Nei, kraftkrisen er ikke enkel å løse

[Minkowski]

fredrik2 skrev (På 19.4.2026 den 9.50):

Så som kraftmarknaden är uppbyggd så er det uppenbart att sättet att få ned priserna i Norge er ett överskott av kraft. NVE eller noen annan har också gjort en analys som tydligt visar hur prismekanismen fungerar. Inget överskott av kraft -> Europeiska priser (eller till och med högre). Stort överskott av kraft -> lite billigare i Norge.

Stort overskudd av kraft innebærer lavere priser i Norge, og de kan godt være mye lavere.

Dette har jo mye til felles med elektriske kretser hvor enkle prinsipper fra naturfag i grunnskolen kan anvendes. Hvis du har to områder som ikke er forundet med kabel/elektrisk leder, kan de ha hvert sitt potensial helt uavhengig av hverandre. Hvis du forbinder de to områdene med en elektrisk leder uten motstand (neglisjerbar motstand), vil potensialet jevnes ut, da det vil gå strøm i lederen inntil potensialet er likt i begge ender. Den eneste måten å oppnå en potensialforskjell på er ved å ha en ikke-neglisjerbar motstand i ledningen. Hvorvidt man kan neglisjere motstanden eller ikke kommer an på strømmen. Hvis vi isolert sett ser på NO2 og UK som er forbundet med North Sea Link, så vil det altså være slik at siden North Sea Link har en kapasitet på 1400 MW, så vil NO2 kunne ha vilkårlig lav pris uansett hva prisen i UK er, så lenge overkapasiteten i NO2 er større enn 1400 MW. Da vil kabelen eksportere 1400 MW og uansett hvor mye etterspørselen/prisen øker i UK, vil det ikke påvirke eksporten, den vil forbli 1400 MW og NO2 vil ikke merke hva som skjer i UK.

Kraftprisen er her ekvivalent med potensialet/spenningen, mens kraftflyten i kabelen er ekvivalent med elektrisk strøm. Ohms lov vil ikke gjelde, siden kablenes overføringskapasitet representerer en slags (invers) ikke-ohmsk motstand som vel i prinsippet er 0 når over-/underkapasiteten er mindre enn overføringskapasiteten og lineært økende med prisforskjellen når man har nådd overføringskapasiteten.

[Minkowski]

sedsberg skrev (17 minutter siden):

Hvorfor ikke leggene denne industrien også og heller sende tidligere ansatte på NAV? Da kan Norge frigjøre ENDA mer kraft og tjene ENDA mere penger! Vinn-vinn!

Fordi "denne" industrien for det første er lønnsom og for det andre ikke legger beslag på så mye kraft at overskuddet fra kraftsalget i prinsippet kan dekke NAV-støtten i til de ansatte.

[sedsberg]

Ja det dummeste vi kan gjøre er å bruke kraften vår selv. Best å legge ned industri og selge strømmen til utlandet.

[Minkowski]

sedsberg skrev (34 minutter siden):

Hvorfor ikke leggene denne industrien også og heller sende tidligere ansatte på NAV? Da kan Norge frigjøre ENDA mer kraft og tjene ENDA mere penger! Vinn-vinn!

Her er en liten regneoppgave som både du og andre her sikkert kunne hatt godt av å prøve seg på. Den er svært forenklet, men illustrerer likevel et poeng:

La oss anta følgende tall:

Den kraftkrevende industrien i Norge, inkludert leverandørindustri, sysselsetter 50 000 mann: n = 50 000

Alle disse får en halv million kroner i NAV-støtte om de mister jobben: s = 500 000 kr

Den kraftkrevende industrien i Norge bruker 40 TWh per år: E = 40 000 000 000 kWh

Hvis man selger kraften isteden, hvilken pris p behøver man for å dekke inn NAVs økte utgifter?  ( Hint: p = n*s/E )

[sedsberg]

6 minutes ago, Minkowski said:

Her er en liten regneoppgave som både du og andre her sikkert kunne hatt godt av å prøve seg på. Den er svært forenklet, men illustrerer likevel et poeng:

La oss anta følgende tall:

Den kraftkrevende industrien i Norge, inkludert leverandørindustri, sysselsetter 50 000 mann: n = 50 000

Alle disse får en halv million kroner i NAV-støtte om de mister jobben: s = 500 000 kr

Den kraftkrevende industrien i Norge bruker 40 TWh per år: E = 40 000 000 000 kWh

Hvis man selger kraften isteden, hvilken pris p behøver man for å dekke inn NAVs økte utgifter?  ( Hint: p = n*s/E )

Man sender de på NAV kurs og tar støtten fra de som ikke vil. Noen vil nok også ta livet av seg så der sparer de en del. Evt. kan de jo presse de til å flytte til utlandet og ta jobb der. Som de prøvde med meg.

Beste hadde jo vært USA-modellen. Bare kaste de på gata og la de klare seg selv.

For jeg  er helt enig. Vi må selge kraften vår og la utenlandske bedrifter tjene gode penger på kraftkrevende industri på vår bekostning. Så kan vi kjøpe ferdige produkter enda dyrere fra utlandet. Vinn-vinn!

Endret 20. april av sedsberg

[HF-]

Etter kvart som kraftkrevende industri må forhandle fram nye avtaler om kraftkjøp, risikerer vi at dei blir utprisa av datasenter. Då får vi en overgang fra lønnsom industri til datasenter som plasserer inntektene sine i skatteparadis og berre bruker opp straumen uten at vi får noenting igjen for den

[Minkowski]

sedsberg skrev (2 timer siden):

Man sender de på NAV kurs og tar støtten fra de som ikke vil. Noen vil nok også ta livet av seg så der sparer de en del. Evt. kan de jo presse de til å flytte til utlandet og ta jobb der. Som de prøvde med meg.

Beste hadde jo vært USA-modellen. Bare kaste de på gata og la de klare seg selv.

For jeg  er helt enig. Vi må selge kraften vår og la utenlandske bedrifter tjene gode penger på kraftkrevende industri på vår bekostning. Så kan vi kjøpe ferdige produkter enda dyrere fra utlandet. Vinn-vinn!

Det står dårlig til med regneferdighetene, skjønner jeg. Svaret er 62,5 øre/kWh.

 

La oss ta et regnestykke til:

La oss si at det krever 15 TWh å produsere 1 million tonn aluminium og at dette tilsvarer den årlige produksjonen i Norge. La oss videre si at aluminium er verdt 30 000 kroner per tonn. Hvor høy må strømprisen bli før du mener at det ikke lenger er forsvarlig å opprettholde denne industrien? Hvilke kriterier mener du man bør styre etter?

Hint: Hvis strømprisen er 2 kr/kWh, er verdien på kraften man bruker i aluminiumsproduksjonen omtrent den samme som verdien på den aluminiumen som produseres. Man sysselsetter altså tusenvis av mennesker for å tilføre null verdi, gitt betingelsene i regnestykket.

Endret 20. april av Minkowski

[kremt]

6 hours ago, Minkowski said:

Næringslivet i Norge bruker ca. 40 TWh i året. Husholdningene bruker omtrent det samme. Vårt nominelle behov er altså rundt 80 TWh i året og vi produserer nesten det dobbelte.

Har du noen eksakte tall på dette? Bare offentlige bygg, veger, plattformer, gassanlegg, raffineri etc vil jo bruke store mengder. Jeg har sett noenlunde oppdaterte tall som viser et gjennomsnittlig overskudd på elektrisk kraft i området 10-20 twh per år. Men du sier altså at det reelle overskuddet er hele 80 twh per år. Det er en voldsom differanse. 80 twh i året ville jo krevd at alle utenlandsforbindelser eksporterte for fullt gjennom det meste av året. Slik fungerer det jo ikke. 

[HF-]

kremt skrev (19 minutter siden):

Har du noen eksakte tall på dette? Bare offentlige bygg, veger, plattformer, gassanlegg, raffineri etc vil jo bruke store mengder. Jeg har sett noenlunde oppdaterte tall som viser et gjennomsnittlig overskudd på elektrisk kraft i området 10-20 twh per år. Men du sier altså at det reelle overskuddet er hele 80 twh per år. Det er en voldsom differanse. 80 twh i året ville jo krevd at alle utenlandsforbindelser eksporterte for fullt gjennom det meste av året. Slik fungerer det jo ikke. 

Han skreiv også at kraftkrevende industri bruker ca 40 TWh, og elektrifisering av sokkelen 10. Då er vi oppe i 130 TWh, vi bruker vel totalt ca 140. 

[Neptun1]

Minkowski skrev (7 timer siden):

Næringslivet i Norge bruker ca. 40 TWh i året. Husholdningene bruker omtrent det samme. Vårt nominelle behov er altså rundt 80 TWh i året og vi produserer nesten det dobbelte.

Det som gjør at vi har dyr strøm nå er at vi har en kraftkrevende industri i tillegg til det øvrige næringslivet som også bruker rundt 40 TWh i året. I tillegg har vi elektrifisert sokkelen for å kvitte oss med ytterligere 10 TWh i året. Og så har vi utenlandskabler som de siste årene har hatt tilstrekkelig kapasitet til å eksportere det som er igjen av vårt (i utgangspunktet) store kraftoverskudd. Det er mange som ser ensidig på de nyeste utenlandskablene og gir dem hele skylden, men de er altså bare små brikker i et mye større puslespill.

Hvis vi legger ned den kraftkrevende industrien i Norge, så vil vi frigjøre 40 TWh i året. Dette vil gjøre at vi kan la eksportkablene gå i metning store deler av tiden og med tanke på at vi i perioder importerer nærmest gratis vindkraft gjennom mange av disse kablene, vil de stort sett alltid være i metning. Det betyr at vi kan frigjøre oss helt fra europeiske kraftpriser.

Du skriver at tilgangen til billig vannkraft var Norges eneste fortrinn. Jeg vil korrigere dette litt og si at tilgangen til vannkraft er en ressurs vi har som er et stort fortrinn og fortrinnet vårt er større nå enn før fordi verdien på denne resursen er høyere nå enn før. En annen korreksjon det er vanskelig å komme utenom er at vannkraften ikke har vært vårt eneste fortrinn. Alle som har hørt om "oljefondet" burde ha innsett det.

Kraftkrevende industri ble etablert i Norge fordi vi hadde et stort kraftoverskudd som i sin tur gav billig/gratis kraft. Nå er betingelsene endret og det blir snakket om at det er mer lønnsomt å selge kraften enn å fortsette med industrien. Hvorfor ikke selge kraften dersom det er mer lønnsomt og frigjøre ansatte til mer lønnsomme industrier?

Det er ikke galt det du skriver og det vil selvsagt være en diskusjon om vi fortsatt skal drive med tungindustri i Norge.
Men før den diskusjonen er aktuell må vi stanse sløsingen til tidligere nevnte symbolpolitikk - Melkøya/sokkelen, utenlandske datahaller og batterifabrikker samt storstilt eksport til England og Tyskland. Norge først!

Og ta med helhetsbildet i form av store årlige overskudd som denne industrien skaper (i forhold til kostpris) og titusener arbeidsplasser som gir positive lokale ringvirkninger.
Samt, aluminium må produseres et sted. Da er det bedre at det gjøres i Norge med vannkraft enn med kullkraft et annet sted i Europa - eller Kina.

[Jens Kr. Kirkebø]

Neptun1 skrev (20 minutter siden):

Samt, aluminium må produseres et sted. Da er det bedre at det gjøres i Norge med vannkraft enn med kullkraft et annet sted i Europa - eller Kina.

