Nei, kraftkrisen er ikke enkel å løse

[Mannen med ljåen]

Vi trenger ikke å importere vannkraften vår fra Hormus-stredet. Vi kunne i hvert fall håndtere noen av disse problemene.

[Jens Kr. Kirkebø]

Mannen med ljåen skrev (26 minutter siden):

I begynnelsen av strømkrisen ble det brukt til dieseldrivende snøkanoner i et vintersportssted. Jeg påstår ikke at dieselgenerator lønner seg for en privat husholdning. I hvert fall ikke enda. Bedrifter som skal velge hvilken teknologi de skal investere i for produksjonsutstyr vil ta det med i beregningen. 

Å redusere forbruket ved å gjøre det for dyrt er det samme som å gjøre det så dyrt at folk ikke har råd til å bruke så mye av det. Det er akkurat det jeg ikke ønsker, fordi jeg mener at nordmenn skal ha råd til å ha strøm.

Joda, det finnes sikkert enkelttimer med ekstrem pris der det kan lønne seg. Var det ikke i 2010 eller noe sånt Trondheim hadde 11,- per kWh i en time? Sikkert greit å starte aggregatene da, om man allerede har de. Men man kan aldri betale ned kjøp av aggregater med slike besparelser da det skjer svært, svært sjelden. 

Råd til strøm ja. Men råd til å sløse den bort i panelovner og varmekabler, elendig isolasjon i veggene og gamle 2-lags vinduer?

En løsning kunne jo vært å gitt folk en billig basismengde med strøm. Si 5000kWh per enebolig eller 2500kWh per leilighet, pluss 2500kWh ekstra for hver person som er folkeregistrert på den adressen, til f.eks 25 øre per kWh. Full spotpris på alt overstigende. En enebolig med en familie på 4 ville da fått 15.000kWh til lav pris mens de måtte betalt markedspris på alt over. Det hadde nok vært en vesentlig bedre løsning enn dagens Norgespris på mange måter, bl.a ville det gitt gode incentiver til strømsparing og solcelleanlegg samtidig som de med moderat forbruk ville sluppet veldig billig unna. 

Men som sagt, dagens Norgespris inkl. nettleie er svært rimelig i historisk sammenheng. Jeg har sjekket mange år tilbake, og det er særdeles få år man kom under 100 øre per kWh i snitt for strøm+nettleie mens dagens pris for min del er ca. 80 øre.

Endret 14. mai av Jens Kr. Kirkebø

[Simen1]

Jens Kr. Kirkebø skrev (35 minutter siden):

Og vi har ikke egen oljeproduksjon til evig tid. Den er allerede mer enn halvert fra toppen i 2002. Riktignok har den vært noenlunde flat de siste 10 årene, men nå forventes et kraftig fall fremover. Ned 65% til frem til 2050 anslås det. Hva skjer når produksjonen går under innenlands forbruksnivå og vi har reversert all elektrifisering slik at vi er 100% avhengig av oljen? Med en befolkning som er vant til billige oljeprodukter i en fase der Norge må importere olje for å ha nok til eget forbruk?

Når produksjonen går under innenlands forbruk så skjer det ingenting magisk. Eksporten og importen er ganske frakoblet hverandre. Vi eksporterer råolje og gass, men importerer stort sett ferdig raffinerte produkter.

Den ideen om å reversere elektrifiseringen er veldig urealistisk, og trenger neppe noen videre kommentar.

Er Norge vant til billige oljeprodukter?

[Jens Kr. Kirkebø]

Simen1 skrev (1 minutt siden):

Når produksjonen går under innenlands forbruk så skjer det ingenting magisk. Eksporten og importen er ganske frakoblet hverandre. Vi eksporterer råolje og gass, men importerer stort sett ferdig raffinerte produkter.

Den ideen om å reversere elektrifiseringen er veldig urealistisk, og trenger neppe noen videre kommentar.

Er Norge vant til billige oljeprodukter?

Det er kun netto eksport/import som er interessant, ikke at noe foredles i utlandet og sendes tilbake. Det er ikke reell eksport. Problemet er at når vi går fra netto eksport til netto import vil det påvirke statsbusjettet svært kraftig om innenlandsforbruket er kraftig subsidiert. Det blir en vektstangeffekt som gjør at man fort må ta drastiske grep som f.eks å fjerne subsidieringen. Noe som da kan gi en mangedobling av innenlands pris over natta. Det er en svært dårlig løsning sammenlignet med en gradvis overgang til andre energikilder. 

