Nei, kraftkrisen er ikke enkel å løse

[Simen1]

Neptun1 skrev (10 timer siden):

Interessentene for skyhøye strømpriser til husholdninger og næringer i Norge  har endelig kommet ut av skapet og tilkjennegitt hva de ser på som Norges fremtid..

Hvem er det egentlig du prater om? Jeg må innrømme jeg aldri har sett noe til disse myteomspunnene figurene, så det hadde vært fint å få vite om de er reelle eller ikke.

Neptun1 skrev (10 timer siden):

Olje og gass varer ikke evig. Ingen vet hva som skjer etter ca. 2050 så Norges videre "skjebne" avhenger av hvor godt vi greier omstillingen til i enda støtte grad være et høyteknologisk industriland.
Dette ønsker ikke alle, bl.a dem som går all in på at Norge skal være Europas "grønne batteri." En aldeles sinnssyk tanke.

Skal det liksom være en motsetning? Synkende oljeinntekter og økende batteri-inntekter? Og hva er sinnsykt?

Neptun1 skrev (10 timer siden):

Norge har et bra overskudd av strøm i normalår på ca 11-18 TWh.
Men vi har ikke overskudd til elektrifisering av Melkøya og sokkelen for symbolpolitikk, ei heller datasentra o.a. tull som ikke skaper arbeidsplasser og verdier for Norge. Og selvsagt ikke storstilt eksport til Europa.

Hva synes dem som vil bevare Norge som i- land vi burde gjøre?
Jeg mener vi må avvikle alt det som er nevnt i forrige avsnitt, og så må vi se nærmere på om noen av de aller største strømslukene (enkelte aluminiumsverk) kan avvikles til fordel for å avgi strøm til noe mer høyteknologisk f.eks. våpenfabrikker etc.

 

Melkøya er ikke symbolpolitikk. Det er reell elektrifisering av norges største punktutslipp. Jeg vet ikke hvor mange elektrifiserte biler det tilsvarer, men veldig mange.

Kraftproduksjon er ikke noe evig statisk. Produksjonen øker og vil muliggjøre sånne ting som elektrifisering og ny industri, nettopp for å støtte overgangen bort fra oljeøkonomien. Blant annet til oppstart av våpenproduksjon, men også mye annet. Og våpenproduksjon er ikke veldig kraftkrevende. Jeg tipper Hydro Aluminium på Karmøy bruker omtrent så mye kraft som 100 fabrikker som Nammo på Raufoss.

Når det kommer til antall arbeidsplasser så må du slutte å lyve så mye om det. Løgnen har blitt avkledd så da tar det seg ikke så pent ut å bare gjenta løgnene. Datasenteret på Hamar er forventet å få 3 ganger flere arbeidspasser per GWh enn det Hydro Aluminium har. Så hvis høy ledighet virkelig var et problem i Norge så ville vi heller valgt X antall datasentre som det i Skien enn et aluminiumsverk på Karmøy. Men nå er jo hele forutsetningen om høy norsk ledighet også en løgn så det faller egentlig på sin egen urimelighet. Vennligst ta dette til deg sånn at man slipper å avsløre disse løgnene ennå flere ganger.

Endret 16. mai av Simen1

[J-Å]

2 hours ago, Simen1 said:

Melkøya er ikke symbolpolitikk. Det er reell elektrifisering av norges største punktutslipp. Jeg vet ikke hvor mange elektrifiserte biler det tilsvarer, men veldig mange.

Men hvis vi skal se på globale utslipp, så må vi vite noe om hva som skjer med LNG som eksporteres.  Fører det til reduksjon av kullkraft - kanskje?  Kunne vi med fordel kjøpt klimakvoter i stedet ? Hvordan påvirkes øvrige bedrifter og privathus på Nordkalotten av mindre tilgang på kraft?

[Jotun]

Simen1 skrev (2 timer siden):

EU har ikke et 100% væravhengig kraftsystem. De fyller på med kull, kjernekraft og gasskraft hvis det trengs. Derfor kommer de ikke i den situasjoen du frykter.

 

Helt enig. Eg frykter jo ingenting av dette. Norge og eu har full kontroll.

Det ser vi tydelig hver gang det er ørlite uroligheter rundt om. 

Men hvem kan forutse slike ting som kriger og vær?

[fredrik2]

17 minutes ago, Jotun said:

Helt enig. Eg frykter jo ingenting av dette. Norge og eu har full kontroll.

Det ser vi tydelig hver gang det er ørlite uroligheter rundt om. 

Men hvem kan forutse slike ting som kriger og vær?

Det mesta kan ju också løsas genom at sätta upp priserna. 

Hittills har vi och Europa haft gas, ström, olja och bensin tillgänglig så antar att varken Ukraina, Hormotz eller nedlagd kjernekraft har varit ett problem. 

[Neptun1]

obygda skrev (2 timer siden):

Synes også det ser dystert ut om vi i bunn og grunn skal satse mer på å være råvareleverandør for f.eks utenlandsk eid datasentere. I så fall må noe mer gjøres mhp skatt slik at disse som genererer mye inntekt via maskinparkene i Norge faktisk bidrar mer ut fra sitt faktiske overskudd. I dag så slipper de alt for lett unna..og de har EU i ryggen. Mao legger EU føringer som i praksis presser Norge til å forbli en råvare leverandør av kraft. Skattesystemet vi har i Norge fungerer ikke godt mot denne industrien. Det som skjer er at datasentere inngår langsiktige kraftavtaler samtidig som de bidrar til økt forbruk og følgelig økt spot pris. Økt spotpris løfter kostnadene til ulike små og mellomstore bedrifter i næringer i Norge...og også levekostnadene for oss Nordmenn. Videre presser datasenter etableringen at man må bygge ut nettet mer. Mao dytter utenlandsk kapital opp nettinvesteringene og kostnader over på norske innbyggere. Videre forsvinner jo mye natur også ved slik utbygging. Formueskatten gjør også at norske investorer vegrer seg for å investere i dette. Utenlandsk kapital favoriseres.

De store inntektene fra tjenestene disse datasenterene selger..er jo tjenester som omsettes FRA utlandet og skattes ikke i Norge heller.

Det er som en gedigen negativ spiral for Norge dette på sikt om man ikke tar grep regulatorisk og skattemessig. 

Helt riktig,
stortingsflertallet og norske kommuner lar seg fremdeles lure trill rundt av lovnader om at dette er industri som vil generere mange arbeidsplasser for norske kommuner.
For det første så er det dataingeniører de trenger (ikke veldig mange slike på bøgda) for det annet så befinner hovedvekten av ansatte seg i utlandet. 
Ta Tydal f.eks. fullt utbygd vil datasenteret kreve like mye strøm som halve Trondheim by. Og dette er et fylke som har opplevd knapphet på strøm i tørre og kalde perioder, senest i 2010 måtte det importeres fra Sverige.
Nå vil det meste av ny industri og tiltrengte arbeidsplasser få nei grunnet slike datasentre. De kinesiske eierne kan le herfra til Kina på grunn av norsk naivitet og dumskap.

[Neptun1]

sedsberg skrev (10 timer siden):

Kraftkrevende og forurensende industri som aluminium- og stålproduksjon trenger vi ikke. Det kan kineserne lage for oss. Beste er å gjøre oss så avhengige av dem som mulig så kan vi heller selge strømmen vår til noe mer nyttig som digital gruvedrift.

Hva i huleste skal vi liksom med stål og aluminium i disse dager?

Jo det gjør vi, både for eget forbruk og lønnsom eksport.
I hovedsak det siste.

[Jotun]

Tror sedsberg var noe ironisk.

Man skulle tro Simen var det også, men han er faktisk seriøs 😐

Så lenge vi har tilgang til Tiktok så er vi strengt tatt selvforsynt. Alt annet kan kjøpes.

Endret 16. mai av Jotun

[Simen1]

obygda skrev (3 timer siden):

Synes også det ser dystert ut om vi i bunn og grunn skal satse mer på å være råvareleverandør for f.eks utenlandsk eid datasentere. I så fall må noe mer gjøres mhp skatt slik at disse som genererer mye inntekt via maskinparkene i Norge faktisk bidrar mer ut fra sitt faktiske overskudd.

Å være råvareleverandør er ikke nødvendigvis negativt. Vi har klart oss fint på råvarene olje og gass. Andre land har klart seg fint på både det og f.eks litium, kobolt og andre mineralressurser.  Det er ingen automatikk i at man lengre ut i verdikjeden har mer kontroll over starten av verdikjeden. Ofte kan det være motsatt, når ressursen er begrenset. Laks er et annet eksempel: 100 kr/kg nå.

Men jeg er enig i at datasentre bør være et godt valg for Norge før vi tillater det. Norge bør utrede hvor godt det er for landet sammenlignet med andre ting å bruke kraft på. Og legge opp skattepolitikken sånn at datasentre jobber på våre premisser og til det beste for oss.

Endret 16. mai av Simen1

[obygda]

Neptun1 skrev (1 minutt siden):

Helt riktig,
stortingsflertallet og norske kommuner lar seg fremdeles lure trill rundt av lovnader om at dette er industri som vil generere mange arbeidsplasser for norske kommuner.
For det første så er det dataingeniører de trenger (ikke veldig mange slike på bøgda) for det annet så befinner hovedvekten av ansatte seg i utlandet. 
Ta Tydal f.eks. fullt utbygd vil datasenteret kreve like mye strøm som halve Trondheim by. Og dette er et fylke som har opplevd knapphet på strøm i tørre og kalde perioder, senest i 2010 måtte det importeres fra Sverige.
Nå vil det meste av ny industri og tiltrengte arbeidsplasser få nei grunnet slike datasentre. De kinesiske eierne kan le herfra til Kina på grunn av norsk naivitet og dumskap.

Fornybar Norge elsker jo tydeligvis datasentere. Lederen her har jo aktivt jobbet for etablering av flere slike. Trolig fordi de håper på fastprisavtaler for nye vindkraftanlegg slik at de kan regne hjem nye investeringer. Sluttresultatet blir flere vindkraftanlegg,flere datasentere på utenlandske hender,masse natur revet bort og småpenger til kommuner og stat. Og det vil bli høyere kraftpriser dersom forbruket gjennom datasentere løper foran ny produksjon. Og hvem sitter igjen med regningen? Jo,norsk lokal industri og innbyggere i Norge. Å selge kraft på rot til utenlandsk kapital er ikke en god måte å forvalte våre naturressurser. Det er en idiotisk langsiktig strategi som vil ødelegge landet på sikt. Dette kan definitivt ikke sammenlignes med å selge olje slik mange tror.  Vi blir gradvis et nytt Afrika her oppe i Nord om vi ikke tar grep. Utviklingen mot mer AI vil trolig sentralisere ennå mer kapital enn noen gang før i historien. Hvem trenger mennesker når datamaskiner kan gjøre det meste av jobben..og hvordan sikre at inntektene ikke bare renner ut av landet til de få selskapeme  som selger arbeidskraften som ligger i AI til verden?

Vi må sikre lokalt eide datasentere på en måte slik at verdiskapingen blir værende i Norge når man bruker norsk energi..Ikke kun selge råvaren på lange billige kontrakter. 

[Jens Kr. Kirkebø]

Neptun1 skrev (35 minutter siden):

For det første så er det dataingeniører de trenger (ikke veldig mange slike på bøgda) for det annet så befinner hovedvekten av ansatte seg i utlandet. 

Dataingeniørene fjernstyrer anlegget, de trengs ikke på "bøgda". Det som trengs lokalt er i hovedsak elektriker/automasjon/telekom, rørleggere, kjølemontører, vakthold, renhold, logistikk/lager i tillegg til anleggsledere og driftssjefer.  

[Simen1]

J-Å skrev (1 time siden):

Men hvis vi skal se på globale utslipp, så må vi vite noe om hva som skjer med LNG som eksporteres.  Fører det til reduksjon av kullkraft - kanskje?  Kunne vi med fordel kjøpt klimakvoter i stedet ? Hvordan påvirkes øvrige bedrifter og privathus på Nordkalotten av mindre tilgang på kraft?

Nei, vi bør ikke se på globale utslipp. Norge har ansvar for våre utslipp, ikke andre sine. Etterspørselen etter gass globalt er som den er. Selger ikke Norge gass så selger noen andre gass. Det er nært et nullsumspill så lenge norsk gass utgjør så lite som 2,9% av verdens gass. Dvs. at hvis vi struper igjen her så påvirkes nesten ikke gassprisene i verden og dermed heller ikke forbruket. Elektrifiseringa på Melkøya vil øke vår gasseksport med ca 0,25%. Dette påvirker ikke globale gasspriser.

Norsk gass kan brukes på mange måter. Når den brukes i gasskraftverk som komplimenterer fornybar kraft så vil gassen ikke bare eksporteres men også gjøre det mulig å bygge mer fornybar kraft. Altså resultere i mer kraft enn selve gassens energiinnhold. Når dette konkurrerer mot blant annet kullkraft så blir regnestykket ennå bedre:

Når man erstatter 2 MW kullkraft med 1 MW gasskraft + 1 MW fornybart så reduserer man CO2-utslippene med rundt 75%, sammenlignet med å brenne den på Melkøya.

Nord-Norge må selvsagt bygge ut ny vindkraft, vannkraft og kraftnett for å forsyne Melkøya med nok strøm. Her har riktignok statnett gjort en forferdelig dårlig jobb så vi kan komme til å slite med høye priser i perioden 2030-2035. 

Endret 16. mai av Simen1

[Neptun1]

obygda skrev (16 minutter siden):

Fornybar Norge elsker jo tydeligvis datasentere. Lederen her har jo aktivt jobbet for etablering av flere slike. Trolig fordi de håper på fastprisavtaler for nye vindkraftanlegg slik at de kan regne hjem nye investeringer. Sluttresultatet blir flere vindkraftanlegg,flere datasentere på utenlandske hender,masse natur revet bort og småpenger til kommuner og stat. Og det vil bli høyere kraftpriser dersom forbruket gjennom datasentere løper foran ny produksjon. Og hvem sitter igjen med regningen? Jo,norsk lokal industri og innbyggere i Norge. Å selge kraft på rot til utenlandsk kapital er ikke en god måte å forvalte våre naturressurser. Det er en idiotisk langsiktig strategi som vil ødelegge landet på sikt. Dette kan definitivt ikke sammenlignes med å selge olje slik mange tror.  Vi blir gradvis et nytt Afrika her oppe i Nord om vi ikke tar grep. Utviklingen mot mer AI vil trolig sentralisere ennå mer kapital enn noen gang før i historien. Hvem trenger mennesker når datamaskiner kan gjøre det meste av jobben..og hvordan sikre at inntektene ikke bare renner ut av landet til de få selskapeme  som selger arbeidskraften som ligger i AI til verden?

Vi må sikre lokalt eide datasentere på en måte slik at verdiskapingen blir værende i Norge når man bruker norsk energi..Ikke kun selge råvaren på lange billige kontrakter. 

Det er nettopp dette som er kjernen for kraftlobbyen og utenlandske interessenter.
Men for at vindmøller til lands og til havs skal kunne drive "lønnsomt" så må kraftprisene veldig mye opp!
Har sett ekstreme for kWh tall for havvind.
Her har Støre allerede lovet bort betydelig av produksjonen til EU - og som alltid er det norske skattebetalere som skal finansiere det som undergraver norske husholdninger og næringsvirksomhet. (som nevnt)
Denne virksomheten lever i stor grad av subsidier og tilkarring. Ulikt all annen satsing blir faktisk "grønt skifte" belønnet om de ikke får det til heller (Morrow).

[Simen1]

fredrik2 skrev (1 time siden):

Det mesta kan ju också løsas genom at sätta upp priserna. 

Hittills har vi och Europa haft gas, ström, olja och bensin tillgänglig så antar att varken Ukraina, Hormotz eller nedlagd kjernekraft har varit ett problem. 

