Nei, kraftkrisen er ikke enkel å løse

[Neptun1]

Minkowski skrev (2 timer siden):

Jeg forstår ikke hva du vil frem til her. Vi lever i en verden hvor det å være selvforsynt med alt er umulig for de aller fleste og i hvert fall for oss i Norge. Derfor må vi samarbeide med andre. Tyskland har dyrkbar mark og Norge kjøper f.eks. hvete fra Tyskland. Norge har regulerbar kraftproduksjon og Tyskland kjøper kraft fra Norge. Hvorfor er det ene rettferdig og det andre urettferdig? Eller var det ikke det som var poenget ditt?

Norge produserer også olje og gass til den store gullmedaljen og vi skal prise oss lykkelige over at dette er noe vi får solgt til andre land, for det tjener vi helt enormt på, spesielt nå som prisene er så høye. Oljeprisen styres av tilbud og etterspørsel og det er heldivis ingen som betviler at pengene som Norge tjener kommer oss til gode. Men det hadde vært mulig å si (slik som man gjør når man lukker øynene og påstår at vannkraft er vårt eneste fortrinn), at olje- og gassforekomstene er vårt eneste fortrinn og vi vil helst ikke eksportere noe av det fordi vi ønsker lave priser her. Vi ønsker altså et enormt overskudd på olje og gass slik at vi som bor i Norge kan få det billig.

Eller så kan vi snu litt på det og fokusere på tyske hvete: Tror du ikke at prisen på hvete styres av tilbud og etterspørsel akkurat som prisen på kraft? For den saks skyld, som netto eksportør av hvete, vil Tyskland tjene penger på om hveteprisen går opp. Det er akkurat som at Norge tjener penger på at oljeprisen går opp. I prinsippet kunne Tyskland opprettet et "hvetefond" hvor de sparer overskuddet fra hveteproduksjonen og så kunne de brukt avkastningen av dette fondet til å finansiere underskudd i statsbudsjettet. Men høy hvetepris ville selvsagt gjort at tyskerne selv også måtte betale mer for hveten.

Nå har faktisk Tyskland, siden de har overskudd på hvete, etablert sin egen hvetekrevende industri. De har egne hveteraffinereier som produserer hvetemel de får også ut biprodukter som brukes i dyrefor, pasta, olje, biobrensel etc. Hvetemelet brukes i bakverk og Tyskland er faktisk verdens største eksportør av bakevarer og de eksporterer for opp mot 6 milliarder dollar per år. Kanskje tyskerne er litt sure fordi pengesterke nordmenn bidrar til å drive opp prisen på disse bakevarene som de helst vil kjøpe billigst mulig selv?

Eller kanskje vi skulle lukke øynene en gang til og si at laksen er vårt eneste fortrinn? Men 90% av laksen vår eksporteres slik at vi opplever knapphet og må betale i dyre dommer for vår egen laks. Kunne vi ikke heller blokkert all eksport slik at vi fikk et eneromt overskudd på laks? Da hadde prisene gått ned og flere kunne spist laks til en overkommelig pris.

OK, så var kanskje ikke min innledning 100% - selv om jeg utdypet hvorfor vannkraften er så viktig for Norge i produksjonsøyemed, altså ikke for å bli mett. (hvilket utgjorde essensen du ikke kommenterte)

Vannkraft er ikke en eksportvare som laks, selv om ukloke politikere har gjort den til en hvilken som helst vare i butikken.
Elektrisk kraft er infrastruktur vi i all hovedsak trenger selv. For forsyningssikkerheten er det forlengst bygget utvekslingskabler til nordiske land (i hovedsak Sverige), så det er ikke et argument for å hjelpe Tyskland som har dummet seg kraftig ut med sin avvikling av egen stabile strømproduksjon.
Norges bidrag til Europa er uansett så liten at eksporten er mest egnet for å importere europeiske priser (som hele tiden var planen til Statkraft og Stanett) og til å skade næringslivet i Norge.

[Simen1]

@sedsberg Ved koster typisk 2-5 kr/kWh avhengig av ovn, vedmengde og sted. Dyrt!

Det er en av mange grunner til at jeg vil holde spotprisen nede på et moderat nivå rundt 1 kr/kWh i snitt.

Endret 18. mai av Simen1

[sedsberg]

3 minutes ago, Simen1 said:

@sedsberg Ved koster typisk 2-5 kr/kWh avhengig av ovn, vedmengde og sted. Dyrt!

Det er en av mange grunner til at jeg vil holde spotprisen nede på et moderat nivå rundt 1 kr/kWh i snitt.

Da må vi sørge for at snittet blir slik at toppene kommer når vi trenger varme og bunnene når vi ikke trenger. Så blir det maks profitt! Vinn-vinn!

Og strømstøtten må bort. Nå holder jo strømnettet på å knekke sammen fordi ingen gidder å spare på strømmen når det er stort behov.

[Jarmo]

Sitat

Europas import av flytende naturgass (LNG) går mot en ny måned med nedgang, samtidig som leveransene til Asia øker og Iran-krigen forstyrrer energiflyten, melder Bloomberg.

https://www.finansavisen.no/energi/2026/05/18/8352054/europeisk-lng-import-synker-mens-asia-oker-ettersporselen

[Minkowski]

Neptun1 skrev (13 minutter siden):

OK, så var kanskje ikke min innledning 100% - selv om jeg utdypet hvorfor vannkraften er så viktig for Norge i produksjonsøyemed, altså ikke for å bli mett. (hvilket utgjorde essensen du ikke kommenterte)

Vannkraft er ikke en eksportvare som laks, selv om ukloke politikere har gjort den til en hvilken som helst vare i butikken.
Elektrisk kraft er infrastruktur vi i all hovedsak trenger selv. For forsyningssikkerheten er det forlengst bygget utvekslingskabler til nordiske land (i hovedsak Sverige), så det er ikke et argument for å hjelpe Tyskland som har dummet seg kraftig ut med sin avvikling av egen stabile strømproduksjon.
Norges bidrag til Europa er uansett så liten at eksporten er mest egnet for å importere europeiske priser (som hele tiden var planen til Statkraft og Stanett) og til å skade næringslivet i Norge.

La meg være svært tydelig på dette. Elektrisk kraft er en eksportvare. Men det betyr ikke at vannkraften ikke er vår, i motsetning til hva du skrev tidligere. Vannkraften er vår. Det er derfor tyskerne (eller danskene eller noen andre) må betale penger for den. Vi (dvs. norske kraftprodusenter) gir dem ikke kraft, men selger det til dem. De kjøper elektrisk kraft og de betaler den prisen som den dyreste kraftprodusenten forlanger, dvs. spotpris, akkurat som alle andre.

 

Hvorfor mener du at kraft ikke er en eksportvare? Hvorfor skal ikke Norge utnyttet de mulighetene vi har til å regulere vår kraftproduksjon og kjøpe billig kraft og selge den tilbake dyrt? Det er mange som kritiserer hodeløs pengebruk hos Statkraft, men hvor har man det fra det løsningen er å slutte å tjene penger på kraftutveksling?

 

[Mannen med ljåen]

De skal ikke tjene penger på å ta pengene våre. Vi skal fortsatt ha billig strøm. Det kan ikke være slik at vi er forpliktet til å ha samme pris som tyskerne. Vi skal alltid ha billig strøm og kun eksportere hvis det er overskudd som ikke risikerer beredskapen vår.

Norske myndigheter har jobbet hardt og gjort sitt beste i mange år for å oppnå dette, men det lykkes ikke. Derfor må kablene bort.

[Simen1]

sedsberg skrev (1 time siden):

Da må vi sørge for at snittet blir slik at toppene kommer når vi trenger varme og bunnene når vi ikke trenger. Så blir det maks profitt! Vinn-vinn!

Det kan jo hende vi har flere hensyn å ta.. F.eks når vi tjener penger på det og når vi taper. Samt hva vi har anledning til i forhold til fyllingsgrad, snømengder, værmelding og sånt. Vi driver jo ikke handel for veldedighet.

Sitat

Og strømstøtten må bort. Nå holder jo strømnettet på å knekke sammen fordi ingen gidder å spare på strømmen når det er stort behov.

Mer sarkastisk tøv. Strømstøtten må bort av helt andre grunner, og nettet knekker selvsgt ikke sammen og det har selvsagt ikke noe med saken å gjøre. 

Endret 18. mai av Simen1

[Simen1]

Flere nettselskaper har analysert utviklingen i forbruk fra i fjor til i år blant de som har valgt norgespris og de som ikke har det. De som har valgt norgespris har i snitt 5% høyere forbruk enn de som ikke har det. Det er ikke målt hvor mye høyere strømforbruket er hos de som har den andre strømstøtten versus husholdninger uten strømstøtte siden den sistnevnte gruppa ikke finnes. Men det kan godt tenkes det ville vært noen prosent forskell der også. Jeg gjetter på 5% der også. Dvs at husholdninger med norgespris bruker kanskje (gjetting) 10% mer enn hypotetiske husholdninger uten strømstøtte.

Norske husholdninger bruker ca 40 TWh i året, så i teorien snakker vi om rundt 3 TWh/år tapt strøm som følge av de to støtteordningene. I 12 måneders korttidseffekt. Langtidseffektene som mindre investering i solceller, etterisolering og bedre varmepumper har en adderende effekt, altså økende per år. Langtidseffekter er ikke målt så her trenger vi ytterligere gjetting. Hvis vi gjetter på 2% økt forbruk per år på grunn av støtteordninger så blir det i størrelseorden 0,8 TWh for 2022, 1,6 TWh for 2023, 2,4 TWh for 2024, 3,2 TWh tapt i 2025 og nå 4 TWh i 2026, i tillegg til korttidseffekten på 3 TWh. Kanskje jeg gjetter for høyt, kanskje ikke. Poenget er ikke å gjøre noe presisjonsregnestykke, men å fortelle at vi taper mye strøm på disse ordningene ved at strøm sløeses, framfor varmepumper, solceller og etterisolering. Slik inneffektiv bruk av strøm, som følge av støtteordningene, er det jeg kaller sløseri.

En ting er summen 74 milliarder kroner. En annen ting er hvor mye billigere strømmen hadde blitt dersom vi hadde hatt noen TWh ekstra tilgjengelig hvert år. Kanskje 2-4 øre billigere? 130 TWh * 3 øre * 5 år = 19,5 milliarder kroner. Hvis hver varmepumpe koster 19 500 kr så kunne vi f.eks fått 1 million varmepumper for den prisen og kanskje spart noen TWh der også. Kanskje prisen hadde sunket ennå mer? Hvor mye verdiskapning og skatteinntekter kunne vi fått for noen frigjorte TWh fra nåværende sløseordninger?

[Minkowski]

Mannen med ljåen skrev (1 time siden):

De skal ikke tjene penger på å ta pengene våre. Vi skal fortsatt ha billig strøm. Det kan ikke være slik at vi er forpliktet til å ha samme pris som tyskerne. Vi skal alltid ha billig strøm og kun eksportere hvis det er overskudd som ikke risikerer beredskapen vår.

Norske myndigheter har jobbet hardt og gjort sitt beste i mange år for å oppnå dette, men det lykkes ikke. Derfor må kablene bort.

"De" tjener allerede penger på å ta pengene våre. Det er slik samfunnet vårt fungerer. Vi betaler skatt og det innebærer at "de" tar pengene våre. Vi betaler moms (mva) og det innebærer at "de" tar pengene våre. Så søles noen av disse pengene bort, f.eks. på IPI (International Peace Institute), selv om det er snakk om småpenger sammenlignet med det nye regjeringskvartalet i Oslo. Men en stor del av pengene som "de" tar fra oss brukes til å gi oss tjenester (og penger) tilbake. Det er konstant fokus på hvordan disse pengene fordeles og man er opptatt av ting som finansiering av utdanning, helsevesen, samferdsel, sykepenger, pensjon etc. Og i det siste har det også vært en del fokus på strømregninger. Men strømregningen er bare en liten utgiftspost i et stort budsjett som domineres av andre kostnader. I dag betaler jeg rundt regnet en krone per kWt for strømmen når jeg tar med nettleien. Med den siste tids økte matpriser og drivstoffpriser og renter, ev. husleie, forstår jeg godt at en del folk kjenner på at de har dårligere råd enn før og det virker kanskje feil at strømregningen skal være en del av det som skader oss økonomisk med tanke på at Norge har rikelig tilgang på billig kraft.

