Smule8o Skrevet 15. april Skrevet 15. april 17 minutes ago, helsten2 said: Næringslivet vårt får kanskje lide, men tenk på all velferden (stortingsgarasjer, regjeringskvartal, ymse "humanitære" organisasjoner i Sveits og USA som understøtter menneskehandel) vi får i bytte da! 1 2
wampster Skrevet 15. april Skrevet 15. april (endret) Fy fader. Norge har 3 inne på top5. Det er ikke bare vinteridrett vi dominerer i 💙 Endret 15. april av wampster 3 1
HF- Skrevet 15. april Skrevet 15. april Sjøl ikkje Europas høgaste priser er nok til å få stabil import
Simen1 Skrevet 15. april Skrevet 15. april Mannen med ljåen skrev (5 timer siden): Hvorfor i all verden skulle vi ønske samme gjennomsnittspris som varme land som ikke bruker strøm til oppvarming, men kun småtterier som å lade mobilen? Vi hadde billig vannkraft. Hvorfor skal vi være knyttet sammen med selvmorddkandidaten Tyskland? Fordi strøm er en internasjonal vare som bensin og diesel. Venezuela har valgt noe lignende vår Norgespris - fast lavpris på bensin og diesel. Det har lagt føringer for valg av biler og kjørevaner som vi ikke vil ha i Norge. Hverken for bilparken eller i overført betydning for strømforbruk. Vi bruker heldigvis lite strøm på aircondition her i landet. 1
Mannen med ljåen Skrevet 15. april Skrevet 15. april Hvorfor sier du med største selvfølgelighet at strømmen vår er en internasjonal vare? Det var ikke intensjonen da de bygde ut vannkraften. 1 1 1
Simen1 Skrevet 15. april Skrevet 15. april qualbeen skrev (4 timer siden): Så lenge vi har bittelitt vann igjen, har vi teknisk og teoretisk mulighet til å la turbinene gå for fullt hele tiden, slik at vi eksporterer for fullt (dog begrenset av kablenes kapasitet, såklart). Men det er altså kablenes maks-begrensning som i stor grad er "hinderet" vårt. Først når vi går tom for vann, vil eksport stoppe opp. Samtidig som det blir mørkt i mitt hus. Og det kan fort ta noen måneder, om ikke år, før deminger flest har oppnådd en normert vannstand igjen. Du har en veldig av-/på-logikk her. Måten vi justerer forbruket er mer som en dimmer: prisene justeres analogt og ut fra blant annet fyllingsgrad og avvik fra median av både fyllingsgraden og hydrologisk balanse. 1 1
Simen1 Skrevet 15. april Skrevet 15. april qualbeen skrev (4 timer siden): Nja. Både og. Siden vi har disse demningene våre, med alle de fordeler det gir, så ser man også noen rare skjevheter. Dersom vi har under normalt med vann i våre magasiner, så må vi prise oss jevnt dyrere enn Europa. Det sikrer import, i stedet for eksport, og dermed får vi gradvis oppfylt magasinene. Dersom vi har overfulle magasiner, blir det motsatt; da kan det produseres i bøtter og spann, til en lav pris, slik at alt av kabler eksporterer så de nærmest er rødglødende. Ja; dersom produsentene ønsker dette da. De kan også fortsette å signalisere høye priser, og heller bare la vannet renne utenom ... I normale år eksporterer vi 10-20 TWh, så vi vil måtte legge oss i gjennomsnitt lavere enn europeiske priser, eller så går vi bare i balanse (null netto kafteksport). For å bli kvitt så mye kraft må vi ha lavere pris enn andre rundt 65% av tida.
Simen1 Skrevet 15. april Skrevet 15. april Mannen med ljåen skrev (6 minutter siden): Hvorfor sier du med største selvfølgelighet at strømmen vår er en internasjonal vare? Det var ikke intensjonen da de bygde ut vannkraften. Hva var intensjonen til han som fant opp oljeboring da? Eller han som fant opp fiskeredksaper? Eller produksjonsmetoder for aluminium? Selvsagt er strøm en internasjonal vare. Kanskje like nødvendig som oljeprodukter og fisk, både for oss nordmenn og for folk som bor i land uten fiskeressurser, vannkraft eller oljereserver. Husk at Norge er uegnet for mange typer produksjon og at vår krafteksport er et byttemiddel for å få tak i nødvendigheter vi ønsker å bytte til oss. Bananer, kaffe etc. Er det ikke flott å bo en verden der folk klarer å dele sånn at alle får litt av alt, i stedet for at vi skal sitte og ruge på alt for mye ressurser på ett område og alt for lite på et annet? 2 1
Mannen med ljåen Skrevet 15. april Skrevet 15. april (endret) Med billig og stabil strøm kan vi ha industriproduksjon som smelteverk. Det er ikke konkurransedyktig om vi har høye strømpriser. Vi trenger ikke å dele på alt. Vi kunne eksportere strøm om vi hadde en fornuftig måte å eksportere overskudd uten å tømme magasinene til risikable nivåer og importere prisen ellers i Europe. Vårt byttemiddel trenger ikke å være strøm, vi kan eksportere olje, aluminium og fisk samt andre industriprodukter som kunstgjødsel om vi har lave nok strømpriser til at industrien vår er lønnssom. Endret 15. april av Mannen med ljåen 2 1
sk0yern Skrevet 15. april Skrevet 15. april sk0yern skrev (På 8.4.2026 den 14.22): Uke 14: NO2: 30,0% fyllingsgrad, 11,9% under median. 0,4 TWh nyttbart tilsig, forventet 0,4 denne uka. -10,8 TWh avvik i hydrologisk balanse. 14 GWh netto import til NO2. Uke 15: NO2: 28,9% fyllingsgrad, 11,7% under median 0,4 TWh nyttbart tilsig, forventet 0,5 denne uke (60% av gjennomsnitt) -10,8 TWh avvik i hydrologisk balanse 94 GWh netto import til NO2.
