Jarmo Skrevet 16. februar Skrevet 16. februar (endret) HF- skrev (42 minutter siden): Er ikkje noke eg har komme på sjøl Her er det billigere nettleie etter 22.00. Er som regel våken til 24.00-01.00. Da har vaskemaskinen alltid vært ferdig, hvis jeg vil. Bruker mellom 8-9000 kWh i året så bryr meg ikke om prisen, har råd til å gjøre nett som jeg vil. Gjelder nok ikke veldig mange slik som jeg har det. Edit: og nei bruker ikke mer strøm etter Norgespris kom, NO5. (har nesten gratis ved, en frost vakt på 200W i uteboden som er veldig godt isolert. Og et år gammel varmepumpe i huset, den gamle var ca. 13 år. Stor forskjell, varmer hele huset helt ned til minus 10-12 grader før jeg fyrer litt med ved i tillegg. Men sjelden vi har så kaldt her... Endret 16. februar av Jarmo
Simen1 Skrevet 16. februar Skrevet 16. februar DK2 (Sjælland) får en pristopp på 10,28 kr/kWh kl 17.45 i mårra, med varighet et kvarter. Ingen av naboområdene får noen stor topp samtidig. Hva er det som gjør toppen så høy der? 1
sedsberg Skrevet 17. februar Skrevet 17. februar 36 minutes ago, Jarmo said: Bortsett fra Europa og USA som er på vei nedover, tydeligvis. De vil kanskje heller ha sol og vind?
Jarmo Skrevet 17. februar Skrevet 17. februar (endret) sedsberg skrev (3 minutter siden): Bortsett fra Europa og USA som er på vei nedover, tydeligvis. De vil kanskje heller ha sol og vind? USA er verdens største produsent av kjernekraft, med 94 reaktorer i drift som står for rundt 18-20 % av landets totale elektrisitetsproduksjon. Sektoren er inne i en renessanse med fokus på å forlenge levetiden til eksisterende verk, gjenåpne stengte anlegg (som Three Mile Island) og satse på avanserte små modulære reaktorer (SMR) for å møte økt energibehov fra AI-datasentre. Endret 17. februar av Jarmo
Simen1 Skrevet 17. februar Skrevet 17. februar USA ser ganske stabil ut i diagrammet. Det er Europas kjernekraft som har sunket, samt Japans brå nedstengning ifbm Fukushima. Nesten all økningen skjer i Kina. Det mest geopolitisk mest interessante er hvilke land som leverer gulkake og reaktorteknologi. Da tenker jeg spesielt på Russland, Kina og deres allierte.
trikola Skrevet 17. februar Skrevet 17. februar (endret) Interessant. Obs: kurvene er additive: det er BREDDEN til fargefelten som sier noe om vekst, IKKE stigningen til linjene. Kun den siste lille smale delen av x-aksen er forecast, resten er historie. Den delen viser at Europa er konstant i denne delen, at USA - etter øyemål - har ikke endret seg noe særlig siden 2003. Kina har vokst voldsomt siden ~2003, men skulle gjerne sett samme figur for solar for Kina. India vokser sakte, 'other asia' noe mer. Og 'other' er omtrent konstant. Legger til: hadde man lagt Kina på toppen over 'other' så ville det har gått klart frem at lite skjer i verden med unntak av i Kina. Endret 17. februar av trikola
farnol Skrevet 17. februar Skrevet 17. februar On 2/16/2026 at 10:23 PM, Simen1 said: DK2 (Sjælland) får en pristopp på 10,28 kr/kWh kl 17.45 i mårra, med varighet et kvarter. Ingen av naboområdene får noen stor topp samtidig. Hva er det som gjør toppen så høy der? En datafeil hvor en transformatorstasjon ble meldt ut av drift, og med det bortfall av en 400 kV forbindelse mellom Fyn og Sjælland som er viktig for å overføre vindkraft fra vestkysten av Jylland til Øst-Danmark. 1
Simen1 Skrevet 18. februar Skrevet 18. februar Europower: Paretotopp: – Det Norgespris gjør, er å dope ned befolkningen. Dette er vår opioidkrise "– Digitaliseringsministeren har sagt at uten datasentre og KI-fabrikker så stanser digitaliseringen av Norge. Og hun har helt rett, sier Lars Ove Skorpen." "datasentre er det neste kapittelet for norsk, kraftkrevende industri."
Simen1 Skrevet 18. februar Skrevet 18. februar farnol skrev (14 timer siden): En datafeil hvor en transformatorstasjon ble meldt ut av drift, og med det bortfall av en 400 kV forbindelse mellom Fyn og Sjælland som er viktig for å overføre vindkraft fra vestkysten av Jylland til Øst-Danmark. Er det det samme som skjer i mårra, torsdag kl 08-09? DK2 drar av gårde med Europas høyeste priser (opp mot 5,54 kr/kWh), mens DK1 ligger nede på ca 1,1-1,2. Pristoppen er tydelig et nordisk fenomen der DK2 leder an og priser opp mot 4-5 kr forplanter seg i hele Sverige, Finland, Baltikum og inn til NO1 og NO3. NO2 har Norges laveste priser i mårra og ligger prismessig nært DK1, NL og GER sine 1,1-1,2 kr.
Jotun Skrevet 18. februar Skrevet 18. februar (endret) https://www.finansavisen.no/teknologi/2026/02/17/8325823/meta-google-og-tiktok-bygger-datasentre-i-norge-uten-arbeidsplasser Merkelig 🤔 Var sikker på at det neste kapitlet i kraftkrevende industri genererte mye mer arbeid pr twh? Kanskje de ikke bruker så mye som vi trodde da siden de ikke har ansatte? Eller kanskje de ansatte bor i andre land? 🤷 Endret 18. februar av Jotun 2 1
freedomseeker Skrevet 18. februar Skrevet 18. februar (endret) https://www.finansavisen.no/teknologi/2026/02/17/8325823/meta-google-og-tiktok-bygger-datasentre-i-norge-uten-arbeidsplasser "– Vi blir bare vaktmestere for Google og Meta – Datasentre gir i beste fall noen vaktmesterjobber, mens den daglige driften styres fra internasjonale sentre. Det eneste de lokalt ansatte gjør, er å åpne opp og bytte noen servere, advarer Ørjan Stenseng. Han mener Illusjonen om at datasentre skal gi masse arbeidsplasser er en stor bløff." Dette er akkurat det samme som jeg har påpekt fra dag en. Edit: Det er også ironisk at amerikanske selskaper fritt kan forsyne seg av norske ressurser, spesielt når de ikke engang skatter til landet. Samtidig må de bygge egne kraftverk for å drive datasentrene sine hjemme i USA, landet de faktisk kommer fra. Endret 18. februar av freedomseeker 2
Simen1 Skrevet 18. februar Skrevet 18. februar (endret) HF- skrev (23 minutter siden): Kor det blir av all importen din Simen1? Det der er ikke en graf for import. Klikk deg over til riktig fane så finner du den! På forhånd: bare hyggelig å hjelpe! Merk at dette er på landsbasis. I praksis har det vært en del import fra Sverige til NO1 og NO3 så balansen for NO2 sin del er nok vesentlig mer import enn denne grafen viser. Endret 18. februar av Simen1
HF- Skrevet 18. februar Skrevet 18. februar Simen1 skrev (2 minutter siden): Det der er ikke en graf for import. Klikk deg over til riktig fane så finner du den! På forhånd: bare hyggelig å hjelpe! Dersom vi har import som monner burde det vise igjen på magasinfyllinga 1
Simen1 Skrevet 18. februar Skrevet 18. februar freedomseeker skrev (19 minutter siden): Dette er akkurat det samme som jeg har påpekt fra dag en. Hvis datasenterne kommer flatpakket og oppblåsbare så er trengs det vel likevel noen til å koble de på kraftnettet? Men, hvorfor jobbe seg i hjel? Er det ikke flott å få betalt for å ikke jobbe? Datasenterne bør jo gi milliardinntekter - og jo færre arbeidsplasser det krever desto bedre er det. Hvorfor er det ikke like positiv oppmerksomhet rundt det å fylle opp smelteverk med sysselsettingstiltak og vernede arbeidsplasser?
Simen1 Skrevet 18. februar Skrevet 18. februar (endret) HF- skrev (10 minutter siden): Dersom vi har import som monner burde det vise igjen på magasinfyllinga Du spurte hvor det ble av importen - og fikk konkret svar på nøyaktig det du spurte om. Likte du ikke svaret? Hadde det vært bedre om jeg hadde flippet den grafen på hodet, for å massere narrativet som desperat forsøkes lokket fram? Spoiler Krise! Se hvor mye vi eksporterer.. Endret 18. februar av Simen1 1
sk0yern Skrevet 18. februar Skrevet 18. februar sk0yern skrev (På 11.2.2026 den 14.45): Uke 6: NO2: 44,6% fyllingsgrad 14,8% under median. 0,1 TWh nyttbart tilsig, forventet 0 denne uke. -12,2 TWh avvik i hydrologisk balanse 87 GWh netto import til NO2. Liten ekstra ting, netto 16GWh fra NO5 og NO1 mot NO3. Uke 7: NO2: 41,2% fyllingsgrad, 15,6% under median. 0,1 TWh nyttbart tilsig, forventet 0,1 denne uke. -13,1 TWh avvik i hydrologisk balanse. 216 GWh netto import til NO2. Spennende å se på "fyllingsgraden" i Tyskland også: https://x.com/Schuldensuehner/status/2023325370616074692 1 2
freedomseeker Skrevet 18. februar Skrevet 18. februar Simen1 skrev (12 minutter siden): Hvis datasenterne kommer flatpakket og oppblåsbare så er trengs det vel likevel noen til å koble de på kraftnettet? Men, hvorfor jobbe seg i hjel? Er det ikke flott å få betalt for å ikke jobbe? Datasenterne bør jo gi milliardinntekter - og jo færre arbeidsplasser det krever desto bedre er det. Hvorfor er det ikke like positiv oppmerksomhet rundt det å fylle opp smelteverk med sysselsettingstiltak og vernede arbeidsplasser? For det første. De kommer faktisk mer eller mindre "flatpakket" fra utlandet. Moderne datasentre bygges ofte med ferdige moduler som bare fraktes inn og plugges i strømnettet. Det skaper knapt noen norske arbeidsplasser verken under byggingen eller i driften. Og disse milliardinntektene du nevner, til hvem går de, og hvor mye av dem blir egentlig værende i Norge? Hvordan skal den norske staten i det hele tatt beregne profitten til et slikt datasenter? Disse selskapene er notorisk gode til å slippe unna med å betale minst mulig skatt. De er basert i USA og Irland, og jeg er redd for at Norge kommer til å sitte igjen med svært lite til slutt. Billig vannkraft er en begrenset ressurs, og vi kan ikke ødsle den bort på denne måten. Du tenker kanskje at jo dyrere kraft vi har, jo bedre er det, siden staten tross alt eier det meste av vannkraften. Jeg har et helt annet syn på dette. Billig kraft er et gode som burde gå til lokal verdiskapning. Det er slik vi får mest mulig igjen for naturressursene våre. 4 2
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå