Gå til innhold

Nei, kraftkrisen er ikke enkel å løse


Anbefalte innlegg

Skrevet
Simen1 skrev (2 timer siden):

Du må gjerne få ha meningen din i fred. Faktum er at nettprisen folk betaler er høyst reelt for de som betaler, selv om du nekter å tro det har relevans, eller vrir det over på den meningen.  

Vi har tilgang på strøm her i landet. Ingen strømbrudd relatert til "mangel på strøm" så vidt jeg vet - så lenge jeg kan huske.

"Å ha for lite selv" er ikke helt sort hvitt. Priser gjør det til en gråsone. EU har alltid strøm til oss, til riktig pris, og vi har alltid strøm til de, til riktig pris. Prisingen former både forbruket, produksjonen og hvor krafta flyter.

Du snakker som vanlig om et fungerende marked 👍👍👍👍

Videoannonse
Annonse
Skrevet (endret)
Neptun1 skrev (55 minutter siden):

Jeg nevnte ikke metallindustrien selv om den også er lønnsom, jeg snakket om arbeidsplasser i privat sektor.

Jeg tok det bare for gitt at du snakket om metallindustrien siden det er en industri der strøm er opp mot 50% av bedriftens totale utgifter. Vanlige arbeidsplasser i privat sektor, f.eks en vanlig kontorplass eller tjenesteytende industrier, har typisk driftsutgifter til strøm under 1% av sine totale utgifter. Med andre ord: strømprisen har stor betydning for smelteverkene, men liten betydning for de aller fleste vanlige arbeidsplasser i privat sektor. Du klarer sikkert å finne noen i gråsonen om du leter litt, uten at det forandrer poenget.

Neptun1 skrev (55 minutter siden):

Så du vil heller selge strøm enn å bevare/skape arbeidsplasser..

Hva enn som skaper verdier - verdier vi som land og samfunn skal leve av. Enten vi sliter oss fordervet for det eller ei. Jeg ser det ikke som noe eget mål å slite mest mulig for å oppnå en gitt verdiskapning. 

Hvor fikk du tallet 160,42 fra? Link/kilde, regnemetode etc?

Endret av Simen1
  • Liker 3
Skrevet
Simen1 skrev (4 minutter siden):

Jeg tok det bare for gitt at du snakket om metallindustrien siden det er en industri der strøm er opp mot 50% av bedriftens totale utgifter. Vanlige arbeidsplasser i privat sektor, f.eks en vanlig kontorplass eller tjenesteytende industrier, har typisk driftsutgifter til strøm under 1% av sine totale utgifter. Med andre ord: strømprisen har stor betydning for smelteverkene, men liten betydning for de aller fleste vanlige arbeidsplasser i privat sektor. Du klarer sikkert å finne noen i gråsonen om du leter litt, uten at det forandrer poenget.

Det forandrer jo poenget veldig når det ikke handler om kontorarbeidsplasser men industrielle (kraftkrevende) næringer.
Både dem som satser mest innenlands - og eksportindustrien.

Skrevet
3 hours ago, Jotun said:

 

Og nei,Eu kommer ikke til å selge en kWh til Norge hvis de har for lite selv.

EU har meg bekjent aldri solgt så mye som en mWh til noen, noen gang. På samme måte son at Norge aldri har solgt en mWh til EU noen gang.

Skrevet (endret)

Ny implementering midt Norge

Møjligt at det er betalmur. 

Har varit en del artiklar om situationen i midt-Norge i Adressa MN24 sista tiden. Bland annat noen forskare som hade en førklaring på de ologiska resultaten i midt-Norge.

En flaskehals mellan Orkanger-Klæbu ligger midt i NO3 men det er också flaskehalsen mellan nord og sør. Min förståelse er då at det verkar som att det kunde bli lite strøm tillgänglig i en del av NO3 vilket resulterade i höga priser i hela området trots at det ikke alls var lite ström tillgänglig i andra områden i NO3. Vilket resulterade i höga priser i NO3 och lite eller ingen import fra mye billigare områden. Mer vind på  fossen gjorde at prisene blev ännu högre. 

Nu har alltså statnett också förstått problemet och ska ändra noe i implementering så det kanske blir bättre. 

Men det er ju självklart ikke speciellt konstigt hvis det blir konstiga resultat med en flaskehalls midt i ett strömpris område då selve definitionen på ett område er att det ikke ska vara nettet inom området som setter begrensninger för flyten. 

