Gå til innhold

Nei, kraftkrisen er ikke enkel å løse


Anbefalte innlegg

Skrevet (endret)
HF- skrev (42 minutter siden):

Er ikkje noke eg har komme på sjøl 

Screenshot_20260216-175651_Samsung Internet.jpg

Her er det billigere nettleie etter 22.00. Er som regel våken til 24.00-01.00. Da har vaskemaskinen alltid vært ferdig, hvis jeg vil. Bruker mellom 8-9000 kWh i året så bryr meg ikke om prisen, har råd til å gjøre nett som jeg vil. Gjelder nok ikke veldig mange slik som jeg har det.

Edit: og nei bruker ikke mer strøm etter Norgespris kom, NO5. (har nesten gratis ved, en frost vakt på 200W i uteboden som er veldig godt isolert. Og et år gammel varmepumpe i huset, den gamle var ca. 13 år. Stor forskjell, varmer hele huset helt ned til minus 10-12 grader før jeg fyrer litt med ved i tillegg. Men sjelden vi har så kaldt her...

 

 

Endret av Jarmo
Videoannonse
Annonse
Skrevet (endret)
sedsberg skrev (3 minutter siden):

Bortsett fra Europa og USA som er på vei nedover, tydeligvis. De vil kanskje heller ha sol og vind?

USA er verdens største produsent av kjernekraft, med 94 reaktorer i drift som står for rundt 18-20 % av landets totale elektrisitetsproduksjon. Sektoren er inne i en renessanse med fokus på å forlenge levetiden til eksisterende verk, gjenåpne stengte anlegg (som Three Mile Island) og satse på avanserte små modulære reaktorer (SMR) for å møte økt energibehov fra AI-datasentre. 

Endret av Jarmo
Skrevet

USA ser ganske stabil ut i diagrammet.

Det er Europas kjernekraft som har sunket, samt Japans brå nedstengning ifbm Fukushima. Nesten all økningen skjer i Kina.

Det mest geopolitisk mest interessante er hvilke land som leverer gulkake og reaktorteknologi. Da tenker jeg spesielt på Russland, Kina og deres allierte.

Skrevet (endret)

Interessant.

Obs: kurvene er additive: det er BREDDEN til fargefelten som sier noe om vekst, IKKE stigningen til linjene.

Kun den siste lille smale delen av x-aksen er forecast, resten er historie.

Den delen viser at Europa er konstant i denne delen, at USA - etter øyemål - har ikke endret seg noe særlig siden 2003.

Kina har vokst voldsomt siden ~2003, men skulle gjerne sett samme figur for solar for Kina.

India vokser sakte, 'other asia' noe mer. Og 'other' er omtrent konstant.

Legger til: hadde man lagt Kina på toppen over 'other' så ville det har gått klart frem at lite skjer i verden med unntak av i Kina.

Endret av trikola
Skrevet
On 2/16/2026 at 10:23 PM, Simen1 said:

DK2 (Sjælland) får en pristopp på 10,28 kr/kWh kl 17.45 i mårra, med varighet et kvarter. Ingen av naboområdene får noen stor topp samtidig. Hva er det som gjør toppen så høy der?

En datafeil hvor en transformatorstasjon ble meldt ut av drift, og med det bortfall av en 400 kV forbindelse mellom Fyn og Sjælland som er viktig for å overføre vindkraft fra vestkysten av Jylland til Øst-Danmark. 

  • Innsiktsfullt 1
Skrevet
farnol skrev (14 timer siden):

En datafeil hvor en transformatorstasjon ble meldt ut av drift, og med det bortfall av en 400 kV forbindelse mellom Fyn og Sjælland som er viktig for å overføre vindkraft fra vestkysten av Jylland til Øst-Danmark. 

Er det det samme som skjer i mårra, torsdag kl 08-09? DK2 drar av gårde med Europas høyeste priser (opp mot 5,54 kr/kWh), mens DK1 ligger nede på ca 1,1-1,2. Pristoppen er tydelig et nordisk fenomen der DK2 leder an og priser opp mot 4-5 kr forplanter seg i hele Sverige, Finland, Baltikum og inn til NO1 og NO3.

Screenshot2026-02-18at14-06-36NordPoolDay-aheadprices.thumb.png.74d0032f70942d9e9f0411ed38f35727.png

NO2 har Norges laveste priser i mårra og ligger prismessig nært DK1, NL og GER sine 1,1-1,2 kr.

Skrevet (endret)

https://www.finansavisen.no/teknologi/2026/02/17/8325823/meta-google-og-tiktok-bygger-datasentre-i-norge-uten-arbeidsplasser

"– Vi blir bare vaktmestere for Google og Meta

– Datasentre gir i beste fall noen vaktmesterjobber, mens den daglige driften styres fra internasjonale sentre. Det eneste de lokalt ansatte gjør, er å åpne opp og bytte noen servere, advarer Ørjan Stenseng. Han mener Illusjonen om at datasentre skal gi masse arbeidsplasser er en stor bløff."

 

Dette er akkurat det samme som jeg har påpekt fra dag en.

Edit:
Det er også ironisk at amerikanske selskaper fritt kan forsyne seg av norske ressurser, spesielt når de ikke engang skatter til landet. Samtidig må de bygge egne kraftverk for å drive datasentrene sine hjemme i USA, landet de faktisk kommer fra.

Endret av freedomseeker
  • Liker 2
Skrevet (endret)
HF- skrev (23 minutter siden):

Kor det blir av all importen din Simen1? 

Det der er ikke en graf for import. Klikk deg over til riktig fane så finner du den! På forhånd: bare hyggelig å hjelpe! :) 

Screenshot2026-02-18at14-41-50TallogdatafrakraftsystemetStatnett.thumb.png.01c5389e182652fef260399ebc144b52.png

Merk at dette er på landsbasis. I praksis har det vært en del import fra Sverige til NO1 og NO3 så balansen for NO2 sin del er nok vesentlig mer import enn denne grafen viser.

Endret av Simen1
Skrevet
Simen1 skrev (2 minutter siden):

Det der er ikke en graf for import. Klikk deg over til riktig fane så finner du den! På forhånd: bare hyggelig å hjelpe! :) 

Screenshot2026-02-18at14-41-50TallogdatafrakraftsystemetStatnett.thumb.png.01c5389e182652fef260399ebc144b52.png

Dersom vi har import som monner burde det vise igjen på magasinfyllinga 

  • Liker 1
Skrevet
freedomseeker skrev (19 minutter siden):

Dette er akkurat det samme som jeg har påpekt fra dag en.

Hvis datasenterne kommer flatpakket og oppblåsbare så er trengs det vel likevel noen til å koble de på kraftnettet?

Men, hvorfor jobbe seg i hjel? Er det ikke flott å få betalt for å ikke jobbe? Datasenterne bør jo gi milliardinntekter - og jo færre arbeidsplasser det krever desto bedre er det. Hvorfor er det ikke like positiv oppmerksomhet rundt det å fylle opp smelteverk med sysselsettingstiltak og vernede arbeidsplasser?

Skrevet (endret)
HF- skrev (10 minutter siden):

Dersom vi har import som monner burde det vise igjen på magasinfyllinga 

Du spurte hvor det ble av importen - og fikk konkret svar på nøyaktig det du spurte om. Likte du ikke svaret? Hadde det vært bedre om jeg hadde flippet den grafen på hodet, for å massere narrativet som desperat forsøkes lokket fram?

Spoiler

Screenshot2026-02-18at14-41-50TallogdatafrakraftsystemetStatnett2.thumb.png.b7b798e3194cecf77a7746149628b778.png

Krise! Se hvor mye vi eksporterer.. :p 

 

Endret av Simen1
  • Liker 1
Skrevet
sk0yern skrev (På 11.2.2026 den 14.45):

Uke 6:
NO2: 44,6% fyllingsgrad 14,8% under median.
0,1 TWh nyttbart tilsig, forventet 0 denne uke.
-12,2 TWh avvik i hydrologisk balanse
87 GWh netto import til NO2.

Liten ekstra ting, netto 16GWh fra NO5 og NO1 mot NO3.

Uke 7:
NO2: 41,2% fyllingsgrad, 15,6% under median.
0,1 TWh nyttbart tilsig, forventet 0,1 denne uke.
-13,1 TWh avvik i hydrologisk balanse.
216 GWh netto import til NO2.

Spennende å se på "fyllingsgraden" i Tyskland også:
https://x.com/Schuldensuehner/status/2023325370616074692

  • Liker 1
  • Innsiktsfullt 2
Skrevet
Simen1 skrev (12 minutter siden):

Hvis datasenterne kommer flatpakket og oppblåsbare så er trengs det vel likevel noen til å koble de på kraftnettet?

Men, hvorfor jobbe seg i hjel? Er det ikke flott å få betalt for å ikke jobbe? Datasenterne bør jo gi milliardinntekter - og jo færre arbeidsplasser det krever desto bedre er det. Hvorfor er det ikke like positiv oppmerksomhet rundt det å fylle opp smelteverk med sysselsettingstiltak og vernede arbeidsplasser?

For det første. De kommer faktisk mer eller mindre "flatpakket" fra utlandet. Moderne datasentre bygges ofte med ferdige moduler som bare fraktes inn og plugges i strømnettet. Det skaper knapt noen norske arbeidsplasser verken under byggingen eller i driften.

Og disse milliardinntektene du nevner, til hvem går de, og hvor mye av dem blir egentlig værende i Norge? Hvordan skal den norske staten i det hele tatt beregne profitten til et slikt datasenter? Disse selskapene er notorisk gode til å slippe unna med å betale minst mulig skatt. De er basert i USA og Irland, og jeg er redd for at Norge kommer til å sitte igjen med svært lite til slutt. Billig vannkraft er en begrenset ressurs, og vi kan ikke ødsle den bort på denne måten.

Du tenker kanskje at jo dyrere kraft vi har, jo bedre er det, siden staten tross alt eier det meste av vannkraften. Jeg har et helt annet syn på dette. Billig kraft er et gode som burde gå til lokal verdiskapning. Det er slik vi får mest mulig igjen for naturressursene våre.

  • Liker 4
  • Innsiktsfullt 2

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...