Noe løses med å sette opp prisene, andre ting løses med å sette de ned. Men idelt sett burde prisene være nokså jevne, på et nivå som både kjøpere og selgere kan være enige om. Selv mener jeg et langsiktig gjennomsnitt på 1 kr/kWh er en rettferdig og grei pris for begge parter. Svingningene bør helst ikke gå helt ned til 0 eller over 2 kr/kWh. Dette er moderat og fair i dagens samfunn. Drømmerier om 12 øre/kWh er ikke friskt. Det er destruktivt for investeringer i både produksjon og strømsparetiltak.

[fredrik2]

2 minutes ago, Simen1 said:

Noe løses med å sette opp prisene, andre ting løses med å sette de ned. Men idelt sett burde prisene være nokså jevne, på et nivå som både kjøpere og selgere kan være enige om. Selv mener jeg et langsiktig gjennomsnitt på 1 kr/kWh er en rettferdig og grei pris for begge parter. Svingningene bør helst ikke gå helt ned til 0 eller over 2 kr/kWh. Dette er moderat og fair i dagens samfunn. Drømmerier om 12 øre/kWh er ikke friskt. Det er destruktivt for investeringer i både produksjon og strømsparetiltak.

Greit, då kanske till och med du föler lite med NO5 som har 1.3 en lördag i mai eller 1.35 17 mai. 

Snittet i NO1, NO2, NO5 har varit högre än det hela året också.

 

[Neptun1]

Reposter denne gode kronikken til glede for nye lesere. (og uglede for andre)

"Bløffen om Norge som det grønne batteriet for Europa:

Norge – med Agder som viktigste region -  skulle bli Europas grønne batteri. Med dette budskapet skulle folket overbevises om at Norge måtte bygge mange flere og kraftigere kraftkabler til utlandet som en del av «det grønne skiftet». Mange gikk på kroken, det var falsk markedsføring som kraftselskapene har tjent grovt på. 

Ideen om Norge som oppladbart batteri for Europa ble lansert allerede i 2008 av daværende olje- og energiminister Aslaug Haga (Sp) og fulgt opp av flere Sp – statsråder, miljøvernminister Erik Solheim (SV) og ikke minst statsminister Jens Stoltenberg (Ap) i 2011. Tankegangen var at eksport av rein kraft fra Norge var avgjørende for å hjelpe fram en grønn energiproduksjon i Europa. Den ustabile sol- og vindproduksjonen på kontinentet skulle balanseres mot den stabile vannkraftproduksjonen i Norge. 

I 2013 fulgte NHO opp med en kampanje for å gjøre Norge til et grønt batteri for Europa gjennom å bygge opp et omfattende nett av sjøkabler for kraftutveksling med utlandet. Ideen fikk raskt oppslutning av kraftbransjen med Statkraft og Statnett i spissen, samt en rekke miljøorganisasjoner (Zero, Bellona, Greenpeace, Fremtiden i våre hender, Natur og Ungdom, Spire og WWF), forskningsinstitusjoner (Sintef, NTNU), NVE og de politiske partiene. 

Statnett sendte i 2013 en konsesjonssøknad om å få tilrettelegge for de to store sjøkablene Nord Link til Tyskland og North Sea Link til Storbritannia. I konsesjonssøknaden står det at strømprisen i Norge vil øke med to til fire øre pr. kilowattime som en følge av kraftutvekslingen med kablene. Daværende olje- og energiminister Tord Lien (FrP) godkjente søknaden i 2014.

Agder Energis daværende direktør Tom Nysted fulgte opp og lanserte ideen om Agder som Europas grønne batteri. Agder lå jo nærmest kontinentet og hadde stor kraftproduksjon. Han hevdet også at prisene vil stige mellom tre og fire øre pr. kilowattime pga kablene. Direktør for kontinentale operasjoner i Agder Energi, Henrik von Hayden, mente sågar at kablene ville senke strømprisene i Sør-Norge.

