenne bjørkeved til godt under 2kr/kWh. Alt etter kva prisen er på veden.

For min del vil straum over ca 1,50kr/kWh vere dyrare enn å brenne ved.

Da sammenligner du med panelovner eller varmekabler. For oss med varmepumpe tilsvarer en strømpris på 150 øre/kWh kanskje 35 øre/kWh for varme. 

Endret 19. mai av Jens Kr. Kirkebø