Men det er ingen grunn til å ikke se på totalregnskapet. Vi løser ingen problemer i Norge ved å redusere inntektene til Norge. Hvis man vil hjelpe folk med dårlig råd, kommer man mye lenger med å spesifikt gi skattelette til folk med lav inntekt enn med å gi strømstøtte til alle. Måten man gjør dette på er f.eks. å øke minstefradraget og så justere trinnskatten slik at folk med høy inntekt ikke får skattelette i samme slengen. Da hjelper man dem som faktisk trenger det. Og så finnes det noen eksempler på folk med gammel, stor, dårlig isolert bolig og lav inntekt som bruker mye strøm. Disse vil komme dårligere ut enn andre uten ekstraordinære tiltak, men slik er det nå her i verden på svært mange andre områder. Man må tilpasse seg den virkeligheten man lever i og vi vil alltid se noen som ikke klarer det like godt som andre. Jeg kan godt være enig i at det svært uheldig med en politikk som plutselig fører til store endringer i folks økonomiske betingelser. Men det er vel også mye årsaken til at man har innført strømstøtte og nå norgespris. Man har faktisk valgt å åpne for at folk kan bo i store, uisolerte hus og fortsette omtrent som før med å fyre for kråka. Men alle bør forstå at en slik ordning er midlertidig og at det gjelder å prøve å tilpasse seg før det er for sent.

[sedsberg]

Ja, de som sitter med gamle uisolerte hus og ikke har råd varmepumpe eller etterisolering burde tvinges til å selge så vi kan få de boligene ut på investeringsmarkedet slik de burde være. Så kan de med penger pusse opp og få valuta for investeringene.

[qualbeen]

Simen1 skrev (På 17.5.2026 den 9.44):

Det stemmer at ditt forbruk ikke blir mer grønt av å gå over til solceller, men en ting du ikke tenker på er at du samtidig bytter fra regulerbar kraft til uregulerbar. Denne regulerbarheten har en verdi. Stor verdi. Den kan selges ut og kjøpes tilbake i samme mengde så den ikke påvirker fyllingsgraden. Men likevel kan den f.eks forsyne x antall tyske husholdninger med strøm når sola ikke skinner (natt), sånn at de kan bruke solceller i stedet for kullkraft når sola skinner (dag). Klimagevinsten skjer altså i den andre enden av kablene. x antall husholdninger som går over fra 100% kullkraft til 50% solkraft og 50% norsk vannkraft. Som takk for hjelpen får vi både samme mengde kraft tilbake når sola skinner (dag) + et lass med penger i prisdifferanse. Vinn-vinn for alle involverte, klimaet og miljøet. Jeg er fullt klar over at x ikke er 100% av tyske husholdninger, men jo flere jo bedre. Størrelsen på x bestemmes blant annet av kapasiteten på kablene. Det er mange faktorer og kablene er en av de.

Panelene bør åpenbart monteres nærmere konsument. Det gir ikke mening å montere de i Norge. 

(Tusenvis av kilometer med kabler har forøvrig ikke 0% i svinn heller. Mye energi går tapt i ledningsnettet, på vei over hav og land, helt frem til en tysk eller britisk konsument. Miljømessig uforsvarlig å motvirke lokal grønn produksjon. En hver nasjon bør prøve å mette sine egne munner selv. Lokalt. Og grønt. Her regner jeg forøvrig inn kjernekraft som grønn energi. Kloden og klima får det langt bedre, med mer stabil kjernekraft i Europa! Dessverre vil dette være uheldig for de som lever av å berike seg på å selge norsk strøm, riktignok.)

 

 

Simen1 skrev (9 timer siden):

Du snakket om det. Lavere pris er gasspedalen for økt eksport. Du ville tråkke inn denne gasspedalen. Har du for vane å tråkke inn gasspedalen når du vil stoppe bilen? Er det vanskelig å forstå sammenhengen mellom gasspedal, aksellerasjon og fart? Hvilken pedal er smart å bruke dersom du vil stoppe eksporten?

Har du ikke hørt om reguleringer? Eller om politikk? Om styring? Om kontroll? 

Jeg har generelt god tro i et åpent og relativt fritt marked - men ikke helt fritt. Regler må vi alltid ha i bunn. 

Vi kan helt fint montere et skilt på veien bilen kjører på. Det skiltet kan kontrollere fart. Så selv om du har en fin og fancy gasspedal, så ser jeg for meg et veinett bestående av fartsreguleringer.

Dette høres kanskje kjent ut? Hver eneste lille veistubb i dette landet har jo nettopp dette. Fart er regulert. Selv om bilen har aldri så kraftig motor, og selv om jeg (stengt tatt?) er en mye bedre sjåfør enn alle andre (right?), så blir fart regulert. Heftig. 

Tyskerne tror på fri fart. Resten av Europa er tidvis misunnelige på Autobahn — men vi har innsett at det ikke går. Konsekvensene er for dramatiske. Noen ødelegger for det store flertall. 

Det er ingenting i veien for at regulering av eksport skjer helt uten sammenkobling med spotprisen. Vi kan regulere på flere vis! Hvis vi vil. Hvis det er politisk vilje!

 

Minkowski skrev (5 timer siden):

La meg være svært tydelig på dette. Elektrisk kraft er en eksportvare. Men det betyr ikke at vannkraften ikke er vår, i motsetning til hva du skrev tidligere. Vannkraften er vår. Det er derfor tyskerne (eller danskene eller noen andre) må betale penger for den. Vi (dvs. norske kraftprodusenter) gir dem ikke kraft, men selger det til dem. De kjøper elektrisk kraft og de betaler den prisen som den dyreste kraftprodusenten forlanger, dvs. spotpris, akkurat som alle andre.

 

Hvorfor mener du at kraft ikke er en eksportvare? Hvorfor skal ikke Norge utnyttet de mulighetene vi har til å regulere vår kraftproduksjon og kjøpe billig kraft og selge den tilbake dyrt? Det er mange som kritiserer hodeløs pengebruk hos Statkraft, men hvor har man det fra det løsningen er å slutte å tjene penger på kraftutveksling?

 

Jeg har lyst til at vi selger unna reelt overskudd. Gjerne til en dyr penge. 

Jeg liker ikke at vi samtidig tripler våre egne priser, for så å bruke dette som begrunnelse av at vi tjener så mye på eksport. 

For joda; "vi" tjener mye på eksport. De samme "vi" tjener også uhorvelig mye på at du, jeg, naboen og alle norske bedrifter har fått triplet sin regning. 

• Ca 125 TWh elektrisk energi blir brukt i Norge pr år. 
• Ca 25 TWh blir netto eksportert (her har jeg motregnet import/eksport)
• I mitt hode gir det en total produksjon på ca 150 TWh
• Kilde: SSB.no

For å tjene gode penger på eksport (~16.6% av netto produksjon), har vi altså økt spotprisen for alle andre (~83.3%).

Kilde: https://www.ssb.no/energi-og-industri/faktaside/strom

 

Dette har (selvfølgelig) vært en kraftig pådriver for hvor mye penger som bytter hender i Norge. Altså inflasjonen vår. Økte energipriser har vært en svært viktig faktor for den høye inflasjonen vi har sett de siste årene, som igjen gir høy rente og generell dyr-tid. 

Svært mange bedrifter og privatpersoner har blitt rammet av inflasjonen og våre forsøk på å begrense den. Riktignok blir "mannen i gata" forsøkt skånet med midlertidig støtte som Norgespris, men ordningen hjelper ikke bedrifter flest, ei heller justerer den ned måten vi beregner inflasjon på (tror jeg - arrester meg gjerne!), og den hjelper hvertfall ikke alle som skal ut på leie-markedet i dagens marked (økt rente gir logisk nok økt leiepris. Ingen overraskelse der!)

Finnes det ikke måter å øke inntektene fra en brøkdel av produksjonen vår på, uten å gjøre det så jævla dyrt for alle og enhver, så synes jeg egentlig de kan la være! Det er faktisk ikke verdt det. Inntjeningen fra salget er for lengst spist opp av alle de negative ringvirkningene de skaper!

 

[Simen1]

sedsberg skrev (1 time siden):

Ja, de som sitter med gamle uisolerte hus og ikke har råd varmepumpe eller etterisolering burde tvinges til å selge så vi kan få de boligene ut på investeringsmarkedet slik de burde være. Så kan de med penger pusse opp og få valuta for investeringene.

Varmepumpe på avbetaling krever ingenting på lønnskontoen og er veldig lønnsomt fra første stund, forutsatt man betaler godt over 50 øre/kWh i snitt. Skjønt, jeg vil ikke anbefale å eie hus når man ikke eier nåla i veggen. Som huseier så bør man ha såpass sunn økonomi at man tåler uforutsette kostnader, eller oppgraderinger her og der i rykk og napp. Måten du beskriver situasjonen på får meg til å tenke at eldrehjem vil heve livskvaliteten.

[Simen1]

qualbeen skrev (36 minutter siden):

Panelene bør åpenbart monteres nærmere konsument. Det gir ikke mening å montere de i Norge.

Ja, når strømmen skal brukes uten mellomlagring så bør panelene monteres nærmest mulig konsument. Men når den skal mellomlagres så bør de monteres nærmest mulig mellomlagret.

Na-Ion batterier lover jo bra for f.eks lagring i Spania, men inntil den teknologien blir både moden og produsert noen år så er den største tilgangen på billig lagring her i Norge. 

[sedsberg]

17 minutes ago, Simen1 said:

Varmepumpe på avbetaling krever ingenting på lønnskontoen og er veldig lønnsomt fra første stund, forutsatt man betaler godt over 50 øre/kWh i snitt. Skjønt, jeg vil ikke anbefale å eie hus når man ikke eier nåla i veggen. Som huseier så bør man ha såpass sunn økonomi at man tåler uforutsette kostnader, eller oppgraderinger her og der i rykk og napp. Måten du beskriver situasjonen på får meg til å tenke at eldrehjem vil heve livskvaliteten.

Det er helt korrekt! Kun de rike bør eie bolig. La oss kaste de fattige på institusjoner. Det var en utrolig god idé!

Men vi bør fremdeles tvinge varmepumper og etterisolering på de fattige. F.eks. med dagbøter hvis de ikke følger reglene. Så får de heller selge til boliginvestorer hvis de ikke har råd.

Å ha et sted å bo er ingen menneskerett!

[Simen1]

qualbeen skrev (51 minutter siden):

Det er ingenting i veien for at regulering av eksport skjer helt uten sammenkobling med spotprisen. Vi kan regulere på flere vis! Hvis vi vil. Hvis det er politisk vilje!

Vi trenger en måte å regulere eksporten og importen på uten å sitte og gjøre stortingsvedtak hver time hvert døgn. Vi trenger en metode, som kjører av seg selv, men som også er så dynamisk at det går an å importere billig kraft på dagtid og eksportere denne tilbake på kveldstid. Den mekanismen finnes og den heter pris. Pris er den måten vi regulerer import/eksport-balansen, både time til time, men også over lengre intervaller. F.eks de siste månedene har vi satt opp prisene og skrudd eksporten ned til nesten null sammenlignet med samme periode i fjor. Langsiktig gjennomsnittspris settes ut fra fyllingsgrad og avvik fra ukas median. Kortsiktige priser settes mer ut fra effekt-tilgang og flaskehalser. Det ene påvirker det andre og vice versa. Vi har en reguleringsmekanisme som fungerer bra. Vi har til og med en to egne ordninger som gir store kundegrupper avvik fra spotprisen, av politiske grunner.

qualbeen skrev (52 minutter siden):

Jeg liker ikke at vi samtidig tripler våre egne priser, for så å bruke dette som begrunnelse av at vi tjener så mye på eksport. 

Å overdrive så mye for å skape et poeng har motsatt hensikt. Det gjør at det blir tatt mindre seriøst. Prisene er ikke triplet. I hvert fall ikke på generell basis. Klart hvis du begynner å cherrypicke perioder så klarer du sikkert å få det til, men igjen, det er lite seriøst.

Husk også å ta med batteritjenestene våre. 