I 2015 innrømmet Per Sanderud, daværende direktør i NVE, følgende på Statnetts høstkonferanse: «Vi er ikke det grønne batteriet som kan løse Europas problemer, sånn som man kanskje forestilte seg for en stund siden.» Og Sanderud hadde selvsagt helt rett. Norges overskudd av rein kraft i et normalt år utgjør bare noen promille av den europeiske totalproduksjonen.

Og dermed skulle man tro at ideen var begravd en gang for alle. Forfatter Hogne Hongset sammenlikner ønsket om å gjøre Norge til grønt batteri for Europa, med å åpne dørene og vinduene i et oppvarmet hus for å få opp utetemperaturen.  En av påstandene er at det må bygges flere utenlandskabler for å ha full forsyningssikkerhet. Dette er rein bløff! Allerede i 1993 var forsyningssikkerheten sikret, noe som er lett å dokumentere. 

Likevel fortsatte propagandaen for «Europa-eventyret». Under Arendalsuka i 2018 var det et arrangement med tittelen: «Slik kan Norge bli Europas batteri – og samtidig skape arbeidsplasser og redde klima.». Møtet ble arrangert av NTNU og Sintef. Kronprinsen fulgte opp etter et besøk i Tyskland i 2019 og i et intervju med den tyske avisen Spiegel sier han: « Én kraftkabel til Tyskland er ikke nok. Men det er en begynnelse.»

Så seint som på Høyres landsmøte i april 2021 sa delegaten Haagen Poppe fra Arendal Høyre følgende: «For Sam Eyde er kanskje den viktigste enkeltpersonen bak at Agder og Norge i dag kan være hele Europas grønne batteri. ... Lengst mot syd i vår landsdel ligger også «The Cable Corner» med flere feite og flotte kabler som binder oss til kontinentet og forsyner Europa med grønn kraft produsert oppe på våre vidstrakte vidder». Poppe, som er bystyremedlem i Arendal og har fast spalte i Fædrelandsvennen, konstaterer altså at Agder allerede er Europas grønne batteri! (Hans framstilling av Sam Eyde vil for øvrig ført til stryk til eksamen i historie på videregående, men er verd en egen kommentar). 

De to siste «feite og fine» utenlandskablene ble så åpnet i fjor, den ene (NordLink) fra Tonstad i Sirdal til Wilster i Tyskland, den andre (North Sea Link) fra Kvilldal i Rogaland til Blyth i England. Det er strømbrukerne som har betalt utbygginga av kablene.

Det er liten tvil om at åpninga av disse to kraftkablene har vært direkte årsak til de høye strømprisene i vinter som truer selve livsnerven i det norske samfunnet. 

Det er i dag politisk umulig å snakke om Agder og Europa som grønt batteri for Europa. De som har fremmet denne ideen, ligger i dag lavt i terrenget og håper den politiske stormen vil blåse over, og at ingen konfronterer dem med sin falske markedsføring. 

Regjeringen nekter så langt å gå inn i markedet og regulere eksporten. De går heller inn for å bygge ut mer kraft i Norge, også i vernede vassdrag, og flere vindmøller på land og til havs. Men hva skal vi med utbygging av mer kraft og rasering av norsk natur når overskuddet ender opp som reint salg til utlandet, og prisene på strøm fortsetter å stige?"

https://www.argumentagder.no/post/bl%C3%B8ffen-om-norge-som-det-gr%C3%B8nne-batteriet-for-europa

[fredrik2]

Det vi ser nu med prisen er självklart inte at Tysklands kabel gör priset billigare i Norge än vad den annars hade varit. 

Det vi ser är ett Tysklands kabel tillsammans med lite tillgängligt vann gir höga priser (på nivå med de Tyska) och eksport under de tiderna på dygnet når priset i Tyskland er högt, sen når priset rätt ofta kollapsar i Tyskland mitt på dagen, så gör den norska vannkraften at priset ofta blir klart högre i Norge än i Tyskland. Så snittet i sør Norge blir högre än i Tyskland. 

Det är nödvändigt med et relativt stort overskudd på kraft i Norge för att priserna inte ska sättas av priset på kontinenten och når ikke det overskudded finns längre (delvis på grund av eksporten tidigare) så blir till och med priset i Norge högre som er det vi ser nu. 