Nei, vi er heldigvis ikke vant til det. Men vi kunne fort vært det om våre politikere på 90-tallet hadde vært mer populistiske og gått for innenlands subsidier fremfor oppbygging av et oljefond. 

[Simen1]

Mannen med ljåen skrev (53 minutter siden):

Hvis vi skal elektrifisere trenger vi strømmen selv. Vi må kunne kontrollere eksporten slik at vi ikke tømmer magasinene for mye eller må importere tyske priser.

Vi kontrollerer eksporten, slik at vi ikke tømmer magasinene. Det er her kompetente personer kommer inn. Pris er den "spaken" de bruker for å justere balansen mellom eksport og import. Hva har du i mot tyske priser egentlig? I år har de vært 5,2% lavere enn i NO2 og 11,2% lavere enn NO5. Hadde det ikke vært fint å få litt større prispåvirkning derfra i år? Spare noen kroner..

Din oppskrift med å dra spakene ned til svært lave priser er en oppskrift på kraftmangel og problemer. Jeg er veldig glad det sitter kompetente folk med spakene for å si det sånn.

Endret 14. mai av Simen1

[Mannen med ljåen]

NO2 skal ha billig strøm, ikke trekkes opp av det tyske markedet.

[Simen1]

Mannen med ljåen skrev (48 minutter siden):

I begynnelsen av strømkrisen ble det brukt til dieseldrivende snøkanoner i et vintersportssted. Jeg påstår ikke at dieselgenerator lønner seg for en privat husholdning. I hvert fall ikke enda.

Hva mener du med ikke enda? Tror du det vil bli lønnsomt noen sinne?

Selv om oljeprisen skulle gå ned til 0 og dermed mva også forsvinne så vil fortsatt diesel koste 6,7 kr pga avgifer alene, før raffineringspåslag, frakt og påslag til stasjonene. Så allerede med en oljepris på 0 vil dieselaggregat med 30% virkningsgrad bli ulønnsomt mot strøm til 3 kr/kWh.

PS. Husk at avskrivning ila levetiden og vedlikehold ikke er gratis, men koster rundt 3 kr/kWh for et dieselaggregat.

[Simen1]

Jens Kr. Kirkebø skrev (32 minutter siden):

En løsning kunne jo vært å gitt folk en billig basismengde med strøm. Si 5000kWh per enebolig eller 2500kWh per leilighet, pluss 2500kWh ekstra for hver person som er folkeregistrert på den adressen, til f.eks 25 øre per kWh. Full spotpris på alt overstigende. En enebolig med en familie på 4 ville da fått 15.000kWh til lav pris mens de måtte betalt markedspris på alt over. Det hadde nok vært en vesentlig bedre løsning enn dagens Norgespris på mange måter, bl.a ville det gitt gode incentiver til strømsparing og solcelleanlegg samtidig som de med moderat forbruk ville sluppet veldig billig unna. 

Enig i det. Hvis man vil fremme trangboddhet kan man f.eks gi x kr/år per person som alternativ til dagens to ordninger. Eller hvis man vil fremme romslighet, gi støtte ut fra boligareal. Ønsker man å fremme gitte fylker eller kommuner f.eks pga distriktsvennlighet eller som kompensasjon for klimasone eller noe sånt så kan man sikkert sette en faktor for støtte per kommune. F.eks kombinert med støtte per person eller boligareal. Tynset faktor 2, Jæren faktor 0,5 for eksempel.

Velger man å gjøre det per beboer så kan man samkjøre det med folkeregisteret. Velger man areal så kan man samkjøre det med kommunens eiendomsskatt. Alt dette og klimafaktor per kommune kan automatiseres så det ikke genererer samfunnskostnader/byråkrati.

Mannen med ljåen skrev (11 minutter siden):

NO2 skal ha billig strøm, ikke trekkes opp av det tyske markedet.

I år har prisen i NO2 blitt trukket ned av billigere strøm fra tyskland. Tallenes tale er rimelig klare der. 

[Mannen med ljåen]

Import av billig tysk strøm har trukket prisene ned fra et nivå som i utgangspunktet var alt for høyt på grunn av eksport av strøm til Tyskland?

[trikola]

Det er egentlig bare å gi opp å diskutere med enkelte

[Simen1]

Mannen med ljåen skrev (10 minutter siden):

Import av billig tysk strøm har trukket prisene ned

Ja, sitatet ^^ er riktig, men "forklaringen" din henger ikke på greip så den kan jeg like greit hoppe over.

[Minkowski]

FrihetensRegn skrev (23 timer siden):

Det er veldig enkelt. Kapp av kablene mot utlandet. De burde aldri vært bygget. Få Norge ut av ACER. Det meste er styrt eller dårlig styrt av norske politikere.

Alternativt: Juster på skatter, avgifter og trygde- og stønadsordninger og sørg for at folk og bedrifter er i stand til å betale det strømmen koster. Det er jo ingen ting i veien for å skattlegge kraftprodusentene så heftig at de ikke får råd til å kaste bort penger på meningsløse investeringer og det er heller ingen sak å bruke de pengene man får inn på dette til å f.eks. øke minstefradraget slik at folk sparer tilsvarende det strømkostnadene har økt siden 2020. Så kan man øke minstepensjon og andre utbetalinger tilsvarende. For bedrifter burde det også være mulig å redusere andre utgifter til skatter og avgifter slik at de fikk råd til å betale strømregningen sin.

En annen løsning er å legge ned noe av den kraftkrevende industrien. Kraftkrevende industri er noe vi har funnet på å drive med fordi vi har kraftoverskudd. Det burde ikke være hugget i stein at vi skal drive med kraftkrevende industri også etter at vi ikke lenger har noe kraftoverskudd.

[Mannen med ljåen]

Sitat

En annen løsning er å legge ned noe av den kraftkrevende industrien.

Tyskland har valgt den løsningen. De er for eksempel kvitt noen bilfabrikker og mye av BASF. Bra, for da trenger de ikke så mye av strømmen vår.

[Gazer75]

Simen1 skrev (9 timer siden):

Netto forbruk av kraft i husholdninger, per innbygger var 6782 kWh i 2025. Gjennomsnittlig spotpris i det dyreste prisområdet, NO2 var 76,7 øre/kWh i fjor. Dette er før strømstøtte, avgifter og nettleie. Hvis vi tar et kjapt fingeren i været anslag og ganger med 2 for å ta høyde for strømstøtte, avgifter og nettleie så kostet strømmen 6782 * 0,767 * 2 = 10 404 kr per innbygger i 2025. Gjennomsnittlig årslønn var 741 300 kr i fjor. Så helt gjennomsnittlige mennesker brukte altså 1,4% av årslønna si på strøm. Så kan vi sikkert trekke fram de med vesentlig dårligere inntekt, f.eks halvparten og regne 2,8% på strøm.

Hvor mye utgjør bolig? kanskje 10-30 ganger mer. Og bil kanskje 5-10 ganger mer.

Hvis noen påstår at 1,4% velter privatøkonomien så vil jeg påstå at det kanskje var de 98,6 resterende prosentene som egentlig veltet lasset.

I 2026 har vi Norgespris i sør, i hvert fall for de som bryr seg om strømregninga, og billig kraft i nord. Så det vil antagelig bli betydelig lavere enn 1,4% i år.

Ser sikkert fint ut når ein ser på snittet.

Prøv å rekne på det for ein minstepensjonist f.eks. Det er ca 280k i året. Skatten er 0 på så lite pensjon.

For min del er straumen no 5-10% av det eg har å rutte med per månad alt etter årstid. Og då snakkar vi om Norgespris altså.
Utan nokon form for støtte etter prisane gjekk opp, som du vil ha, så ville eg mest sannsynleg vore personleg konkurs for lenge sidan.
Men fordi eg tener "godt nok" så har eg ingen rett på støtte frå det offentlege om eg går tom. Så då blir spørsmålet om ein skal fryse eller svelte for å ha nok pengar.

Kan jo heller ikkje spare eigenkapital til å faktisk ha råd til å kjøpe husvære heller når prisane aukar meir enn det ein sit at med netto.

Høg straumpris er med å presse KPI opp endå meir.

[Gazer75]

Simen1 skrev (8 timer siden):

Vi kontrollerer eksporten, slik at vi ikke tømmer magasinene. Det er her kompetente personer kommer inn. Pris er den "spaken" de bruker for å justere balansen mellom eksport og import. Hva har du i mot tyske priser egentlig? I år har de vært 5,2% lavere enn i NO2 og 11,2% lavere enn NO5. Hadde det ikke vært fint å få litt større prispåvirkning derfra i år? Spare noen kroner..

Din oppskrift med å dra spakene ned til svært lave priser er en oppskrift på kraftmangel og problemer. Jeg er veldig glad det sitter kompetente folk med spakene for å si det sånn.

Simen1 skrev (8 timer siden):

Ja, sitatet ^^ er riktig, men "forklaringen" din henger ikke på greip så den kan jeg like greit hoppe over.

Alvorlig talt Simen.

Med dei nyaste kablane så kan kraftselskapa eksportere meir på kort tid enn før. Det fører til at magasina oftare vert tømde og så må dei sette prisane over resten for at det skal bli import. Vinn-vinn for dei, men det er folk og næringsliv som tapar.

Om du ikkje forstår dette så gir eg opp...

Prosent av inntekt eg brukte på straum var lågare i alle år før ting tok heilt av rundt 2021. Einast grunnen til at den kanskje er lågare no er jo støtteordningar.
Ein kald vinter var kanskje 70-90 øre nokre timar. På sommaren så var det kanskje 30 øre og ofte ned mot null eller gratis.
Var ikkje uvanleg å få fastpris på under 50 øre hjå selskapa. I dag er det nesten 3 gongar så dyrt.

Vi kan ikkje ha sentral-europeiske prisar på straum når vi har eit heilt anna klima her i nord.
Om vi ikkje hadde straumstøtte så ville fyring med ved vore rimelegare halve året for min del.
Og eg kunne sikkert fått den rimelegare sidan eg kan kjøpe direkte hjå slektningar på begge sider.
Men vedfyring vil vi jo ikkje ha pga lokal forureining.

Og ein kan ikkje berre argumentere for at vi har støtteordningar. Desse er unødvendige i eit fungerande system.
Skal love deg at det hadde vorte eit ras av personlege konkursar om vi aldri hadde hatt nokon form for støtte.
Sikkert mange saker i media om pensjonistar som hadde vorte funne døde etter at dei sparte på straumen osv. Ser for meg ein minstepensjonist som må bruke halve pensjonen sin på straumrekninga.

Endret 15. mai av Gazer75

[Den åttende profet]

Gazer75 skrev (7 timer siden):

Alvorlig talt Simen.

Med dei nyaste kablane så kan kraftselskapa eksportere meir på kort tid enn før. Det fører til at magasina oftare vert tømde og så må dei sette prisane over resten for at det skal bli import. Vinn-vinn for dei, men det er folk og næringsliv som tapar.

Om du ikkje forstår dette så gir eg opp...

Prosent av inntekt eg brukte på straum var lågare i alle år før ting tok heilt av rundt 2021. Einast grunnen til at den kanskje er lågare no er jo støtteordningar.
Ein kald vinter var kanskje 70-90 øre nokre timar. På sommaren så var det kanskje 30 øre og ofte ned mot null eller gratis.
Var ikkje uvanleg å få fastpris på under 50 øre hjå selskapa. I dag er det nesten 3 gongar så dyrt.

Vi kan ikkje ha sentral-europeiske prisar på straum når vi har eit heilt anna klima her i nord.
Om vi ikkje hadde straumstøtte så ville fyring med ved vore rimelegare halve året for min del.
Og eg kunne sikkert fått den rimelegare sidan eg kan kjøpe direkte hjå slektningar på begge sider.
Men vedfyring vil vi jo ikkje ha pga lokal forureining.

Og ein kan ikkje berre argumentere for at vi har støtteordningar. Desse er unødvendige i eit fungerande system.
Skal love deg at det hadde vorte eit ras av personlege konkursar om vi aldri hadde hatt nokon form for støtte.
Sikkert mange saker i media om pensjonistar som hadde vorte funne døde etter at dei sparte på straumen osv. Ser for meg ein minstepensjonist som må bruke halve pensjonen sin på straumrekninga.

Strømkjøperne vil ha lave priser, strømselgerne vil ha høye priser. Simen representerer strømselgerne, så å presentere strømkjøpernes argumenter for ham er meningsløst, de bare preller av som vann på gåsa.

[Simen1]

Minkowski skrev (11 timer siden):

En annen løsning er å legge ned noe av den kraftkrevende industrien. Kraftkrevende industri er noe vi har funnet på å drive med fordi vi har kraftoverskudd. Det burde ikke være hugget i stein at vi skal drive med kraftkrevende industri også etter at vi ikke lenger har noe kraftoverskudd.

Siden norsk kraftproduksjon er svært væravhengig så varierer kraftoverskuddet fra år til år, men er sjeldent ned mot null. Premisset om at vi ikke har noe kraftoverskudd lengre er statistisk feil. Det ser ikke ut til at vi er på vei dit i det nærmeste. Spørsmålet bør heller være hva vi skal gjøre med kraftoverskuddet vårt:

- Selge det til smelteverk som skiper "krafta" ut i form av metaller

- Selge det via kraftkabler

- Selge det til datasentre som selger sine "bits and bytes"-tjenester

Eller en kombinasjon. Staten bør utrede en strategi for framtidens bruk av kraftoverskuddet. En strategi der vi ser på det totale samfunnsregnskapet og peker på hva som er best for nordmenn totalt sett, inkludert strømregninger, støtteordninger, arbeidsplasser, verdiskapning, skatter til fellesskapet osv. 

[Simen1]

Gazer75 skrev (7 timer siden):

Med dei nyaste kablane så kan kraftselskapa eksportere meir på kort tid enn før. Det fører til at magasina oftare vert tømde og så må dei sette prisane over resten for at det skal bli import. Vinn-vinn for dei, men det er folk og næringsliv som tapar.

Kablene er toveis. Økt kapasitet ut gir også økt kapasitet tilbake. Kablene kan i større grad enn før fungere som backup. Dvs. de overtar deler av beredskaps-rollen som magasinene har. Derfor kan også magasinene kjøres noe lavere nå enn før, uten at det går ut over energiberedskapen. Beredskapen, eller kraftsituasjonen som NVE kaller det, har vært normal de siste 4 årene. Bla litt i historikken og du vil finne at det ikke var bare gull og grønne skoger før 2021. Så vidt jeg kan se finnes det ingen saklig grunnlag for å hevde at energiberedskapen har forverret seg etter 2021, til tross for at flere kabelprosjekter ble ferdigstilt rundt da. Det sier meg at energiberedskapen faktisk er i orden - ikke ødelagt slik mange hevder. Poenget er at man bør ikke blande for mange beskyldninger her. Pris er som du ser en annen diskusjon, så la oss prate om de to tingene separat.

Gazer75 skrev (7 timer siden):

Prosent av inntekt eg brukte på straum var lågare i alle år før ting tok heilt av rundt 2021. Einast grunnen til at den kanskje er lågare no er jo støtteordningar.

Jeg vil gjerne se grunnlaget for påstanden om at det tok helt av rundt 2021. Jeg har flere ganger i tråden gått litt kritisk gjennom denne påstanden og selv om det har økt så ser jeg ikke grunnlag for kraftsalven "tok helt av". Og økningen er som du påpeker helt korrekt, kun reell før strømstøtte. Etter strømstøtte, som husholdninger, hytter, og landbruket har, så har faktisk betalt netto pris gått ned.

Å sammenstille kraftpris med nettleie er relevant fra et forbrukerperspektiv, men ikke som forklaringsmodell eller generalisering over at ting har blitt dyrere. At nettleien har økt skyldes helt andre ting enn mellomlandskabler. Det har først og fremst økt på grunn av underfinansiering gjennom flere tiår. Framtidige kostnader har vært skjøvet og skjøvet på, og nå får vi baksmellen fra de nettinvesteringene vi utsatte tidligere. Nettselskapene burde hatt en runde hos luksusfellen på 90- , 00- og 10-tallet. Vi sitter nå og betaler bittert for de regningene som ble utsatt den gangen. Kjipt for den nye generasjonen på boligmarkedet og "flaks" for de som har forlatt boligmarkedet og levd litt bedre enn de burde på de unges bekostning. Bare vær obs på å skill kraft og nett fra hverandre i debatten om prisøkninger for de har helt ulike årsaker selv om folk bare summerer og ensidig legger skylda på "kablene", "brussel", "ACER" osv. Som sagt tidligere i tråden: Vi trenger en mer saklig og nyansert debatt, og mindre apeberg.

 

[Simen1]

Gazer75 skrev (8 timer siden):

Vi kan ikkje ha sentral-europeiske prisar på straum når vi har eit heilt anna klima her i nord.

 

Jo, det mener jeg. Spotprisen vaker litt under og over sentraleuropeiske priser allerede som vist noen poster lengre opp her og jeg mener det er greit og riktig. Norge har alt for lenge hatt "gratis bensin a la Venezuela" og blitt høy på vår særegne lave pris. Det har gitt uheldige virkninger for byggeskikk og hele kulturen rundt strøm på billigsalg. Gammel byggeskikk har vi riktignok fått mye bedre kontroll på etter 90-tallet gjennom blant annet EØS og EU, men det tar tid å rydde opp i gamle uvaner. Bygg har ofte veldig lang levetid og oppgraderinger gir ikke allid økonomisk mening under det regelverket vi har.

Men også industrien har levd glade dager på "gratis bensin a la Venezulea". Mange smelteverk som egentlig ikke har hatt livets rett i en konkurranseutsatt verden har blitt holdt kunstig i live av særnorske lave strømpriser. Var det klokt? Hvorfor gikk det gamle jernverket i Mo i Rana over ende i sin tid? Mo i Rana led noen år etter nedleggelsen, men akkurat som det spirer fra brent jord så blomstret Mo i Rana med ny og lønnsom industri noen år etter nedleggelsen. Nå ser man tilbake på nedleggelsen som en god ting, fordi det var destruktivt for både Norge og Mo i Rana å subsidiere seg til kunstig sysselsetting i en ikke konkurransedyktig næring. Smelteverket i Odda har fått nye eiere i flere runder og lagt om produksjonen. Aluminiumsverkene har nedbemannet kraftig samtidig som produksjonen har økt kraftig de siste 2-3 generasjonene. Forurensningen har falt og energieffektiviteten økt. Å jobbe for "alt var bedre før i tiden" kan være svært destruktivt og sånn er det også i kraftpolitikken. Jeg forstår nostalgi og endringsmotstand, men ser det ikke som konstruktivt å tviholde på "gratis bensin som Venezuela"-politikk på kraftfeltet. Verden går videre og omstilling kan være ubehagelig. Særlig for smale grupper som f.eks enslige pensjonister som bor i stor enebolig langt ute på vidda. Jeg synes ikke det er konstruktivt å problematisere kraftpolitikken generelt med ytterliggående eksempler på de som bare ser negative sider, og størst mulig negativ side, av omstilling.

Gazer75 skrev (8 timer siden):

Og ein kan ikkje berre argumentere for at vi har støtteordningar. Desse er unødvendige i eit fungerande system.
Skal love deg at det hadde vorte eit ras av personlege konkursar om vi aldri hadde hatt nokon form for støtte.
Sikkert mange saker i media om pensjonistar som hadde vorte funne døde etter at dei sparte på straumen osv. Ser for meg ein minstepensjonist som må bruke halve pensjonen sin på straumrekninga.

Systemet er fungerende. Energiberedskapen er i orden (som vist over) og prisene har nå stabilisert seg nært sentraleuropeisk nivå, og vi har overgangsordninger som strømstøtte for å gjøre overgangen mykere.

Husk at vi ikke har utgifter til gass i Norge sånn store deler av Europa har. Og drivstoffutgiftene til veitrafikken stuper som følge av elektrifiseringen. Sentraleuropa henger langt etter oss der og det svir nok litt ekstra nå under Irankrigen.

[Simen1]

Den åttende profet skrev (1 time siden):

Strømkjøperne vil ha lave priser, strømselgerne vil ha høye priser. Simen representerer strømselgerne, så å presentere strømkjøpernes argumenter for ham er meningsløst, de bare preller av som vann på gåsa.

Jeg har ingen kobling til noen strømselgere, importører eller selskaper som profiterer på høye priser. Jeg er personlig kun en strømkjøper og representerer ingen.

Jeg argumenterer heller ikke for høyest mulig kraftpriser. Jeg argumenterer for moderate kraftpriser. Priser som både selgere og kjøpere kan leve med. Jeg har vært helt tydelig på at strømprisene i Nord er alt for lave. Så lave at de skader produsenter og investeringer i ny produksjon og investeringer i sparetiltak. Jeg har også vært tydelig på at spotprisene i sør er balanserte og ok, altså uten støtteordninger. Det er det nivået vi bør venne oss til for å få gode investeringer i ny kraftproduksjon og sparetiltak som legger til rette for økt overskudd som kan øke verdiskapningen på tre områdene jeg listet opp lengre opp i tråden (metallproduksjon, datakraftproduksjon og strømeksport). Norge bør fortsatt utrede hvilke av disse vi bør satse mer på i framtida og hvilke vi bør bremse.