Nei, kraftkrisen er ikke enkel å løse

[Simen1]

Mannen med ljåen skrev (13 minutter siden):

Hvis vi ikke hadde lovet dem strømmen vår, kunne de innsett behovet for å beholde kjernekraften, og droppet strømkrisen.

Det var aldri lovet eller tenkt at norsk vannkraft skulle avløse tysk kjernekraft. Det var en nødløsning som ble veldig aktuell når avløsningen: russisk gass, uteble.

Det er heller ikke sånn at vi "lover bort" norsk olje, gass, fisk, aluminium eller strøm. Det selges - til markedspris.

Definisjonen på salg er at varer og penger skifter hender - til begges parters gjensidige nytte. Hvis det ikke er gjensidig så blir det heller ikke noe salg.

[Gazer75]

Trur nok folk hadde vore like frustrerte om vi brukte 90% gass til varme og straumproduksjon, og så var det bygd to nye røyr til utlandet for meir eksport. Kanskje det då vart mindre til eige forbruk eller at prisen då går opp sidan det er meir å hente på eksport til land som manglar gass. Men så er ikkje gassen avhengig av veret.

Her snakkar vi om 2x1400MW som i Europeisk skala er svært lite, men for oss er det faktisk ein god del.

[Simen1]

Gazer75 skrev (52 minutter siden):

Men som biletet visar så er det 85% eksport. Kva trur du prisen og fyllingsgraden hadde vore om det ikkje var kapasitet til all eksporten? Kablane nær dobla kapasiteten ut av landet og til to land med høge prisar. Men dei merkar det jo knapt sidan eit hus med ein vanleg familie der brukar kanskje 4000kWh per år. Eit tilsvarande hus her brukar 20-25k i året.
Før vi fekk dei to siste kablane så var prisen forholdsvis låg og meir stabil. Ein kald vinter kunne vel få spotprisen opp i 70-80 øre.

Fjernar vi ordningane så skal eg love deg at vi får ein kraftig auke av minstepensjonistar som dør etter å ha spart straum og frose ihel. Men det er vel bra for AS Norge sidan det blir mindre utbetaling av pensjon til folk som ikkje lenger bidreg til samfunnet.

Ein må då lage ei eller anna komplisert ordning med støtte for dei som har dårleg råd. Men som regel bil det berre eit system der dei som har under ei viss inntekt får ein viss sum og det er det. Svært lite treffsikker og rettferdig.
Om folk må bruke meir på straumrekninga så vil det ikkje bli meir til å effektivisere.
Staten kan fint gjere to ting samtidig. Pengane dei brukar på støtte i dag er berre ei liten del av dei ekstra inntektene dei får pga høge prisar. Så om dei vil så kan dei finansiere effektiviseringstiltak og så redusere støtteordningar etter kvart som forbruket går ned.

Dei kunne og ha redusert utbytte frå Statnett og så la dei bruke pengane på oppgradering av nettet. Men i staden så må kundane ta rekninga med auka nettleige. Vi må betale for utbygginga slik at staten skal kunne ta utbytte. Ja, dei reduserte elavgifta, men den kjem etter at Statnett har fått sine inntekter.
Heile nettselskap strukturen i Norge er idiotisk. Masse ekstra kostnader i administrasjon osv. Vi treng maks eit selskap per fylke under Statnett og alt av nett skulle vore drifta via skatteinntektene.
Men det går jo ikkje sidan vi skal dilte etter EU og deira ide om konkurranse.

Kraftprodusentane får betalt marknadspris for straumen uavhengig av støtteordningar frå staten. Så med høge prisar bør insentiva til utbygging vere der. Men så har vi jo andre skjær i sjøen. Det visar jo planane for utviding og oppgradering av Røldal-Suldal systemet. Ein endar fort opp med at ein ikkje kan få meir kraft, eller effekt, fordi bevaring av natur og dyreliv er viktigare.

Bildet gjelder desember, januar og hittil i februar. Det har vært mer eksport enn import i hele perioden samlet, men kulde og sånt har endret forutsetningene for prising og snudd eksport til import - netto import alle de siste 9 dagene.

Hvis det ikke var eksportkapasitet ville prisene vært lavere og kraftselskapene / det offentlige blitt dårligere finansiert og det ville på sikt presset fram økte skatter. Strømskatt er en meningsfylt måte å kreve inn skatt på. Som nevnt lengre opp her: Incentiver til å investere i mer kraftproduksjon og incentiver til mer effektiv utnyttelse av energien.

Selvsagt vil vi ha godt betalt for eksporten. Jo mer vi får betalt desto bedre. Enhver fornuftig bedriftseier vil svare det samme: Selg til høystbydende - ikke de andre.

Fjerner vi subsidieringen av strømforbruk så vil nok forbruket synke noe over tid når folk kjøper varmepumper og isolerer husene sine bedre. Folk som er mer opptatt av å synes synd på seg selv enn å kompensere de høye prisene med energisparetiltak vil selvsagt lide. Selvskading er sjeldent dødelig, men det forekommer. Jeg mener psykiatrien er underfinansiert uansett om subsidieordningene beholdes eller avvikles.

Vi har allerede en drøss med ordninger for de som har dårlig råd. De treffer veldig godt fordi de deles målrettet ut til de som har dårlig råd. NAV er sikkert en "komplisert ordning" og kan sikkert forenkles, men det synes jeg blir for langt utenfor tema.

Var det ikke i 2022 statnett sa de hadde fått nok gjennom nettleien for det året allerede i mai og stoppet innkrevingen av sin andel resten av året? Eller var det 2023?

Sjøkablene har bidratt til å redusere nettleien. Statnett får inn penger den veien som er mye mer enn de investerte i kablene. Så i realiteten subsidierer utlandet vår nettleie. Merk: nå snakker jeg kun om nettleien.

Nettselskapstrukturen er ok og antagelig bedre oppdelt enn å dele de inn etter fylkesgrenser. Nettselskapene følger strukturen i kraftnettet og ikke administrative grenser. At noen slår seg sammen er nok også lurt med tanke på administrasjonsutgifter og sånt. Andre steder er det lurt å dele en kommune eller fylke i to fordi de ulike delene sogner til ulike kraftstasjoner og kraftlinjer. Jeg ser ingen logisk grunn til at fylkesgrenser skal være logiske steder å skille selskapsstrukturene.

Godt poeng, med incentivene for å bygge ny produksjon.

[Jotun]

Jens Kr. Kirkebø skrev (9 timer siden):

Norge er så smalt på midten at den er ganske vanskelig å fremføre store mengder kraft mellom nord og sør uten å gå via Sverige. Det hadde blitt rimelig tett med kraftlinjer der. 

Her er det vel allerede en enorm kapasitet så vi trenger vel ikke flere?

Kan jo forsyne hele sør Norge via disse linjene sies det 🤔

[Jens Kr. Kirkebø]

FrihetensRegn skrev (6 timer siden):

Det norske strøm/kraftmarkedet og det europeiske er begge lukket. Det er for eksempel ikke tilkoblet et globalt marked slik råolje er. De er begrenset av kablene. Olje og gass kan derimot sendes på skip.

Aluminiumsproduksjon i Norge er i praksis eksport av strøm på skip. Vi importerer råvaren og eksporterer det ferdige produktet, innsatsfaktoren er enorme mengder strøm og noen få arbeidsplasser. Rundt 20TWh kan spares årlig ved å legge ned aluminiumsverkene, om man vil ha større overskudd av strøm og lavere priser. 

[kremt]

Legg ned smelting og sett opp kinesiske AI senter

[obygda]

kremt skrev (2 minutter siden):

Legg ned smelting og sett opp kinesiske AI senter

Høres veldig smart ut...flere forslag? 

 

[kremt]

Legg vannrør fra Nord-Norge til Tyskland. Så kan alle betale internasjonale priser på vann

[sk0yern]

Hoppsann!

[FrihetensRegn]

Simen1 skrev (3 timer siden):

Så hold gjerne tunga rett i munnen og identifiser hvilke deler av det grønne skiftet som gikk galt og hva som ikke gjorde det.

Det er mange feil med det grønne skiftet, blant annet blind tro på at vind, sol og batterier kan erstatte olje, gass og atomkraft. Nå sløses det bort milliarder i Europa på å bygge havvind, en av de dyreste måtene å produsere strøm på. Er det slik Europas økonomi skal konkurrere mot USA og Kina på; ekstra mye byråkrati, reguleringer og dyr strøm?

[Mannen med ljåen]

Nå vet vi de seksuelle preferansene til den globale eliten som har bestemt at Vesten skal avstå fra industri, velstand og egen kultur. Må vi fortsatt gjøre som de sier?

[FrihetensRegn]

Jens Kr. Kirkebø skrev (16 minutter siden):

Aluminiumsproduksjon i Norge er i praksis eksport av strøm på skip. Vi importerer råvaren og eksporterer det ferdige produktet, innsatsfaktoren er enorme mengder strøm og noen få arbeidsplasser. Rundt 20TWh kan spares årlig ved å legge ned aluminiumsverkene, om man vil ha større overskudd av strøm og lavere priser. 

Smelteverkene i Norge gikk ganske bra da vi hadde billig strøm. Nå har de ikke livets rett lengre pga høye strømpriser, men holdes kunstig gående av staten. Bygder som Årdal hadde sluttet å eksistere om ikke staten subsidierer dem nå.

Mange bedrifter sliter med strømprisene i Norge og må stenge ned midlertidig. Noen må til og med permitere:

Artikkel fra i dag: Stansar all produksjon ved to fabrikkar i nord: – Straumprisane er altfor høge

[Jarmo]

Jens Kr. Kirkebø skrev (25 minutter siden):

Aluminiumsproduksjon i Norge er i praksis eksport av strøm på skip. Vi importerer råvaren og eksporterer det ferdige produktet, innsatsfaktoren er enorme mengder strøm og noen få arbeidsplasser. Rundt 20TWh kan spares årlig ved å legge ned aluminiumsverkene, om man vil ha større overskudd av strøm og lavere priser. 

Sitat

Aluminiumsproduksjon er en stor industri i Norge, der Hydro er den største aktøren med ca. 4 000 ansatte og 200 lærlinger. Totalt sysselsetter primæraluminiumsverkene i Norge omtrent 3 000 personer, mens videreforedling og tilknyttet industri sysselsetter titalls tusen. Store anlegg inkluderer Sunndal (700 ansatte), Karmøy (520 ansatte) og Årdal (520 ansatte). 

Og du(les vi) vil betale arbeidsledig trygt til nesten alle sammen? + alle underleverandører og ringvirkninger i lokale samfunn. 

[Mannen med ljåen]

Verdiskapning er å avslutte produksjon for å selge strømmen til en høyere pris enn industriproduktet man ville produsert.
Dette tjener vi milliarder på. /s

Endret 10. februar av Mannen med ljåen

[kremt]

25 minutes ago, sk0yern said:

Hoppsann!

 

[FrihetensRegn]

Mye eksport av strøm nå som fører til mindre vann i magasinene. Mindre snø som betyr mindre tilsig til våren og sommeren. Om det blir en varm og tørr sommer der det blir mye bruk av A/C og en tørr høst også, så vil vi bli avhengig av mye import neste vinter. Om det da er kaldt og stille i Europa og de ikke er så villig til å sende oss strøm så kan vi ende med rasjonering. Det er ikke sikkert landene som er vant med at vi er eksportører av strøm om vinteren skal bli importører. Frankrike har for eksempel gått imot avtaler og brukt nasjonal sikkerhet som unnskyldning for å hindre overføring til Tyskland.

[Simen1]

FrihetensRegn skrev (28 minutter siden):

Smelteverkene i Norge gikk ganske bra da vi hadde billig strøm. Nå har de ikke livets rett lengre pga høye strømpriser, men holdes kunstig gående av staten. Bygder som Årdal hadde sluttet å eksistere om ikke staten subsidierer dem nå.

Slike bedrifter har fastprisavtaler som går over 10+ år, til rundt 30 øre. De får ingen problemer som følge av høye spotpriser nå. Tvert i mot. De får faktisk svært lukurative tilbud om videresalg av krafta til svært gode priser. Høye spotpriser er altså ikke en pest og plage, men lukurativ ekstrainntekt. Det er derfor de permitterer.

Fra et bedriftsøkonomisk perspektiv så er jobben deres å maksimere lønnsomheten på vegne av sine eiere. Det er nettopp det de gjør når de permitterer og stopper produksjonen en periode.

FrihetensRegn skrev (28 minutter siden):

Mange bedrifter sliter med strømprisene i Norge og må stenge ned midlertidig. Noen må til og med permitere:

Artikkel fra i dag: Stansar all produksjon ved to fabrikkar i nord: – Straumprisane er altfor høge

Dette er ikke å slite. De har et luksusproblem. De har fått for gode tilbud om videresalg av krafta. Pengene renner nok inn raskere nå enn normalt. Vinn-vinn.

[Jarmo]

Simen1 skrev (3 minutter siden):

Slike bedrifter har fastprisavtaler som går over 10+ år, til rundt 30 øre. De får ingen problemer som følge av høye spotpriser nå. Tvert i mot. De får faktisk svært lukurative tilbud om videresalg av krafta til svært gode priser. Høye spotpriser er altså ikke en pest og plage, men lukurativ ekstrainntekt. Det er derfor de permitterer.

Dette stemmer, kjenner tli systemet.

Endret 10. februar av Jarmo

[Simen1]

FrihetensRegn skrev (1 minutt siden):

Mye eksport av strøm nå som fører til mindre vann i magasinene.

Norge har vært netto importør av strøm i 9 dager på rad nå. Blir onsdag den tiende dagen på rad?

Sjekk selv her. Sett oppløsning til dag.

FrihetensRegn skrev (2 minutter siden):

Mindre snø som betyr mindre tilsig til våren og sommeren. Om det blir en varm og tørr sommer der det blir mye bruk av A/C og en tørr høst også, så vil vi bli avhengig av mye import neste vinter.

Da hadde det vært *litt* kjedelig om Lars Haltbrekken og Co hadde fått viljen sin og "kuttet kablene" før den tid. Hvor vanskelig skal det være å forstå at kablene ikke bare gir oss en fantastisk forretningsmulighet men også støtter vår forsyningssikkerhet hvis vi skulle få svært langvarig kjempeuflaks med nedbøren?

[FrihetensRegn]

Simen1 skrev (9 minutter siden):

Vinn-vinn.

Det er ikke vinn-vinn. Ingenting er gratis. Noen taper på det. Norge og Europa kan ikke fortsette å konkurrere mot Russland, Kina, Australia og USA ved å stanse fabrikker og kraftverk fordi vi har for dyr strøm. Dette er ikke noen god butikk i lengden. Stabil og lav strømpris over tid er det som skaper verdier i industrien, ikke særegne kontrakter.

Nye kontrakter vil i fremtiden være mindre gunstige for smelteverkene. Hva skal skje da? Skal staten gripe inn og gi subsidierte strømavtaler til industrien? Sende strømregningen over på statsbudsjettet? Det er å lure seg selv.