 

 

[Simen1]

fredrik2 skrev (16 minutter siden):

Greit, då kanske till och med du föler lite med NO5 som har 1.3 en lördag i mai eller 1.35 17 mai. 

Selvsagt. Jeg er ikke en ufølsom person eller en som ikke har medfølelse for andre. Jeg synes næringslivet i NO5 har betalt litt mye i det siste og vil gjerne at det skal synke litt framover sånn at års-snittet helst kommer ned mot 1 kr. Om det ikke slår til i 2026 så er det kanskje en liten trøst at det har vært under 1 kr de siste 3 kalenderårene og håpe på at 2027 også havner rundt eller under kronestykket.

Husholdninger har hatt og har fortsatt et stående tilbud om 50 øre/kWh ut året så de synes jeg ikke synd på. De har billig kraft, eller i hvert fall et tilbud om billig kraft.

[Jens Kr. Kirkebø]

Simen1 skrev (41 minutter siden):

Noe løses med å sette opp prisene, andre ting løses med å sette de ned. Men idelt sett burde prisene være nokså jevne, på et nivå som både kjøpere og selgere kan være enige om. Selv mener jeg et langsiktig gjennomsnitt på 1 kr/kWh er en rettferdig og grei pris for begge parter. Svingningene bør helst ikke gå helt ned til 0 eller over 2 kr/kWh. Dette er moderat og fair i dagens samfunn. Drømmerier om 12 øre/kWh er ikke friskt. Det er destruktivt for investeringer i både produksjon og strømsparetiltak.

Ja, rundt 100 øre/kWh er en fornuftig pris som gjør både mye ny kraftproduksjon lønnsom samt gir grei tilbakebetalingstid for solcelleanlegg og ENØK-tiltak. 

Endret 16. mai av Jens Kr. Kirkebø

[Neptun1]

Jens Kr. Kirkebø skrev (40 minutter siden):

Dataingeniørene fjernstyrer anlegget, de trengs ikke på "bøgda". Det som trengs lokalt er i hovedsak elektriker/automasjon/telekom, rørleggere, kjølemontører, vakthold, renhold, logistikk/lager i tillegg til anleggsledere og driftssjefer.  

Ja, jeg har hørt snakk om dette. Gigantisk datasenter i Narvik ble solgt inn som et industrieventyr av byens AP-ordfører. Konklusjonen:
https://www.nrk.no/nordland/digi_-microsofts-investerer-i-ki-fabrikk-i-narvik-_-gir-ingen-nye-jobber-1.17577402

I den forgubbede bygda Tydal er det ansatt 33 i hovedsak dataingeniører som ikke kommer fra bygda.
Ordføreren er fornøyd med at de kjøper varer i butikkene (da skjer det noe) og at serviceelektrikere o.a. som du nevner får en times jobb i ny og ne.
Dvs. de gir bort enormt mye av Trøndelags kraftkapasitet for slikk og ingenting.
Og dette forsvarer mange.

[Jens Kr. Kirkebø]

Neptun1 skrev (7 minutter siden):

Ja, jeg har hørt snakk om dette. Gigantisk datasenter i Narvik ble solgt inn som et industrieventyr av byens AP-ordfører. Konklusjonen:
https://www.nrk.no/nordland/digi_-microsofts-investerer-i-ki-fabrikk-i-narvik-_-gir-ingen-nye-jobber-1.17577402

I den forgubbede bygda Tydal er det ansatt 33 i hovedsak dataingeniører som ikke kommer fra bygda.
Ordføreren er fornøyd med at de kjøper varer i butikkene (da skjer det noe) og at serviceelektrikere o.a. som du nevner får en times jobb i ny og ne.
Dvs. de gir bort enormt mye av Trøndelags kraftkapasitet for slikk og ingenting.
Og dette forsvarer mange.

Jeg googlet litt og fant ut at det er sysselsatt 37 personer pr. nå i Tydal men at de holder på å oppbemanne kraftig. Hvor mange de ender på totalt gjenstår å se.