Det samme kan fint sies om datasentre?

[Minkowski]

Neptun1 skrev (26 minutter siden):

Samt, aluminium må produseres et sted. Da er det bedre at det gjøres i Norge med vannkraft enn med kullkraft et annet sted i Europa - eller Kina.

Akkurat det kan du jo si om datasenteret også. Jeg tror nok vi trygt kan legge til grunn at vi greier å bruke opp alt vi har av kraft, så det vil aldri være problemet. Tvert imot, hele grunnlaget for denne tråden bygger på at vi faktisk greier å bruke opp alt med den konsekvensen at prisen blir høy. Den enste måten å få ned prisen på er å sørge for kraftoverskudd og det kan oppnås på flere forskjellige måter. Det har blitt snakket mye om vindmøller og havvind og kjernekraftverk hvor man overgår hverandre i kostnader for å løse vår såkalte kraftkrise. Men en billigere, enklere og kanskje bedre løsning enn havvind og kjernekraft er å legge ned metallproduksjonen.

Når det gjelder ringvirkningene av metallproduksjon, har jeg sett et estimat (mulig det var AI-generert, men har ikke noe bedre tall å forholde meg til) som sier at det er snakk om rundt 50 000 årsverk totalt når man tar med drift, vedlikehold, leverandørindustri og alt annet. Det er klart at man ikke bare kan fjerne alt over natten, men poenget mitt er at det finnes en smertegrense for hva man tåler av kraftpris før det gir mening å holde på med dette.

Og så er det jo ikke slik, selv om jeg la frem et regnestykke om det her, at de 50 000 som i dag holder på med denne virksomheten vil bli permanente navere. Det har i ganske lang tid vært stor etterspørsel på arbeidskraft her i landet, så de fleste vil jo kunne drive med lønnsom verdiskapning isteden, med alle de positive ringvirkningene dette fører med seg.

[Jarmo]

Minkowski skrev (4 timer siden):

Det står dårlig til med regneferdighetene, skjønner jeg. Svaret er 62,5 øre/kWh.

 

La oss ta et regnestykke til:

La oss si at det krever 15 TWh å produsere 1 million tonn aluminium og at dette tilsvarer den årlige produksjonen i Norge. La oss videre si at aluminium er verdt 30 000 kroner per tonn. Hvor høy må strømprisen bli før du mener at det ikke lenger er forsvarlig å opprettholde denne industrien? Hvilke kriterier mener du man bør styre etter?

Hint: Hvis strømprisen er 2 kr/kWh, er verdien på kraften man bruker i aluminiumsproduksjonen omtrent den samme som verdien på den aluminiumen som produseres. Man sysselsetter altså tusenvis av mennesker for å tilføre null verdi, gitt betingelsene i regnestykket.

Norsk Hydro ligger på rundt 30-35 øre pr. kWh på sin produksjon.(haugevis av egne kraftstasjoner, helvis eller delvis eid) 

https://www.alumeco.no/metallpriser/aluminiumspriser/?s=0

Endret 20. april av Jarmo

[Neptun1]

Jens Kr. Kirkebø skrev (19 minutter siden):

Det samme kan fint sies om datasentre?

Datasentre er desidert verst, de gir oss tilnærmet ingenting tilbake. Tvert imot gjør de at potensiell næringsutvikling og norske arbeidsplasser får nei.
Da er det bedre å eksportere vannkraft til en skikkelig pris - dersom man av prinsipp er i mot industriell utnyttelse og arbeidsplasser i Norge. 

[HF-]

Minkowski skrev (18 minutter siden):

Akkurat det kan du jo si om datasenteret også. Jeg tror nok vi trygt kan legge til grunn at vi greier å bruke opp alt vi har av kraft, så det vil aldri være problemet. Tvert imot, hele grunnlaget for denne tråden bygger på at vi faktisk greier å bruke opp alt med den konsekvensen at prisen blir høy. Den enste måten å få ned prisen på er å sørge for kraftoverskudd og det kan oppnås på flere forskjellige måter. Det har blitt snakket mye om vindmøller og havvind og kjernekraftverk hvor man overgår hverandre i kostnader for å løse vår såkalte kraftkrise. Men en billigere, enklere og kanskje bedre løsning enn havvind og kjernekraft er å legge ned metallproduksjonen.

Når det gjelder ringvirkningene av metallproduksjon, har jeg sett et estimat (mulig det var AI-generert, men har ikke noe bedre tall å forholde meg til) som sier at det er snakk om rundt 50 000 årsverk totalt når man tar med drift, vedlikehold, leverandørindustri og alt annet. Det er klart at man ikke bare kan fjerne alt over natten, men poenget mitt er at det finnes en smertegrense for hva man tåler av kraftpris før det gir mening å holde på med dette.

Og så er det jo ikke slik, selv om jeg la frem et regnestykke om det her, at de 50 000 som i dag holder på med denne virksomheten vil bli permanente navere. Det har i ganske lang tid vært stor etterspørsel på arbeidskraft her i landet, så de fleste vil jo kunne drive med lønnsom verdiskapning isteden, med alle de positive ringvirkningene dette fører med seg.

Kraftkrevende industri er ikkje berre arbeidsplasser, dei produserer produkt vi selger til utlandet, viktig for handelsbalansen 

[Minkowski]

kremt skrev (1 time siden):

Har du noen eksakte tall på dette? Bare offentlige bygg, veger, plattformer, gassanlegg, raffineri etc vil jo bruke store mengder. Jeg har sett noenlunde oppdaterte tall som viser et gjennomsnittlig overskudd på elektrisk kraft i området 10-20 twh per år. Men du sier altså at det reelle overskuddet er hele 80 twh per år. Det er en voldsom differanse. 80 twh i året ville jo krevd at alle utenlandsforbindelser eksporterte for fullt gjennom det meste av året. Slik fungerer det jo ikke. 

Nei, jeg har tatt utgangspunkt i omtrentlige tall og det sier seg nærmest at når man setter både husholdninger, kraftkrevende industri og øvrig næringsliv til 40 TWh, så er det snakk om forholdsvis grove estimater. Men noen raske søk gir meg følgende tall fra 2024, om det hjelper:

I 2024 var det norske kraftforbruket på totalt 137 TWh:

https://publikasjoner.nve.no/rapport/2025/rapport2025_10.pdf

 

I 2024 brukte norske husholdninger 40.9 TWh

I 2024 brukte kraftintensiv industri 36.3 TWh

I 2024 var strømforbruket fordelt på næring:

Primærnæring: 2.5 TWh

Sekundærnæring: 60.5 TWh (dette inkluderer kraftintensiv industri)

Tertiærnæring: 26.2 TWh

Totalt: 89.2 TWh

Strømforbruk i anlegg for utvinning av råolje og naturgass: 11.5 TWh (egen post i statistikken)

Strømproduksjonen i Norge i 2024 var 157.2 TWh

https://www.ssb.no/energi-og-industri/energi/statistikk/elektrisitet/artikler/rekordhoy-stromproduksjon-i-2024-20250530

Som sagt, var 40 TWh et ganske grovt estimat, om vi legger 2024 til grunn, men jeg legger også merke til at husholdninger + næringsliv + olje/gass  = 141.6 TWh ifølge den andre linken, som ikke stemmer helt med totalt forbruk på 137 TWh som oppgis i den første linken, så man må nok leve med noen avvik her.

Poenget er uansett ganske rett frem å forstå: Norge produserer mye mer kraft enn vi trenger selv. Vi produserer 157.2 TWh, som er over 60 TWh mer enn vi trenger til husholdninger og næringsliv. Grunnlaget for å drive med metallproduksjon i Norge har vært å utnytte overskuddet i kraftproduksjonen. Nå har vi ikke lenger overskudd fordi det har kommet flere nye måter å bruke kraften vår på (elektrifisering og eksport). Da må man velge det som totalt sett er mest hensiktsmessig. Jeg er helt med på at det kan være hensiktsmessig å drive med metallproduksjon i Norge, men ikke hvis kraftprisen blir for høy.

[Minkowski]

HF- skrev (2 timer siden):

Kraftkrevende industri er ikkje berre arbeidsplasser, dei produserer produkt vi selger til utlandet, viktig for handelsbalansen 

Kraft er også et produkt vi selger til utlandet og som påvirker handelsbalansen.

[Gazer75]

Jens Kr. Kirkebø skrev (10 timer siden):

Jeg mener Norgespris. 8,08 for 6,5kWh er 124 øre per kWh. Det er enten helt uten strømstøtte eller med strømstøtte. Umulig å få en slik pris med Norgespris, da havner jeg på 86 øre og det er vel knapt noen som ville havnet over 100 øre. 

Hvis man bor i områder der man må betale 124 øre per kWh er det altså på tide å bestille Norgespris og da blir det feil å regne med 124 øre i dette teoretiske dusj-eksempelet.

Ikkje alle som er så heldig som deg og har eit nettselskap med låg nettleige.
Her så enda eg på ca 1,09kr/kWh med nettleige i februar. Og nettleiga her er langt frå den dyraste i landet.
Nettleiga kosta meg rett under 865kr for rett over 1406kWh før Norgespris vart trekt frå.

[sedsberg]

11 hours ago, Minkowski said:

Det står dårlig til med regneferdighetene, skjønner jeg. Svaret er 62,5 øre/kWh.

 

La oss ta et regnestykke til:

La oss si at det krever 15 TWh å produsere 1 million tonn aluminium og at dette tilsvarer den årlige produksjonen i Norge. La oss videre si at aluminium er verdt 30 000 kroner per tonn. Hvor høy må strømprisen bli før du mener at det ikke lenger er forsvarlig å opprettholde denne industrien? Hvilke kriterier mener du man bør styre etter?

Hint: Hvis strømprisen er 2 kr/kWh, er verdien på kraften man bruker i aluminiumsproduksjonen omtrent den samme som verdien på den aluminiumen som produseres. Man sysselsetter altså tusenvis av mennesker for å tilføre null verdi, gitt betingelsene i regnestykket.

Veldig bra! Du har selvsagt helt rett. Men det er viktig at strømprisen blir så høy som overhodet mulig slik at vi kan selge strøm til utlandet slik at de kan drive med kraftkrevende industri i stedet for oss. Så kan vi heller kjøpe inn igjen med stort tap. Vinn-vinn!

Det viktigste er at vi ikke sysselsetter noen og får all vår inntekt fra salg av strøm. Eventuellt fra digital gruvedrift som jo er å gjøre strøm direkte om til penger. Da blir det vinn-vinn til Norge AS.

[Sjørøver]

farnol skrev (På 15.4.2026 den 9.31):

Aluminiumsproduksjon i Norge har i praksis alltid vært krafteksport. Likevel er det hallelujastemning når et utenlandsk eid aluminiumsverk får kraften svært billig og gir 0,2 arbeidsplasser per GWh, mens det er gråt og tenners gnissel når et utenlandsk eid datasenter betaler mye bedre for kraften og gir 1 arbeidsplass per GWh. 

Hydro foredler jo kraften en del. De smelter aluminium og lager forskjellige produkt. En del av aluminiumen blir solgt til andre i Norge som foredler den videre, det lages mye kabler feks. Jeg er ikke veldig positiv til kraftkrevende industri per dags dato, men om de hadde hentet ut mye spillvarme så hadde det blitt betydelig bedre i mine øyne. Hvor mange drivhus kunne ikke ett smelteverk forsynt med varme? Fjernvarme?