Nei, kraftkrisen er ikke enkel å løse

[Simen1]

Jarmo skrev (9 minutter siden):

Dette stemmer, kjenner tli systemet.

Litt på siden av diskusjonen her, men det er det ikke litt uheldig at NAV bidrar til å gjøre permitteringer mer aktuelt ved å overta bedriftens ansvar for å betale ut lønn til de ansatte?

[FrihetensRegn]

Simen1 skrev (7 minutter siden):

Norge har vært netto importør av strøm i 9 dager på rad nå. Blir onsdag den tiende dagen på rad?

De siste månedene har ca. 90% vært eksport.

Simen1 skrev (8 minutter siden):

Da hadde det vært *litt* kjedelig om Lars Haltbrekken og Co hadde fått viljen sin og "kuttet kablene" før den tid. Hvor vanskelig skal det være å forstå at kablene ikke bare gir oss en fantastisk forretningsmulighet men også støtter vår forsyningssikkerhet hvis vi skulle få svært langvarig kjempeuflaks med nedbøren?

Forbud mot eksport hadde gitt oss mer vann i magasinene slik at import i fremtiden ikke hadde vært nødvendig. Å gamble på at andre land kommer til vår unnsetning når vi trenger det er mildt sagt naivt.

Om det en gang skulle være så lite vann i magasinene at det blir et problem, selv etter at vi har stengt av for eksport de siste årene, så er det et tegn på at det må bygges ut mer vannkraft, gasskraft eller atomkraft. Å gjøre oss avhengig av import via kabler fra et dysfunksjonelt og dyrt strømmarked er helt håpløst.

[Simen1]

FrihetensRegn skrev (4 minutter siden):

Det er ikke vinn-vinn. Ingenting er gratis. Noen taper på det. Norge og Europa kan ikke fortsette å konkurrere mot Russland, Kina, Australia og USA ved å stanse fabrikker og kraftverk fordi vi har for dyr strøm. Dette er ikke noen god butikk i lengden. Stabil og lav strømpris over tid er det som skaper verdier i industrien, ikke særegne kontrakter.

Nye kontrakter vil i fremtiden være mindre gunstige for smelteverkene. Hva skal skje da? Skal staten gripe inn og gi subsidierte strømavtaler til industrien? Sende strømregningen over på statsbudsjettet? Det er å lure seg selv.

På hvilken måte mener du det ikke er vinn-vinn? Bedriften som permitterer tjener mer penger på det. De får godt betalt for videresalget. Staten tjener mer penger på det (de får solgt strømmen dyrere enn kontraktsfestet fastpris). Husholdninger og småbedrifter tjener på det - da frigitt strøm vil senke prisene for de. Dette står blant annet i de artiklene som er linket lengre opp her hvis du ikke tror på meg og må høre det fra noen andre for å forstå at det stemmer.

Jo, det øker Norges og Europas konkurransekraft når mer betalingsvillige bedrifter (med sine mer lønnsomme kunder) får overta videresolgt billigstrøm, selv om det selges videre med god profitt. Slik fleksibilitet er god butikk i lengen. Bedre enn å la det skure og gå til 30 øre/kWh når spotprisen er det mangedobbelte.

Langsiktige fastpriskontrakter med gjenkjøpsavtaler er normalt i dette industri-segmentet. Ikke særegent. Gjenkjøpsavtaler er en lukurativ ekstrainntekt for smelteverkene. Ekstra inntekt! Ikke ekstra kostnad. Staten trenger ikke subsidiere disse. De går så det griner når pengene fra videresalget renner inn.

 

[FrihetensRegn]

Noen taper på å selge strøm til et smelteverk for 30 øre når spotprisen er 300 øre. Dette vil igjen gjøre at neste langtidskontrakt heller lander på 150 øre istedenfor 30. Mange av disse langtidskontraktene går snart ut. Jeg tviler på at nye kontraktene havner på samme nivå, uten et enormt politisk press og/eller støtteordninger. Igjen, ingenting er gratis, noen må betale for mellomleddet. Kanskje blir det oss skattebetalere.

Det blir forresten interessant å følge de nye kontraktene til industrien i Norge som skal lages de kommende årene. Hvor mye innsyn i detaljene som får deles med det offentlige gjenstår å se, men et spørsmål man kan stille seg er om verden er villig til å kjøpe norsk aluminium til skyhøye priser fordi den er "grønnere" enn den i Kina? Jeg har mine tvil.

[kremt]

7 minutes ago, Simen1 said:

Bedriften som permitterer tjener mer penger på det. De får godt betalt for videresalget. Staten tjener mer penger på det (de får solgt strømmen dyrere enn kontraktsfestet fastpris).

Fastpris er fastpris. Eller? Smelteverket har inngått avtale om så og så mye energi per år levert til sitt anlegg. For dette betaler man fastpris 30 øre. Om verket smelter jern med det eller selger videre til strømbørsen blir vel opp til dem? Og ikke noe som påvirker statens, eller strømprodusent sin inntekt. Men hvis man ser over lang tid at et smelteverk bare står der som et tomt skall og skal håve inn på scalping av strøm til billige fastpriser, da bør man jo gjøre om ordningen da den misbrukes. 

[Simen1]

FrihetensRegn skrev (7 minutter siden):

De siste månedene har ca. 90% vært eksport.

Rettere sagt: I 2025 var 90% av Norges internasjonale krafthandel (i kraftmengde) eksport og 10% import, netto 80% eksport. Men som du sikkert har fått med deg så har det vært usedvanlig kaldt og vindstille i Norden i ca 1,5 måned nå. Det har endret situasjonen - og med det - endrer også prisene og import-eksport-balansen seg.

Beklager men vær er ikke en konstant og stabil greie som man kan fintune kraftsystemet for. Fleksibilitet har vært en greie så lenge vi har hatt et kraftsystem og sånn vil det forbli.

I 2025 ble kraftkablene brukt til vår fordel: 80% av mengden var rent salg av overskuddskraft. 10% var kjøp billig og 10% selg dyrt.

I februar 2026 blir fortsatt kraftkablene brukt til vår fordel: Mer dominert av import enn eksport fordi vi vil kompensere fyllingsgraden mot det økte kraftforbruket under kuldeperioden. Dette er reguleringsteknikk med et mål om bedre forsyningssikkerhet og mer stabile priser på sikt.

[Kalle Klo]

12 hours ago, Simen1 said:

Jeg er ikke ansatt i strømbransjen.

Noen av oss har den evnen at samfunnsinteresser har høyere prioritet enn personlige interesser fordi det angår så mange flere. Jeg taper bare penger på høyere strømpriser, men er ganske stolt over å tenke større enn bare egosentrisk. Noen vil sikkert kalle det å skyte meg selv i foten, men hvis jeg skyter meg selv i foten for å redde noen andres liv - så mener jeg det er verdt det. Bare for å ta den analogien helt ut. Å straffe meg selv med høyere strømpriser - er et gode for hele samfunnet. For å nevne noe:

- Økte eksportverdier kommer oss alle til nytte gjennom økt kjøpekraft, styrket krone

- Økte strømpriser kommer oss alle til gode gjennom at vårt offentlige system blir bedre finansiert. ~90% av kraftproduksjon eies av stat, fylke og kommune. 100% av kraftnettet eies av stat, fylke og kommune. Å betale "strømskatt" er ikke noe dårligere enn å betale det samme via inntektskatt. Jeg ser det som likeverdig - krone for krone.

- Økte strømpriser gir incentiv til investeringer i ny kraftproduksjon og energieffektiviseringstiltak. Begge deler frigjør mer kraft - til verdiskapning som kommer oss til gode på samme måte som i punkt 2.

Jeg gremmes over folk som er så egosentrisk at de ikke vil forstå disse samfunnsmessige gevinstene.

Spar meg. 

Samfunnet er folket, det. Det har ikke vært noen folkeavstemning over kablene, og da det ble diskutert på Stortinget, ble det sagt at de kun ville påvirke prisene et par øre. Enten en gigantisk bom, eller en stor løgn. Det har skjedd på falske premisser. Hvis staten faktisk trengte større inntekter, så hadde det vært ryddigere å gjøre det på en annen måte. At utlandet kjøper strøm, er en ting. Men at prissmitten fører til høyere priser for norske forbrukere og bedrifter, er noe helt annet. Det er en skjult skatt, en tilsnikelse som aldri har vært åpent diskutert. 

- Hvem får økt kjøpekraft? Ikke norske forbrukere og bedrifter, i hvert fall.

- Forklar gjerne hvordan høye strømpriser fører til sterk krone.

- Som sagt tidligere, hadde dette vært diskutert åpent og innført som skatt, så hadde det vært noe helt annet. Det skjedde ikke, det er blitt snikinnført, og så har det vært så politisk upopulært at politikerne har sett seg nødt til å innføre flere runder med forskjellige former for "strømstøtte" (som er mindre enn inntektene de får fra norske forbrukere og bedrifter, man tar en hånd og gir litt tilbake med den andre). Det har ikke vært noen åpen debatt, tvert det motsatte.

At du prøver å vinkle det som at du er så prektig at du vil betale mer når du faktisk bor i Nord-Norge og ikke betaler de høye prisene, blir helt latterlig. Godhetsposering av verste sort. Du synser om ting som faktisk påvirker andre, men ikke deg selv (men du nyter selvfølgelig godt av pengene som kommer inn i statskassa). Hmm, kanskje det er du som er egoisten her?

[Jarmo]

Simen1 skrev (25 minutter siden):

Litt på siden av diskusjonen her, men det er det ikke litt uheldig at NAV bidrar til å gjøre permitteringer mer aktuelt ved å overta bedriftens ansvar for å betale ut lønn til de ansatte?

Nja? Tja? Som gammel bedriftsleder så tenker som regel bedriftens langsiktige mål og mening. Folk bør ha mat på bordet senere også, for de som er igjen.

 

Endret 10. februar av Jarmo

[Simen1]

FrihetensRegn skrev (4 minutter siden):

Noen taper på å selge strøm til et smelteverk for 30 øre når spotprisen er 300 øre.

Nei. Dette påvirker ikke kostprisen. De tjener derimot ikke like mye på å selge til 30 øre, som de hadde gjort hvis de fikk 300 øre for den. Ingen taper på dette. Å selge til 30 øre gir bare profitt i stedet for superprofitt ved å selge til 300 øre.

FrihetensRegn skrev (6 minutter siden):

Igjen, ingenting er gratis, noen må betale for mellomleddet. Kanskje blir det oss skattebetalere.

Nei, dette er vinn-vinn for både smelteverkene og kraftprodusentene (altså 90% stat, fylker og kommuner).

FrihetensRegn skrev (8 minutter siden):

Mange av disse langtidskontraktene går snart ut.

Nei, det stemmer heller ikke. Det er ingen nærliggende "bølge" av kontraktsfornyelser. Dette er ting som reforhandles étt smelteverk av gangen med en viss tid mellom hver. Det er gjerne de samme folkene som sitter på statens side og jeg vet ikke hvor mange uker eller måneder de bruker per avtale men det er bevisst ikke lagt opp som noen ketchup-effekt. Slike kontrakter reforhandles i ganske jevnt tempo.

FrihetensRegn skrev (11 minutter siden):

Det blir forresten interessant å følge de nye kontraktene til industrien i Norge som skal lages de kommende årene. Hvor mye innsyn i detaljene som får deles med det offentlige gjenstår å se, men et spørsmål man kan stille seg er om verden er villig til å kjøpe norsk aluminium til skyhøye priser fordi den er "grønnere" enn den i Kina? Jeg har mine tvil.

Konkurransen på Alumiunium fra Kina, India og Russland har vært en bekymring over flere tiår. Likevel, vi har våre fortrinn. Blant annet verdensledende energieffektive fabrikker (Karmøy), renhet og lav risiko for korrupsjon. Når det gjelder klimaregnskapet vinner vi glatt målt per kg og betalingsvilligheten sikres gjennom EUs karbontoll-forordning. Vi konkurrerer altså på like vilkår mot Europeisk industri, som skitnere produksjon fra Kina osv.

[Simen1]

kremt skrev (13 minutter siden):

Fastpris er fastpris. Eller? Smelteverket har inngått avtale om så og så mye energi per år levert til sitt anlegg. For dette betaler man fastpris 30 øre. Om verket smelter jern med det eller selger videre til strømbørsen blir vel opp til dem? Og ikke noe som påvirker statens, eller strømprodusent sin inntekt. Men hvis man ser over lang tid at et smelteverk bare står der som et tomt skall og skal håve inn på scalping av strøm til billige fastpriser, da bør man jo gjøre om ordningen da den misbrukes. 

Videresalg belønner både smelteverket som frivillig frasier seg krafta - mot kompensasjon - og siden smelteverk ikke er en kraftprodusent så er det kraftprodusentene som tar seg av salget til andre kunder. Det betyr at gjenkjøpsavtalen er en avtale mellom smelteverket og den som solgte de krafta. Begge kontraktspartene skal tjene på et videresalg. Begge parter i en avtale må se avtalen som en netto gevinst - eller så blir den jo ikke inngått. Kontraktene er konfidensielle og jeg har aldri sett en sånn så man kan bare gjette på delingsbrøk, innslagspunkter, varighet osv.

Jeg vet ikke hvor lenge de høye spotprisene vil vare i NO4, men kanskje en måned eller flere? Permitteringene er jo nettopp det - ikke oppsigelser, fordi de to smelteverkene antar at prisene skal ned og de skal starte opp igjen. Hadde det vært snakk om oppsigelser så ville jeg lest inn: antatt svært langvarige høye kraftpriser.

[Jarmo]

FrihetensRegn skrev (23 minutter siden):

Noen taper på å selge strøm til et smelteverk for 30 øre når spotprisen er 300 øre.

For eks. Norsk Hydro har og eier en hele haug med egne kraftstasjoner. Og mer blir det hele tiden.

https://www.hydro.com/no/global/om-hydro/management-and-organization/organisasjonsoversikt/energy/

[FrihetensRegn]

Simen1 skrev (6 minutter siden):

Nei. Dette påvirker ikke kostprisen. De tjener derimot ikke like mye på å selge til 30 øre, som de hadde gjort hvis de fikk 300 øre for den. Ingen taper på dette. Å selge til 30 øre gir bare profitt i stedet for superprofitt ved å selge til 300 øre.

Selvfølgelig taper de penger når de kunne solgt strømmen til spotpris på 300 øre enn til 30 øre gjennom kontrakt. Disse kontraktene er svært ugunstige for kraftprodusentene men ble laget i en helt annen tid der strømprisene i Norge lå mellom 0 og 50 øre. De neste kontraktene blir helt annerledes. Norsk industri vil ikke få gunstige kontrakter langt inn i fremtiden om ikke det blir politisk bestemt at de skal få subsidiert billig strøm under markedspris der enten kraftprodsenter eller skattebetalerne tar kostnaden.

Simen1 skrev (9 minutter siden):

Nei, dette er vinn-vinn for både smelteverkene og kraftprodusentene (altså 90% stat, fylker og kommuner).

En kraftprodusent som selger strøm til 30 øre når spotpris er 300 øre taper 270 øre per kWt. Det er ikke noen gevinst i en slik kontrakt.

Simen1 skrev (10 minutter siden):

Slike kontrakter reforhandles i ganske jevnt tempo.

De gunstige langtidskontraktene ble laget før ACER, utenlandskablene og de høye strømprisene kom. Når de går ut og nye skal reforhandles, vil dagens priser påvirke fastprisavtalene i de nye kontraktene.

Simen1 skrev (13 minutter siden):

Konkurransen på Alumiunium fra Kina, India og Russland har vært en bekymring over flere tiår.

Og vi har greid oss her i Norge fordi vi har hatt billig strøm de siste 100 årene, frem til for få år siden da den ble ødelagt av politikerne.

Simen1 skrev (14 minutter siden):

Likevel, vi har våre fortrinn. Blant annet verdensledende energieffektive fabrikker

Hvor energieffektivt produksjonen er bryr ikke sluttbruker seg når de er ute etter en vare i bulk. Da er det pris per tonn som betyr noe.

Simen1 skrev (15 minutter siden):

lav risiko for korrupsjon

Kan i enkelte kretser ses på som en ulempe.

Simen1 skrev (15 minutter siden):

Når det gjelder klimaregnskapet vinner vi glatt målt per kg og betalingsvilligheten sikres gjennom EUs karbontoll-forordning. Vi konkurrerer altså på like vilkår mot Europeisk industri, som skitnere produksjon fra Kina osv.

Bryr India, Brasil, Afrika eller Asia seg om klimaregnskapet til Norge og Hydro når de skal velge mellom kinesisk og norsk aluminium, eller bryr de seg mest om pris? Jeg tipper sistnevnte veier mer i avgjørelsen.

Og om EU bruker toll for å konkurrere mot andre land/landsdeler/regioner, hva stopper konkurrentene fra å gjøre det samme? Skal Norges fremtid avgjøres av hvor mye toll EU har på varer og skal Europas fremtid avgjøres av hvor mye byråkrati og klimareguleringer vi får presset inn i industrien?

Dette blir lett for USA og Kina.

[FrihetensRegn]

Jarmo skrev (15 minutter siden):

For eks. Norsk Hydro har og eier en hele haug med egne kraftstasjoner. Og mer blir det hele tiden.

https://www.hydro.com/no/global/om-hydro/management-and-organization/organisasjonsoversikt/energy/

Og hva så? Det er uansett et tap om de selger strøm til seg selv for 30 øre istedenfor 300 øre. De kunne solgt det til markedet for spotpris.

Om jeg etablerer to AS og det ene selger et produkt til det andre for en brøkdel av markedsprisen istedenfor å selge det på markedet til full markedspris, er det et tap.

Om det selges videre til markedspris etter å ha gått igjennom begge selskapene og begge eies av samme konsern, er det bare en sirkel der pengene som tapes av det ene selskapet kan dekkes av fortjenesten det andre har, men det er ikke noen god forretningsplan.

Norsk industri burde vært oppe og produsere, ikke bli redusert til et ledd i salg av strøm.

[Jarmo]

FrihetensRegn skrev (20 minutter siden):

Og hva så? Det er uansett et tap om de selger strøm til seg selv for 30 øre istedenfor 300 øre. De kunne solgt det til markedet for spotpris.

Høykvalitets aluminium er evigvarende produkt, det er ikke strømpriser. Dessuten selges begge deler med langsiktige kontatraker, man kan ikke kutte ut en planlagt produksjon og levering pga. noen ukers høye strømpriser. Selger Hydro strøm så går det som regel på PPA avtaler som de bruker selv om nødvendig.

Endret 10. februar av Jarmo

[Gazer75]

Simen1 skrev (7 timer siden):

Hvis det ikke var eksportkapasitet ville prisene vært lavere og kraftselskapene / det offentlige blitt dårligere finansiert og det ville på sikt presset fram økte skatter. Strømskatt er en meningsfylt måte å kreve inn skatt på. Som nevnt lengre opp her: Incentiver til å investere i mer kraftproduksjon og incentiver til mer effektiv utnyttelse av energien.

Rart at all den store kraftutbygginga kunne skje lenge før vi hadde slike fine prisar og eksportkapasitet.

Simen1 skrev (7 timer siden):

Fjerner vi subsidieringen av strømforbruk så vil nok forbruket synke noe over tid når folk kjøper varmepumper og isolerer husene sine bedre. Folk som er mer opptatt av å synes synd på seg selv enn å kompensere de høye prisene med energisparetiltak vil selvsagt lide. Selvskading er sjeldent dødelig, men det forekommer. Jeg mener psykiatrien er underfinansiert uansett om subsidieordningene beholdes eller avvikles.

Eg får ikkje noko meir pengar til å bruke på tiltak om eg må betale full spotpris. Tvert imot.
Kvifor skal ein som leiger ut bry seg med å effektivisere? Er ikkje eigar som betalar for straumen. Og då er det ofte dei med dårleg råd frå før som leiger sidan dei ikkje har råd til å kjøpe seg noko.
Og blir det pålegg så blir husleiga så dyr at folk ikkje har råd til å bu der, som igjen går ut over dei svakaste.

Simen1 skrev (7 timer siden):

Vi har allerede en drøss med ordninger for de som har dårlig råd. De treffer veldig godt fordi de deles målrettet ut til de som har dårlig råd. NAV er sikkert en "komplisert ordning" og kan sikkert forenkles, men det synes jeg blir for langt utenfor tema.

Ein kan ha dårleg råd utan å komme inn under diverse ordningar. Har god erfaring med dette.
Fleire ordningar har vore lite målretta også. Nokre har vore heilt hinsides lite smarte.
Under den verste krisa fekk dei som hadde rett på bustøtte ei ekstra utbetaling, om det var 200kr/mnd eller 2000/kr/mnd i bustøtte hadde ingen ting å seie. Utbetalinga var på 1000kr/mnd oktober-mars, men 1500kr/mnd for januar og februar. For min del i ei lita leilegheit så betydde det nær gratis straum i fleire månader. Og dette var jo på toppen av straumstøtta som alle fekk. Snakk om målretta støtte  
Bustøtte ordninga har heller ikkje justert seg etter auka kostnader og grunnbeløpet i folketrygda, så er nok færre som får bustøtte i dag.

Simen1 skrev (7 timer siden):

Var det ikke i 2022 statnett sa de hadde fått nok gjennom nettleien for det året allerede i mai og stoppet innkrevingen av sin andel resten av året? Eller var det 2023?

Sjøkablene har bidratt til å redusere nettleien. Statnett får inn penger den veien som er mye mer enn de investerte i kablene. Så i realiteten subsidierer utlandet vår nettleie. Merk: nå snakker jeg kun om nettleien.

Så langt eg veit er det kun inntektene frå overføringar internt i Norge som Statnett kan bruke til å redusere nettleiga si. Dei andre er bundne av desse EØS reglane og EU sine elmarkedspakker.

Simen1 skrev (7 timer siden):

Nettselskapstrukturen er ok og antagelig bedre oppdelt enn å dele de inn etter fylkesgrenser. Nettselskapene følger strukturen i kraftnettet og ikke administrative grenser.

Områdekonsesjonane følgjer i stor grad kommunegrensene. Spesielt dei som kun distribuerer straum på 22kV nettet i sin kommune. Unntaket er ein del plassar etter endra kommunestruktur ifbm samanslåing av kommunar. Men dei store selskapa som f.eks. Elvia driftar av og til regionalnettet (45-132kV) inn i og gjennom slike områder.

[obygda]

Ser at noen dytter frem myter som sannhet i tråden. Den ene er at nettleien blir billigere som følge av økte flaskehalsinntekter. Fakta er disse inntektene ikke kompenserer for økt nettapskostnader som følge av økte kraftpriser..priser som igjen skyldes disse nettforbindelsene mot høypris områder. Sagt enkelt..om nettleien synker som følge av økte flaskehalsinntekter med 2%,øker den med 10% som følge av økte kraftpriser. Videre synker flaskehalsinntekter som følge av flow based metodikken EU har bestemt. Og flow based gir også økte,mer volatile, uabalansepriser i markedet fordi det er mindre kapasitet til å håndtere ubalanser i berørte snitt innad i driftsdøgnet. Og økte ubalansekostnader går rett til økt nettleie.  Videre har sterkere forbindelser til markeder som er mer eksponert mot produksjon fra sol og vind gitt oss mer volatile priser. Mer volatile priser er et signal om behov for mer reserver hvilket igjen kjøpes inn av TSO'ene i Norden og dyttes over på nettleien. I sum har tettere integrering mot kontlnentet gitt BÅDE høyere kraftpriser OG nettleie. Videre er det jo slik at det er volum x pris som gir inntekter. Og volum eksportert er mindre enn volum forbrukt innenlands. Så pengene man henter fra høyere kraftpriser som følge av mer prissmitte mot kontinentet kommer i stort fra egen befolkning.. Dette er bakgrunnen for at staten gir strømstøtte..Staten ser at de pengene de henter inn som følge av høye kraftpriser i stort kommer fra egen befolkning,mens bakgrunnen for de høye prisene er økt nettkapasitet mot kontinentet og følgelig mer prissmitte som følge av metoden for prissetting av kraft, som følger marginalpris prinsippet.

Videre er andelen kraftproduksjon eid av utenlandsk kapital økende.

Majoriteten av kraftkrevende industri i Norge eies av utenlandsk kapital..og de sitter alle på fastprisavtaler for kraft. Dersom prisen blir høy nok stopper de produksjon,permitterer de ansatte og selger kraften på børs isteden. Inntektene flyter rett ut av landet til eierene utenlands og regningen for å ha permittering sendes NAV..mao Norge

Det gjelder å ha oversikt over kontantstrømmer og størrelser på kontantstrømmer når man skal diskutere hvorvidt ulike politisk bestemte grep for kraftmarkedet er  samfunnsøkonomisk fornuftig eller ikke. I sum handler det alltid om hvordan inntekter skapes og fordeles.  Mhp kraftmarkedet så ser man gjerne på makedet undet helhet og forsøker å designe det slik at man får maksimalt samfunnsnytte av det. Det er ingen tvil i verden om at jo mer elentrisk kraft man kan få tilført kontinentet jo mer samfunnsøkonomisk er det for EU. Men der noen tjener mer på å foredle kraft..taper noen andre. Og jeg har sett analyser som viser at Norge står på feil side av balansen her. Å være råvare eksportør i et tett integrert marked mhp pris kan fort bli ødeleggende for eksportøren..Det har vi mange eksempler på gjennom historien.  Derfor må man trå varsomt her slik at man ikke undergraver seg selv over tid.  Det er mange plusser og minuser her og det gjelder å havne på rett side.

Endret 11. februar av obygda

[Jens Kr. Kirkebø]

Jarmo skrev (11 timer siden):

Og du(les vi) vil betale arbeidsledig trygt til nesten alle sammen? + alle underleverandører og ringvirkninger i lokale samfunn. 

Tja, vi kan jo bygge datasenter isteden. Interessentene står i kø, og i direkte sysselsetting trengs det flere folk der per TWh brukt enn for smelteverkene. Indirekte er vanskeligere å anslå, men også datasentre vil føre til vesentlig indirekte sysselsetting.

Men merkelig nok er folk mot datasentre, men for smelteverk. 

Denne rapporten påstår at verdiskapningen for datasentre er omtrent dobbelt så høy per TWh forbrukt strøm som kraftkrevende industri:

https://static1.squarespace.com/static/6129463e215bea534c574c7f/t/65a92c45d4a60f02b227271f/1705585734796/Datasenterindustrien+i+Norge+2023-2024.pdf

[obygda]

Jens Kr. Kirkebø skrev (9 minutter siden):

Denne rapporten påstår at verdiskapningen for datasentre er omtrent dobbelt så høy per TWh forbrukt strøm som kraftkrevende industri:

For hvem? Hvem går inntekten til?

Vi har jo knapt noen norske aktører som eier tjenestene

 

[sk0yern]

Absolutt en diskusjon man kan ta, om smelteverk er mer samfunnsøkonomisk fornuftig enn smelteverk.
Men jeg tror ikke at "norsk datasenter industri" nødvendigvis sitter med fasiten.

Endret 11. februar av sk0yern
typo

[Jens Kr. Kirkebø]

obygda skrev (44 minutter siden):

For hvem? Hvem går inntekten til?

Vi har jo knapt noen norske aktører som eier tjenestene

Og Alcoa (amerikansk selskap) eier aluminiumsverk i Norge som forbruker 5TWh årlig. Hydro har vel ca. 50% utenlandske eiere, så alt i alt er det overvekt av utenlandske eiere i aluminiumsverksindustrien også.