[Neptun1]

Minkowski skrev (7 timer siden):

La meg være svært tydelig på dette. Elektrisk kraft er en eksportvare. Men det betyr ikke at vannkraften ikke er vår, i motsetning til hva du skrev tidligere. Vannkraften er vår. Det er derfor tyskerne (eller danskene eller noen andre) må betale penger for den. Vi (dvs. norske kraftprodusenter) gir dem ikke kraft, men selger det til dem. De kjøper elektrisk kraft og de betaler den prisen som den dyreste kraftprodusenten forlanger, dvs. spotpris, akkurat som alle andre.

 

Hvorfor mener du at kraft ikke er en eksportvare? Hvorfor skal ikke Norge utnyttet de mulighetene vi har til å regulere vår kraftproduksjon og kjøpe billig kraft og selge den tilbake dyrt? Det er mange som kritiserer hodeløs pengebruk hos Statkraft, men hvor har man det fra det løsningen er å slutte å tjene penger på kraftutveksling?

 

Fordi vi kan ikke få i pose og sekk.
Ideelt sett så hadde det vært fint å kunne eksportere overskuddet sørover dersom det ikke lengre er muligheter for å magasinere vannet til eget bruk, men problemet med Europa-kablene er at de fører til prissmitte fra langt dyrere prisområder.
Dette betyr et ødelagt kraftsystem i Norge, noe som atter ble veldig synlig da Statnett satte i drift en ny 420 kV ledning over Sognefjorden i oktober -25.
I prinsippet fint at innenlands kapasitet økes, men den kommer for sent. Siden vi er tilknyttet europeisk kraftmarked så økte prisen i Trøndelag med over 100% samme dag som linjen ble satt i drift og har siden holdt seg der.
Til tider har NO3 hatt Europas dyreste strøm denne vinteren takket være "vi må eksportere kraft". Selvsagt ikke verdt det.

[qualbeen]

Simen1 skrev (24 minutter siden):

Å overdrive så mye for å skape et poeng har motsatt hensikt. Det gjør at det blir tatt mindre seriøst. Prisene er ikke triplet. I hvert fall ikke på generell basis. Klart hvis du begynner å cherrypicke perioder så klarer du sikkert å få det til, men igjen, det er lite seriøst.

Ok, beklager. Under strømpriskrisen var den faktisk opp mot triplet for enkelte, men neida, i dag ser det bedre ut. Og prisen var ikke triplet for alle, det varierte.

Vi har ikke lenger priser som vi så for tre år siden; selv om vi er mange som fortsatt synes prisene varierer og smitter for mye, så er de langt mer stabile nå. Vi er forbi den verste perioden (håper jeg inderlig!).

 

--

Regner man videre inn strømstøtte og samtidig ser helt vekk fra sideeffekter som økte renter, sterk inflasjon på dagligvarer, etc., så er jo ikke bildet like ille. 

Selv tror jeg ikke at dagens strømstøtte vil beholdes i så fryktelig lang tid. Før eller siden forsvinner det, og jeg tror ikke det tar så lang tid før vi er der, heller. Derfor er jeg veldig opptatt av hva spotprisen er. Den prisen jeg, og alle mine medborgere, kommer til å måtte betale om kort(?) tid.

I tillegg må jeg innrømme at cocktailen høy energipris + plutselig prisøkning i alle butikker + økt rente, virkelig gjorde noe med kjøpekraften for denne lille familien. Glem pensjonssparing og mulighet til å unne seg litt ekstra i hverdagen. Glem ferier. Og, kanskje mer positivt; glem overforbruk og sløseri? 

På lengre sikt, er ikke kontrollert høy inflasjon så aller dumt for meg. Tross alt spises boliglånet opp av inflasjonen. Gitt at jeg er likvid nok, og har mulighet til å betale  de månedlige kostnader. Det så litt mørkt ut en stund, synes jeg, men det ser betydelig bedre ut nå. 

Hvordan andre folk, de som kanskje ikke hadde så mye oppsparte midler, men levde mer "fra hånd til munn" klarte seg gjennom cocktailen nevnt over, vet jeg ikke. Men jeg tenker mye på de. At jeg må ofre en sydenferie er virkelig ikke noe problem. Jeg er ikke et offer her. Men jeg liker ikke å ignorere at andre har det betydelig trangere økonomisk.