wampster Skrevet 15. april Skrevet 15. april Simen1 skrev (28 minutter siden): Selvsagt er strøm en internasjonal vare. Hvis strøm selvsagt er internasjonal vare i Norge. Hvorfor er ikke (ettersom du selv tar opp mat/drikke) utenlands ost/kjøtt/melk etc internasjonal vare uten enorme tollmurer tilbake? 1 1
Simen1 Skrevet 15. april Skrevet 15. april Mannen med ljåen skrev (29 minutter siden): Med billig og stabil strøm kan vi ha industriproduksjon som smelteverk. Det er ikke konkurransedyktig om vi har høye strømpriser. Neivel? Datasenter er konkurransedykige i Norge ved normale (markedbaserte) strømpriser. Hvis smelteverk er så lite lønnsomme at de ikke tåler normale strømpriser så kanskje det er noe vi bør slutte med i Norge og heller importere fra India, Saudiarabia osv. Mannen med ljåen skrev (29 minutter siden): Vi trenger ikke å dele på alt. Vi kunne eksportere strøm om vi hadde en fornuftig måte å eksportere overskudd uten å tømme magasinene til risikable nivåer og importere prisen ellers i Europe. Vi trenger ikke dele på alt, men vi har tross alt 10-20 TWh overskudd hvert år som vi kan dele og få betalt for. I tillegg har vi en egen trading-bransje (europas batteri) der vi kjøper kraft som vi selger tilbake, og tjener fett på å prise opp varen. Hvis vi skal holde spesial-billig-priser for Norge så må vi nok bygge ut 10-20% mer kraftproduksjon bare for å sikre oss mot nedbørsfattige år. Og pante kobberen i alle utenlandsforbindelsene. Mannen med ljåen skrev (30 minutter siden): Vårt byttemiddel trenger ikke å være strøm, vi kan eksportere olje, aluminium og fisk samt andre industriprodukter som kunstgjødsel om vi har lave nok strømpriser til at industrien vår er lønnssom. Det trenger ikke, men det trenger heller ikke olje. Vi kunne bare latt den være dypt nede i havbunnen for å redde klima og miljø. Kjøpt bensin og diesel fra noen av de korrupte olje-landene i verden i stedet for. Aluminium og kunstgjødsel er krafteksport. TWh-ene er bare foredlet til energiholdige produkter før eksport. 3
Simen1 Skrevet 15. april Skrevet 15. april wampster skrev (11 minutter siden): Hvis strøm selvsagt er internasjonal vare i Norge. Hvorfor er ikke (ettersom du selv tar opp mat/drikke) utenlands ost/kjøtt/melk etc internasjonal vare uten enorme tollmurer tilbake? Fordi vi har en Trump-isk parti på stortinget: Senterpartiet og mange sinte bønder som hevder tollmurer er en bra ting, uten å skjønne at det slår tilbake på oss selv. 4 1
Neptun1 Skrevet 15. april Skrevet 15. april (endret) wampster skrev (7 timer siden): Fy fader. Norge har 3 inne på top5. Det er ikke bare vinteridrett vi dominerer i 💙 Vi dominerer i høye drivstoffpriser også. Vårt andre naturgitte fortrinn som skulle kommet folk og næringslivet til gode. For noen fantastiske ledere vi har. Endret 15. april av Neptun1 1
kremt Skrevet 15. april Skrevet 15. april Konsernsjefen i det lokale kraft og nett konsernet hadde gått over til Størespris. Han ser vel hvordan det går. Full tapping hele vinteren for så å strupe igjen og kreve 3-4 kroner på sommeren.