 

Endret av oddeh
fjernet sporingparametre fra link
  • Innsiktsfullt 1
Skrevet (endret)
Neptun1 skrev (11 timer siden):

Det forandrer jo poenget veldig når det ikke handler om kontorarbeidsplasser men industrielle (kraftkrevende) næringer.
Både dem som satser mest innenlands - og eksportindustrien.

Takk, det var poenget mitt.

  • Ikke kraftkrevende industri: bruker så lite strøm at strømprisen påvirker lite av totalregnskapet
  • Kraftkrevende industri: bruker så mye strøm at strømprisen kunne påvirket totalregnskapet - hvis de hadde hatt spotprisavtaler, noe de sjeldent eller aldri har. Strøm er en råvare sammenlignbart med malm som inngår i produksjonen til disse bedriftene. Strøm og malm videreforedles til metaller. Hvis råvareprisen går kraftig opp så påvirker det ut-prisen. Økt pris på malm fører som regel til at prisen for metallet også går opp så den utgiften og inntekten følger hverandre godt. Men spotprisen og prisen på metallet følger hverandre i liten grad. Derfor er varierende strømpris en stor risiko for disse. Det er grunnen til at de tegner langsiktige fastpriskontrakter. Nesten all metallproduksjonen skipes ut til europeiske land. Veldig lite forblir i Norge. Kraftkrevende industri er egentlig bare en form for eksport av strøm.

@Neptun1 Hvor fikk du forresten tallet 160,42 fra? Jeg fikk ikke noe svar på det i går.

 

Endret av Simen1
Skrevet
1 hour ago, fredrik2 said:

höga priser i hela området

Landets og europas høyeste priser samtidig som området drev storstilt eksport. Det gir ikke så mye mening. Samtidig sier de at dersom det hadde vært ennå mer vindkraft ville prisene blitt enda høyere. 

  • Liker 1
Skrevet
5 minutes ago, kremt said:

Landets og europas høyeste priser samtidig som området drev storstilt eksport. Det gir ikke så mye mening.

Selvfølgelig gir det mening: skal du selge noe når du får minst mulig igjen for leveransen?

Skrevet
Just now, kremt said:

Landets og europas høyeste priser samtidig som området drev storstilt eksport. Det gir ikke så mye mening. Samtidig sier de at dersom det hadde vært ennå mer vindkraft ville prisene blitt enda høyere. 

Nu kom det en leder också 

https://www.adressa.no/debatt/i/zOMV4b/er-det-rart-du-faar-stroemsjokk

Der står det at algoritmen tror at man kan fjerne flaskehalsen med mer produktion i NO3, alltså högre pris, men at det i praktiken bara gäller för sör (vilken område det nu er då flaskehalsen går i öst vestlig retning och stora områden av NO3 ligger sör om och på båda sidene av Orkdal-Klæbu). 

Det kanske er en bättre förklaring än en forskjel i utbud og efterfrågan men samtidigt ännu mer idiotisk. Försöket till fjärning av flaskehalsen medför at det blir en ännu störe flaskehals.

En liten digression angående artiklarna. Det er ju inte vindkraften på fossen som er det faktiskt problemet med den för höga prissignalen i NO3 nord. Vindkraften kommer produceras oberoende av pris. Problemet er at den för höga prissignalen gör at man producera mer vannkraft än vad man borde ha gjort. 

Men er ju intressant hur algoritmene man bruker alltså klarar av att få upp både priset och produktionen till en nivå at man knappt importerar gratis kraft fra nord Norge och billig kraft fra Sverige. 

  • Liker 1
  • Innsiktsfullt 1
Skrevet (endret)

Greit, tittade på nettet i NO3 och då blev det en del tydligare. Vindkraften fra Fossen och importen fra NO4 og SE3 går vi Klæbu. Tror inte det finns speciellt mye vannkraft der. Sen går eksporten till NO1 og NO5 på andra sidan av flaskehalsen. 

(finns noe mer nett också men verkar ha mindre kapacitet og antar det man ser på den her uppløsningen er det som er relevant). 

Då kanske det bara er algoritmen runt flaskehallsen som er problemet. Trondheim och allt på den sidan borde ha haft møjlighet till en massa billig strøm. På andra sidan av flaskehalsen så tror jag man eksporterad før det mesta (hela tiden till NO1 i alla fall) och det tyder ju ikke på strøm brist i det området heller.

image.thumb.png.6d9f9258dbf078af3a64599b84f088e5.png

Endret av fredrik2
  • Liker 1
Skrevet
Simen1 skrev (2 timer siden):

Takk, det var poenget mitt.

  • Ikke kraftkrevende industri: bruker så lite strøm at strømprisen påvirker lite av totalregnskapet
  • Kraftkrevende industri: bruker så mye strøm at strømprisen kunne påvirket totalregnskapet - hvis de hadde hatt spotprisavtaler, noe de sjeldent eller aldri har. Strøm er en råvare sammenlignbart med malm som inngår i produksjonen til disse bedriftene. Strøm og malm videreforedles til metaller. Hvis råvareprisen går kraftig opp så påvirker det ut-prisen. Økt pris på malm fører som regel til at prisen for metallet også går opp så den utgiften og inntekten følger hverandre godt. Men spotprisen og prisen på metallet følger hverandre i liten grad. Derfor er varierende strømpris en stor risiko for disse. Det er grunnen til at de tegner langsiktige fastpriskontrakter. Nesten all metallproduksjonen skipes ut til europeiske land. Veldig lite forblir i Norge. Kraftkrevende industri er egentlig bare en form for eksport av strøm.

@Neptun1 Hvor fikk du forresten tallet 160,42 fra? Jeg fikk ikke noe svar på det i går.

 

Jeg svarte eksakt hvor jeg fant tallet.

Det er noe med perspektivet ditt - som interessent for skyhøye strømpriser i Norge.
EU og England er umettelige sluk. Norges strømeksport til disse landene er en piss i havet i forhold til behovet deres. 
Det er derimot ikke Norges gasseksport.

Gasseksport (Volum): I 2025 ble det eksportert ca. 115 milliarder standard kubikkmeter (Sm³) gass fra norsk sokkel.
Dette tilsvarer en enorm energimengde på omtrent 1 271 TWh. Norsk gass dekker rundt 30 prosent av EUs gassimport.

Strømeksport (Volum): Nettoeksporten av strøm i 2025 var 22,8 TWh, noe som var rekordhøyt.
Gasseksporten er over 50 ganger større enn strømeksporten!

Norges eksport av vannkraft er med andre ord mest egnet til å plage oss selv med enorm prissmitte til husholdninger og ødeleggende for næringslivet.

Så må du lære deg at kraftkrevende industri er så mangt.
Sjømat, kjøttproduksjon, trevirke, kunstgjødsel etc. 
Dette vil du legge ned og heller eksportere vannkraften virker det som.
Hva skal vi da gjøre i Norge?

  • Liker 4
  • Innsiktsfullt 1
  • Hjerte 1
Skrevet
1 minute ago, Neptun1 said:

Hva skal vi da gjøre i Norge?

Nyte friheten av å være på NAV mens staten håver inn på strømsalg og datasentre seff!

Skrevet

For en stakkar som driver et gartneri, eller lager saft på jæren så er det revnende likegyldig om Simen definerer de som kraftkrevende eller ikke.'

De gir også fullstendig bang i norgesprisen. Det tipper eg de som jobber der gjør også, når alternativet blir å ha norgespris hjemme, men ikke jobb.

De må betale kostnaden. Og den er ødeleggende og i noen tilfeller dødelig for bedrifter. Og den er HVERTFALL ikke positiv for bedriften ift. konkurrenter som har en tiendel av kostnaden.

Men, vi får bare surre på NAV hele gjengen (utenom de som jobber på kontor, for de bruker visst ikke strøm) og selge alt vi har til utlandet. Eg kan godt nave eg så lenge eg tjener minst like godt som eg gjør i dag. For å leve av noe skal vi tydeligvis ikke i dette landet.

  • Liker 3
  • Hjerte 1
Skrevet
Neptun1 skrev (54 minutter siden):

Jeg svarte eksakt hvor jeg fant tallet.

Det er noe med perspektivet ditt - som interessent for skyhøye strømpriser i Norge.
EU og England er umettelige sluk. Norges strømeksport til disse landene er en piss i havet i forhold til behovet deres. 
Det er derimot ikke Norges gasseksport.

Gasseksport (Volum): I 2025 ble det eksportert ca. 115 milliarder standard kubikkmeter (Sm³) gass fra norsk sokkel.
Dette tilsvarer en enorm energimengde på omtrent 1 271 TWh. Norsk gass dekker rundt 30 prosent av EUs gassimport.

Strømeksport (Volum): Nettoeksporten av strøm i 2025 var 22,8 TWh, noe som var rekordhøyt.
Gasseksporten er over 50 ganger større enn strømeksporten!

Norges eksport av vannkraft er med andre ord mest egnet til å plage oss selv med enorm prissmitte til husholdninger og ødeleggende for næringslivet.

Så må du lære deg at kraftkrevende industri er så mangt.
Sjømat, kjøttproduksjon, trevirke, kunstgjødsel etc. 
Dette vil du legge ned og heller eksportere vannkraften virker det som.
Hva skal vi da gjøre i Norge?

Takk, jeg fant til slutt fram hit. Nært nok selv om desimalene ikke er eksakte.

Påstanden om at jeg er interessent for skyhøye strømpriser i Norge er feil. Vennligst slutt å legg ord i min munn. Det er falskt og kvalmt.

At Norges eksport er "piss i havet" i forhold til Europas største lands totale forbruk er en meningsløs setning. Det har ingen relevans. Vi må se på vår rolle. Våre penger og våre kWh inn og ut. Norge har alltid vært et eksportland. Vi er noen kremmerånder og takker sjelden nei til penger. Derfor eksporterer vi overskuddet og driver "dagtrading" på kraft som går like mye fram som tilbake.

Du må gjerne legge fram beviser for at moderate spotpriser som 1 kr/kWh plager husholdninger og ødelegger næringslivet. Da forventer jeg ikke enkelteksempler men nettotall for industrien vår, inkludert den kraftproduserende industrien og netteierne våre.

  • Liker 3
Skrevet
Jotun skrev (53 minutter siden):

For en stakkar som driver et gartneri, eller lager saft på jæren så er det revnende likegyldig om Simen definerer de som kraftkrevende eller ikke.'

De gir også fullstendig bang i norgesprisen. Det tipper eg de som jobber der gjør også, når alternativet blir å ha norgespris hjemme, men ikke jobb.

De må betale kostnaden. Og den er ødeleggende og i noen tilfeller dødelig for bedrifter. Og den er HVERTFALL ikke positiv for bedriften ift. konkurrenter som har en tiendel av kostnaden.

Men, vi får bare surre på NAV hele gjengen (utenom de som jobber på kontor, for de bruker visst ikke strøm) og selge alt vi har til utlandet. Eg kan godt nave eg så lenge eg tjener minst like godt som eg gjør i dag. For å leve av noe skal vi tydeligvis ikke i dette landet.

Gartneri er ikke kraftkrevende industri. Kraftkrevende industri er sånne som bruker 10-1000 MW og der elektrisitet er en av de viktigste innsatsråvarene. Forbruket til et gartneri varierer med størrelsen, men så vidt jeg finner ut er 0,05 - 1 MW ganske vanlig. Gartneri får strømstøtte. Og de kan velge å kombinere statsstøtten med enten spotprisbasert avtale eller fastprisavtale.

De tre siste hele kalenderårene har spotprisene i alle prisområdene i Norge vært godt under 1 kr/kWh. Du må gjerne vise til hvor ødeleggende og dødelig det er for bedrifter. For meg virker det mest som en urban myte i et visst ekkokammer.

Hvor i verden mener du man kan få strøm til en tiendel av norsk pris?

Skrevet
Simen1 skrev (1 time siden):

Gartneri er ikke kraftkrevende industri. Kraftkrevende industri er sånne som bruker 10-1000 MW og der elektrisitet er en av de viktigste innsatsråvarene.

Sier du det? 🤪

  • Liker 2
Skrevet (endret)
Simen1 skrev (57 minutter siden):

Tja, jeg kan jo tenke meg til at noen automatisk hopper til konklusjoner og maler fanden på veggen..

Screenshot2026-05-13at15-15-30Magasinstatistikk-NVE.png.4a7c0f44b427981e21e41d0665b76a5a.png

Så ille blir det nok ikke @Simen1 men du må vel være enig i at det ser litt "spøkje" ut ?

Endret av Frank Olsen
  • Liker 1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...