Og dyr energi og inflasjon frykter jeg at rammer de dårligste stilte kraftigere, enn de som er rike nok til å kjøpe nye boliger av ypperste isolasjonsklasse.. 🫤

[Simen1]

qualbeen skrev (1 time siden):

For joda; "vi" tjener mye på eksport. De samme "vi" tjener også uhorvelig mye på at du, jeg, naboen og alle norske bedrifter har fått triplet sin regning. 

• Ca 125 TWh elektrisk energi blir brukt i Norge pr år. 
• Ca 25 TWh blir netto eksportert (her har jeg motregnet import/eksport)
• I mitt hode gir det en total produksjon på ca 150 TWh
• Kilde: SSB.no

For å tjene gode penger på eksport (~16.6% av netto produksjon), har vi altså økt spotprisen for alle andre (~83.3%).

- Ikke glem den eksporten vi importerer tilbake. Den som ikke føres opp fordi den er netto 0 i det rene eksportrengskapet. I år har vi eksportert 6,0 og importert 4,2 TWh. Kun 1,8 TWh er altså ren eksport. De resterende 4,2 inn og 4,2 ut utgjør en betydelig større andel av handelen enn de 1,8. Vi tjener penger både når 4,2 importeres og når de samme 4,2 eksporteres, totalt 8,4 gjennom kablene. I år utgjør 8,2 hele 82% av de 10 TWh som har blitt sendt frem og tilbake. I fjor var det veldig annerledes med en eksport på 28,2 og import på 2,8, netto eksport 25,4. Denne null-eksporten, eller batteritjenesten som jeg kaller den, varierer mye fra år til år.

[Simen1]

qualbeen skrev (1 time siden):

Legg merke til den økende trenden i energioverskudd.

Legg også merke til at ampliduten, høydeforskjellen mellom bunner og topper, hadde en vill periode i ca 1996-2011, men har roet seg siden den gangen. Det skyldes blant annet flere kraftkabler og de prismekanismene som gjør at vi i større grad enn før kan eksportere i ekstra våte og importere i ekstra tørre år. Samt at vi har litt flere føtter å stå på med rundt 10% vindkraft. Energforsyningen har blitt litt mer stabil enn før.

[Simen1]

qualbeen skrev (2 timer siden):

Dette har (selvfølgelig) vært en kraftig pådriver for hvor mye penger som bytter hender i Norge. Altså inflasjonen vår. Økte energipriser har vært en svært viktig faktor for den høye inflasjonen vi har sett de siste årene, som igjen gir høy rente og generell dyr-tid. 

Svært mange bedrifter og privatpersoner har blitt rammet av inflasjonen og våre forsøk på å begrense den. Riktignok blir "mannen i gata" forsøkt skånet med midlertidig støtte som Norgespris, men ordningen hjelper ikke bedrifter flest, ei heller justerer den ned måten vi beregner inflasjon på (tror jeg - arrester meg gjerne!), og den hjelper hvertfall ikke alle som skal ut på leie-markedet i dagens marked (økt rente gir logisk nok økt leiepris. Ingen overraskelse der!)

Finnes det ikke måter å øke inntektene fra en brøkdel av produksjonen vår på, uten å gjøre det så jævla dyrt for alle og enhver, så synes jeg egentlig de kan la være! Det er faktisk ikke verdt det. Inntjeningen fra salget er for lengst spist opp av alle de negative ringvirkningene de skaper!

- Det vi eksporterer er en ren inntektskilde. Jo mer, jo bedre.

- Batteritjenestene er også en ren inntektskilde. Jo mer, jo bedre.

- Eget forbruk er mer et tveegget sverd der vi betaler mer, men betaler til oss selv på andre siden av bordet, de gangene vi trenger noe fra samfunnet, eller vil ha lavere skatter på andre områder. Det blir et nullsumspill. I stedet for å se det som en utgftspost se det heller som en alternativ måte å drive inn de skattene du uansett må betale. Summen er kanskje lik, men du får mer skatt via strøregninga og mindre på andre måter.