Neptun1 Skrevet 15. april Skrevet 15. april Smule8o skrev (7 timer siden): Smelteverk vil da også betale elavgift, eiendomsskatt, i tillegg til selskapsskatt, skatt fra arbeidsplasser osv. Arbeidsplassene i seg selv skaper positive ringvirkninger for lokalsamfunnet. Og ikke minst eksporteres nesten alt som er meget viktig for handelsbalansen og krona. Datasentre skaper kun verdier for utenlandske eierne med vannkraft som skulle gått til norsk næringsutvikling. En katastrofe av dimensjoner. 2 1 2
sedsberg Skrevet 16. april Skrevet 16. april Vi har allerede digital gruvedrift. Vi burde klare å finne opp digitale smelteverk også. Å kunne gjøre strøm direkte om til penger er jo vinn-vinn! Bortsett fra for folket da seff.
Jarmo Skrevet 16. april Skrevet 16. april Sitat Finland is leading the world in turning digital waste into real-world warmth. By capturing heat from underground data centers, cities like Helsinki and Espoo are warming entire neighborhoods — all using server waste heat that would’ve otherwise gone unused. This waste heat is piped into Finland’s advanced district heating networks, cutting down on fossil fuels and slashing emissions. One upcoming Microsoft data center alone will supply heat for up to 100,000 people — a global first at that scale. Tech infrastructure meets climate innovation — and it’s already happening beneath Finnish streets.
Minkowski Skrevet 16. april Skrevet 16. april Mannen med ljåen skrev (På 15.4.2026 den 14.52): Hvorfor sier du med største selvfølgelighet at strømmen vår er en internasjonal vare? Det var ikke intensjonen da de bygde ut vannkraften. Vet ikke om det er nevnt før i denne tråden, men Norge trenger grovt sett 40 TWh årlig til husholdningene og 40 TWh til industrien (utenom den såkalt kraftkrevende industrien). Det blir til sammen ca. 80 TWh årlig. Samtidig har vi en produksjonskapasitet på drøyt 150 TWh årlig. Vi har altså et overskudd på drøyt 70 TWh regent mot det vi i realiteten trenger. I dag, hvis vi tar med alle utenlandskablene og forutsetter at samtlige kjører full eksport kontinuerlig gjennom året, så er maksimal eksportkapasitet omtrent det samme, rundt 80 TWh. Men for få år siden, var den betydelig lavere og det betyr at vi historisk har hatt et kraftoverskudd. Dette overskuddet har vært veldig stort siden kablene ikke bare har blitt brukt til eksport, men i perioder også til import, slik at netto eksport har ligget langt under maksimal kapasitet. Det er årsaken til at den kraftkrevende industrien ble etablert i Norge. Det var/er en måte å utnytte vårt kraftoverskudd på og intensjonen var å produsere internasjonale varer som vi kunne selge og tjene penger på. Nå har vi ikke lenger et overskudd som dekker eksportkapasiteten. Årsaken til det er at vi har kraftkrkrevende industri og vi har økt eksportkapasiteten. I tillegg har vi begynt å elektrifisere sokkelen, noe som spiser ytterligere 10 TWh eller så årlig. I lys av dette kan man spørre seg om vi skal drive med kraftkrevende industri her lenger, hvis det er mer lønnsomt å eksportere strømmen. Lønnsomhet er tross alt ikke noe man kan se bort fra. Men nå har vi kommet til svaret på ditt spørsmål om hva som var intensjonen med å bygge ut vannkraft. Det var vel på et eller annet plan snakk om verdiskapning. Så kan man spørre seg hva målet er for dem som i dag eier et kraftverk. Målet er å tjene penger på salg av strøm. Det besvarer egentlig hele spørsmålet og mange andre spørsmål også. Eierne av kraftverkene har hatt som mål å oppnå en situasjon hvor vi ikke lenger har kraftoverskudd fordi det betyr at de får mye bedre betalt for den varen de selger. Dette målet har de nå oppnådd. Jeg ser ikke på dette som problematisk, rent bortsett fra at våre politikere har sovet i timen og fortsatt sover i timen når det kommer til å forvalte de enorme overskuddene til kraftprodusentene. Norgespris er riktig nok en måte å dirigere noe av pengene tilbake til befolkningen på, men befolkningen utgjør bare en del av strømmarkedet. Og Statkraft har begynt å sløse enormt med penger og har blant annet spekulert bort en masse penger i ulønnsomme utenlandske prosjekter. Dette er penger som på sett og vis tilhører folket og burde vært disponert av våre folkevalgte. Isteden eser Statkraft ut som organisasjon med stadig økte lønnsutgifter mens de spekulerer med mange titalls milliarder kroner som mannen i gata aldri vil se snurten av, til tross for at pengene kommer fra hans lomme i form av økte strømregninger.
Jarmo Skrevet 16. april Skrevet 16. april (endret) Sitat Den siste tiden har kraftprisen i NO3 skutt i været. Tirsdag nådde prisen på sitt aller dyreste over 4 kroner/kWh. Flere dager har NO3 hevdet seg i konkurransen om å ha Europas høyeste døgnpris. ABO: https://www.europower.no/kraftmarked/flytbasert-mareritt-mer-vindkraftproduksjon-forer-til-enda-hoyere-priser/2-1-1973506 Og hvor mye koster balansekraften/reservert da? Endret 16. april av Jarmo 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå